Fundia Armeringsstål AS
Postboks 500
8601 MO I RANA

Dato: 04.02.2003
Vår ref.: 2002/748-6  408/95-026 

Utslippstillatelse for kvikksølv og andre tungmetaller
Endring av utslippstillatelse av 04.03.1997 og midlertidig tillatelse av 29.10.2001

--------------------------------------------------------------------------
SFT har vedtatt nye utslippsvilkår for kvikksølv, andre tungmetaller og støv fra bedriftens elektrostålovn. Utslippsvilkårene, som nødvendiggjør installering av nytt renseutstyr knyttet til primæravsuget fra stålovnen, skal gjelde fra 01.12.2006.

I midlertidig tillatelse til utslipp av kvikksølv av 29.10.2001, som gjelder inntil ovenstående vilkår trer i kraft, er det fastsatt en utslippsgrense på 140 kg pr år. Denne grensen økes med 10 % til 154 kg pr år med virkning fra 01.02.2003.
____________________________________________________

Det vises til Deres brev av 28.06.2002 om mulige tiltak for rensing av kvikksølv og andre tungmetaller. Det vises også til møte mellom bedriften og SFT i Mo 21.08.2002 og til annen korrespondanse om saken.

Videre vises til Deres søknad av 02.12.2002 om endring av midlertidig grense for utslipp av kvikksølv inntil renseanlegg er satt i drift. I midlertidig tillatelse av 29.10.2001 ble denne grensen fastsatt til 140 kg pr år. Den ønskes nå øket til 154 kg pr år.

SFT har nå sluttbehandlet saken og har fastsatt langsiktige utslippsvilkår basert på kvikksølvrensing og forbedret rensing av andre tungmetaller og støv.

De tungmetaller som antas å ha størst miljømessige konsekvenser, er regulert gjennom de nye vilkårene. Også utslipp av tungmetaller som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

De nye vilkårene gjelder fra 01.12.2006. Vilkårene blir tatt inn som endringer i bedriftens utslippstillatelse av 04.03.1997.

SFT har også akseptert en utslippsgrense på 154 kg kvikksølv pr år som skal gjelde fra 01.02.2003 frem til 30.11.2006. I forhold til den midlertidige tillatelsen av 29.10.2001 innebærer dette en hevning av utslippsgrensen med 10 %.

SFTs begrunnelse for avgjørelsen

Fastsettelse av utslippsgrenser for kvikksølv og tungmetaller
Bedriften har relativt høye utslipp av kvikksølv og enkelte andre tungmetaller. Forurensningene kommer inn i prosessen sammen med skrapjernet som bedriften benytter som råstoff.

Av forurensningskomponentene er kvikksølv, bly, kadmium, krom og kobber karakterisert som prioriterte miljøgifter der det er fastsatt nasjonale mål om vesentlige utslippsreduksjoner innen 2010. Norge er dessuten gjennom internasjonale avtaler forpliktet til å redusere slike utslipp.

Den lokale forurensningssituasjonen påvirkes av at Mo i Rana også har annen metallurgisk industri med utslipp av støv og tungmetaller.

Det har i mange år foregått overvåkning av luftkvaliteten i Rana i bedriftenes regi. For å understreke betydningen av å forbedre luftkvaliteten har SFT overtatt ansvaret for organisering av overvåkningen.

Overvåkningsresultatene viser at svevestøvbelastningen i blant overskrider gjeldende luftkvalitetskriterier. Det er også gjort målinger av bly i svevestøvet, men uten at det er registrert overskridelser. For andre tungmetaller er det ikke fastsatt luftkvalitetskriterier.

Selv om det ikke er påvist lokale skadevirkninger av tungmetaller i luften rundt bedriftene, er den totale utslippsbelastningen likevel så stor at SFT ut fra "føre vâr"-prinsippet gjennomfører endringer av utslippsvilkårene for disse bedriftene.

De nye utslippsgrensene for Fundia vil nødvendiggjøre oppgradering eller fornyelse av bestående støvrenseanlegg og installering av et etterfølgende kvikksølvrenseanlegg. Den nye renseutrustningen vil gi en vesentlig utslippsreduksjon for kvikksølv og en viss reduksjon av andre tungmetaller og støv. Nærmere redegjørelse om dette fremgår av vedlegg 1.

Det er vurdert om det er mulig å redusere tungmetallutslippene på andre måter enn ved å installere nye renseanlegg, men det er ikke funnet realistiske alternativer.

For å kunne utvikle teknologi for rensing av kvikksølv fra stålovner, er det gjennomført renseforsøk i pilotskala. Før det er innhentet bindende tilbud, er investeringsbehovet anslått til 50 mill kr og årlige driftsutgifter til 4 mill kr.

Bedriften mener at pålegg om rensetiltak for kvikksølv er uakseptabelt. Den kjenner ikke til noe annet stålverk i verden som har fått slike pålegg. De ekstra kostnadene vil derfor gi bedriften en betydelig konkurransemessig ulempe og kan true bedriftens eksistens. Bedriften forutsetter at investeringer ikke vil bli iverksatt før det foreligger tilsagn om medvirkning fra myndighetene til dekning av investerings- og driftskostnader for et slikt anlegg.

SFT er kjent med at bedriften har hatt underskudd i 2000 og 2001 og at resultatet for 2002 heller ikke forventes å bli tilfredsstillende (endelig resultat er ikke offentliggjort ennå), noe som blant annet skyldes konkurransesituasjonen i stålbransjen og spesielt den valutamessige situasjonen norsk eksportindustri befinner seg i.

Basert på bedriftens økonomi og konkurransesituasjon ønsker SFT ikke å fastsette nye utslippsvilkår som kan bidra til å ødelegge bedriftens eksistensgrunnlag. Med 400 ansatte er bedriften en av de største i Nordland, og det vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet dersom virksomheten må stanse. Som eneste gjenværende stålverk i Norge har dessuten bedriften en nøkkelrolle i gjenvinning av norsk skrapjern. En stans ved bedriften vil føre til at skrapjernet vil bli omsmeltet ved andre stålverk som så langt ikke har fått krav om rensing av kvikksølv og andre tungmetaller. Miljømessig vil det også være en belastning å transportere skrapjernet til utlandet og måtte dekke det norske behovet for armeringsstål gjennom transport fra utlandet til Norge.

I denne situasjonen finner SFT det forsvarlig å vedta at de nye utslippsvilkårene basert på rensing først skal gjelde fra 01.12.2006. Dette er 2 år senere enn det som ut fra tekniske årsaker er nødvendig for at bedriften skal kunne planlegge, gjennomføre og utprøve nytt renseutstyr. Ved fastsettelse av tidsfristen har SFT lagt vekt på bedriftens konkurransesituasjon og på at utslipp fra skrapjernbaserte stålverk i andre land antas å ligge på samme nivå som bedriftens utslipp.

I tiden fremover vil SFT være en aktiv pådriver for at også andre land skal stille tilsvarende krav til sin stålindustri. Pådrivervirksomheten vil skje gjennom internasjonale samarbeidsfora, blant annet ved å foreslå en innskjerping av BAT-beskrivelsen i BREF for stålindustrien.

Enkelte deler av SFTs begrunnelse for avgjørelsene er nærmere utdypet i vedlegg 1.

Endring av midlertidig tillatelse av 29.10.2001
Bedriften har søkt om at tillatt utslippsmengde for kvikksølv kan økes med 10 % til 154 kg pr år inntil vilkårene basert på rensing trer i kraft. Årsaken er endringer på skrapmarkedet, først om fremst i Russland der landets egen stålindustri har øket sin kapasitetsutnyttelse. Dette medfører at en vesentlig del av det skrapjernet som tidligere ble eksportert, nå blir benyttet innenlands. I tillegg skjer det økt eksport fra Nord-Europa til Østen.

For Fundia betyr dette at tilgangen på skrapjern fra Russland og omkringliggende land, som har vært spesielt lite kvikksølvforurenset, er blitt sterkt begrenset og derfor må erstattes av skrap fra andre deler av Europa og som har et høyere forurensningsnivå. Endringen i Russland har også ført til større konkurranse i resten av Nord-Europa om de skrapjernkvalitetene bedriften er avhengig av.

SFT har forståelse for bedriftens behov for å drive virksomheten med full kapasitetsutnyttelse av hensyn til økonomi og markeder. Selv om det er uønsket ut fra norske miljømål, finner SFT det likevel akseptabelt å godkjenne den omsøkte økning av tillatt kvikksølvutslipp. SFT legger til grunn at endringen er liten, at den skal gjelde for en begrenset tidsperiode og at den ikke vil gi noen påviselig effekt i lokalmiljøet.

Den midlertidige tillatelsen av 29.10.2001 ble gitt etter at saken var kunngjort og sendt på høring på vanlig måte. Mottatte uttalelser er omtalt i tillatelsen.

Den midlertidige tillatelsen omfatter ikke andre tungmetaller enn kvikksølv.

SFTs vedtak om utslippsvilkår for kvikksølv og andre tungmetaller

ENDRING AV MIDLERTIDIG TILLATELSE AV 29.10.2001.
Tillatt utslippsgrense for kvikksølv endres fra 140 til 154 kg pr år med virkning fra 01.02.2003. De øvrige vilkår i den midlertidige tillatelsen gjelder fortsatt.

ENDRING AV BEDRIFTENS UTSLIPPSTILLATELSE AV 04.03.1997

Utslippsbegrensninger (Nytt pkt 3.1 i bedriftens utslippstillatelse)

Støvutslipp fra prosessen skal effektivt samles opp og renses. Det samme gjelder støv som utvikles ved behandling og transport av råmaterialer og slagg.

Vedr. diffuse støvutslipp vises til pkt 3.5.

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Følgende grenser gjelder for samlet utslipp fra primær- og sekundærrenseanlegg med virkning fra 01.12.2006:

Anm.:
Primærrenseanlegg er renseanlegg knyttet til primæravsug fra stålovn og øseovn.
Sekundærrenseanlegg gjelder renseanlegg knyttet til hallgass fra ovnshallen.

*) Grensene for utslippskonsentrasjoner gjelder gjennomsnittlig konsentrasjon de siste 12 måneder. Kontroll skal foretas ved utløpet av hver kalendermåned ved at gjennomsnittlig konsentrasjon beregnes.

**) Grensene for utslippsmengde gjelder samlet utslipp de siste 12 måneder. Ved utgangen av hver kalendermåned skal summen av utslippet for de siste 12 måneder ikke overskride utslippsgrensen. Inntil den endrede utslippsgrensen har vært gjeldende i 12 måneder, skal det samlede utslippet fra endringens ikrafttredelse og frem til avslutningen av enhver kalendermåned ikke overstige 1/12 av utslippgrensen multiplisert med antall måneder fra endringens ikrafttredelse.

***) Ved forbrenning av spillolje gjelder spesielle utslippsgrenser, jf pkt 3.6.

Måling og kontroll (Tillegg til pkt 3.7 i bedriftens utslippstillatelse)

Bedriften skal ha et måleprogram for utslipp til luft. Programmet skal sendes SFT til orientering innen de nye utslippsvilkårene trer i kraft.

Dessuten skal bedriften ha et kontrollopplegg som til enhver tid gir tilfredsstillende oversikt over status i forhold til utslippsvilkårene. Oversikten skal være tilgjengelig for SFT ved inspeksjoner og revisjoner. Årsutslippet skal rapporteres til SFT i forbindelse med den årlige egenrapporteringen.

Vilkårene under pkt 3.7 i utslippstillatelsen av 04.03.1997 vil fortsatt gjelde.

Avfall fra stålverkets avgassrenseanlegg (Tillegg til pkt 5.4 i bedriftens utslippstillatelse)

Avfallet fra renseanlegg for kvikksølv er klassifisert som spesialavfall. Avfallet skal leveres til behandlingsanlegg som er godkjent av SFT for denne type avfall.

Vilkårene under pkt 5.4 i utslippstillatelsen av 04.03.1997 vil fortsatt gjelde.

Videre undersøkelser og utredninger (Tillegg til pkt 7.3 i bedriftens utslippstillatelse)

Ved planlegging av renseanlegg for kvikksølv og tungmetaller skal bedriften vurdere om det er mulig å endre forholdet mellom primærrenseanleggets kapasitet og sekundærrenseanleggets kapasitet slik at mest mulig av utslippene fra ovnen fanges opp i primærrenseanlegget.

Det skal også redegjøres for muligheter for utslippsreduksjon gjennom prosessforbedringer, herunder kontinuerlig forvarming av skrapjern. Redegjørelse om disse forhold skal sendes SFT til orientering så snart kontraktsforhandlingene om nytt renseanlegg er sluttført.

Vilkårene under pkt 7.3 i utslippstillatelsen av 04.03.1997 vil fortsatt gjelde.

Klageadgang

De deler av tillatelsen som innebærer en realitetsendring i forhold til tidligere utslippstillatelse, kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke til at iverksettelse av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal

iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av tillatelsen er sendt berørte i saken.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Tor Færden
Rådgiver

Vedlegg:
SFTs begrunnelse for avgjørelsen

Kopi:

Rana kommune
Postboks 173
8601 Mo

Miljøstiftelsen Bellona
Postboks 2141 Grünerløkka
0505 OSLO

Fylkesmannen i Nordland
Miljøvernavdelingen
Moloveien 10
8002 Bodø

Vedlegg 1

SFTs begrunnelse for avgjørelsen
Tilleggsopplysninger

1 Sakens bakgrunn

Bedriften produserer stål basert på omsmelting av skrapjern fra Norge og Nord-Europa.

Hovedproduktet er armeringsstål som vesentlig selges i det nordiske markedet. Produksjonskapasiteten er ca 700.000 tonn stål pr år.

Halvparten av skrapjernbehovet på ca 750.000 tonn pr år dekkes gjennom import. Bedriften har ca 400 ansatte og er den eneste i sitt slag i Norge.

Sammen med annen norsk metallurgisk industri ble bedriften i 1999 pålagt av SFT å kartlegge sine utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. I februar 2000 rapporterte bedriften at den gjennom stikkprøvekontroll hadde avdekket et kvikksølvutslipp tilsvarende 113 kg pr år. Stikkprøvekontroll av kvikksølvutslipp gir usikre resultater, og senere prøver viste at det reelle utslippsnivået antagelig lå på ca 150 kg pr år. Bedriften hadde ikke målt kvikksølvutslipp tidligere.

Øvrige rapporterte tungmetallutslipp var i overensstemmelse med de opplysninger SFT hadde fra tidligere.

Kvikksølv kommer inn i stålprosessen sammen med skrapjernet, enten fordi kvikksølvholdige komponenter ikke er godt nok utskilt fra skrapjernet eller fordi kvikksølv tidligere har inngått i stoffer som har vært benyttet til overflatebehandling av stålet. For å undersøke om kvikksølvutslippet kunne reduseres ved selektive innkjøp av skrapjern, har bedriften foretatt et stort antall prøvesmeltinger kombinert med utslippsmålinger for å kartlegge om det var sammenheng mellom kvikksølvutslipp og skrapjernleverandører eller skrapjerntyper. Resultatene viste at det er stor spredning av de målte kvikksølvverdiene, både innenfor samme skrapjernkvalitet og innenfor leveranser fra kjent leverandør.

Undersøkelsen viste enkelttilfeller med relativt høye kvikksølvutslipp ved smelting av elektronisk og elektroteknisk avfall (EE-avfall) og fragmenterte bilvrak. Men det ble også konstatert uventet høye kvikksølvutslipp ved smelting av andre typer skrapjern. Resultatet av undersøkelsen er at de fleste skrapjerntyper som bedriften benytter, er forurenset av kvikksølv, i varierende grad. Usikkerheten illustrerer at det fortsatt er betydelig kunnskapsmangel på dette området.

Både bedriften og SFT har gjennom informasjon og kontroller satset på å intensivere arbeidet med å skille ut kvikksølvholdige komponenter ved de leddene i innsamlingskjeden der dette er mulig. Når skrapjernet mottas hos Fundia som fragmentert eller opphugget jern, er slik fjerning ikke lenger praktisk mulig.

Vanskene med fraskilling av kvikksølvholdige komponenter kan illustreres ved at et kvikksølvutslipp på 150 kg pr år kun tilsvarer gjennomsnittlig 1 cm³ kvikksølv innblandet i 70 tonn skrapjern.

Bedriften har siden februar 2000 sendt SFT en rekke rapporter om forebyggende tiltak, undersøkelser og måleresultater. Den viktigste konklusjonen er at endringer i skrapsammensetningen innenfor de kvaliteter det er økonomisk forsvarlig å benytte til produksjon av armeringsstål, ikke kan forventes å gi vesentlige reduksjoner av kvikksølvutslippet. Gjennomførte tiltak i skrapjernbransjen for å fjerne forurensende komponenter har heller ikke medført annet enn marginale forbedringer. Det eneste tiltaket som synes å kunne gi en vesentlig utslippsreduksjon, er rensing av avgassen.

Bedriften har også relativt høye utslipp til luft av bly, kobber og sink. I tillegg er det et visst utslipp av kadmium, krom og enkelte andre tungmetaller. Også disse tungmetallene kommer fra skrapjernet. Tungmetallene kommer fra legeringstilsatser som har vært benyttet for å gi stålet bestemte mekaniske egenskaper, fra stoffer som har vært benyttet til overflatebehandling av stål, eller fra mekaniske og elektriske komponenter som ikke er blitt fullstendig fjernet fra skrapjernet.

I likhet med kvikksølv er kobber, krom, kadmium og bly klassifisert som prioriterte miljøgifter, og det er et uttalt nasjonalt mål at alle disse utslippene skal reduseres vesentlig innen 2010.

2 Bedriftens beslutningsgrunnlag for et renseanlegg

I brevet av 29.10.2001 om midlertidig utslippstillatelse ble bedriften pålagt å utarbeide beslutningsgrunnlag for et renseanlegg for kvikksølv og andre tungmetaller.

Bedriften har i dag to avsug for avgass fra stålverket, hvert avsug med eget støvrenseanlegg. Primæravsuget, med en kapasitet på ca 160.000 Nm³/time, er knyttet direkte til stålovnen. Sekundæravsuget, med en kapasitet på ca 750.000 Nm³/time, er knyttet til stålverksbygningen og tar hånd om diffuse utslipp fra ovnen til bygningen.

SFTs krav om å utarbeide beslutningsgrunnlag for nytt renseanlegg er begrenset til primæravsuget (begrunnet i senere avsnitt).

Bedriften har i brev av 28.06.2002 redegjort for sitt arbeid med å utarbeide et beslutningsgrunnlag for renseanlegg for kvikksølv og andre tungmetaller. Enkelte opplysninger i redegjørelsen er unntatt offentlighet fordi det anses å være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde dem (jf forvaltningsloven § 13, første ledd nr 2).

Bedriften har henvendt seg til 14 mulige leverandører av renseutstyr, og det ble mottatt svar fra 6 av disse. Ingen hadde erfaring med rensing av avgass fra stålovner.

Det ble deretter gjort forsøk i pilotskala med de teknologier som syntes mest interessante.

Stabil og god drift av et kvikksølvrenseanlegg forutsetter at avgassen på forhånd har et lavt støvinnhold (5 mg/Nm³ eller lavere). Dette betyr at dagens støvrenseanlegg for primærgass må forbedres eller fornyes. En konsekvens av forbedret støvrensing er at utslippet av tungmetaller som foreligger som faste partikler når avgassen passerer renseanlegget, også vil bli redusert.

Kvikksølvrensing innebærer et ekstra rensetrinn etter støvrenseanlegget. Vanligvis er dette rensetrinnet basert på aktiv-kull som er impregnert med en svovelforbindelse. Ved passering reagerer kvikksølvet med svovelet, og det dannes kvikksølvsulfid. En del av de andre tungmetallene som passerer i gassform, vil også bli adsorbert av aktiv-kullet. Det samme gjelder en del av det støvet som fortsatt er til stede i avgassen.

Kvikksølvsulfid regnes som en tungt løselig og stabil forbindelse. Aktiv-kullet med adsorbert kvikksølv og andre tungmetaller kvikksølvsulfid klassifiseres som spesialavfall.

Resultatet av pilotforsøkene viste at det vil være mulig å oppnå en relativt høy rensegrad for kvikksølv. Forsøkene ga imidlertid ingen svar på hvilken rensegrad som kan oppnås for andre tungmetaller enn kvikksølv, men det forventes at også utslippet av disse vil bli redusert.

Før det er innhentet bindende tilbud, har bedriften anslått de totale investeringer for rensing av primæravgassen til ca 50 mill kr, og de årlige driftskostnadene forventes å bli 3-4 mill kr.

Det er stor usikkerhet i utslippsmålingene fra testperioden, og bedriften ønsker derfor at det ikke fastsettes endelige utslippsgrenser før det er gjennomført fullskala drift over en lengre periode.

Brevet avsluttes med at bedriften finner det uakseptabelt at den som eneste stålprodusent pålegges utslippskrav som vil gi betydelige ekstrakostnader. Dette vil gi en klart svekket konkurranseevne. Bedriftens produksjon utgjør mindre enn 0,2 % av verdens samlede skrapjernbaserte stålproduksjon, og det er ikke kjent at andre stålverk har fått utslippskrav som gjør det nødvendig med spesielle tiltak. Strenge utslippsgrenser kan derfor medføre at de økonomiske forutsetninger for fortsatt drift ikke lenger er tilstede. Bedriften forutsetter at investeringer ikke vil bli iverksatt før det foreligger tilsagn om medvirkning fra myndighetene til dekning av investerings- og driftskostnader for et slikt anlegg.

3. SFTs vurderinger

Miljømessig begrunnelse for krav om tiltak

Kvikksølv representerer et betydelig globalt problem, og Stortinget har fastsatt klare mål for utslippsreduksjoner. Det samme gjelder kobber, kadmium, krom og bly. Mål og begrunnelser fremgår bla. av Stortingsmeldingene nr 58 (1996-97) og nr 8 (1999-2000).

Videre deltar Norge i forpliktende internasjonalt samarbeid om bl.a. reduksjon av utslipp av tungmetaller, herunder kvikksølv, gjennom:

- EU - BREF for stålindustrien
- UN Economic Commision for Europe (ECE) 1998 Protocol on Long-range Transboundary Air Pollution on Heavy Metals (Hg, Cd and Pb)
- OSPAR Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic (OSPAR-konvensjonen)

SFT arbeider i disse sammenhenger aktivt for at også andre land vil gå inn for strammere regulering av industrielle tungmetallutslipp.

NILUs og Folkehelseinstituttets vurdering er at de aktuelle kvikksølvutslipp i Rana ikke vil medføre noe lokalt luftforurensningsproblem.

Som ledd i det norske nasjonale overvåkningssystemet for langtransporterte forurensninger ble det i 2002 foretatt omfattende registrering i Rana av nedfall av tungmetaller. Undersøkelsen ble foretatt ved analyse av moseprøver. Rundt bedriftene i Mo ble det registrert nedfall som er høyere enn bakgrunnsverdiene for så vel kvikksølv som en rekke andre tungmetaller. For kvikksølv er de fleste registrerte verdier 2-3 ganger så høye som bakgrunnsnivået, men det er også en enkeltregistrering som er 10 ganger så høy. Bakgrunnsverdiene i denne delen av landet er lave, og det er derfor ikke entydig om de registrerte verdier medfører noen lokal miljørisiko. I sin vurdering har SFT derfor lagt spesiell vekt på målinger som er foretatt lokalt av fisk og jordbruksprodukter.

I store deler av landet har nedfall av langtransportert kvikksølv medført forhøyet innhold av kvikksølv i ferskvannsfisk. Det er derfor innført kostholdsråd for visse typer ferskvannsfisk som gjelder hele landet. Undersøkelser viser imidlertid at ferskvannsfisk i Rana inneholder lite kvikksølv og trygt kan spises av alle.

Det er også undersøkt innhold av tungmetaller, herunder kvikksølv, i poteter, bær og grønnsaker fra hager i Mo i Rana. Analyseresultatene tyder på lokalt forhøyede nivåer av kvikksølv og enkelte andre tungmetaller. Innholdet av tungmetaller varierte mellom uttaksstedene og de ulike vekstene. For en del av tungmetallene ble innholdet redusert ved vasking. Statens næringsmiddeltilsyn har vurdert resultatene og konkludert med at det ikke medfører helsefare å innta poteter, bær og grønnsaker fra Mo, men at det vil være en fordel om man skyller eller vasker næringsmidlene først.

Undersøkelsene av fisk og av poteter, bær og grønnsaker ble foretatt av Næringsmiddeltilsynet for Nord-Helgeland i 2000. Det foreligger ikke nyere undersøkelser om disse forholdene.

Selv om det ikke er registrert lokale skadevirkninger av kvikksølvutslippene i Rana, er de samlede tungmetallutslipp relativt høye, og ut fra "føre vâr"-prinsippet er det sterkt ønskelig med en reduksjon av utslippene både av kvikksølv og andre tungmetaller. Hovedbegrunnelsen til pålegget om rensetiltak er imidlertid behovet for å bidra til reduksjon av det globale problemet.

Bedriftens rolle i norsk resirkulering av stål

Som kjent er det på nasjonalt plan etablert innsamlingsordninger for bl.a. bilvrak, hvitevarer og elektroteknisk og elektronisk avfall. Det er også etablert et omfattende mottaks- og bearbeidingsapparat for andre typer skrapjern. Fundia innehar en nøkkelrolle i denne gjenvinningskjeden ved at bedriften er den eneste i landet som har relevant omsmeltekapasitet.

Etter SFTs vurdering ville det være en dårlig miljømessig løsning dersom norsk skrapjern må eksporteres for omsmelting i andre land der det ikke stilles krav til utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller.

Miljømessig er det også en belastning å transportere skrapjernet til utlandet og måtte dekke det norske behovet for armeringsstål gjennom transport fra utlandet til Norge.

SFT ser det derfor som viktig at de krav som stilles til bedriften, gjør det mulig å kombinere akseptable miljøforhold med fortsatt levedyktighet for bedriften.

Alternative tiltak for utslippsreduksjon

I prinsippet foreligger følgende muligheter for utslippsreduksjon av kvikksølv og andre tungmetaller:

• Tiltak for å fjerne forurensningene fra skrapjernet 
• Anvendelse av andre skrapjernkvaliteter 
• Rensing av utslipp fra stålverket

Erfaringer fra de to siste årene har vist at tiltak for å fjerne forurensede komponenter fra skrapjern kun har en marginal innvirkning på bedriftens utslipp. Arbeid med å fjerne slike komponenter må fortsette, men det er etter SFTs mening ikke realistisk å løse utslippsproblemene utelukkende ved slike tiltak.

SFT har også vurdert muligheten for å benytte skrapjernkvaliteter som er vesentlig renere, men samtidig også vesentlig dyrere.

Bedriften har opplyst at skrapjernkvaliteter med lavt og forutsigbart kvikksølvinnhold vil koste 200-300 kroner mer pr. tonn. Som illustrasjon nevnes at en øket skrapjernpris på 100 kr vil medføre en kostnadsøkning på 75 mill kr pr år. Etter bedriftens vurdering er det heller ikke tilgang på slike kvaliteter i tilstrekkelige mengder i det markedsområdet som er aktuelt for bedriften.

Etter SFTs vurdering er følgelig en slik løsning ikke realistisk.

Det tredje alternativet er å bygge renseanlegg. En investering på 50 mill kr og årlige driftskostnader på 4 mill kr vil medføre årlige utgifter på 14 mill kr, dersom det legges til grunn at kapitalkostnader (renter og avskrivninger) årlig utgjør 20 % av investeringen.

Basert på en helhetsvurdering av kostnader og miljøgevinst finner SFT at det er riktig å fastsette utslippsgrenser som vil kreve investering i renseanlegg. SFT legger i denne sammenheng vekt på at rensetiltak for kvikksølv også vil gi utslippsreduksjon for andre tungmetaller.

Kravet om tiltak omfatter kun primærsystemet. Tilsvarende tiltak på sekundærsiden vil kreve renseanlegg for 4-5 ganger så høye avgassvolumer. SFT antar at kostnadene med dette vil bli minst 2-3 ganger så høye som for primærsiden, dvs at samlede årlige kostnader blir på 40-50 mill kr.

Det vises for øvrig til redegjørelsen for kost-/nyttevurderinger nedenfor (side 11-12).

Rensegrad ved nytt renseanlegg

Tungmetallene som følger avgasstrømmen ut av stålovnen, genereres ved ovnens elektroder der temperaturen er over 2000 grader. Lettflyktige metaller som kvikksølv, bly, kadmium og sink fordamper omtrent fullstendig, men det skjer også en viss fordampning av jern, krom og andre metaller.

Etter at avgassen forlater ovnen, vil den nedkjøles i avgassystemet, og de fleste metallene vil oksideres og kondenseres til partikler. De kan derved fanges opp i det etterfølgende støvfilteret. Kvikksølv og delvis kadmium vil imidlertid fortsatt være i gassfase. Enkelte metallforbindelser kan dessuten ha så liten partikkelstørrelse at de ikke fanges opp av støvrenseanlegget i tilstrekkelig grad.

Det meste av avgassen tas ut av ovnen gjennom primæravsuget og ledes til primærrenseanlegget. Men under visse forhold i produksjonssyklusen vil noe avgass sive ut i ovnshallen. Slike diffuse utslipp blir samlet opp ved hjelp av sekundæravsuget og ledet til sekundærrenseanlegget.

Støvmengden inn i de to avgassystemer utgjør henholdsvis 80 og 20 % av den totale støvmengde på ca 8-9.000 tonn pr år. Det antas at mengden tungmetaller inn i de to renseanlegg fordeler seg omtrent på samme måte.

SFT kjenner ikke til at det noe sted i verden er installert renseanlegg for kvikksølv i avgass fra elektrostålovner. Praktisk erfaring fra slik rensing foreligger derfor ikke.

Etter pålegg fra SFT er det nylig installert kvikksølvrenseanlegg ved tre norske manganverk. Erfaringene derfra viser at det ved stabil drift kan oppnås en rensegrad på nær 99 %.

Pilotforsøk i Mo viste at det også er mulig å oppnå en høy rensegrad ved kvikksølvrensing av avgass fra elektrostålverk. Sammenliknet med rensing av avgass fra manganovner vil rensing av avgass fra elektrostålovner kompliseres ved følgende forhold:

• Mens mangansmelting er en kontinuerlig prosess der råmaterialene er homogene og avgasskonsentrasjonen stabil, er stålprosessen en ikke-kontinuerlig prosess (batch-prosess) med lite homogene råmaterialer. Kvikksølvkonsentrasjonen vil ha store variasjoner fra batch til batch og vil også variere med prosessforløpet i den enkelte batch. Pilotforsøk i Mo viste at konsentrasjonen på kort tid kan endres fra tilnærmet null til verdier som er 10-20 ganger så høye som i manganverk. Støvkonsentrasjonene kan variere på samme måte. Dette stiller spesielle krav til et renseanleggs fleksibilitet og kapasitet. 
• Både støvkonsentrasjonen og avgassvolumet er vesentlig høyere i avgass fra elektrostålovner. Dette medfører at investeringsbehovet for rensetiltakene blir vesentlig større.

På den annen side forenkler det at avgassen fra elektrostålovner ikke er eksplosiv, hvilket er tilfelle med avgassen fra manganovner.

Ved fastsettelse av utslippsgrensen for kvikksølv er det tatt utgangspunkt i at bedriften uten rensing vil ha et kvikksølvutslipp på 170 kg ved full kapasitetsutnyttelse og med kjøp av skrapjern uten at det tas spesielt hensyn til kvikksølv.

På grunn av variasjonene i støv- og kvikksølvkonsentrasjoner legger SFT en gjennomsnittlig rensegrad på 95 % til grunn ved fastsettelse av utslippsgrense for kvikksølv. Det er her også tatt høyde for at tillatt utslippsmengde skal dekke ekstraordinære situasjoner med ikke planlagte utfall av renseanlegg.

Det er ikke stilt krav om installering av renseanlegg for kvikksølv og andre tungmetaller knyttet til sekundæravsuget.

På primærsiden vil et nytt eller forbedret støvrenseanlegg redusere utslipp av de tungmetaller som foreligger som faste partikler over en viss størrelse. Det etterfølgende aktiv-kull filteret vil i tillegg til kvikksølv adsorbere andre tungmetallforbindelser som foreligger i gassfase eller som små partikler. Dette filteret vil også bidra til å redusere støvutslippet.

SFT legger til grunn at renseanlegget vil medføre at utslippet av støv på primærsiden reduseres fra dagens 10 mg/Nm³ til maksimalt 2-3 mg/Nm³, dvs en reduksjon på minst 75 %. SFT regner med at dagens utslipp gjennom primærsystemet av andre tungmetaller enn kvikksølv, også vil reduseres med minst 75 %.

Tall fra bedriften viser at eksisterende utslippsmengder for arsen, kadmium, krom, kobber og bly etter renseanlegg er større på sekundærsiden enn på primærsiden. Dette forholdet begrenser forbedringspotensialet ettersom det kun pålegges nye rensetiltak på primærsiden.

Forholdet skyldes antagelig at små tungmetallpartikler adsorberes til større støvpartikler i gasskanalene, og derved er de lettere å skille ut i renseanlegget. Muligheten for slik adsorbsjon er vesentlig bedre i primæranlegget enn i sekundæranlegget fordi støvkonsentrasjonen i sekundæranlegget er svært lav. Den eneste realistiske løsningen for å forbedre dette forholdet er å sikre at mest mulig av avgassen fra ovnen går i primæravsuget.

I forbindelse med planlegging av de nye rensetiltakene pålegges bedriften å vurdere hva som kan gjøres for å lede en større andel av avgassene fra ovnen gjennom primæravsuget slik at tungmetallmengdene gjennom sekundærsystemet blir redusert. Det skal også vurderes om andre prosessendringer, for eksempel kontinuerlig skrapforvarming, kan redusere utslippene.

Utslippsgrenser for kvikksølv og andre tungmetaller

Fastsettelse av utslippgrenser gjelder støv og de prioriterte tungmetaller der bedriften etter SFTs kategorisering har store eller moderate utslipp. Dette gjelder kvikksølv, kadmium, krom, kobber og bly. For komponenter der utslippene kan kategoriseres som lave, er det ikke fastsatt utslippsgrenser. Dette gjelder bl.a. arsen.

Bedriften har imidlertid rapporteringsplikt for alle relevante tungmetaller, og SFT har mulighet for å kreve ytterligere tiltak dersom dette senere skulle vise seg nødvendig.

Beregning av forventet fremtidig utslipp og fastsettelse av utslippsgrenser for kvikksølv er basert på et relativt stort antall måleresultater. Selv om det er betydelige variasjoner i måleresultatene, har SFT et rimelig godt grunnlag for fastsettelse av utslippsgrenser.

For kadmium, krom, kobber og bly er beregning av forventet fremtidig utslipp og fastsettelse av utslippsgrenser basert på måleresultater fra et begrenset antall stikkprøver med betydelige variasjoner. Selv om det reelle fremtidige utslippet av slike tungmetaller i stor grad vil være en følge av de krav som settes til utslippet av støv og kvikksølv, ønsker SFT likevel å fastsette utslippsgrenser for disse komponentene.

Ettersom SFTs beslutningsgrunnlag er svært usikkert, har SFT i starten valgt å sette relativt romslige utslippsgrenser for disse tungmetallene. Når renseanlegget er installert og det foreligger sikrere utslippsdata og bedre opplysninger om oppnåelig rensegrad, vil SFT revurdere utslippsgrensene slik at grensene avveies mot hva som er teknisk oppnåelig og samtidig miljømessig forsvarlig.

Ved å akseptere relativt romslige utslippsgrenser i innkjøringsfasen mens datagrunnlaget er usikkert, sikres bedriften tilstrekkelig driftsstabilitet. Konsekvensen er at bedriften unngår å måtte stanse og søke SFT om dispensasjon for å kunne fortsette produksjonen i tilfeller der utslippsgrensene er gjort for stramme på et urealistisk grunnlag.

På grunn av begrenset datamengde og usikre data er beregning av utslippsforbedringer for de fleste tungmetaller basert på gjennomsnittlige utslipp for 2000 og 2001.

For kvikksølv er det tatt utgangspunkt i at det genereres 170 kg pr år i prosessen. 90 % av dette går inn i primærsystemet der fremtidig rensegrad er 95 %. På dette grunnlag er det fastsatt en utslippsgrense på 30 kg. Utslippsgrensen tilsvarer 5 % av samlet industriutslipp og 2 % av samlet totalutslipp i Norge i 2000.

For arsen er utslippene relativt små, og SFT finner det miljømessig forsvarlig å unnlate å fastsette spesifikke utslippsgrenser.

For kadmium er det anslått et fremtidig utslipp 15 kg pr år, og det er fastsatt en utslippsgrense på 25 kg. Fremtidig utslipp tilsvarer 1 % av samlet industriutslipp og 0,6 % av samlet totalutslipp i Norge i 2000.

For 3-verdig krom er det anslått et fremtidig utslipp 75 kg pr år, og det er fastsatt en utslippsgrense på 100 kg. Fremtidig utslipp tilsvarer 0,9 % av samlet industriutslipp og 0,2 % av samlet totalutslipp i Norge i 2000. Utslippet av 6-verdig krom er undersøkt tidligere og funnet å være lavt.

Forkobber er det anslått et fremtidig utslipp på 315 kg, og det fastsettes en utslippsgrense på 400 kg. Fremtidig utslipp tilsvarer 1,7 % av samlet industriutslipp og 0,05 % av samlet totalutslipp i Norge i 2000.

For bly er det anslått et fremtidig utslipp på 500 kg, og det fastsettes en utslippsgrense på 600 kg. Fremtidig utslipp tilsvarer 4,5 % av samlet industriutslipp og 0,2 % av samlet totalutslipp ekskl. blyhagl i Norge i 2000.

Sink utgjør 30-40 % av støvet fra stålovnen. Sink kommer for det meste fra overflatebehandling av stål. Sinkandelen i støvet øker som følge av at stål for svært mange bruksformål stadig blir tynnere og overflatebelegg derved utgjør en større andel av den samlede vekten. Etter SFTs vurdering har det liten hensikt å fastsette utslippsgrense for sink i tillegg til utslippsgrense for støv.

For støv forventes et fremtidig utslipp på 26,5 tonn, og det fastsettes en utslippsgrense på 28 tonn. Dette er en reduksjon på 29 % i forhold til dagens utslipp.

I tillegg fastsettes en konsentrasjonsgrense på primærsiden på 5 mg/Nm³ som løpende 12 måneders middel og en konsentrasjonsgrense på 10 mg/Nm³ som døgnmiddel. Dette er en endring fra henholdsvis 25 og 40 mg/Nm³.

Tabell 1 viser forventet utslipp av de enkelte komponenter.

Sammenlikning med BAT

Tilgangen på data om tungmetallutslipp fra andre stålverk er begrenset, antagelig fordi det har vært lagt liten vekt på slike utslipp. I BREF-dokument om Production of Iron and Steel fra 2000 er det gitt opplysninger om tungmetallutslipp ved enkelte andre verk, uten at dataene er angitt som BAT-data.
I tabell 2 er disse dataene omregnet til Fundias produksjonskapasitet og sammenliknet med forventede utslipp og utslippsgrenser.

Tabell 2
Sammenlikning med data i BREF-dokument

(kg/år)

Den sannsynligvis viktigste forklaringen på forskjellene er at de andre bedriftene bruker andre skrapjerntyper enn Fundia. Utslippet av sink tyder på at Fundia har omtrent like god rensing som disse bedriftene.

Kost-/nyttevurderinger

Som beskrevet i avsnittet "Alternative tiltak for utslippsreduksjon" er de årlige kostnadene forbundet med nye renseanlegg på primærsiden anslått til 14 mill kr.

Med 95 % rensegrad for kvikksølv vil 145 kg bli samlet opp, mens restutslippet vil utgjøre 25 kg pr år. Rensekostnadene utgjør derved kr 125.000 pr kg renset kvikksølv og kr 20 pr tonn produsert stål.

Kvikksølvrensing av de 4-5 ganger så store avgassmengdene gjennom sekundæravsuget er ikke kalkulert. Selv om investeringen neppe vil bli 4-5 ganger så høy som for avgassen gjennom primæravsuget, vil den likevel bli vesentlig høyere. Fordi kvikksølvkonsentrasjonene er små etter at utslippene fra ovnen har blandet seg med luften i stålverksbygningen, må det forventes at rensegraden blir lavere for kvikksølv i sekundæravgassen enn for primæravgassen. I beregningene i tabell 3 er det forutsatt en rensegrad ved sekundærgassrensing på 50 %.

Dersom det forsiktig anslås at drifts- og kapitalkostnader blir dobbelt så høye ved sekundærrensing som ved primærrensing, utgjør kostnadene for sekundærrensing ca 28 mill kr pr år, dvs 42 mill kr samlet for primær- og sekundærsiden.

Selv om tallene foran har en viss usikkerhet, er anslagene for drifts- og kapitalkostnader forsiktige. Kost-/nytteberegningen gjengitt i tabell 3 skulle således gi en noenlunde realistisk illustrasjon av forholdet.

Tabell 3
Kost-/nytteberegning for reduksjon av prioriterte tungmetaller

Tabell 3 viser at den marginale effekten av å installere rensing på sekundærsiden i tillegg til primærsiden, gir beskjeden tilleggsrensing for kvikksølv og svært høy rensekostnad. Tallene er riktignok mindre ugunstige når det gjelder prioriterte tungmetaller totalt, men SFT finner etter en samlet vurdering ikke grunnlagt for å stille krav om installering av renseanlegg knyttet til sekundæravsuget.

Andre forhold

Etter at renseanlegget er kommet i stabil drift, ønsker SFT å gjennomgå utslippsvilkårene på nytt. Ved denne gjennomgåelsen vil rensegrad og driftsstabilitet bli vurdert, og vilkårene vil om nødvendig bli justert i henhold til hva som er teknisk/økonomisk mulig i kombinasjon med at miljøhensyn ivaretas på en forsvarlig måte.