Gassco AS
Postboks 93
5501 Haugesund

Dato: 29.09.2003
Vår ref.: 2002/6

SFT gir endret utslippstillatelse til gassbehandlingsanlegget på Kårstø i Tysvær kommune. Gassbehandlingsanlegget utvider behandlingskapasiteten som følge av ilandføring av gass fra Mikkel- og Kristin-feltet hhv. oktober 2003 og oktober 2005. Videre skal best tilgjengelige teknikker (BAT) iht. IPPC-direktivet være implementert innen 31.10.2007 noe som medfører enkelte endrede vilkår og krav om reduserte utslipp.

Økt gjennomstrømning i anlegget medfører økte utslipp fra anlegget.

Etter en samlet vurdering av lokale/regionale miljøforhold, nasjonale utslippsforpliktelser og teknologi- og kostnadsvurderinger gir SFT Gassco tillatelse til å øke utslippene av NO_X fra energianleggene fra 925 tonn/år i dag og til 1190 tonn/år fra oktober 2003 og til 1000 tonn/år fra oktober 2005. Fra oktober 2007 skal det samlede utslippet av NO_X fra energianaleggene ikke overstige 740 tonn/år. Utslippskravene er basert på strenge krav til nye utslippsenheter og gjennomføring av tiltak i eksisterende enheter innen oktober 2007.

Gassco får tillatelse til å øke CO₂ -utslippene fra ca 1,16 millioner tonn/år i dag til ca 1,41 millioner tonn/år fra oktober 2003 og til 1,65 millioner tonn/år fra oktober 2005. For NMVOC får Gassco tillatelse til å øke utslippene fra ca 3025 tonn/år i dag til ca 3300 tonn/år fram til januar 2005 og reduseres deretter til 2600 tonn/år som følge av reduksjonstiltak ved lasting av kondensat og nafta.

Gassco skal innen 1.1.2005 utrede oppgradering av vannrenseanlegget slik at bl.a. alt prosessvann kan håndteres på Kårstø.

Vi viser til Gasscos søknad om endret utslippstillatelse av 4.10.2002 for gassbehandlingsanlegget på Kårstø i Tysvær kommune. Videre viser vi til følgende dokumenter i saken samt øvrig kontakt mellom Gassco/Statoil og SFT:

- Gasscos brev av 1.9.2003 med beskrivelse av faklingsrater og diffuse utslipp fra prosessanlegget,
- Gassco/Statoils mail av 25.8.2003 om NO_X -utslipp fra de enkelte utslippsenhetene,
- Gassco/Statoils mail av 10.9.2003 om NMVOC-utslipp fra prosessanlegget og utslipp fra vannrenseanlegget,
- Gasscos brev av 20.12.2002 om vurdering av best tilgjengelige teknikker for Kårstø,
- Gasscos brev av 20.12.2002 om mulige NO_X -reduserende tiltak på Kårstø i utstyr installert før 1995,
- Gasscos søknad av 20.12.2002 om fleksibel oppfyllelse av NO_X -krav i Åsgard-turbinene,
- Statens forurensningstilsyns (SFT) brev av 5.2.2003 om tillatelse til fleksibel oppfyllelse av NO_X -krav i Åsgard-turbinene,
- referansedokumenter for beste tilgjengelige teknikker (BREF) for raffinerier, store forbrenningsanlegg og industrielle kjølesystemer.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. For så vidt gjelder utvidelsen av behandlingskapasiteten og fastsettingen av vilkår knyttet til dette, er vedtaket truffet i medhold av forurensningsloven § 11 jf. § 16. Endring av øvrige vilkår i utslippstillatelsen for Kårstø-anlegget med bakgrunn i forpliktelsene etter IPPC-direktivet, er foretatt med hjemmel forurensningsloven § 18.

De komponenter som er antatt å ha størst miljømessig betydning er særskilt regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedrifter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår er satt uttrykkelige grenser for.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht. forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Hva saken gjelder

Gassbehandlingsanlegget på Kårstø utvider behandlingskapasiteten i anlegget som følge av ilandføring av rikgass fra Mikkel-feltet fra 1.10.2003 og fra Kristin-feltet fra 1.10.2005. Utvidelsene medfører økt behandling av rikgass fra dagens ramme på 64 millioner Sm³ /døgn til ca 76 millioner Sm³ /døgn fra oktober 2003 og til 88 millioner Sm³ /døgn fra oktober 2005. Etananlegget utvides i 2005 og anlegg for CO₂-fjerning fra salgsgassen settes i drift i 2005. Videre behandles ca 14 200 tonn kondensat/døgn i 2004 og deretter vil kondensatbehandlingen gradvis reduseres. Ovennevnte aktiviteter øker energibehovet i anlegget og øker gjennomstrømningen i vannrenseanlegget. Økt energibehov dekkes ved økt kapasitetsutnyttelse i eksisterende energianlegg, ny elektrisk drevet generator og ny kjel fyrt med CO₂ -rik fyrgass, og utvidelsene medfører økte utslipp.

Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC)- direktivet krever at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal legges til grunn ved fastsettelse av utslippskrav. IPPC-direktivets krav for eksisterende anlegg skal være oppfylt innen 1.10.2007, og dette kravet nødvendiggjør enkelte endringer i tillatelsen av 11.11.2002.

Gasscos søknad omfatter økning av utslipp til luft og vann. Støyen fra anlegget forventes å være uforandret ved utvidelsene i gassbehandlingsanlegget.

Saksgang

Søknaden er behandlet i samsvar med forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven av 16.4.2002.

Søknaden ble kunngjort i dagspressen og på SFTs nettsider og sendt på høring til relevante myndigheter og miljøvernorganisasjoner i brev av 11.2.2003. SFT mottok uttalelser fra Tysvær kommune, Bellona, Direktoratet for naturforvaltning og Norges Fiskarlag, og Gassco kommenterte nevnte uttalelser.

Nedenfor er hovedpunktene i høringspartenes og Gasscos kommentarer gjengitt:

Tysvær kommune forutsetter at BAT benyttes i utstyr slik at forurensningen blir minst mulig. Omfanget av miljøovervåkingen må tilpasses de økte utslippene og kommunen er spesielt opptatt av utslipp som kan gi helsemessige effekter. For utslipp til sjø er kommunen særlig opptatt av ballastvann fra skip til og fra Kårstø. De ønsker at det innføres regelverk for ballastvann i løpet av 2003. Kommunen ber om at økte mengder kjølevann og andre energistrømmer stilles til rådighet for bruk enten internt i Kårstø-anlegget eller for andre næringsvirksomheter i området.

Bellona mener at ved en evt. imøtekommelse av søknad om økte utslipp av CO₂ må SFT pålegge Gassco å legge til rette for innsamling og rensing av all CO₂ fra anlegget. Videre må SFT kreve tilknytningsplikt til evt. fremtidig infrastruktur for transport av CO₂ til nyttebruk eller deponering. For NO_X -utslipp må utbygger pålegges å gjennomføre fysiske tiltak for å redusere totalutslippet av NO_X og hindre økning i utslippene.

Direktoratet for naturforvaltning har ikke avgitt høringsuttalelse i denne saken.

Norges Fiskarlag forventer at det ikke blir utslipp til sjø som påvirker det marine miljøet negativt.

Gassco mener at regulering av ballastvann bør ivaretas gjennom internasjonale avtaler. Dersom arbeidet med en internasjonal konvensjon i regi av International Maritime Organization (IMO) blir forsinket, vil Gassco vurdere evt. avbøtende tiltak.

BAT vil bli lagt til grunn ved design av utstyr og prosessanlegg.

De nye omsøkte prosjektene på Kårstø medfører økte CO₂ -utslipp med i størrelsesordenen 300 000 tonn per år, og for slike mindre volumer vil det etter Gasscos syn ikke være aktuelt å vurdere innsamling og rensing av CO₂ .

NO_X -utslippene forventes redusert med 150 tonn per år etter 2005 som følge av ny kjel med moderne brennerteknologi som erstatter noe av tilleggsfyringen i eksisterende energianlegg.

Begrunnelse for avgjørelsen

I Gasscos søknad om utslippstillatelse av 4.10.2002 er det søkt om å øke utslippene av NO_X fra 955 tonn/år til 1220 tonn/år i 2003, og fra 778 tonn/år til 1065 tonn/år i 2005. For CO₂ søkes det om å øke utslippene fra dagens utslippsramme på 1 330 000 tonn/år til 1 405 000 tonn/år i 2003 og til 1 650 000 tonn/år i 2005. Det søkes om å øke NMVOC- og CH₄ -utslippet fra prosessanlegget og NMVOC-utslippet fra lasting av kondensat og nafta. For utslipp av NMVOC fra prosessanlegget søkes det om å øke utslippene fra 130 kg/time og til 235 kg NMVOC/time i 2003 og til 270 kg/time i 2005, og for CH₄ er tilsvarende tall fra 115 kg/time til 125 kg/time i 2003 og 140 kg/time i 2005. Gassco søker om å øke de samlede utslippene av NMVOC fra Kårstø-anlegget fra 3025 tonn/år til ca 3300 tonn/år fra 1.10.2003 og fra 1550 tonn/år i 2005 (som er utslippskravet i utslippstillatelsen av 11.11.2002) til ca 3400 tonn/år.

For utslipp til vann søkes det om å øke utslipp av TOC fra 50 tonn/år til 60 tonn i 2005. Videre søkes det om å øke utslippet av kjølevann fra dagens ramme på 41 000 m³ /time til 46 000 m³ /time i 2003 og til 53 000 m³ /time i 2005.

Økningen i utslippene skjer som følge av økt behandling av rikgass og kondensat. En reduksjon i mengde petroleumsprodukter behandlet gir tilsvarende reduksjon i utslippene, og søknaden har inkludert den gradvise reduksjonen i kondensatbehandlingen.

Ved vurderingen av om utslipstillatelse knyttet til utvidelsen av behandlingskapasiteten skal gis og av hvilke vilkår som i tilfelle skal stilles, har SFT vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. fl. § 11 fjerde ledd. Ved vurderingen av spørsmål om omgjøring av vilkår i tillatelsen av 11.11.2002 er det tatt hensyn til kostnadene en endring vil påføre forurenser og de fordeler og ulemper endringen for øvrig vil medføre, jf. fl. § 18 tredjeledd. Det er i SFTs avgjørelse lagt vekt på ivaretakelsen av lovens formål og retningslinjene nedfelt i fl. § 2, herunder § 2 nr.1, nr.3 og nr.6.

Utslipp til luft

Gassbehandlingsanlegget på Kårstø har utslipp av karbondioksid (CO₂ ), nitrogenoksider (NO_X), karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO₂ ), metan (CH₄ ) og flyktige organiske komponenter med unntak av metan (NMVOC). Gassco har søkt om å utvide utslippsrammene for CO₂ , NO_X og NMVOC fra prosessanlegget. De økte utslippene fra energianlegget skyldes økt kapasitetsutnyttelse i eksisterende anlegg samt én ny kjel i 2005 som skal brenne CO₂ -rik fyrgass fra CO₂ -fjerningsanlegget.

Nedenfor er kildene for utslipp til luft som er relevante for søknaden og gjennomføring av IPPC-direktivets krav om BAT i anlegget beskrevet.

Tabellen nedenfor viser utslippstall for CO₂ , NO_X og NMVOC fra Kårstø-anlegget i 2002, dagens utslippsrammer iht. tillatelsen av 11.11.2002 samt omsøkte utslippstall for 2003 og 2005.

Energianlegget består av følgende enheter:

· Tre 12 MW salgsgassturbiner i kombinasjon med tre 55 MW kjeler (i Statpipe/Sleipner-anlegget).
· Én 40 MW gassturbin i kombinasjon med 95 MW kjel (i Statpipe/Sleipner-anlegget).
· Én direktefyrt dampkjel på 110 MW (Sleipner-kjelen).
· To 28 MW gassturbiner i kombinasjon med to 80 MW kjeler (i Åsgard-anlegget).
· Én ca 90 MW dampkjel (ny - tilknyttet CO₂ -fjerningsenheten).

Prosessanlegget og øvrige utslippskilder:

· Fakkel (to fakler fra 2005).
· Diffuse utslipp som lekkasjer i prosessanlegget og fra vannrenseanlegget
· Lasting av kondensat og nafta.

CO₂

Gassco har søkt om å øke utslippene fra dagens utslippsramme for energianlegget på 1 265 000 tonn/år til maksimalt 1 340 000 tonn/år fra 2003 og til maksimalt 1 565 000 tonn/år fra 2005. Økningen i 2005 skyldes i hovedsak utslipp fra ny kjel som brenner CO₂ -rik gass fra CO₂ -fjerningsenheten. Gassen inneholder ca 60 % CO₂ .

Videre har Gassco søkt om å øke utslippene fra fakling fra dagens ramme på 65 000 tonn/år til 85 000 tonn/år fra 2005. Økningen skyldes økt produksjon og gjennomstrømning. Faklingsraten i anlegget er mellom 0,06 og 0,1 % av produksjonsmengden ved normal drift, men kan ligge høyere ved oppstart av nye enheter, innfasing av nye gass-strømmer osv. Det er installert High Intergry Protection System (HIPPS) i fakkelsystemet som brukes i dag og det skal installeres HIPPS i det nye fakkelsystemet. HIPPS er et system med hurtigvirkende ventiler som isolerer deler av prosessen og reduserer mengde fakkelgass i hver faklingsperiode.

HIPPS vurderes som én av flere teknikker som anses å være en BAT-løsning for fakling i raffinererier. Statoil gjennomførte i 2000 utredning om ulike løsninger for å redusere fakling, bl.a. kaldfakkel og gjenvinning av fakkelgass. Ifølge utredningen er ovennevnte tiltak lite kostnadseffektive (ca 500 kr/tonn CO₂ redusert) og de reduserer utslippene totalt sett relativt lite (ca 1,5 % av totalutslippene på Kårstø).

SFT er kjent med at det både nasjonalt og internasjonalt arbeides med løsninger for CO₂ -håndtering. Det pågår utstrakt internasjonalt samarbeid bl.a. gjennom IEAs Green house Gas Program og Carbon Capture Project. Flere land har også store nasjonale programmer.

De mest modne teknologiene per i dag er CO₂ -separering fra eksosgass (Kværner), forbrenning av naturgass med tilnærmet ren oksygen og deretter separering av CO₂ fra eksosgassen (Aker Maritime) og forbrenning av hydrogen ved at CO₂ separeres ut før forbrenning (Norsk Hydro). For alle tre løsningene må utskilt CO₂ deponeres eller brukes.

Med bakgrunn i deltakelse i ulike tekniske arbeidsgrupper innenfor EU som befatter seg med vurdering av ulike BAT-løsninger for store forbrenningsanlegg, kan etter SFTs vurdering ingen av de aktuelle tekniske løsningene for CO₂ -håndtering per i dag defineres som BAT for CO₂ -utslipp fra energianlegg iht. EUs IPPC-direktiv.

Det pågår et arbeid med å utforme et nasjonalt kvotesystem for klimagasser som forventes å være operativt fra 2005. Utslipp fra gassbehandlingsanlegget på Kårstø forventes å bli omfattet av kvotesystemet.

Konklusjon CO₂

Gassco får tillatelse til å øke utslippene fra dagens utslippsramme for energianlegget på 1 265 000 tonn/år til maksimalt 1 340 000 tonn/år fra oktober 2003 og til maksimalt 1 565 000 tonn/år fra oktober 2005 som omsøkt.

Gassco skal tilrettelegge for CO₂ -håndtering, dvs. både for CO₂ fangst og for transport/deponering i egnet reservoar eller bruk av CO₂ -gassen, fra den nye kjelen som brenner CO₂ -rik gass. Åsgardanlegget er utformet for å kunne etterinstallere CO₂ -separasjon fra avgassen.

Gassco får tillatelse til å øke utslippene fra fakling fra dagens ramme på 65 000 tonn/år til 85 000 tonn/år fra 2005. Fakkelutslippet er en del av sikkerhetssystemet i prosessanlegget. Gassco skal tilstrebe en optimal produksjon slik at det fakles minst mulig, og som en del av dette skal Gassco rapportere om årlig faklingsrate. Med bakgrunn bl.a. i Statoils utredning om faklingstiltak fra 2000, som SFT anser gir et godt grunnlag for å vurdere spørsmålet, finner SFT ikke grunnlag for å kreve reduksjonstiltak for fakling utover det Gassco har søkt om. Behovet for utslippsreduserende tiltak fra fakling vil bli vurdert på nytt avhengig av utviklingen i faklet gassmengde og antall faklingsepisoder.

Det må understrekes at bl.a. teknologisk utvikling og endringer i klimapolitikken kan gi grunnlag for å vurdere nye krav knyttet til klimagassutslippene fra virksomheten i medhold av forurensningsloven § 18. Videre vil det kunne bli innført andre virkemidler overfor klimagassutslipp enn ordinære utslippskonsesjoner etter forurensningsloven som kan utløse behov for reduksjonstiltak.

NO_X

Gassco har søkt om å øke utslippene fra energianlegget fra 925 tonn/år til 1190 tonn/år fra oktober 2003 og fra 738 tonn/år til 1030 tonn/år fra oktober 2005. Gassco har også søkt om å øke utslippene fra fakling fra 30 tonn/år til 35 tonn/år i 2005.

I Gasscos utslippslipstillatelse av 11.11.2002 har utslippene fra gassturbinene og -kjelene i Åsgard-anlegget separate krav, mens utslippene fra Statpipe- og Sleipner-anleggene har et felles krav som gjelder samlet for begge anleggene. Disse kravene er fastsatt av Miljøverndepartementet i vedtak av 27.6.2001 i forbindelse med deres behandling av Statoils klage på SFTs vedtak av 3.2.2000. Utslippskravet for Statpipe- og Sleipner-anlegget tilsvarer utslippene de hadde før Åsgard-utvidelsen. Utslippskravet for Åsgard-anlegget er 25 ppm (50 mg/Nm³ ) i avgassen fra oppstart og 5 ppm (10 mg/Nm³ ) i avgassen fra 1.1.2005.

For nye anlegg kreves det at beste tilgjengelige teknikker (BAT) er installert og benyttes ved oppstart. For anlegg i drift før IPPC-direktivet ble vedtatt, skal direktivets krav være oppfylt innen 31.10.2007. For gassbehandlingsanlegget på Kårstø gjelder dette gassturbiner og kjeler i Statpipe- og Sleipner-anlegget. I vurderingen av hvilket utslippskrav som skal settes er følgende forhold relevante:

1. hva som anses som BAT i BAT referansedokument (BREF) for store forbrenningsanlegg, herunder kostnader ved ulike løsninger,
2. miljøsituasjonen i utslippets influensområde og
3. utslippsforpliktelser iht. internasjonale avtaler;

Ad. 1.

I 2. utkast til BAT referansedokument (BREF) for store forbrenningsanlegg med kombinert drift (turbin og kjel) anses utslippsnivået ved anvendelse av BAT i nye og eksisterende anlegg for å være i intervallet 20-50 mg/ Nm³. For eksisterende anlegg som ikke kan ettermontere lav NO_X -brenner anses BAT-nivået å være opptil 75 mg/ Nm³ . Dette utslippsnivået kan møtes med vann-/dampinjeksjon. I samme dokument er BAT for nye kjeler vurdert til å være mindre enn 50 mg/ Nm³og for eksisterende kjeler 50-80 mg/ Nm³. For turbinene i kombinert drift er utslippsnivåene beregnet ved 15 % O₂ og for kjelene ved 3% O₂.

NO_X -utslippet fra Sleipner-kjelen er i dag ca 86 mg/ Nm³ (ved 15% O₂ ), noe som tilsvarer ca 257 mg/ Nm³ (ved 3% O₂ ) i avgassen og ligger langt over det som kan anses som BAT. I følge Gassco vil lav NO_X -brenner i Sleipner-kjelen gi ca 99 mg/ Nm³ (ved 3 % O₂ ) i avgassen, og ultra lav-NO_X -brenner med og uten dampinjeksjon gir hhv. ca 90 mg/ Nm³ og 30 mg/ Nm³ (ved 3 % O₂ ). BREF for store forbrenningsanlegg har tatt utgangspunkt i optimal drift med lav NO_X -brenner for eksisterende kjeler og anser BAT-nivået for å være mellom 50 og 80 mg/ Nm³ . Utslipp fra Sleipner-kjelen uten tiltak i 2005 vil være ca 280 tonn/år, og tiltak kan redusere utslippene ned til 35-110 tonn/år. Kostnadseffektiviteten for de ulike tiltakene er i følge Gassco/Statoils redegjørelse av 20.12.2002 rundt 23 kr/kg NO_X redusert.

Utslippet fra de tre Statpipe-kompressorene (som består av gassturbin og kjel) er ca 88 mg/Nm³ (ved 15% O₂ ) i avgassen ved kombinert drift. Gassturbinene i Statpipe-anlegget er ca 20 år gamle. I følge Gassco har turbinleverandøren ikke utviklet, og har heller ingen planer om å utvikle, lav NO_X -brennere for denne aktuelle turbintypen. I følge Gassco er heller ikke vann- eller dampinjeksjon et aktuelt tiltak siden nåværende design ikke er tilrettelagt for det, og rensing av utslippene er det som synes mest aktuelt. Utslippsnivået fra Statpipe gassturbin/kjelpakkene ligger i dag over det som kan anses som BAT. Utslippene fra Statpipe gassturbin/kjelpakkene vil i 2005 uten tiltak være ca 415 tonn/år, og tiltak kan redusere utslippene ned til 50-355 tonn/år. Kostnadseffektiviteten for katalytisk rensing (SCR) er i følge Gassco/Statoils redegjørelse av 20.12.2002 rundt 80 kr/kg NO_X redusert.

Utslippet fra GE/Moss gasskraftverket (som består av gassturbin og kjel) er i dag ca 40 mg/Nm³ (ved 15% O₂ ,) og turbinen har lav NO_X -brenner. Ultra lav NO_X -brenner kan gi ca 30 mg/ Nm³. Utslipp fra GE/Moss i 2005 uten tiltak vil være ca 175 tonn/år, og tiltak kan redusere utslippet ned til ca 125 tonn/år. Kostnadseffektiviteten for ultra lav NO_X -brenner er i følge Gassco/Statoils redegjørelse av 20.12.2002 rundt 35 kr/kg NO_X redusert.

Utslippet fra salgsgasskompressorene i Åsgard-anlegget som går i kombinert drift turbin/kjel har per i dag lav NO_X -brenner og utslipp rundt 40 mg/ Nm³ i avgassen. Fra 2005 er kravet i eksisterende utslippstillatelse å redusere utslippet ned til 10 mg/ Nm³ i avgassen, noe som reduserer utslippene fra 220 tonn/år til ca 53 tonn/år. Utslippskravet for turbinene og kjelene i Åsgard-anlegget er strengere enn det generelle BAT-nivået i BREF for store forbrenningsanlegg og må anses å oppfylle IPPC-direktivets krav.

Gassco planlegger å ta i bruk en ny kjel på ca 90 MW fra 2005, og søker om tillatelse til å slippe ut 105 tonn NO_X /år fra kjelen og med 38 mg/ Nm³ (ved 3 % O₂ ) i avgassen. Etter SFTs vurdering kan ulike reduksjonstiltak gjennomføres som ultra lav NO_X -brenner eller rensing av utslippene slik at utslippene fra kjelen kan være 35-85 tonn/år.

Ad.2.

Kårstø ligger på Sør-Vestlandet der naturens tålegrense er overskredet mht. forsuring og overgjødsling. Avsetning av nitrogen, som i hovedsak skyldes langtransportert luftforurensning, er mellom 900 og 1200 mg N/m² per år i relevant influensområde for anlegget. Variasjonen i nitrogenavsetning er for det meste som en følge av variasjon i nedbørmengder. Utviklingen er imidlertid positiv mht. nedfall av nitrogen ved at NO_X -utslipp i Europa er redusert og forventes ytterligere redusert ved landenes oppfyllelse av utslippsforpliktelsene iht. Gøteborg-protokollen. Men selv etter oppfyllelse av Gøteborg-protokollen vil naturens tålegrense være overskredet flere steder i Rogaland. Vi viser til SFTs brev av 3.2.2000 med tillatelse og begrunnelse for tillatelse til Kårstø-anlegget for ytterligere beskrivelse av miljøsituasjonen i området.

Foreløpige vurderinger er at luftkvaliteten mht. NO₂ -konsentrasjoner ligger under anbefalte grenseverdier i Kårstø-området. Det pågår imidlertid for tiden en undersøkelse om luftkvaliteten mht. NO₂ ved Kårstø for å dokumentere luftkvaliteten. SFT vil avvente resultatene fra denne og evt. endre krav mht. utslipp og spredning dersom resultatene tilsier behov for det.

Ad.3.

Norge har gjennom Gøteborg-protokollen forpliktet seg til å redusere NO_X -utslippene til 156 000 tonn NO_X per år innen 2010. Dette innebærer en reduksjon i utslippene i Norge på i underkant av 30 % i forhold til dagens utslipp. Norge har for øvrig allerede forpliktelser iht. Sofia-protokollen som går ut på at NO_X -utslippene ikke skal overstige utslippene i 1987. Per i dag overholder Norge Sofia-forpliktelsene.

Gassco søker om å øke utslippene fra fakling fra 30 tonn/år i 2003 til 35 tonn/år i 2005.

Konklusjon NO_X -utslipp

Etter en samlet vurdering av lokale/regionale miljøforhold, nasjonale utslippsforpliktelser og teknologi- og kostnadsvurderinger gir SFT Gassco tillatelse til å øke utslippene av NO_X fra energianleggene fra 925 tonn/år i dag og til 1190 tonn/år fra oktober 2003 og til 1000 tonn/år fra oktober 2005. Fra oktober 2007 skal utslippet av NO_X fra energianaleggene ikke overstige 740 tonn/år.

Kravet for NO_X -utslippet fra ny kjel som settes i drift i 2005 er 68 tonn/år og ligger under omsøkt utslipp på 105 tonn/år. Dette kravet kan oppfylles enten ved bruk av ultra lav NO_X -brenner eller rensing. Bakgrunnen for dette utslippskravet er praksisen med å sette strenge krav til nye enheter i områder der naturens tålegrenser er overskredet, jf. Miljøverndepartementet vedtak av 27.6.2001. Kravet som gjelder fra 1.1.2005 for NO_X -utslipp fra Åsgard-anlegget som er fastsatt i tillatelsen av 11.11.2002, er uforandret. Innen oktober 2007 skal det gjennomføres reduksjonstiltak i Statpipe/Sleipner-anlegget og utslippet fra energianleggene i Kårstø-anlegget skal samlet ikke overstige 740 tonn/år.

Ved fastsetting av det samlede utslippskravet på 740 tonn/år er det lagt til grunn bruk av lav NO_X -brenner og vann/dampinjeksjon evt. rensing der lav NO_X -brenner er uaktuelt for enheter etablert før 1995. Det samlede utslippskravet inkluderer et krav på 68 tonn/år fra ny dampkjel og på 53 tonn/år fra Åsgard-turbin/kjelene. Så lenge Gassco oppfyller det samlede utslippskravet i 2007, kan de selv velge hvilke tiltak som skal gjennomføres og i hvilke kilder.

Gassco har i dag tillatelse til å oppfylle utslippsdifferansen mellom optimal drift med lav NO_X-brenner (ca 40 mg/Nm³) og utslippskravet på 10 mg/Nm³ i Åsgard-anlegget med tredjepartstiltak. Videre åpnes det for at Gassco etter søknad kan oppfylle differansen mellom optimal drift med lav NO_X -brenner i ny kjel (ca 105 tonn/år) og utslippskravet på 68 tonn/år ved å gjennomføre utslippsreduksjoner hos tredjemann. Dette innebærer at en utslippsreduksjon på ca 200 tonn/år (avhengig av driften ved anlegget) kan oppfylles med tredjepartstiltak.

Etter SFTs vurdering kan utslippskravene møtes ved gjennomføring av tiltak med akseptable kostnader.

Gassco får tillatelse til å øke utslippene fra fakkel fra 30 tonn/år i dag til 35 tonn/år i 2005.

NMVOC- og CH₄ -utslipp

Lekkasjer i prosessanlegget gir utslipp av NMVOC og CH₄, diffuse utslipp fra renseanlegget gir utslipp av NMVOC, og lasting og lagring av petroleumsprodukter gir utslipp av NMVOC. Gassco søker om å øke utslippene av NMVOC fra lekkasjer i prosessanlegget fra 130 kg/time til 215 kg/time og 1885 tonn/år fra oktober 2003 og til 250 kg/time og 2195 tonn/år fra oktober 2005. Videre søkes det om å slippe ut NMVOC fra renseanlegget på 20 kg/time noe som gir ca 175 tonn/år. For CH₄ søker de om å øke utslippene fra 115 kg/time til 125 kg/time og 1095 tonn/år fra oktober 2003 og til 140 kg/time og 1225 tonn/år fra oktober 2005. Fra lasting søker Gassco om å øke utslippene av NMVOC fra ca 500 tonn/år i 2005 til 1015 tonn/år.

Prosessanlegget

Gassco søker om å øke utslippene som følge av økt gjennomstrømning i anlegget. Diffuse utslipp fra prosessanlegget reduseres ved god utslippskontroll, lekkasjesøk og hyppig vedlikehold. Gassco har allerede i eksisterende utslippstillatelse krav om utslippsmålinger hvert tredje år og dette kravet opprettholdes. Pga. høyere utslipp enn forventet ved målinger gjennomført i 2002, har Gassco bestemt at det skal gjennomføres nye målinger allerede høsten 2003. Det er gjennomført vedlikehold i anlegget i 2003 etter målingene i 2002, så det antas at utslippene fra prosessen vil være noe lavere enn omsøkt.

Lasting og lagring

Årsaken til at Gassco søker om å øke utslippene fra lasting er i hovedsak endrede prognoser for kondensatproduksjonen ved Sleipner-feltet samt innfasing av kondensat fra Gyda-feltet. I begrunnelsen for utslippskravet for NMVOC i 2005 jf. SFTs vedtak av 3.2.2000, er det lagt til grunn at kondensatproduksjonen reduseres betydelig innen 2005 slik at det ble vurdert at det ikke er kostnadseffektivt å installere gjenvinningsanlegg i forbindelse med lasting av kondensat og nafta. Det ble imidlertid understreket at dersom prognosene for lastet mengde kondensat og nafta blir høyere må operatøren gjennomføre reduksjonstiltak. Og SFT påpekte i vedtaket i 2000 at operatøren derfor bør vurdere å installere gjenvinningsanlegg snarest mulig for å få mest mulig effekt av anlegget.

Utslipp av NMVOC bidrar til problemer med høye verdier av bakkenær ozon med påfølgende helse- og miljøeffekter i Europa. På denne bakgrunn ble Geneve-protokollen forhandlet fram, og Norge har utslippsforpliktelser for NMVOC-utslipp iht. denne protokollen. Disse utslippsforpliktelsene oppfyller vi ikke i dag og vil heller ikke klare å oppfylle de nærmeste årene. Det er de senere årene stor oppmerksomhet rundt Norges brudd på Geneve-protokollens forpliktelser.

Gjenvinningsanlegg vurderes generelt som en kostnadseffektiv løsning for å redusere NMVOC-utslipp. Det er installert anlegg på Sture-terminalen og det vil bli installert på Mongstad-terminalen. I tillegg installeres det anlegg i skip som laster råolje offshore samt i lagerskip og FPSO-er offshore iht. til SFTs utslipstillatelser for lasteoperatører. Gjenvinningsanlegg i forbindelse med lasting av petroleumsprodukter er vurdert til å være en BAT -løsning jf. BREF for raffinerier.

Konklusjon CH₄ og NMVOC

SFT gir tillatelse til utslipp av CH₄ og NMVOC fra prosessanlegget som omsøkt. Kravet om måling av diffuse utslipp fra prosessanlegget hvert 3. år fra eksisterende tillatelse opprettholdes.

SFT opprettholder vurderingen som ble gjort i vedtaket i 2000 og setter krav som medfører at gjenvinningsanlegg evt. andre reduksjonstiltak knyttet til lasting skal gjennomføres innen 1.1.2005. Som følge av endrede prognoser for lasting samt usikkerhet rundt ytterligere økninger, må Gassco gjennomføre reduksjonstiltak. SFT gir Gassco tillatelse til å slippe ut 250 tonn NMVOC/år fra 1.1.2005 fra lasting av kondensat og nafta. Dette kravet er skjerpet i forhold til kravet i tillatelsen av 11.11.2002 som tok utgangspunkt i at gjenvinningsanlegg ikke var installert.

Utslipp til vann

Gassco søker om å øke utslippet av kjølevann fra 41 000 m³ /time til 46 000 m³ /time fra oktober 2003 og til 53 000 m³ /time fra oktober 2005. Videre søker Gassco om å øke utslippene av TOC fra prosessvannet fra 50 tonn/år til 60 tonn/år i 2005.

Kjølevann

I forbindelse med bygging av Åsgard-anlegget ble det utført beregninger av spredning og fortynning for økt kjølevannsutslipp. Beregningene og påfølgende vurderinger ble gjort for kjølevannsutslipp opp mot 60 000-100 000 m³ /time. Resultatet av dette var at influensområdet for kjølevannet i liten grad ville bli utvidet ved økte utslipp og at utslippet neppe ville medføre nevneverdige negative konsekvenser for det marine miljøet utenfor dagens influensområde. Innenfor influensområdet vil hyppigere tilfeller av vannmasser med overtemperatur kunne føre til enkelte effekter på hardbunn på grunt vann i nærsonen av utslippet.

SINTEF gjennomførte i 2002 målinger for å kartlegge overtemperaturen i influensområdet i resipienten og verifisere modellberegningene. Resultatene fra målingene er at det er god overensstemmelse mellom målinger og beregninger av innlagringsdyp. For overtemperatur var det til dels betydelige avvik mellom målinger og beregninger. Resultatene fra målingene viser at overtemperaturen i hovedsak ligger rundt 1-1,5 °C mens beregningene ligger godt under. NIVA har i en rapport fra forsøksprosjektet om effekter av overtemperaturer på 3_C konkludert med at selv om 3_C overtemperatur hadde til dels klare virkninger på enkeltarters og enkeltindividers biologi, var virkningene ikke entydig negative. Virkningene har i ulik grad motvirket hverandre, slik at total samfunnsstruktur både på hard- og bløtbunn i liten grad ble påvirket.

På Kårstø er kjølevannssystemet basert på direkte kjøling med sjøvann. Kjølevannsinntaket er dypt for å unngå kjemikalietilsetning og sikre en lav og jevn temperatur. Dette bidrar til en høy energieffektivitet.

Konklusjon kjølevann

På bakgrunn av de undersøkelser og beregninger som er gjort forventer ikke SFT negative effekter på økosystemene i resipienten som følge av økt kjølevannsutslipp. Gassco skal inkludere de økte kjølevannsutslippene i bedriftens overvåkingsprogram, og det skal gjennomføres måling av overtemperatur etter økningen i kjølevannsutslippet innen 1.10.2006, dvs. ett år etter utvidelsen som følge av behandling av rikgass fra Kristin-feltet.

SFT anser at Gassco, med de vilkår som er satt til kjølevannsutslippet, vil oppfylle IPPC-direktivets krav om BAT mht. utslipp av kjølevann.

Prosessavløpsvann

Gassco søker om å øke utslippene av totalt organisk karbon (TOC) fra 50 tonn/år til 60 tonn/år fra 2005. Økte utslipp av olje og fenol vil kunne skje innenfor dagens utslippsramme på hhv. 1,1 tonn/år og 110 kg/år som ligger godt over det reelle utslippet på Kårstø som i 2002 var på hhv. 647 kg og 57 kg. Utslippet av TOC i 2002 var 18,2 tonn.

Vannrenseanlegget behandler prosessvann fra Statpipe- og Åsgard-anlegget og drensvann fra hele anlegget. Prosessvann fra Sleipner-anlegget samt vann fra tørking av gassen går til lagertank for deretter å bli eksportert til Danmark for rensning/gjenvinning. Vannet fra Sleipner-anlegget og tørking av gassen inneholder for høye verdier av TOC og olje til at renseanlegget kan behandle det.

TOC er en parameter som angir den totale organiske belastningen i resipienten. TOC-utslippet fra renseanlegget består hovedsakelig av hydrokarboner, metanol og glykol, men inneholder også lav-aromatforbindelser som BTEXer og fenoler. Disse utslippene kan gi miljøeffekter og bør søkes redusert mest mulig.

I BREF for raffinerier er løsninger som tre-trinns renseanlegg (mekanisk/kjemisk/biologisk), buffertank for å redusere sjokk-utslipp og forbehandling av avløpsvann med likt forurensningsnivå beskrevet som BAT for å oppnå BAT-nivå. Nedenfor er BAT-nivå beskrevet og sammenliknet med rapporterte utslipp fra Kårstø for 2002:

Konklusjon prosessvann

Med bakgrunn i de rapporterte utslippsnivåene ligger vannrenseanlegget på Kårstø innenfor hva som anses som forenlig med BAT jf. BREF for raffinerier, med unntak av oljeinnholdet i utslippet som periodevis ligger høyere enn det som anses å være BAT. Tre-trinns renseanlegg med biologisk rensing er beskrevet som BAT-løsning, og renseanlegget på Kårstø består kun av mekanisk og kjemisk rensing - ikke biologisk. Gassco eksporterer prosessvann fra Sleipner-anlegget, og etter SFTs vurdering er eksport av forurenset prosessvann ikke å anse som en BAT-løsning. SFT pålegger derfor Gassco å utrede tiltak for oppgradering av renseanlegget, herunder bl.a. biologisk rensing, innen 1.1.2005 slik at bedriften kan behandle alt prosessvann på Kårstø. På grunnlag av bl.a. utredningen vil SFT vurdere å endre kravene innen oktober 2007.

Utslippene fra renseanlegget ligger godt under dagens utslippskrav. SFT endrer kravene med bakgrunn i erfarte utslippstall. Dette innebærer at Gassco får tillatelse til å slippe ut 900 kg olje/år, 80 kg fenol/år og 25 tonn TOC/år. De nye utslippskravene for olje, fenol og TOC ligger dermed ca 40 % over rapporterte utslipp i 2002, men under eksisterende utslippskrav. Fra oktober 2007 er kravet for oljeinnhold endret fra 5 mg/l til 1,5 mg/l.

Andre forhold

Energiutnyttelse

Ut fra miljø- og ressurshensyn er det et mål å ha så høy virkningsgrad i et anlegg som mulig for å oppnå minst miljøbelastning per energienhet produsert.

I BREF for raffinerier er energistyringssystem oppført som BAT mht. drift av prosess- og energianlegg. Energistyringssystemet er et rapporteringssystem tilsvarende som for miljøovervåking, hvor målsettingen er å øke energieffektiviteten til anlegget gjennom å identifisere muligheter for energisparing og etablere interne tiltaksplaner.

I energianleggene i Kårstø-anlegget er virkningsgraden rundt 85 % i det alle gassturbinene går i kombinert drift med kjeler. For å opprettholde en høy virkningsgrad også på lengre sikt samt vurdere ytterligere forbedringer både i prosessanlegget og i energianleggene, er energistyringssystem et egnet virkemiddel for kontinuerlig vurdering av energisituasjonen i anlegget. SFT pålegger Gassco å innføre energistyringssystem i Kårstø-anlegget innen 1.1.2005.

Avfall

Gassco har etablert avfallsminimeringsplaner og avfallsstyringssystemer på Kårstø. I tillegg til dette skal bedriften ta i bruk BAT iht. til raffineri-BREF-en og Gasscos brev av 21.12.2002 der dette er beskrevet. Videre er BREF for avfallshåndtering, som er under utarbeidelse, relevant på Kårstø. SFT anser at bedriftens avfallsgenerering ikke innebærer spesielle problemer forutsatt at avfallet disponeres iht. avfallsregelverket og at avfallshåndteringen er basert på BAT.

Miljøovervåking og utslippskontroll

Gassco skal inkludere de nye anleggene/aktivitetene i miljøovervåkingsprogrammet og i driftskontrollprogrammet for Kårstø-anlegget.

Oppsummering

Gassbehandlingsanlegget på Kårstø utvider behandlingskapasiteten i anlegget som følge av ilandføring av rikgass fra Mikkel-feltet fra 1.10.2003 og fra Kristin-feltet fra 1.10.2005. Utvidelsene medfører økt behandling av rikgass fra dagens ramme på 64 millioner Sm³ /døgn til ca 76 millioner Sm³ /døgn fra oktober 2003 og til 88 millioner Sm³ /døgn fra oktober 2005. Etananlegget utvides i 2005 og anlegg for CO₂-fjerning fra salgsgassen settes i drift i 2005. Videre behandles ca 14 200 tonn kondensat/døgn i 2004 og deretter vil kondensatbehandlingen gradvis reduseres. Utvidelsene medfører økte utslipp til luft og vann.

IPPC- direktivet krever at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal legges til grunn ved fastsettelse av utslippskrav. IPPC-direktivets krav for eksisterende anlegg skal være oppfylt innen 1.10.2007, og dette kravet nødvendiggjør enkelte endringer i tillatelsen av 11.11.2002.

Luft

Gassco får tillatelse til å øke utslippene av CO₂ fra dagens utslippsramme for energianlegget på 1 265 000 tonn/år til maksimalt 1 340 000 tonn/år fra oktober 2003 og til maksimalt 1 565 000 tonn/år fra oktober 2005. Økningen i 2005 skyldes i hovedsak utslipp fra ny kjel som brenner gass fra CO₂ -fjerningsenheten som inneholder ca 60 % CO₂ . Gassco skal tilrettelegge for CO₂ -håndtering, dvs. både for CO₂ fangst og for transport/deponering i egnet reservoar eller bruk av CO₂ -gassen, fra den nye kjelen som brenner CO₂ -rik gass. Åsgard-anlegget er allerede utformet for å kunne etterinstallere CO₂ -separasjon fra avgassen.

Det må understrekes at bl.a. teknologisk utvikling og endringer i klimapolitikken kan gi grunnlag for å vurdere nye krav knyttet til klimagassutslippene fra virksomheten i medhold av forurensningsloven § 18. Videre vil det kunne bli innført andre virkemidler overfor klimagassutslipp enn ordinære utslippskonsesjoner etter forurensningsloven som kan utløse behov for reduksjonstiltak.

Etter en samlet vurdering av lokale/regionale miljøforhold, nasjonale utslippsforpliktelser og teknologi- og kostnadsvurderinger gir SFT Gassco tillatelse til å øke utslippene av NO_X fra energianleggene fra 925 tonn/år i dag og til 1190 tonn/år fra oktober 2003 og til 1000 tonn/år fra oktober 2005. Fra oktober 2007 skal utslippet av NO_X fra energianaleggene ikke overstige 740 tonn/år.

Kravet for NO_X -utslippet fra ny kjel som settes i drift i 2005 er 68 tonn/år og ligger under omsøkt utslipp på 105 tonn/år. Dette kravet kan oppfylles enten ved bruk av ultra lav NO_X -brenner eller rensing. Bakgrunnen for dette utslippskravet er praksisen med å sette strenge krav til nye enheter i områder der naturens tålegrenser er overskredet, jf. Miljøverndepartementet vedtak av 27.6.2001. Kravet som gjelder fra 1.1.2005 for NO_X -utslipp fra Åsgard-anlegget som er fastsatt i tillatelsen av 11.11.2002, er uforandret. Innen oktober 2007 skal det gjennomføres reduksjonstiltak i Statpipe/Sleipner-anlegget og utslippet fra energianleggene i Kårstø-anlegget skal samlet ikke overstige 740 tonn/år.

Ved fastsetting av det samlede utslippskravet på 740 tonn/år er det lagt til grunn bruk av lav NO_X -brenner og vann/dampinjeksjon evt. rensing der lav NO_X -brenner er uaktuelt for enheter etablert før 1995. Det samlede utslippskravet inkluderer et krav på 68 tonn/år fra ny dampkjel og på 53 tonn/år fra Åsgard-turbin/kjelene. Så lenge Gassco oppfyller det samlede utslippskravet i 2007, kan de selv velge hvilke tiltak som skal gjennomføres og i hvilke kilder.

Gassco har i dag tillatelse til å oppfylle utslippsdifferansen mellom optimal drift med lav NO_X-brenner (ca 40 mg/Nm³) og utslippskravet om 10 mg/Nm³ i Åsgard-anlegget med tredjepartstiltak. Videre åpnes det for at Gassco etter søknad kan oppfylle differansen mellom optimal drift med lav NO_X -brenner i ny kjel (ca 105 tonn/år) og utslippskravet på 68 tonn/år ved å gjennomføre utslippsreduksjoner hos tredjemann. Dette innebærer at en utslippsreduksjon på ca 200 tonn/år (avhengig av driften ved anlegget) kan oppfylles med tredjepartstiltak.

Gassco får tillatelse til å øke utslippene fra fakling fra dagens ramme på 65 000 tonn CO₂ /år og 30 tonn NO_X /år til 85 000 tonn CO₂ /år og 35 tonn NO_X /år fra 2005. Fakkelutslippet er en del av sikkerhetssystemet i prosessanlegget. Gassco skal tilstrebe en mest mulig optimal produksjon slik at det fakles minst mulig, og som en del av dette skal Gassco rapportere om årlig faklingsrate. Med bakgrunn bl.a. i Statoils utredning om faklingstiltak fra 2000 finner SFT ikke grunnlag for å kreve reduksjonstiltak for fakling utover det Gassco har søkt om. Behovet for utslippsreduserende tiltak fra fakling vil bli vurdert på nytt avhengig av utviklingen i faklet gassmengde og antall faklingsepisoder.

SFT pålegger Gassco å innføre energistyringssystem i Kårstø-anlegget innen 1.1.2005 for å opprettholde høy virkningsgrad og vurdere ytterligere forbedringer.

Gassco får tillatelse til å øke utslippene av NMVOC fra lekkasjer i prosessanlegget fra 130 kg/time til 215 kg/time og 1885 tonn/år fra oktober 2003 og til 250 kg/time og 2195 tonn/år fra oktober 2005 som omsøkt. Videre får de tillatelse til å slippe ut 20 kg NMVOC/time fra vannrenseanlegget noe som gir ca 175 tonn NMVOC/år. For CH₄ får de tillatelse til å øke utslippene fra 115 kg/time til 125 kg/time og 1095 tonn/år fra oktober 2003 og til 140 kg/time og 1225 tonn/år fra oktober 2005.

SFT opprettholder vurderingen som ble gjort i vedtaket i 2000 og setter krav som medfører at gjenvinningsanlegg eller andre reduksjonstiltak knyttet til lasting skal gjennomføres innen 1.1.2005. Som følge av endrede prognoser for lasting samt usikkerhet rundt ytterligere økninger, må Gassco gjennomføre reduksjonstiltak. SFT gir Gassco tillatelse til å slippe ut 250 tonn NMVOC/år fra 1.1.2005 fra lasting av kondensat og nafta. Dette kravet er skjerpet i forhold til kravet i tillatelsen av 11.11.2002 som tok utgangspunkt i at gjenvinningsanlegg ikke var installert.

Vann

Gassco får tillatelse til å øke kjølevannsutslippene fra 41 000 m³ /time til 46 000 m³ /time fra oktober 2003 og til 53 000 m³ /time fra 2005. SFT forventer ikke negative effekter på økosystemene i resipienten som følge av dette.

Med bakgrunn i de rapporterte utslippsnivåene ligger vannrenseanlegget på Kårstø innenfor hva som anses som forenlig med BAT jf. BREF for raffinerier, med unntak av oljeinnholdet i utslippet som periodevis ligger høyere enn det som anses å være BAT. Tre-trinns renseanlegg med biologisk rensing er beskrevet som BAT-løsning, og renseanlegget på Kårstø består kun av mekanisk og kjemisk rensing - ikke biologisk. Gassco eksporterer prosessvann fra Sleipner-anlegget, og etter SFTs vurdering er eksport av forurenset prosessvann ikke å anse som en BAT-løsning. SFT pålegger derfor Gassco å utrede tiltak for oppgradering av renseanlegget, herunder bl.a. biologisk rensing, innen 1.1.2005 slik at bedriften kan behandle alt prosessvann på Kårstø. På grunnlag av bl.a. utredningen vil SFT vurdere å endre kravene innen oktober 2007.

Utslippene fra renseanlegget ligger godt under dagens utslippskrav. SFT endrer kravene med bakgrunn i erfarte utslippstall. Dette innebærer at Gassco får tillatelse til å slippe ut 900 kg olje/år, 80 kg fenol/år og 25 tonn TOC/år. De nye utslippsrammene for olje, fenol og TOC ligger dermed ca 40 % over rapporterte utslipp i 2002, men under eksisterende utslippsrammer. Fra oktober 2007 er kravet for oljeinnhold endret fra 5 mg/l til 1,5 mg/l.

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 27.10.2003. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Marie Nordby (e.f.)
Avdelingsdirektør

Annicken Hoel
Overingeniør

Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår for gassbehandlingsanlegget på Kårstø

Adresseliste for mottakere av kopi av utslippstillatelsen

Kopi til:
Tysvær kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Direktoratet for naturforvaltning, Bellona, Greenpeace, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norges Fiskarlag, Riksantikvaren, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Oljedirektoratet, Kystverket Vest

Utslippstillatelse for
Gassco Kårstø

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16, og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 4.10.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 19 til og med side 29. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra dags dato og erstatter tillatelsen av 11.11.2002.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold

Tillatelsen gjelder produksjon av salgsgass, kondensat og andre petroleumsprodukter. Tillatelsen gjelder for prosessering av 76 millioner Sm³ rikgass per døgn fra oktober 2003 og 88 millioner Sm³ rikgass per døgn fra oktober 2005 og 14 000 tonn kondensat per døgn i 2004 med gradvis reduksjon.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i søknaden, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg.

2. Generelle vilkår

2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Oversikt og risikoforhold

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre for forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

2.3 Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Systemet, dvs. energistyringssystemet, skal inkluderes i bedriftens internkontroll.

Energistyringssystemet skal være etablert innen 1.1.2005.

Ved vesentlige prosessendringer og utvidelser av anlegget skal tiltak for økt energieffektivitet vurderes.

2.4. Utnyttelse av spillvarme

Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder for avløpsvannet etter renseanlegg:

1)Utslippsbegrensningen i mg/l er maksimalverdi for et døgn (og skal overholdes minimum 95 % av døgnmålingene over siste 12 måneder)
2)Utslippsbegrensningen i kg/uke maksimalverdi for en uke (og skal overholdes minimum 95 % av døgnmålingene over siste 12 måneder)
3)Utslippsbegrensningen i tonn/år beregnes som løpende verdi over siste 12 måneder.

3.2. Kjølevann

Utslippet av kjølevann (dvs maksimalt 46 000 m³ per time fra oktober 2003 og maksimalt 53 000 m³ per time fra oktober 2005) skal ha maksimal temperaturøkning for hver av utløpsledningene på 15 ⁰C og skal ikke tilføre resipienten en større energifluks enn 560 MW fra oktober 2003 og 650 MW fra oktober 2005.

Bedriften plikter å legge til rette for utnyttelse av spillvarmen.

3.3. Sanitæravløpsvann

Bedriften plikter å følge de krav fylkesmannen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett.

3.4. Utslippssted for prosessavløp

Bedriften plikter å sørge for at kjølevann og prosessavløpsvannet skal føres ut i sjøresipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Kjølevannsutslippet fra Statpipe-anlegget skal ikke interferere med kjølevannsutslippet fra Åsgard-anlegget.

Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/§ 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.

3.5. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jf internkontrollforskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983.

3.6. Mudring

Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jf forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.

4. Utslipp til luft

4.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

1) Utslippsbegrensningen i kg/time, mg/Nm³ og tonn/år beregnes som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder.

Gassco skal i sin årlige utslippsrapportering til SFT også rapportere om faklingsraten i prosent, dvs. mengde gass faklet per produsert mengde.

Utslipp av klimagasser

Bedriften skal tilrettelegge for CO₂ -håndtering (dvs. CO₂ fangst og deponering/bruk) fra dampkjelen i CO₂ -fjerningsenheten.

Det tas forbehold om at teknologisk utvikling og/eller endring i klimapolitikk og virkemiddelbruk kan gi grunnlag for å vurdere reduksjonstiltak overfor klimagassutslippene etter forurensningslovens § 18.

Oppfyllelse av NO_X -krav

Gassco kan oppfylle den delen av kravet utover det som er å anse som det generelle BAT-nivået for Åsgard-turbinene og ny dampkjel i CO₂ -fjerningsenheten ved bruk av tredjepartstiltak.

Eventuelle søknader om fleksibel oppfyllelse av NO_X -kravet må være sendt SFT innen ett år før kravet er gjeldende.

Diffuse utslipp av CH₄ og NMVOC fra prosessanlegget

Diffuse utslipp fra prosessanlegget skal måles hvert 3. år. Dette skal være inkludert i overvåkingsprogrammet.

4.2. Krav til utslippshøyde

Avgassene skal ledes gjennom det eksisterende utslippssystem med angitte utslippspunkter/-høyder. SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn det etter SFTs mening var grunn til å anta ut fra de krav som er stilt i tillatelsen.

For dampkjel i CO₂ -fjerningsenheten skal utslippshøyden beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider SFTs veiledende luftkvalitetskriterier mht NO_X og CO.

5. Kjemikalier og råstoffer

Det tillates ikke utslipp av begroingshindrende midler fra kjølevannssystemet.

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensynpå nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht. Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de innsatsstoffer (kjemikalier og råstoffer) som benyttes.

For kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre helseskade og/eller miljøulempe, skal det vurderes om det finnes alternativer som medfører mindre risiko for slike virkninger. Virksomheten skal i så fall velge disse alternativene, så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Bedriften skal søke å redusere utslippene av kjemikalier til et minimum.

6. Støy

6.1. Maksimalt tillatt støynivå

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

Det skal gjennomføres kontinuerlig måling av støy.

6.2 Ekstraordinær fakling

Bedriften skal ha rutiner for varsling av naboer i perioder med ekstraordinær fakling.

7. Avfall

7.1. Generelle betingelser

Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av sin virksomhet, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes redusert mest mulig. Alternativt skal avfallet søkes tilbakeført til produksjonen ved bedriften, eventuelt andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt.

Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra SFT er gitt.

Bedriftens avfallsplan skal jevnlig ajourføres og vurderes mht. muligheter for reduksjon av avfallsproduksjon og muligheter for gjenbruk.

Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall. Forøvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Farlig avfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og det skal sikres slik at lagring ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende. Farlig avfall skal håndteres i samsvar med forskrift om farlig avfall av 20.12.2002.

Avfallet skal disponeres iht. avfallsregelverket. Avfallshåndteringen skal være i tråd med hva som anses som BAT i henhold til BREF for avfallshåndtering.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Gjennom bedriftens miljørisikovurdering skal alle potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft være kartlagt. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

Miljørisikovurderingen skal holdes oppdatert og inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt 10.1.

8.2. Risikoreduserende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

8.2.1. Forebyggende tiltak

Bedriften skal ha en oversikt over planlagte forebyggende tiltak, herunder tidsplan for gjennomføring av disse. SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen.

8.2.2. Beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier). Som et minimum skal personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid dimensjoneres.

Bedriften skal fastsette etterprøvbare mål for beredskapen slik at denne videreutvikles og effektiviseres.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i bedriftens beredskapsplan.

Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

8.3. Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle Kystverket i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.

8.4. Øvelser

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum én gang per år. SFT skal informeres om tidspunkt og tema/scenario for øvelsen innen 1. mars hvert år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

8.5. Årlig rapportering

Bedriften skal hvert år sende SFT en skriftlig rapport angående status for og siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved bedriften, herunder rapportering fra den årlige beredskapsøvelsen. Rapporten skal sendes SFT innen 1. mars.

Årsrapporten skal dokumentere at kravene i forurensningsloven kapittel 6 og punktene 8.1.-8.4. ovenfor er ivaretatt. Rapporten skal legge spesiell vekt på de erfaringer som er vunnet, og hvordan disse ivaretas i videreutviklingen av beredskapen.

9. Videre undersøkelser og utredninger

Bedriften skal innen 1.1.2005 utrede tiltak for å oppgradere vannrenseanlegget, herunder biologisk rensing, for bl.a. å kunne behandle alt prosessvann fra gassbehandlingsanlegget. I forbindelse med utredningen skal bedriften også beskrive om vannrenseanlegget er i samsvar med det som anses som best tilgjengelige teknikker (BAT) iht. BAT referansedokument (BREF) for raffinerier.

Bedriften skal innen 1.10.2006 gjennomføre måling av overtemperatur i resipienten etter økningen i kjølevannsutslippet, dvs. ett år etter utvidelsen som følge av behandling av rikgass fra Kristin-feltet.

Bedriften skal inkludere de nye anleggene/aktivitetene i miljøovervåkingsprogrammet og i driftskontrollprogrammet for Kårstø-anlegget.

10. Internkontroll

10.1. Internkontroll

Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

Bedriften skal varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

10.3. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

11. Målinger av utslipp og rapportering

11.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 1.

11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende overfor SFT at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft, vann, støy i omgivelsene, avfallsmengder, årlig faklingsrate og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT.

Bedriften skal også opplyse om utslipp av kjemikalier som kan være av betydning for resipienten samt evt. endringer i utslippsfaktorer.

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om farlig avfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

15. Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.