Oslo kommune Havnevesenet
Postboks 230 Sentrum
0103 Oslo

Dato: 23.6.2003
Vår ref: 2002/1154 483

Konsekvensutredning av dypvannsdeponi ved Malmøykalven

Sluttdokument med krav om nærmere undersøkelser

Det vises til konsekvensutredning av dypvannsdeponi for forurenset bunnsediment ved Malmøykalven oversendt SFT ved brev av 6.11.01 fra Oslo havnevesen, tilleggsutredning oversendt ved brev av 20.1.03 og til øvrig korrespondanse i saken.

I henhold til §14 i forskriften om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven skal SFT som ansvarlig myndighet utarbeide et sluttdokument når utredningsplikten er oppfylt. I sluttdokumentet kan det stilles krav om nærmere undersøkelser før eventuell gjennomføring av tiltaket. Sluttdokumentet skal følge saken ved behandling etter plan- og bygningsloven og annet lovverk.

SFT viser til oppsummeringen og vurderingen av konsekvensene av Oslo havnevesens planlagte tiltak i vedlagte sluttdokument. SFT vurderer Oslo havnevesens utredningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven bestemmelser om konsekvensutredning som oppfylt. På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene til denne, anser SFT imidlertid at det er behov nærmere undersøkelser/dokumentasjon av strømforhold på deponeringsstedet og stabilitet/tildekking av deponi før det fattes vedtak knyttet til evt. gjennomføring av tiltaket (jf. plan og bygningslovens § 33-8, og forskrift om konsekvensutredninger § 14). Krav om nærmere undersøkelser vil bli fulgt opp av SFT i forbindelse med behandling av saken etter forurensningsloven.

Sluttdokumentet følger vedlagt.

Med hilsen

Marit Kjeldby (e.f.)
direktør i miljøoppfølgingsavdelingen

Kari Kjønigsen
prosjektleder

Vedlegg:
Sluttdokument

Kopi til:
Kystverket 1. distrikt/Kystverket Sørøst
Fiskeridirektoratet, Region Skagerrakkysten
Norsk sjøfartsmuseum
Riksantikvaren
Statens vegvesen
Malmøya Vel
Asker kommune
SINTEF
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Bekkelaget Vel
Ulvøy Vel
Landsorganisasjonen i Norge
Bærum kommune
Havforskningsinstituttet
Bellona
Nesodden Kystlag
Direktoratet for naturforvaltning
Oslo kommune, Havnevesenet
Kommunal- og regionaldepartementet
Norges naturvernforbund
Indre Oslofjord Fiskerlag
Statsbygg
Oslofjordens Friluftsråd
Nesodden kommune
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fiskeridepartementet
Oslo kommune
NIBR

Sluttdokument

Konsekvensutredning av dypvannsdeponi for forurensede sedimenter ved Malmøykalven

Innhold

1. Formål og innhold 33

2. Beskrivelse av tiltaket 33

3. Oppsummering av prosessen 44

4. Tiltakets konsekvenser 66
- 0-alternativet, delvis eller helhetlig opprydning 66
- Alternative metoder for mudring og transport av muddermasser 77
- Alternative lokaliseringer for dypvannsdeponi 88
- Dypvannsdeponi ved Malmøykalven 88
- Spredning av forurensning 88
- Strøm/vannutskifting på deponistedet 1010
- Stabilitet og tildekking 1010
- Deponikapasitet 1111 
- Overvåking 1212
- Beredskap og avbøtende tiltak 1313
- Tidligere dumping i området 1313
- Alternative løsninger for disponering av forurenset masse 1414
- Kostnader 1515
- Kulturminner 1616
- Dumpeplass for rene masser 1616
- Fiske og friluftsliv 1717

6. SFTs oppsummering og konklusjon 1717

Vedlegg 1. Oppsummering av uttalelser til KU av 15.10.01. 1919

Vedlegg 2. Oppsummering av uttalelser til tilleggsutredningen av 2.1.03 2727

1. Formål og innhold

Foreliggende sluttdokument i konsekvensutredningsprosessen for dypvannsdeponi for forurenset bunnsediment ved Malmøykalven er utarbeidet av ansvarlig myndighet iht. forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 §14. I sluttdokumentet gjøres det rede for tiltakets konsekvenser slik disse framkommer i konsekvensutredningen og ved høringen av denne, samt hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre. Det stilles krav til nærmere undersøkelser før eventuelle vedtak/gjennomføring av tiltaket. Sluttdokumentet skal følge saken ved behandling etter særlov og plan- og bygningsloven. Konsekvensutredningen skal i dette tilfelle ligge til grunn ved behandling av saken etter forurensningsloven, plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven.

2. Beskrivelse av tiltaket

Oslo havnevesen planlegger å mudre forurensede bunnsedimenter i havnebassenget i Oslo og har utredet transport av massene og deponering på ca. 70 m dyp ved Malmøykalven i indre Oslofjord. Alternative lokaliteter for dypvannsdeponi og alternative disponeringsløsninger for massene er også utredet.

Oslo havnevesen har behov for å mudre i forbindelse med opprettholdelse av sikre seilingsleder og utbyggingstiltak i havna. Videre er det behov for tiltak for å hindre spredning av forurensning fra havnebassenget. En opprydning av forurensede sedimenter langs kaiene i havnebassenget ned til 15 m vanndyp innebærer at det er behov for å mudre i alt 780 000 m³. Oslo havnevesen går inn for å deponere massene på ca. 70 m dyp i et område ved Malmøykalven som det meste av tiden er anoksisk. Deponeringsområdet er ca. 350 000 m² i utstrekning og deponiet vil på det dypeste få en mektighet på ca. 8 m. De forurensede massene skal tildekkes med rene masser.

Det er også utredet en alternativ løsning med tildekking av sjøbunnen på områder som ikke er planlagt i bruk som aktiv havn etter 2005 (jf. plan for utvikling av Oslo havn etter bystyrets "fjordbyvedtak").

3. Oppsummering av prosessen

Miljøverndepartementet (MD) fastslo i 1999 at dypvannsdeponi i indre Oslofjord skulle behandles i samsvar med plan- og bygningslovens regelverk om konsekvensutredninger jf § 33-2 fjerde ledd. Melding med forslag til utredningsprogram ble utarbeidet av tiltakshaver (Oslo havnevesen) og var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 16. november 1999 til 31. januar 2000. Statens forurensningstilsyn (SFT), som ansvarlig myndighet, fastsatte 28.8.00 det endelige utredningsprogrammet.

Oslo havnevesen oversendte konsekvensutredningen (KU) til SFT 6.11.01. Utredningen ble sendt på høring og var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 4.12.01 til 20.2.02. I tilknytning til høringen ble det arrangert åpent informasjonsmøte i SFT om saken 15.1.02. SFT stilte krav om tilleggsutredning knyttet til spredning av forurensning, alternativ deponering og kostnader (SFTs brev av 28.6.02). Tiltakshaver framla tilleggsutredning 20.1.03. Denne ble sendt på høring 20.2.03 med frist for uttalelse 1.4.03.

Oversikt over hvem som har avgitt høringsuttalelse:

Kystverket 1. distrikt/Kystverket Sørøst
Fiskeridirektoratet, Region Skagerrakkysten
Norsk sjøfartsmuseum
Direktoratet for sivilt beredskap
Riksantikvaren
Statens vegvesen
Malmøya Vel
Asker kommune
SINTEF
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Bekkelaget Vel
Ulvøy Vel
Landsorganisasjonen i Norge
Bærum kommune
Havforskningsinstituttet
Bellona
Nesodden Kystlag
Direktoratet for naturforvaltning
Oslo kommune, Havnevesenet
Kommunal- og regionaldepartementet
Norges naturvernforbund
Indre Oslofjord Fiskerlag
Statsbygg
Oslofjordens Friluftsråd
Nesodden kommune
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fiskeridepartementet
Oslo kommune

4. Tiltakets konsekvenser

I det følgende oppsummeres virkninger av tiltaket og alternative metoder og disponeringsløsninger slik det framgår av utredningene. Videre redegjøres det for høringsinstansenes og ansvarlig myndighets kommentarer og vurderinger.

0-alternativet, delvis eller helhetlig opprydning

Med "0-alternativet" mener tiltakshaver at det ikke gjennomføres mudring av forurensede sedimenter i havnebassenget. Dersom det ikke gjennomføres tiltak i Oslo havn vil dagens situasjon bli opprettholdt, noe som medfører at forurensede sedimenter fremdeles vil være utsatt for oppvirvling og spredning. Havnedriften hemmes hvis skip ikke kan anløpe som følge av at det er for grunt.

Delvis opprydning, dvs. opprydning i de enkelte havneavsnitt for å opprettholde havnedrift, vil gi bedring av forholdene lokalt og skipstrafikken her vil ikke lenger bidra til spredning av miljøgifter.

Med "helhetlig opprydning" menes i KU'en opprydning i hele havnebassenget ned til 15 m vanndyp. Bunnsedimenter dypere enn dette påvirkes i følge KU'en ikke av skipstrafikk og er dermed mindre utsatt for oppvirvling og spredning. Havneområdet som er planlagt mudret strekker seg fra Hjortneskaia til Ormsundkaia og representerer en kailengde på ca 11.5 km og et areal på ca. 1 000 000 m². Det oppnås tilstrekkelig seilingsdybde i havna og det kan foretas anleggsarbeider i havneområder der det er ryddet opp. Tilleggsutredningen omfatter også en alternativ løsning med tildekking av bunnen i områder som ikke er planlagt brukt som aktiv havn etter 2005 (ca. 50% av tiltaksarelaet) i tråd med plan for utvikling av Oslo havn etter bystyrets "fjordbyvedtak". Tildekking på stedet kan bli aktuelt i områdene Filipstad/Tjuvholmen, Aker brygge, Pipervika/Rådhuskaiene, deler av Bjørvika, Bispevika/Sørenga og i Grønlibukta.

Uttalelser

Flere høringsinstanser gir uttrykk for at de synes det er viktig å gjennomføre tiltak for å bedre miljøtilstanden i indre Oslofjord (Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bellona, NNV, Oslo kommune). Oslo kommune aksepterer ikke en løsning med tildekking av deler av havnen og stiller seg svært negativ til en løsning med dypvannsdeponi ved Malmøykalven.

Kystverket påpeker at oppankring og manøvrering i områder i havna som evt. tildekkes vil kunne medføre oppvirvling. Videre bemerker etaten at muligheten for restriksjoner på oppankring og regulering av ferdsel av store skip må vurderes for det aktuelle området for å hindre oppvirvling.

SFTs kommentar

I følge estimater i utredningen foregår det en betydelig spredning av miljøgifter i dag pga oppvirvling av forurensede sedimenter i havnebassenget, men det framgår at estimatene er relativt usikre. I følge utredningen er det mulig å oppnå en reduksjon i spredning av miljøgifter på 93-99.9% ved gjennomføring av tiltak. Utredningen oppsummerer med at effekt av tildekking på stedet av ca. 50% av tiltaksarealet kombinert med mudring/deponering, vil bli noe bedre på kort sikt i forhold til å mudre/deponere alt, men at det vil bli noe større spredning på lang sikt pga diffusjon.

Etter SFTs vurdering vil det være nødvendig med tiltak i hele havneområdet for å hindre at områder som er mudret/tildekket igjen blir forurenset som følge av spredning fra områder der det ikke er gjort tiltak. Etter SFTs vurdering kan både fjerning og tildekking være mulige løsninger forutsatt at dette vil gi nødvendig reduksjon i spredning og tilgjengelighet av miljøgifter for marine organismer, samt at et evt. tildekkingslag ikke blir ødelagt av aktiviteter i området. SFT anser at usikkerhetene i estimatene er så vidt store at det ikke er grunnlag for å konkludere med hvilken tiltaksløsning som vil være den beste ut i fra miljøhensyn.

Alternative metoder for mudring og transport av muddermasser

Iflg. KU'en skal valg av mudringsmetode gjøres med utgangspunkt i hvordan massene skal behandles og transporteres til deponi, kapasitet, kostnadsvurderinger, samt at oppvirvling av partikler og spredning i forbindelse med mudringen skal være minimal og ikke påvirke områdene utenfor havna. Hydrauliske mudringsteknikker som pneuma systemet og deplacementpumping, samt augerskruemetode for mudring og pumping i rørledning til deponi eller lekter, anses å være egnede metoder.

Angående transport er det i KU'en vurdert at det er minst risiko for uheldige hendelser knyttet til selvgående mudrings-, transport og deponeringsfartøy. Mudring til lukket transportfartøy og deponering via nedsenket rør har risiko knyttet til enkelte operasjoner, men disse lar seg kontrollere. Flytende rørledning fra mudringsfartøyet til deponiet på Malmøykalven vil være svært utsatt for skade fra mulig påkjørsel og bølger fra den ordinære skipstrafikken. Løsningen er vurdert som lite realistisk, da store deler av havna vil bli avskåret fra normal virksomhet. En dykket rørledning har ingen risiko for påkjørsel og vil ikke utgjøre noe stort hinder for normal skipstrafikk. Ujevne bunnforhold kan utgjøre en risiko for slitasje og brudd på rørledning og traseen bør derfor sjekkes grundig før evt. utlegging.

Uttalelser

NNV mener at tiltakshaver bør bruke en hydraulisk mudringsmetode til å gjennomføre tiltaket og at et selvgående mudringsfartøy med eget losseutstyr vil være best egnet til transport forutsatt at vanninnholdet er akseptabelt og at skipet kan brukes i trangt farvann. Sjøfartsmuseet anser at valg av mudringsmetode har innvirkning på mulighetene for deteksjon og bevaring av marine kulturminner.

Kystverket 1. distrikt anser at bruk av flyteledning for transport av masser vil være til hinder for trafikken i området. Transport i rørledning på sjøbunnen har de ingen reservasjoner mot så lenge traseen går godt klar av ankringsplassen på Ormøysanden. De anser imidlertid transport med lekter/skip for å være det beste alternativet.

SFTs kommentar

Tiltakshaver må påregne vilkår knyttet til å begrense spredning av forurensning (partikkelspredning, utslippsvann mm) i evt. tillatelse etter forurensningsloven/forskrift om mudring og dumping. Konsekvensutredningen tyder på at spredning av forurensning i tiltaksfasen i stor grad påvirkes av metodene som velges for mudring, transport og deponering, og tiltakshaver må ta dette med i betraktningen i videre planlegging. Det vises også til uttalelsen fra sjøfartsmuseet som tilsier at tiltakshaver bør legge vekt på forhold knyttet til kulturminner når mudremetode velges. Videre bes tiltakshaver merke seg uttalelsen fra Kystverket vedrørende trafikken i området.

Alternative lokaliseringer for dypvannsdeponi

Tiltakshaver har vurdert 6 mulige lokaliseringer for dypvannsdeponi i indre Oslofjord; Nesodden vest/Fjellstrand, Nesodden øst/Ursvik/Hellevik, Malmøykalven, Bekkelagsbassenget, Hvervenbukta-Fiskvollbukta og Bunnefjorden. Forholdene ved lokalitetene er relativt like. Indre deler av Bekkelagsbassenget vurderes som best egnet, men deponering i dette området er nå uaktuelt pga at Bekkelaget renseanlegg har anlagt diffusor i området. Av de øvrige alternativene konkluderes det i KU'en med at dypvannsbassenget ved Malmøykalven er best egnet pga geografisk avstand til havna, at området er betydelig forurenset og tidligere er brukt som dumpeplass, at bassenget er anoksisk store deler av tiden, at det er omgitt av terskler på alle kanter, at mulighetene for oppvirvling og transport av sedimenter ut av bassenget er små, samt at det er kapasitet til å deponere masser ut over de mengder som kommer fra Oslo havn.

Uttalelser

Malmøya Vel savner en nærmere sammenstilling av ulike lokaliteter for dypvannsdeponering.

SFTs kommentar

SFT anser at tiltakshaver har redegjort tilstrekkelig for mulige lokaliseringer av dypvannsdeponi i indre Oslofjord. Iflg utredningen er lokalitetene relativt like, men tiltakshaver går inn for Malmøykalven blant annet fordi dette området tidligere er benyttet som dumpeplass og fordi bassenget er anoksisk store deler av tiden.

Dypvannsdeponi ved Malmøykalven

Spredning av forurensning

Spredning av forurensning kan iflg. utredningene skje i tiltaksfasen pga oppvirvling under mudring, søl under lasting og lossing, oppvirvling ved utlegging i deponi og pga utpressing av porevann. Etter tiltak kan forurensning spres ved diffusjon. Uten tiltaksgjennomføring er spredning av forurensning fra sedimentene i havna forårsaket av oppvirvling pga båttrafikk og diffusjon. Spredning av miljøgifter er beregnet for:

- sedimentet slik det ligger i dag
- tiltaksfasen
- etter tiltaket

Beregningene er delvis basert på teoretiske modeller og delvis på forsøk. Det ligger en rekke forutsetninger til grunn for tallene.

I tilleggsutredningen er det anslått at det årlig spres ca. 200 kg Pb, 66 kg Cd, 119 g Hg, 33 kg PAH og 10 g PCB₇ fra sedimentene i havneområdet slik det ligger i dag. Dersom spredningen under tiltaket holdes på et moderat nivå, anslås det at deponering i dypvannsdeponi vil føre til 93-99 % reduksjon i spredning av ulike miljøgifter over en 10-årsperiode sammenlignet med situasjonen uten gjennomføring av tiltak. Det er forutsatt at deponiet dekkes til. I beregningen er ikke spredning under mudring eller tap under transport/håndtering tatt med pga relativt store usikkerheter knyttet til disse spredningsmekanismene. Beregninger tyder imidlertid på at tap av masser pga søl el. blir dominerende i forhold til annen spredning allerede ved tap av 0.001% av massene som planlegges flyttet (ca. 10 m³).

Utredningen oppgir at pyren og Zn kan gi toksisk effekt i den dypeste delen av Bekkelagsbassenget under og like etter deponering av sediment i dypvannsdeponiet. Denne effekten er imidlertid vurdert å være relativt kortvarig og ikke overstige effekten av H₂S i disse vannmassene.

For å redusere spredning av forurensning ved deponering er det iflg. utredningen viktig at massene legges forsiktig ut så nær bunnen som mulig. Tetthetsreduksjon som medfører økt fare for spredning unngås ved minst mulig vanninnblanding ved mudring og ved å injisere saltlake i massene ved utlegging. Mudring/deponering i perioden desember-april vil være mest gunstig med hensyn til tetthetsreduksjon. I september/oktober vil akkumulasjon av oppdrift være størst samtidig med at sjiktningen i dypvannet er svakest og naturlige vannutskiftninger oftest forekommer.

Uttalelser

Etter SINTEF Kjemis vurdering er det største problemet med et dypvannsdeponi usikkerhetene knyttet til mulig framtidig utlekking. Nesodden kommune ber om at forhold omkring spredning av forurensning ved dypvannsutskifting blir gjenstand for ytterligere utredning. Bellona anser at tilleggsutredningen bekrefter at NOAHs anlegg på Langøya er den miljømessig mest forsvarlige løsningen. Bellona mener at det er store usikkerheter knyttet til spredning av forurensning i forbindelse med et evt. dypvannsdeponi pga strømforhold, oksygenforhold mm. Bellona anser også at nedpumping av masser er en kritisk fase.

Havforskningsinstituttet (HI) mener at det bør foretas en prinsipiell vurdering av kriterier for dumping av forurensede løsmasser før en eventuell tillatelse blir gitt. HI anser at det i prinsippet ikke er forskjell på om løsmassene stammer fra land eller er tatt opp fra sjøbunnen så lenge de er forurenset. NNV er skeptisk til deponering av de mest forurensede sedimentene i et evt. dypvannsdeponi. Fylkesmannen i Oslo og Akershus anser at sedimentenes innhold av miljøgifter bør dokumenteres bedre før tiltaket settes i verk for å ha best mulig kunnskap om hva som deponeres og for å identifisere eventuelle lommer med masser som kan kreve alternativ behandling.

SFTs kommentar

I følge utredningen vil tiltak føre til en betydelig forbedring i forhold til dagens situasjon. Det er lagt til grunn for beregningene at det benyttes utstyr og gjennomføres avbøtende som minimerer spredning. Det framgår at usikkerhetene i beregningene av spredning av forurensning ved ulike deponeringsalternativ og i forhold til "0-alternativet" er relativt store. Det er viktig å merke seg utredningens vurdering av søl i tiltaksfasen, og at god kontroll med mudring, transport og deponering er viktig i så henseende.

SFT anser at det kan være aktuelt å sette grenseverdier for konsentrasjon av miljøgifter i massene som vilkår i en evt. tillatelse etter forurensningsloven til deponering i dypvannsdeponi. SFT forutsetter derfor at tiltakshaver foreslår grenseverdier i søknad om tillatelse til dypvannsdeponering. Grenseverdiene som foreslås må være basert på en risikovurdering.

Strøm/vannutskifting på deponistedet

I konsekvensutredningen oppgis det at maksimal strømhastighet ved Malmøykalven er mindre enn 3 cm/s nær bunnen og at det derfor er sedimenterende forhold og akkumulasjonsbunn på lokaliteten. Videre at oppvirvling av sedimenter krever en strømhastighet som bare vil være mulig under korte perioder med vannutskifting.

Uttalelser

Det framgår av uttalelsene at flere er kritiske til om strømforholdene er godt nok utredet og om massene vil sedimentere ved de strømforhold som er på stedet (Bellona, NNV, Havforskningsinstituttet, Indre Oslofjord Fiskerlag, Nesodden kommune).

Oslo havnevesen opplyser i brev av 10.5.02 at det er foretatt målinger av strømforholdene ved Malmøykalven (NIVA-rapport 4438-2001), men at perioden målingene er gjort over er vurdert som noe kort. Havnevesenet foreslår derfor å utføre flere målinger og opplyser at effekten av målte verdier kombinert med effekten av tilsetning av saltlake under mudrings- og deponeringsprosessen vurderes.

Kommentar fra SFT

På bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene anser SFT at datagrunnlaget og vurderingene av strømforholdene må styrkes før det fattes vedtak knyttet til evt. gjennomføring. Det stilles derfor krav om nærmere undersøkelser iht. forskrift om konsekvensutredninger § 14 og pbl § 33-8. Dokumentasjon må foreligge i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven/forskrift om mudring og dumping.

Stabilitet og tildekking

Av KU'en fremgår det at deponiet må fylles opp forsiktig for å unngå brudd. Deponiet vil være mest ustabilt under og like etter utleggingen og små brudd kan forekomme. Ved pålasting vil det bli relativt store setninger i massene. Det er anbefalt at deponiet ligger åpent i en periode før tildekking for å oppnå noe konsolidering i massene (ca. 1. år). De forurensede massene skal dekkes til for å hindre forurensningstransport, bidra til fysisk stabilitet i deponiet og hindre kontakt med bunnlevende organismer som evt. etablerer seg i området. I den forbindelse er det i utredningen anbefalt et dekklag på 0,5 m. Det er også oppgitt at det bør legges ut et tynt lag med sand umiddelbart etter at deponering er avsluttet.

Uttalelser

Statsbygg viser i sin høringsuttalelse til at deponiet vil få en mektighet på opp til 8 meter og kommenterer at det ikke er foretatt undersøkelser som viser at en slik oppfylling er mulig stabilitetsmessig. Statsbygg mener at dokumentasjon av grunnforholdene og stabilitet i deponiområdet bør foreligge før tiltaket iverksettes. Angående stabilisering med et tynt lag med sand umiddelbart etter deponering mener Bellona at det er sannsynlig at sanden vil "synke ned" i de bløte massene og følgelig ikke fungere som et dekklag.

Indre Oslofjord Fiskerlag er bekymret over at deponiet etter planen skal ligge åpent i opp til et år før tildekking. Havforskningsinstituttet mener på bakgrunn av forholdene omkring dypvannsutskifting (jf vedlegg D i tilleggsutredningen) at forslaget om at deponiet bør ligge åpent i inntil et år må vurderes på nytt.

SFTs kommentar

Det framgår av utredningen at massene etter deponering vil inneholde mye vann og være svært bløte. SFT anser at tiltakshaver må dokumentere hvordan de stabilitetsmessige forholdene kan forventes å bli og mulighetene for å legge ut et tilstrekkelig tildekkingslag. Dette gjelder både mht. utlegging av et tynt lag med sand umiddelbart etter deponering og fullføring av tildekkingen etter en konsolideringsperiode. Det må vurderes om det ved dimensjonering av dekklaget vil oppstå "konflikt" mellom stabilitetshensyn og behovet for å hindre forurensningsspredning og kontakt mellom organismer og de forurensede massene. Dokumentasjon må legges fram i forbindelse med søknad om gjennomføring (jf. forskrift om konsekvensutredninger § 14 og pbl § 33-8).

Deponikapasitet

I konsekvensutredningen opplyses det at det må etableres en kunstig terskel for å øke volumet i bassenget. Det naturlige volumet er på ca. 390 000 m³, mens massesuspensjonen som tilføres bassenget fra Oslo havn er beregnet til et volum på ca. 1-1.4 mill m³. Etter deponering reduseres vanninnholdet i suspensjonen, men det er beregnet at bassenget må kunne ta i mot 1 mill m³ fra tiltaket i Oslo havn. Etter etablering av en 3 m høy terskel vil oppfyllingsvolumet være 1.23 mill m³. I følge tiltakshaver vil det være mulig å fylle masser fra andre steder i deponiet i den perioden det ligger åpent. De massene som skal deponeres må ha mest mulig like egenskaper som massene fra Oslo havn. Det anses ikke som aktuelt å fylle ytterligere masse etter at deponiet er dekket til.

Uttalelser

Asker kommune og Bærum kommune anser at mulighet for deponering av masser fra andre aktører, konsekvenser av deponering ut over masser fra Oslo havn og når deponering vil være aktuelt ikke er avklart. Flere kommenterer at deponering av masser fra andre opprydningsprosjekter må utredes bedre, og/eller at deponering av masser fra andre steder bør skje i samme tidsrom som deponering fra Oslo havn og ikke i konsolideringsperioden (Bellona, NNV, Indre Oslofjord Fiskerlag).

Statens vegvesen har behov for å deponere 55 000 m³ forurensede sedimenter i deponiet. Dette er masser som må mudres i forbindelse med byggingen av Bjørvika-tunnelen, og er en del av det totale massevolumet Oslo havnevesen foreslår løsning for.

Oslo havnevesen kommenterer i brev av 10.5.02 at de anser at deponering av masser fra andre områder må skje samtidig som deponering av masser fra Oslo havn eller at massene må være av en slik art at de ikke påvirker konsolideringen i deponiet.

SFTs kommentar

I utredningsprogrammet er det angitt at mulighet for deponering av forurenset masse utover havnevesenets behov skal utredes. SFT viser til at tiltakshaver opplyser at det vil være kapasitet til å deponere masser utover massene fra Oslo havn. Massene må ha mest mulig like egenskaper som massene fra Oslo havn.

Sedimentene i flere områder i indre Oslofjord er forurenset med miljøgifter. Helhetlig opprydning i forurensede sedimenter i fjorden vurderes i forbindelse med tiltaksplan for fjorden som Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeider (jf. SFTs brev av 31.1.03 om fylkesvise tiltaksplaner). Ved en eventuell etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven, mener SFT det bør vurderes om forurensede sedimenter fra andre områder enn Oslo havn kan deponeres der i forbindelse med en samlet opprydningsaksjon. SFT anser at det er lite sannsynlig at deponering av forurensede masser fra andre steder vil kunne foregå i konsolideringsperioden eller etter at deponiet er tildekket.

Overvåking

Målsettingen med et overvåkingsprogram for tiltaket er i følge konsekvensutredningen å dokumentere de miljøendringene som skjer på kort og lang sikt. Tiltakshaver foreslår å etablere målestasjoner med strømmåler, turbiditetssensor og passive prøvetakere for miljøgifter mellom Bygdøy og Nesodden (én stasjon) og på fire terskler rundt deponeringsstedet. Målingene rundt bassenget vil fortsette når deponiet ligger åpent og i tildekkingsfasen. Etter at anleggsarbeidene er avsluttet foreslår tiltakshaver at måleprogrammet reduseres. Videre foreslås det at overvåking av fisk og skalldyr blir ivaretatt gjennom den generelle overvåkingen av indre Oslofjord og at tiltakshaver evt. bidrar økonomisk i dette overvåkingsprogrammet.

Uttalelser

Fylkesmannen i Oslo og Akershus anser at området rundt deponiet bør følges opp med egne biologiske undersøkelser etter at deponiet er lukket. Den generelle overvåkingen av indre Oslofjord skjer med en frekvens og utvalg av parametere som ikke vil være beskrivende for eventuelle negative konsekvenser av deponiet. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord påpeker betydningen av kontroll og overvåking i tiltaksfasen. Indre Oslofjord Fiskerlag mener det er behov for kontinuerlig overvåking. Oslo kommune uttaler at det må gjennomføres kontinuerlige målinger av vannkvaliteten ved Malmøykalven i dumpeperioden samt jevnlige målinger i etterkant.

SFTs kommentar

Risikoen for spredning av forurensning i forbindelse med tiltaket tilsier at det er behov for gode kontrollrutiner og overvåking av tiltaket. SFT legger til grunn at krav til overvåking og kontroll i gjennomføringsfasen og av deponiet i etterkant vil bli vurdert i forbindelse med behandling av søknad etter forurensningsloven/forskrift om mudring og dumping.

Beredskap og avbøtende tiltak

Tiltakshaver vil etablere rutiner for lasting og lossing for å hindre spill og utarbeide beredskapsplaner for å ta hånd om uforutsette hendelser. Beredskapsplanen for mudring skal ha rutiner for håndtering av marinarkeologiske funn, eventuelle uhell, overskridelser av grenseverdier gitt i overvåkingsprogram, uforutsette værforhold, støy og rutiner for varsling av myndigheter og berørte parter.

Som avbøtende tiltak i forbindelse med deponering i dypvannsdeponi legger tiltakshaver vekt på injeksjon av saltlake, utplassering av siltskjørt rundt tiltaksområdet og stans i mudring/deponering. Videre mener tiltakshaver at overdekking med et tynt lag med sand umiddelbart etter at deponeringen er fullført vil stabilisere deponiet. Etter en konsolideringsperiode (ca. 1 år) vil tildekking av deponiet med 0,5 m masse iflg. KU redusere forurensningstransport til vannmassene, bidra til fysisk stabilitet og fysisk hindre kontakt med bunnlevende organismer som kan etablere seg dersom det blir oksiske forhold i framtida.

Uttalelser

NNV anser at utredningens behandling av avbøtende tiltak er for enkel. Statsbygg og Nesodden kommune mener konsekvensutredningen er mangelfull mht punktene beredskap, avbøtende tiltak og tiltakets reversibilitet.

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) anser at sikkerhets- og beredskapsmessige forhold er godt ivaretatt under forutsetning av at dette gis en grundig oppfølging i hver enkelt fase i gjennomføring av arbeidet. Direktoratet anbefaler at man videre i planprosessen forholder seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som kan ha utdypende synspunkter.

SFTs kommentar

Etter SFTs vurdering har tiltakshaver redegjort for avbøtende tiltak og beredskap iht. utredningsprogrammet. Disse forholdene må imidlertid vurderes nærmere ved detaljplanlegging av tiltaket.

SFT viser til at det ved behandling av saken etter andre bestemmelser/regelverk kan settes vilkår om ulike avbøtende tiltak. Tiltakshaver må blant annet påregne at det i en eventuell tillatelse etter forurensningsloven/mudre- og dumpeforskriften vil bli satt vilkår om avbøtende tiltak for å redusere eller hindre forurensningsspredning. Det forutsettes at tiltakshaver redegjør nærmere for avbøtende tiltak og beredskap i søknad om tillatelse.

Tidligere dumping i området

NNV kommenterer at Malmøykalven i lang tid er blitt brukt som dumpeplass for båter og muddermasser. SFT har også fått en henvendelse angående mulig dumpet ammunisjon i området. Oslo havnevesen er kjent med denne henvendelsen og har besvart denne ved å vise til at alle relevante forhold ville bli belyst i konsekvensutredningen.

Oslo havnevesen kommenterer i brev av 10.5.02 at deponiområdet ved Malmøykalven i lang tid er benyttet som dumpefelt for skipsvrak og overskuddsmasser fra Oslo-området. Masser og gjenstander som er dumpet vil ved gjennomføring av tiltaket bli dekket til og eventuell utlekking av miljøgifter fra dette vil etter Oslo havnevesens vurdering derved reduseres. Etter deres vurdering vil volumet av det som tidligere er dumpet ikke ha betydning for kapasiteten til deponiet da det ikke har foregått dumping av betydning siden bunntopografien ble kartlagt i 1998.

SFTs kommentar

SFT forutsetter at Oslo havnevesen gjør en nærmere vurdering av betydningen av tidligere dumping i området i forbindelse med videre planlegging og at det redegjøres for dette i forbindelse med søknad om gjennomføring.

Alternative løsninger for disponering av forurenset masse

Alternative disponeringsløsninger er omtalt i konsekvensutredningen og tilleggsutredningen:

a) Kommunalt avfallsdeponi

Alternativet innebærer å legge de mudrede massene på et kommunalt avfallsdeponi i Østlandsregionen. Knapphet på volum på alle avfallsdeponier i regionen gjør at dette ikke er en realistisk løsning. Løsningen vil også gi økt belastning på miljøet i forbindelse med omlasting og transport, og kostnadene vil bli svært høye.

b) NOAH Langøya

På NOAHs anlegg på Langøya ligger forholdene i dag til rette for å ta i mot 430 000 m³ forurenset sediment. Dersom 800 000 m³ skal deponeres her må det gjøres større forberedelser for å klargjøre deponiet for mottak av et slikt volum.

Ved deponering på Langøya vil deler av vannet som blir blandet inn under mudringen slippes ut før eller under transport. Det resterende vannet slippes ut gjennom vannrenseanlegg ved deponiet. Renseanlegget og nedbrytningsprosesser i deponiet vil redusere konsentrasjonen av miljøgifter i utslippsvannet.

Dersom spredningen under gjennomføring av tiltaket holdes på et moderat nivå, viser beregninger at deponering på Langøya fører til ca. 99 % reduksjon i spredning av miljøgifter over en 10-årsperiode sammenlignet med en situasjon der det ikke gjøres tiltak i havna.

c) Etablering av nytt landdeponi

Oslo og Østlandet generelt er et pressområde når det gjelder tilgang på arealer. Massene som skal fjernes fra Oslo havn er ikke egnet til bruk i opparbeiding av arealer. Alternativet er ikke realitetsbehandlet.

d) Strandkantdeponi

Metoden innebærer at forurenset masse legges bak en fysisk barriere som sikrer at partikler holdes tilbake. Området dekkes med rene masser. Oppbygging av strandkantdeponi kan baseres på at innfylte masser blandes med stein slik at grunnen blir egnet som byggegrunn.

e) Rensing av masser

Ca. 90 % av massene som skal mudres er i siltfraksjonen og finere (<0,063 mm) og de påviste miljøgiftene er bundet til hele denne fraksjonen. Noe organiske miljøgifter er også bundet til sandfraksjonen. Kornfordeling og fordeling av miljøgifter i kornfraksjonene tilsier at deponeringsbehovet ikke reduseres vesentlig etter separering av massene i ulike fraksjoner. Forbrenning av massene vha. "fluidized bed-teknikk" vil fjerne organiske komponenter, arsen, kvikksølv og kadmium. Etter behandling vil massene imidlertid fremdeles ha høyt innhold av andre tungmetaller. Teknikken er meget kostnads- og energikrevende.

SFTs kommentar

Flere høringsinstanser (Bellona, NNV, Nesodden kommune, Oslo kommune, Nesodden kystlag) hadde ønske om ytterligere utredning av alternative løsninger i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen. Dette ble delvis imøtekommet ved krav om tilleggsutredning knyttet til deponering på NOAHs anlegg på Langøya. Med foreliggende tilleggsutredning anser SFT at alternativene er tilstrekkelig utredet. SFT anser at det er lite grunnlag for å kreve at rensing av massene utredes videre. Det vises til at det i konsekvensutredningen opplyses at 90 % av massene er i siltfraksjonen og finere (< 0,063 mm) og at miljøgiftene er bundet til hele denne fraksjonen. Delvis er også organiske miljøgifter bundet til sandfraksjonen. Forurensningen består av en blanding av ulike miljøgifter. På grunnlag av dette er det vurdert at rensing ikke vil redusere deponeringsbehovet.

Kostnader

Dersom hele tiltaksarealet skal mudres er kostnadene for løsningen med dypvannsdeponi estimert til 101-136 mill. kr avhengig av hvilken tildekkingsløsning som velges. I disse kostnadene inngår opprydning av skrot på sjøbunnen, mudring, etablering av deponi (kunstig terskel), transport og lossing, tilsetting av saltlake, tildekking av deponiet og overvåking. Mudring og dypvannsdeponering kombinert med tildekking av 450 000 m² av tiltaksarealet er beregnet å koste 64-84 mill. Deponering på NOAHs anlegg på Langøya er estimert å koste 387 mill kr. ved mudring av hele tiltaksarealet. I dette anslaget inkluderes opprydning av skrot på sjøbunnen, mudring, transport og lossing, deponi- og vannrenseavgift. Det er lagt til grunn en pris for levering til NOAH på 250 kr/tonn. Deponering av masser på Langøya kombinert med tildekking av deler av havna er anslått å koste 186 mill.

Kostnader for deponering på land og for rensing av massene er anslått til hhv. 390 og 234 mill kr (utgifter til transport og evt. forbehandling inngår ikke i disse overslagene).

Uttalelser

Statens vegvesen mener at kostnadsforskjellene mellom ulike løsninger bør veie tungt. Dypvannsdeponering vil redusere kostnader også for Statens vegvesen i forbindelse med Bjørvikatunnellen og gir derved økonomisk besparelse for samfunnet. Vegvesenet anser at dypvannsdeponi også vil gi den største totale miljøgevinsten ved at det trolig blir gjennomført en mer helhetlig opprydning. Malmøya Vel antar at de totale kostnadene for deponi ved Malmøykalven kan bli betydelige høyere enn oppgitt pga uforutsette forhold, og at det i ettertid vil vise seg at kostnadsforskjellen mellom alternativene ikke er så store. Indre Oslofjord Fiskerlag mener at det ikke må være kostnader som blir avgjørende for beslutningen om alternativ.

SFTs kommentar

SFTs anser at kostnadsspørsmålet er tilstrekkelig utredet. Etter SFTs vurdering tyder utredningen på at kostnadsforskjellen mellom ulike alternativ er relativt stor, selv om overslagene er relativt usikre. Kostnader er et av forholdene som tas med i betraktningen i forbindelse med behandling av søknader etter forurensingsloven. Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse etter forurensningsloven skal gis og fastsetter vilkår skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre (jf forurensningsloven § 11).

Kulturminner

Uttalelser

Norsk sjøfartsmuseum (NSM) mener det er potensial for funn av kulturminner innenfor det planlagte mudringsarealet i havna. NSM understreker at undersøkelsesplikten for mudringsarealene må oppfylles. NSM ønsker med sin uttalelse å sikre at tiltakshaver er innforstått med krav om arkeologisk overvåking, og at det kan komme krav og vilkår om gransking i ettertid. Museet anser at valg av mudringsmetode har innvirkning på mulighetene for deteksjon og bevaring av marine kulturminner. NSM tilføyer at frigivingsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren og at forutsetningen for frigiving er at tiltakshaver dekker kostnadene ved utgraving, dokumentasjon og konservering av kulturminnene. Oslo kommune forutsetter at valg av mudringsmetode avklares med NSM i henhold til kulturminnelovens undersøkelsesplikt.

SFTs kommentar

SFT forutsetter at tiltakshaver følger opp iht kommentarene fra NSM og Oslo kommune i den videre planleggingen.

Dumpeplass for rene masser

Uttalelser

Kystverket 1. distrikt er enig i valg av deponeringsalternativ, men påpeker at bruken av dumpingsfeltet ved Malmøykalven kan føre til at indre Oslofjord ikke lenger har noe etablert dumpeområde verken for forurensede eller rene masser etter at tiltaket er gjennomført. Etaten anser mangelen på alternative sjødeponier i indre Oslofjord som det mest foruroligende når Malmøykalven blir fullt utnyttet. Fiskeridirektoratet Region Skagerrakkysten påpeker at det er viktig for framtidige mudringsprosjekter at Malmøykalven opprettholdes som dumpeplass for indre Oslofjord. Etter fylkesmannens syn må det videre arbeidet med reguleringsplan for deponiområdet ta opp mulighetene for videre dumping av rene masser ved Malmøykalven. Eventuelt bør en vurdere å utvide planområdet til å gjelde en større del av dypvannsrenna ved Malmøykalven (Bekkelagsbassenget).

SFTs kommentar

Dersom det blir etablert dypvannsdeponi for forurensede sedimenter ved Malmøykalven vil det etter SFTs vurdering være lite sannsynlig at selve deponiområdet fortsatt kan være dumpeområde for rene masser. Det vil da være naturlig at kommunene i indre Oslofjord i samarbeid utreder mulige alternative dumpelokaliteter for rene masser.

Fiske og friluftsliv

I følge utredningen vil tiltaket ikke ha betydning for utøvelse av kommersielt fiske eller langtidskonsekvenser for friluftsliv og rekreasjon.

Uttalelser

Indre Oslofjord Fiskerlag (IOF) opplyser at det fiskes brisling, ål, torsk og makrell i deler av havnebassenget og havnenære sjøarealer. IOF mener at det sannsynligvis vil være umulig å forutsi hvor store deler av havnebassenget og tilstøtende sjøarealer som kan bli influert av forringet vannkvalitet i mudringsfasen. Fiskerlaget mener det kan skapes svært ugunstige forhold for brisling, ål og flyndre ved mudringen. IOF anser at fiskerinæringen er lite omtalt i konsekvensutredningen og at det er behov for en nærmere utredning om tiltakets følger for yrkesfisket i de tilgrensende sjøarealene.

Fiskeridirektoratet Region Skagerrakkysten påpeker at det er viktig for fiskeriinteresser at miljøforholdene i indre Oslofjord ikke forverres. Direktoratet antar at unødvendig forflytning av masser og deponering i dypvannsdeponi trolig vil være ugunstig for det marine miljøet i området.

Oslofjordens Friluftsråd er i mot forurensende virksomhet som virker forstyrrende på natur og friluftsliv. OF mener at deponering av forurensede masser på Langøya vil medføre best effekt i forhold til natur- og friluftsinteressene.

SFTs kommentar

Etter SFTs vurdering vil evt. konsekvenser for fiske og friluftsliv være nært knyttet til spredning av forurensning og metodikk for mudring, transport og deponering som er omtalt tidligere i sluttdokumentet. Etter SFTs vurdering er konsekvensene for fiske og friluftsliv tilstrekkelig belyst gjennom utredningen av disse forholdene.

6. SFTs oppsummering og konklusjon

SFT vurderer kravet til konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven av dypvannsdeponi ved Malmøykalven som oppfylt. SFT godkjenner med dette konsekvensutredningen (jf pbl § 33-6 annet ledd), men stiller krav om nærmere undersøkelser iht. forskrift om konsekvensutredninger §14 og pbl. §33-8. På bakgrunn av Oslo havnevesens utredning og høringsuttalelsene, har SFT funnet behov for å kreve nærmere undersøkelser av strømforholdene på deponeringsstedet, og stabilitet og tildekking av dypvannsdeponiet. Dette er omtalt i egne avsnitt tidligere i sluttdokumentet.

Det forutsettes at tiltakshaver tar med de omtalte avbøtende tiltakene i videre planlegging.

Det presiseres at kravene om videre undersøkelser stilt her kun er iht. plan og bygningsloven § 33-8 og forskrift om konsekvensutredninger § 14. Aktuelle myndigheter kan også stille krav i forbindelse med søknads-/planbehandling iht andre bestemmelser. Dette må avklares med de respektive myndigheter i den videre prosessen.

SFTs behandling av saken som ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen innebærer ikke at det er gitt tillatelse til gjennomføring av tiltaket. Tiltakshaver er ansvarlig for at nødvendige tillatelser etter ulike lovverk (forurensningsloven, havne- og farvannsloven o.a.) blir innhentet før evt. gjennomføring av tiltaket. Tiltakshaver er også ansvarlig for at nødvendige planvedtak etter plan- og bygningsloven foreligger før tiltaket evt. settes i verk. SFT presiserer at de ulike etater og myndigheter selv må gjøre de nødvendige vurderinger av tiltaket ved behandling av saken etter ulike lover/forskrifter.

Sluttdokumentet skal følge saken ved behandling etter særlov og plan- og bygningsloven. Konsekvensutredningen skal i dette tilfelle ligge til grunn ved behandling av saken etter forurensningsloven, plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven.

SFTs vurdering av utredningsplikten etter reglene i plan- og bygningsloven om konsekvensutredninger kan ikke påklages.

Vedlegg 1. Oppsummering av uttalelser til KU av 15.10.01.

Kystverket 1. distrikt, Havne- og farvannsavdelingen og Avdeling for Transportplanlegging, plan og utredning, brev av hhv. 13.12.01 og 16.1.02

Etaten bemerker at seilingsdybden i de mudrede områdene vil øke og derved føre til økt sikkerhet for sjøverts ferdsel i området.

Kystverket 1. distrikt anser at bruk av flyteledning for transport av masser vil være til hinder for trafikken i området. Transport i rørledning på sjøbunnen har de ingen reservasjoner mot så lenge traseen går godt klar av ankringsplassen på Ormøysanden. De anser imidlertid transport med lekter/skip for å være det beste alternativet. Malmøykalven er i følge Kystverket ikke et aktuelt ankringsområde. Etaten anser at risikovurderingen av ulike transportalternativ som er oppsummert i tabell 3.1 og 3.2 virker tilfeldig og at den derfor ikke bør legges til grunn for vurdering av konsekvensene.

Kystverket 1. distrikt er enig i valg av deponeringsalternativ, men påpeker at bruken av dumpingsfeltet ved Malmøykalven kan føre til at indre Oslofjord ikke lenger har noe etablert dumpeområde verken for forurensede eller rene masser etter at tiltaket er gjennomført. Etaten ser det derfor som ønskelig at det settes i gang en prosess for å utrede muligheten for alternative sjødeponi i indre Oslofjord.

Kystverket 1. distrikt ser det som betenkelig at Oslo havnevesen skal bære hele det økonomiske ansvaret, noe som de mener vil føre til at skipsfarten/transportøren blir belastet utgifter for det andre har forurenset.

Fiskeridirektoratet, brev av 28.12.01

Fiskeridirektoratet viser til at Fiskeridirektoratet region Skagerrakkysten har fått saken til uttalelse og vil ivareta vurderingen av de fiskeri- og havbruksfaglige forholdene.

Norsk sjøfartsmuseum, brev av 14.1.02

Norsk sjøfartsmuseum (NSM) har ikke vesentlige merknader til dumping ved den angitte posisjonen ved Malmøykalven. NSM opplyser at de må behandle mudringen av det angitte området som en ny arealplansak der konsekvensene for marine kulturminner utredes. Museet anser at valg av mudringsmetode har innvirkning på mulighetene for deteksjon og bevaring av marine kulturminner.

Direktoratet for sivilt beredskap, brev av 14.1.02

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) anser at sikkerhets- og beredskapsmessige forhold er godt ivaretatt under forutsetning av at dette gis en grundig oppfølging i hver enkelt fase i gjennomføring av arbeidet.

Riksantikvaren, brev av 11.1.02

Riksantikvaren vil ikke avgi uttalelse i saken, men viser til Oslo kommune, Byantikvaren for evt. uttalelser om kulturminner.

Statens vegvesen, brev av 21.1.02

Vegdirektoratet har avgitt uttalelse i samarbeid med Statens vegvesen, Oslo. De anser utredningsplikten for oppfylt. Etter deres vurdering viser konsekvensutredningen at dypvannsdeponi er gunstig både miljømessig og økonomisk.

Statens vegvesen har behov for å deponere 55 000 m³ forurensede sedimenter i deponiet. Dette er masser som må mudres i forbindelse med byggingen av Bjørvika-tunnelen, og er en del av det totale massevolumet Oslo havnevesen foreslår løsning for.

Malmøya Vel, brev av 30.1.02

Malmøya Vel mener det er galt å etablere et dypvannsdeponi fordi de anser at tiltaket i prinsippet er irreversibelt, at det vil medføre utslipp av forurensende stoffer og utgjøre en reell fare for betydelig forurensning det første året, samt at det vil gi utslipp til den fjord i Norge som brukes av flest mennesker. Videre begrunner Malmøya Vel sin motstand mot tiltaket med at løsningen ikke er utprøvd tidligere, at det ikke ville blitt tillatt dersom massene opprinnelig lå på land og at det strider mot føre var-prinsippet. Etter deres vurdering må massene deponeres på Langøya for at vannkvaliteten i Oslofjorden skal bedres.

Malmøya Vel stiller spørsmål ved om kunstig oppbygging av en terskel kan endre strømningsforholdene i fjorden og ha betydning for utlekking av forurensning fra deponiet. En nærmere sammenstilling av ulike lokaliteter for dypvannsdeponering savnes av velforeningen. Videre mener Malmøya Vel at kostnadene som er oppgitt er beheftet med store usikkerheter og at deler av kostnadene ved tiltaket synes å ikke inngå i det som er oppgitt.

Asker kommune, brev av 1.2.02

Asker kommune viser til utredningsprogrammet vedr. utredning av muligheter for deponering av masser utover det Oslo havnevesen har behov for å ta hånd om, men anser at konsekvenser av større volum enn tiltakshavers behov ikke er vurdert.

Asker kommune anser at SFT må stille krav i en eventuell konsesjon og i reguleringsplan om at deponiet på visse vilkår skal være åpent for en samlet opprydningsaksjon i indre Oslofjord.

SINTEF, brev av 11.2.02

SINTEF Kjemi anser at konsekvensutredningen virker grundig, samtidig som de bemerker at det kan være vanskelig å vurdere utredningen helt som ønskelig da resultatene er framstilt relativt kvalitativt med få numeriske verdier og at referansene til litteraturen ikke er så presis som de kunne ønske. Etter SINTEF Kjemis vurdering er det største problemet med et dypvannsdeponi usikkerhetene knyttet til mulig framtidig utlekking.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, brev av 14.2.02

AAS har vurdert saken og har ingen merknader.

Bekkelaget Vel, brev av 15.2.02

Bekkelaget Vel ber om at dypvannsbasseng ved Malmøykalven ikke benyttes som deponiplass for forurenset masse da nærområdet etter deres syn allerede er betydelig påvirket fra havneaktivitet i form av arealutnyttelse og trafikkbelastning.

Foreningen anser at NOAH Langøya er et alternativ for deponering som ikke vil ha noen av de usikkerheter som utredningen angir vil være gjeldende for et dypvannsdeponi. Usikkerhetene det vises til er risiko for spredning ved nedpumping, risiko for vannutskifting, utlekking før overdekking og på lang sikt. Foreningen anser at kostnadsforskjellen er mindre enn utredningen umiddelbart gir inntrykk av. Uansett anser velforeningen at en høyere kostnad kan forsvares for å oppnå en trygg og permanent løsning.

Ulvøy Vel, brev av 17.2.02

Etter Ulvøy Vels syn er det bare to alternativer som kan aksepteres i denne saken;

1) å deponere slammet på Langøya ved Holmestrand 2) å la slammet ligge og anlegge dypvannskai i Grenland eller Østfold. Ulvøy Vel mener det vil være et paradoks å grave opp giftig bunnfall og slam fra et tidligere belastet havneområde for å plassere det i et bolig- og rekreasjonsområde i samme by. De anser at det er urealistisk at spredning av forurensning ved oppgraving og deponering kan unngås ved bruk av spesielle teknikker uten at kostnadene blir langt høyere enn budsjettert. For øvrig slutter Ulvøy Vel seg til kommentarene i brev fra Bekkelaget Vel av 15.2.02.

Landsorganisasjonen i Norge, brev av 19.2.02

LO mener at staten bør bære kostnadene der det er vanskelig å benytte prinsippet om at forurenser skal betale. LO mener det er behov for en inngående vurdering av forurensede sedimenter i hele indre Oslofjord og tiltak som reduserer eller fjerner kilder på land.

Bærum kommune, brev av 19.2.02

Bærum kommune har behov for å deponere ca. 35 000 m³ forurenset masse. Etter Bærum kommunes vurdering er spørsmålet om deponiet også kan fungere i forhold til volumøkning som følge av muddermasser fra Asker og Bærum ikke avklart.

Havforskningsinstituttet, brev av 20.2.02

Havforskningsinstituttet (HI) mener at det bør foretas en prinsipiell vurdering av kriterier for dumping av forurensede løsmasser før eventuell tillatelse blir gitt. Videre mener de det er nødvendig med en nærmere vurdering av dypvannsutskiftingen. Havforskningsinstituttet mener det er nødvendig med en nærmere vurdering av vannutskifting og transport av forurensning ut av deponiområdet i perioden før det er forseglet.

Bellona, brev av 20.2.02

Bellona er skeptisk til etablering av et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Faren for spredning av miljøgifter under deponeringsfasen, i perioden med åpent deponi og fra utpresset porevann tilsier etter deres mening at andre alternativ bør utredes bedre. De mener at "eksperimentering med i prinsippet ikke-reversible" tiltak bør unngås og at spesialavfallsdeponiet på NOAH Langøya er en mer forsvarlig deponeringsløsning.

Bellona anser at deponeringsoperasjonen er en meget kritisk fase med tanke på spredning av miljøgifter. Bellona frykter også spredning av miljøgifter ut fra det planlagte deponeringsområdet i perioden før tildekking, og mener dette kan bli et mulig utfall selv under svært lav strømpåvirkning. Bellona påpeker at konsekvensutredningen ikke gir estimater for mengder miljøgifter som forventes å komme på avveie i forbindelse med tiltaket.

Bellona ønsker bedre informasjon om de faktiske strømforholdene i deponeringsområdet og strømhastighetenes effekt på partikler i den aktuelle størrelsesfraksjonen, samt sannsynlig strømhastighet ved en større dypvannsutskifning.

Nesodden Kystlag, uttalelse av 20.2.02

Kystlaget på Nesodden er bekymret for faren for spredning av forurensning som følge av selve anleggsoperasjonen. De mener at vannet som følger med sedimentene ved en mudringsoperasjon må renses /håndteres før det slippes tilbake til sjøen.

Kystlaget anser at rensealternativene er dårlig utredet og at det nærmest konkluderes med at det er uaktuelt uten at det gis en forklaring. Kystlaget mener at dersom rensing ville medføre at man ble kvitt problemet for godt ville det være å foretrekke framfor å legge det i deponi selv om det ville koste noe mer penger for samfunnet.

Direktoratet for naturforvaltning, brev av 20.2.02

Direktoratet opplyser at de ikke avgir høringsuttalelse i denne saken.

Oslo kommune, Havnevesenet, brev av 20.2.02

Oslo kommune, Havnevesenet opplyser at Oslo havnestyre behandlet konsekvensutredningen 14.2.02 ut fra havne- og farvannslovens bestemmelser og at følgende vedtak ble fattet:

"Havnestyret har behandlet konsekvensutredningen etter hfl. § 18 og har ut fra farledsmessige betraktninger ingen merknader til utredningens innhold og planene om etablering av et deponi for forurenset bunnsediment på dypt vann beliggende på sjøbunnen ved Malmøykalven i Oslo havnedistrikt."

Kommunal- og regionaldepartementet v/Bolig og bygningsavdelingen, e-post av 22.2.02

Kommunal- og regionaldepartementet v/Bolig og bygningsavdelingen har ingen merknader til saken.

Norges naturvernforbund, brev av 24.2.02

Norges naturvernforbund (NNV) er i utgangspunktet positiv til et forsøk med dypvannsdeponering av forurensede sedimenter i norsk farvann. NNV anser imidlertid at tiltakshaver bør lage et miljøgiftregnskap for prosjektet med anslag for mengder av de ulike miljøgiftene og hvor mye av dette som vil bli deponert og sluppet ut til luft, vann osv.

NNV er skeptisk til å deponere de mest forurensede massene fra Oslo havn i et dypvannsdeponi pga usikkerheter knyttet til løsningen, spesielt til spørsmålet om dypvannsstrømmer og dypvannsutskifting i området vil hindre en trygg utplassering av muddermassene.

NNV mener utredningen er for svak eller ikke tilfredsstiller utredningsprogrammet på en rekke punkter, og ber derfor om at følgende punkter blir utredet og sendt på høring:

· nærmere tilknytning til andre prosjekter i området, blant annet senketunnel og evt. landinnvinning
· problematikken rundt store mengder skrap i sedimentene i kombinasjon med en hydraulisk mudringsmetode
· hvorvidt massene faktisk sedimenterer ved en strømhastighet på 3 cm /s. registrering av evt. bunnfauna
· konsekvenser av tidligere dumping i området
· når og hvordan masser fra andre opprydningsprosjekter kan deponeres, og hvorvidt dette vil ha innvirkning på prosjektets anslag for konsolideringsperioden
· strømhastighet i deponiet ved dypvannsutskifting, og spredning av masser under deponering eller under konsolidering, inkl. et verste tilfelle-scenario. Beskrivelse av lignende scenarier i forbindelse med mudring og transport til deponi.
· en grundigere gjennomgang av alternative disponeringsløsnigner. Sammenstilling av konsekvenser må inneholde kombinasjonsløsninger
· miljøgiftregnskap som framstiller de ulike alternativenes utslipp til luft og vann, samt hvor store mengder miljøgifter som deponeres. 0-alternativet må også vurderes.

Norges Naturvernforbund mener et ambisjonsnivå mindre enn "helhetlig opprydning" er uaktuelt.

Indre Oslofjord Fiskerlag, brev av 25.2.02

Indre Oslofjord Fiskerlag (IOF) anser at yrkesmessig fiske i havneområdet ikke er ubetydelig. De opplyser at det fiskes brisling, ål, torsk og makrell i deler av havnebassenget og havnenære sjøarealer. IOF opplyser videre at det er registrert en økning i den lokale hummerbestand i ytre del av havneområdet og tilstøtende farvann.

IOF mener at det sannsynligvis vil være umulig å forutsi hvor store deler av havnebassenget og tilstøtende sjøarealer som kan bli influert av forringet vannkvalitet i mudringsfasen. IOF anser at fiskerinæringen er lite omtalt i konsekvensutredningen og at det er behov for en nærmere utredning om tiltakets følger for yrkesfisket i de tilgrensende sjøarealene.

Vedrørende overvåkingsrutiner under og etter mudring anser IOF at det er nødvendig at både vannsøylen og bunnsjiktet blir holdt under kontinuerlig observasjon. Fiskerlaget signaliserer at det fortsatt i prinsippet er meget kritisk til deponering av sterkt kontaminerte masser i marint miljø.

Fiskerlaget viser til at det i konsekvensutredningen framgår at utlekking og spredning vil forekomme under deponeringsfasen og etter tildekking, men påpeker at det ikke gis beregninger av mengde som vil komme på avveie. IOF anser at det er nødvendig å foreta mer nøyaktige og omfattende målinger av strømhastighetene i og omkring deponiområdet.

Etter IOFs vurdering representerer NOAHs deponi på Langøya et mer forsvarlig alternativ for disponering av massene.

Statsbygg, brev av 27.2.02

Statsbygg har i sin uttalelse primært lagt vekt på ivaretakelse av behovene knyttet til bygging av nytt operahus, samt planlagt utvikling i Bjørvika og forutsetter at alternativet "helhetlig opprydning" legges til grunn. Etter Statsbyggs mening er det av stor betydning at opprydningstiltaket koordineres med framdrift i de nevnte prosjektene.

Statsbygg viser til at det vil foretas en oppfylling på 8 meter og kommenterer at det ikke er foretatt undersøkelser som viser at dette er mulig stabilitetsmessig. Statsbygg mener at dokumentasjon av grunnforholdene og stabilitet i deponiområdet bør foreligge før tiltaket iverksettes.

Statsbygg mener konsekvensutredningen er mangelfull mht punktene beredskap, avbøtende tiltak og tiltakets reversibilitet.

Oslofjordens Friluftsråd, brev av 27.2.02

Etter Oslofjordens Friluftsråds (OF) mening synes konsekvensene tiltaket måtte ha innenfor blant annet natur og friluftsliv å være utredet på en god måte. OF legger vekt på at det må velges tekniske løsningene som gjør at badevannskvaliteten i området ikke påvirkes. Etter OFs vurdering synes problematikken å være godt utredet og søkes unngått ved den tekniske løsningen det legges opp til.

Nesodden kommune, brev av 6.3.02

Nesodden kommune ber om at det gjøres en tilleggsutredning for alternativ deponering ved NOAHs anlegg på Langøya iht. utredningsprogrammets pkt. IV. Nesodden kommune ber også om at det utarbeides en tilleggsutredning knyttet til risikovurdering, beredskap og avbøtende tiltak.

Nesodden kommune ber videre om at det blir gitt grundigere informasjon om sammenlignbare referanseprosjekter til dypvannsdeponi ved Malmøykalven, at det blir foretatt en mer nøyaktig utredning av strømningshastighet og spredning av miljøgifter med porevannet, samt at det utarbeides mer detaljerte kostnadsoverslag hvor enkeltkostnadene ved ulike alternativ kommer klarere fram.

Dersom deponering ved Malmøykalven blir valgt vil kommunen kreve at det tas med en klausul om at Oslo havnevesen har alt ansvar for beredskap, overvåking etc. og erstatningsansvar ved lekkasjer eller andre uhell.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av 8.3.02

Fylkesmannen anser kravet om konsekvensutredning som oppfylt, men har noen kommentarer til utredningens vurderinger og konklusjoner og til den videre oppfølgingen av deponiet og området rundt. Etter fylkesmannens syn må det videre arbeidet med reguleringsplan for deponiområdet ta opp mulighetene for videre dumping av rene masser ved Malmøykalven. Eventuelt bør en vurdere å utvide planområdet til å gjelde en større del av dypvannsrenna ved Malmøykalven (Bekkelagsbassenget).

Fylkesmannen kommenterer at det bør vurderes å styrke vurderingsgrunnlaget for beregning av risiko for spredning av miljøgifter under og etter deponering. Sedimentenes innhold av miljøgifter bør dokumenteres bedre for å ha best mulig kunnskap om hva som faktisk blir deponert og for å identifisere eventuelle lommer med spesielt innhold som kan kreve alternativ behandling.

Fylkesmannen trekker fram at mudrings-, transport- og deponeringsmetode er av vesentlig betydning for spredning av miljøgifter og at forutsetningen for valg av metode er at den tilfredsstiller miljømessige kriterier som settes.

Fylkesmannen anser at området rundt deponiet bør følges opp med egne biologiske undersøkelser etter at deponiet er lukket. Den generelle overvåkingen av indre Oslofjord skjer med en frekvens og utvalg av parametere som ikke vil være beskrivende for eventuelle negative konsekvenser av deponiet.

Fylkesmannen anser ikke 0-alternativet som en aktuell løsning.

Fiskeridepartementet, brev av 12.3.02

Fiskeridepartementet ønsker å knytte noen merknader til det som står i konsekvensutredningen om finansiering og gjennomføring av tiltaket. De trekker fram at forurensningen i Oslo havn i stor grad stammer fra andre kilder enn havnen selv og at den fører til økte kostnader ved mudring og deponering. Etter Fiskeridepartementets vurdering bør statlige bidrag vurderes, noe som etter deres oppfatning også vil være i tråd med målsettingen i St.meld. nr 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan om å overføre godstransport fra vei til sjø. Når det gjelder konsekvensutredningen for øvrig slutter Fiskeridepartementet seg til Kystverkets brev til SFT av 16.1.02.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord, brev av 22.3.02

Fagrådet understreker betydningen av å sikre en effektiv sedimentering av massene ved å tilsette salt eller fellingskjemikalier. De påpeker også betydningen av nøye kontroll, overvåking og oppfølging av forholdene ved gjennomføring av tiltaket, herunder overvåking av strømforholdene i fjorden.

Da resultatene av Fagrådets program for overvåking av fjorden kan bli påvirket, ber Fagrådet om innsyn i prosessen, eventuelt at Fagrådet blir tatt med på råd ved beredskapsplanlegging og gjennomføring av tiltakene.

Fagrådet foreslår at områdene rundt deponiet blir fulgt opp med egne biologiske undersøkelser etter at tiltaket er gjennomført.

Oslo kommune, brev av 4.4.02

Gitt at det gjennomføres en tilleggsvurdering av deponiet på Langøyas egnethet for mottak av forurenset bunnsediment fra Oslo havn og metodene kontrollert brenning og "mekanisk" rensing etc. utredes som tillegg til konsekvensutredningen, anser Oslo kommune utredningsplikten som oppfylt. Oslo kommune forutsetter at valg av mudringsmetode avklares med Norsk Sjøfartsmuseum i henhold til kulturminnelovens undersøkelsesplikt.

Oslo kommune anser at arbeidet med å fjerne forurenset bunnsediment fra Oslo havn er meget nødvendig. Kommunen anser at det er usikkert om løsningen er ønskelig og framtidsrettet sett i et miljøperspektiv.

Oslo kommune vil påpeke at det knytter seg større usikkerhet til løsningen med dypvannsdeponi enn det som framgår av konsekvensutredningen. Etter Oslo kommunes syn må det fastslås hvem som er ansvarlig for en eventuell framtidig reparasjon knyttet til deponiet. Oslo kommune mener at slik deponering ikke kan iverksettes uten at man vet at dette er forsvarlig også på lang sikt.

Vedlegg 2. Oppsummering av uttalelser til tilleggsutredningen av 2.1.03

Norsk sjøfartsmuseum, brev av 20.3.03

NSM mener det er potensial for funn av kulturminner innenfor det planlagte mudringsarealet i havna. NSM understreker at undersøkelsesplikten for mudringsarealene må oppfylles. NSM ønsker med sin uttalelse å sikre at tiltakshaver er innforstått med at det foreligger krav om arkeologisk overvåking, og at det kan komme krav og vilkår om gransking i ettertid. For skipsfunn må dispensasjon gis særskilt av Riksantikvaren.

Statens vegvesen, brev av 21.3.03

Statens vegvesen opprettholder innholdet i uttalelsen fra 21.1.02, men har enkelte tilleggskommentarer. Etaten mener at kostnadsforskjellene mellom ulike løsninger bør veie tungt. Dypvannsdeponering vil redusere kostnader også for Statens vegvesen i forbindelse med Bjørvikatunnellen og gir derved økonomisk besparelse for samfunnet. Dypvannsdeponi anses også å gi den største totale miljøgevinsten ved at det trolig blir gjennomført en mer helhetlig opprydning.

Direktoratet for sivilt beredskap, brev av 24.3.03

Direktoratet anser ikke at tilleggsutredningen inneholder momenter som endrer deres tidligere uttalelse ved brev av 14.1.02. Direktoratet anbefaler at man videre i planprosessen forholder seg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som kan ha utdypende synspunkter.

Malmøya Vel, brev av 26.3.03

Malmøya Vel anser at det er prinsipielt galt å etablere et deponi i Oslofjorden som bidrar til forurensing i et område som allerede er forurenset. Velforeningen anser usikkerhetene mht effekter av deponering i dypvannsdeponi er store, og at deponering på Langøya vil være et godt alternativ. Malmøya Vel anser at Oslo havnevesen legger for mye vekt på bedriftsøkonomiske hensyn ved valg av alternativ, samt at utredningen ikke gir en tilfredsstillende samfunnsøkonomisk vurdering av prosjektet. Malmøya Vel ønsker at hele arbeidet kvalitetssikres av en uavhengig part før SFT godkjenner konsekvensutredningen.

Havforskningsinstituttet, brev av 28.3.03

HI viser til uttalelse fra instituttet av 20.2.02. HI forutsetter at det foretas en prinsipiell vurdering av dumping av forurensede masser i forbindelse med den endelige behandlingen av saken. HI anser at det i prinsippet ikke er forskjell på om løsmassene stammer fra et landdeponi eller er tatt opp fra bunnen av et havnebasseng så lenge det er forurenset. På bakgrunn av forholdene omkring dypvannsutskifting (vedlegg D i tilleggsutredningen) anser HI at forslaget om at deponiet bør ligge åpent i inntil et år må vurderes på nytt.

Bekkelaget Vel, brev av 20.3.03

Bekkelaget Vel anser ikke at tilleggsutredningen gir bedre dokumentasjon av sikkerhet, verken på kort eller lang sikt, ved dypvannsdeponering av miljøgiftene i bunnsedimentene. Foreningen anser at tidligere motforestillinger om manglende referanser og dårlig dokumentasjon av dypvannsdeponering (jf. uttalelse av 15.2.02) ikke er imøtegått. Velforeningen er sterkt kritisk til deponering ved Malmøykalven.

Fiskeridirektoratet Region Skagerakkysten, brev av 31.3.03

Direktoratet vurderer at unødvendig forflytning av masser og deponering i dypvannsdeponi trolig vil være ugunstig for det marine miljø i området. Direktoratet anser at tildekking av forurensede masser i områdene hvor dette er formålstjenlig, kombinert med transport av masser til deponi på Langøya, trolig vil være en løsning om ikke forverrer miljøtilstanden. Etaten påpeker også at Malmøykalven med en slik løsning vil kunne opprettholdes som dumpeplass for indre Oslofjord, og at dette er viktig for framtidige mudringsprosjekter.

Oslofjordens Friluftsråd, brev av 31.3.03

OF er i mot forurensende virksomhet som virker forstyrrende på natur og friluftsliv. Framfor dumping av muddermasser oa i sjø foreslår OF at disse massene skal deponeres på land. OF mener at deponering av forurensede masser på Langøya vil medføre best effekt ift natur- og friluftsinteressene. Uansett hvilket tiltak som velges anser OF at det er viktig med kontinuerlig overvåking under tiltaket.

Indre Oslofjord Fiskerlag, brev av 1.4.03

IOF mener at det fremdeles knytter seg altfor store usikkerheter til om de forurensede massene vil sedimentere og stabiliseres i et dypvannsdeponi. Tilleggsutredningen har ikke bidratt til å endre fiskerlagets negative holdning til et evt. dypvannsdeponi. Fiskerlaget anser at NOAHs deponi på Langøya er et bedre alternativ for deponering av de forurensede massene. For øvrig viser fiskerlaget til sin tidligere uttalelse av 25.2.02.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av 1.4.03

Ut i fra de framlagte opplysningene i tilleggsutredningen anser fylkesmannen at dypvannsdeponi ved Malmøykalven vil være en god løsning. Fylkesmannen understreker viktigheten av å se forurensningssituasjonen i hele Oslofjorden under ett når tiltaksløsninger vurderes.

Fiskeridepartementet, brev av 2.4.03

Fiskeridepartementet viser til merknader til konsekvensutredningen i brev av 12.3.02 og har ingen merknader utover dette.

Bellona, brev av 2.4.03

Bellona anser at tilleggsutredningen bekrefter at NOAHs anlegg på Langøya er den miljømessig mest forsvarlige løsningen. Bellona mener at det er store usikkerheter knyttet til spredning av forurensning i forbindelse med et evt. dypvannsdeponi pga strømforhold, oksygenforhold mm. Bellona anser også at nedpumping av masser er en kritisk fase. Bellona går fortsatt inn for en løsning som inkluderer Langøya som behandlingssted for forurensede masser fra Oslo havn.

Kystverket Sørøst, brev av 3.4.03

Kystverket påpeker at oppankring og manøvrering i områder som evt. tildekkes vil kunne medføre oppvirvling. Videre bemerker etaten at muligheten for restriksjoner på oppankring og regulering av ferdsel av store skip må vurderes for det aktuelle området for å hindre oppvirvling.

Nesodden kommune, brev av 11.4.03

Nesodden kommune mener tilleggsutredningen ikke fullt ut oppfyller de krav som SFT stilte ved brev av 28.6.02. Nesodden kommune ber om at forhold knyttet til spredning av forurensning ved dypvannsutskifting blir gjenstand for en tilleggsutredning. Kommunen ber videre om at feilkilder i fm beregninger, og begrensninger i metoder som er benyttet for å skaffe fram tall, framstilles slik at det gir mulighet for å vurdere om miljøbudsjettet for de alternative løsningene er sammenlignbare.

Oslo kommune, brev av 16.5.03

Oslo kommune anser utredningsplikten som oppfylt med foreliggende tilleggsutredning. Oslo kommune aksepterer ikke en løsning med tildekking av deler av havnen og stiller seg svært negativ til en løsning med dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Oslo kommune foretrekker deponering på NOAH Langøya framfor deponering ved Malmøykalven eller tildekking i deler av havna. Oslo kommune mener at staten må ta en del av det økonomiske ansvaret ved deponering på Langøya.