Outokumpu Norzink AS
Postboks 83
5751 Odda

Dato: 07.02.2003
Vår ref.: 2002/319-15

Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse og pålegg om utredninger

Vi viser til Deres søknader om utslippstillatelse av 18.06.99 og 11.06.2002.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf § 16 og trer i kraft fra 01.01.05.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig, og eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

SFT har ellers, med hjemmel i forurensningslovens § 49 og 51, fastsatt krav om at det skal gjennomføres enkelte undersøkelser og utredninger i tidsrommet fram til den nye utslippstillatelsen trer i kraft 01.01.05. Dette gjelder forhold som SFT anser det som viktig å få utredet før selve tillatelsen trer i kraft. Pålegget omfatter følgende punkter:

• Bedriften skal utarbeide et forslag til overvåkingsprogram for luftkvalitet i omgivelsene. Programmet skal utformes med sikte på å dokumentere nivået av tungmetaller i forhold til gjeldende anbefalte kriterier (SFTs luftkvalitetskriterier, WHOs retningslinjer etc) og skal oversendes SFT for eventuelle kommentarer innen 01.07.03. 
• Bedriften skal utarbeide forslag til måleprogrammer for utslipp til luft og vann og oversende disse til SFT for eventuelle kommentarer innen 01.07.03. Måleprogrammene skal utformes med tanke på å kunne dokumentere at de fastsatte utslippsgrensene overholdes, samt å framskaffe representative tall for årlige utslipp fra bedriften i henhold til rapporteringskravene i utslippstillatelsens vilkår 11.3. Det skal spesielt legges vekt på å framskaffe sikrere utslippstall for de høyest prioriterte miljøgiftene som i dag ikke reguleres spesielt, f.eks arsen, krom og bly, slik at SFT kan vurdere behovet for framtidige utslippsgrenser for disse komponentene. 
• Bedriften skal rapportere status for arbeidet med risikoreduserende tiltak og beredskap årlig fram til tillatelsen trer i kraft. Statusrapportene skal oversendes SFT innen 1. mars hvert år. Det understrekes at rapporteringskravet også fortsetter å gjelde etter 01.01.05 i henhold til tillatelsens vilkår 8.5. 
• Bedriften skal rapportere status for arbeidet med å redusere diffuse utslipp til vann årlig fram til tillatelsen trer i kraft 01.01.05. Statusrapportene skal oversendes SFT innen 1. mars hvert år.

Pålegget om undersøkelser og utredninger som skal ferdigstilles før tillatelsen trer i kraft 01.01.05 er oppsummert i tabellen nedenfor.

Andre krav om utredninger med rapporteringsfrist etter at tillatelsen har trådt i kraft 01.01.05 er ikke omtalt i dette oversendelsesbrevet. Det henvises til tillatelsens vilkårsdel for en nærmere omtale av disse.

Ikrafttredelsen av den nye utslippstillatelsen 01.01.05 er ikke betinget av at den planlagte utbyggingen har blitt foretatt, og det må således påregnes at de nye utslippsgrensene uansett trer i kraft fra denne datoen. SFT tar likevel forbehold om at det kan bli nødvendig å endre vilkårene i utslippstillatelsen dersom utbyggingen ikke blir gjennomført som forutsatt.

Den nye utslippstillatelsen omfatter ikke aluminiumfluoridfabrikken, og SFT varsler med dette at bedriften vil måtte utarbeide en søknad om fornyet utslippstillatelse for denne. Dette varselet gjelder som forhåndsvarsel i henhold til forvaltningslovens § 16.

Klageadgang

Vedtaket om utslippstillatelse, samt pålegget om utredninger i henhold til tabellen ovenfor, kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
Seksjonssjef

Harald Sørby 
Senioringeniør

Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår
Vedlegg 1: SFTs vurderinger og begrunnelse for vedtaket

Kopi til:
Odda kommune, Postboks 243, 5751 Odda
Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen, Postboks 7310, 5020 Bergen
Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5024 Bergen

Utslippstillatelse for
Outokumpu Norzink AS

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 18.06.99 og søknad av 11.06.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknadene. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 11. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra 01.01.05 og erstatter tillatelse til sinkproduksjon av 04.06.1984 med senere endringer og tillatelse til deponering av avfall i fjellhaller av 31.08.1994 med senere endringer.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Produksjons- og utslippsforhold:

Tillatelsen omfatter virksomheten ved sinkverket på Eitrheimsneset og avfalls-deponering i fjellhalldeponiet.

De fastsatte vilkårene for sinkverket tilsvarer følgende produksjonsmengder:

Sink: 350 000 tonn/år
Kadmium metall: 1 100 tonn/år
Svovelsyre: 400 000 tonn/år
Kobbersement: 6 500 tonn/år

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal en eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

Spesifikke krav til avfallsdeponeringen og drift av fjellhalldeponiet er gitt i vilkår 7.2.

Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg.

De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvensene, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det er i utslippstillatelsen ikke fastsatt utslippsgrenser for enkelte prioriterte miljøgifter, som f.eks. arsen og krom. Slike grenser vil imidlertid kunne bli fastsatt senere, dersom dette på grunnlag av nye og forbedrede målinger og beregninger anses for nødvendig.

2. Generelle vilkår

2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

2.3. Utnyttelse av spillvarme

Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

3.3. Sanitæravløpsvann

Bedriftens sanitæravløpsvann skal føres inn på kommunalt avløpsnett. Bedriften plikter å følge de krav fylkesmannen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett.

3.4. Utslippssted for prosessavløp

Utslippsdyp og utslippssted skal vurderes jevnlig med sikte på å minimalisere miljøeffekter av utslippene i resipienten.

Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven av 8. juni 1984, § 6, 3.ledd.

3.5. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jf internkontrollforskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983.

3.6. Mudring

Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jf forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.

4. Utslipp til luft

4.1.Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

Korttidsgrensene gjelder som høyeste tillatte timemiddelverdi.

For utslipp av CS₂ skal WHOs retningslinjer for lukt (20 _g/m³ , midlet over 30 minutter) ikke overskrides ved bolighus i bedriftens omgivelser.

Konkrete utslippskrav for CS₂vil bli vurdert når erfaring fra prosjektering /drift av det nye direkte lutingsanlegget foreligger.

4.3. Forbruk av brensel

For bruk av fyringsolje gjelder forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter av 20. juni 1995.

4.4. Krav til utslippshøyde

Utslippshøyden for eventuelle nye utslippspunkter skal beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider SFT eller WHOs anbefalte luftkvalitetskriterier eller forårsaker helse- og miljømessige skader eller ulemper. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene.

Avgassene kan ledes gjennom eksisterende utslippssystemer forutsatt at dette ikke er til hinder for å overholde andre krav i denne tillatelsen eller annet relevant regelverk.

SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn det etter SFTs mening var grunn til å anta ut fra de krav som er stilt i tillatelsen.

5. Kjemikalier og råstoffer

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på toksisitet, nedbrytbarhet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 9.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes.

Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader.

6. Støy

6.1. Maksimalt tillatt støynivå

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

7. Avfall

7.1. Generelle betingelser

Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt andres produksjon, eller utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt.

Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra SFT er gitt.

Forbruksavfall og produksjonsavfall, unntatt avfall som tillates deponert i fjellhallene iht vilkår 7.2, skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall. For øvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Farlig avfall skal håndteres i samsvar med forskrift om farlig avfall. For enkelte typer farlig avfall tillates deponering i fjellhaller, jf egne krav fastsatt i vilkår 7.2.

Farlig avfall som lagres i påvente av levering/henting eller egen disponering, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lagringen ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende.

Det vises for øvrig til forskrift om deponering av avfall.

7.2. Krav til eget fjellhalldeponi

7.2.1. Avfall som kan deponeres

Tillatelsen gjelder for deponering av følgende typer og mengder avfall/spesialavfall fra egen virksomhet i fjellhalldeponiet:

Samresidue: 350 000 tonn/år
Kvikksølvresidue: 350 tonn/år

I tillegg tillates deponering av følgende avfall/spesialavfall fra egen virksomhet i fjellhalldeponiet:

Manganskall
Celleslam fra elektrolyseceller
Slam/svovelsyrerester fra svovelsyrefabrikkene
Tungmetallkontaminert utstyr/avfall
Tungmetallkontaminerte jordmasser fra Eitrheimsneset

Tillatelsen gjelder ikke for andre avfallstyper enn det som framgår ovenfor.

7.2.2. Krav til drift av deponiet

Bedriften skal ha etablert rutiner for drift, vedlikehold, tilsyn og overvåking av deponiet.

Avfall med forurensninger som kan vanskeliggjøre eventuell utnyttelse av samresiduet på et senere tidspunkt skal deponeres separat fra samresiduet.

Tilførsel av sigevann til fjellhallene gjennom sprekkesoner i fjellet skal begrenses mest mulig før deponering tar til. Vannet kan eventuelt ledes bort på en slik måte at det ikke kommer i kontakt med deponerte masser. Tiltakene må være effektive så lenge fjellhallene inneholder avfall som kan representere en forurensningsfare.

Returvann fra fjellhallene skal i størst mulig grad resirkuleres i prosessen og eventuelt overskudd av forurenset vann skal føres ut til resipienten via høygradig renseanlegg for å minimalisere utslippene. Utslippsgrensene som er fastsatt i vilkår 3.1 omfatter også utslipp fra fjellhalldeponiet.

Bedriften skal ha etablert et program for overvåking av fjellhalldeponiet. Programmet skal omfatte rutiner for å kartlegge og oppdage eventuelle lekkasjer og utslipp fra selve deponiet og fra transportledninger for samresidue og returvann til og fra deponiet.

Bedriften skal også ha utarbeidet planer for tiltak som kan være aktuelle med sikte på å stanse eventuelle lekkasjer og utslipp så raskt som mulig. Det henvises for øvrig til de generelle forebyggende og beredskapsmessige kravene i vilkår 8.

Alt avfall som tas inn i fjellhalldeponiet skal som et minimum registreres med dato, type, mengde og plassering. Registreringsskjemaer skal oppbevares og forevises forurensningsmyndigheten på forespørsel.

Dersom spesielle driftssituasjoner eller akutte hendelser skulle tilsi det, kan bedriften ta fjellhallene i bruk for å avverge en akutt utslippssituasjon. Bedriften skal i slike tilfeller ta kontakt med SFT så raskt som mulig, og så sant det er mulig innhente tillatelse fra SFT på forhånd.

Brenning av avfall på deponiområdet er ikke tillatt.

Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende.

Tipping av sprengstein i Sørfjorden er regulert gjennom en egen utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Hordaland.

7.2.3 Avslutning og etterdrift av deponiet

Bedriften skal ha utarbeidet en plan for avslutning og etterdrift av deponiet. Planen skal beskrive hvilke tiltak som må iverksettes for å oppnå en miljømessig forsvarlig avslutning og etterdrift av deponiet og kostnadene ved dette. Planen skal også omfatte en redegjørelse om forventet miljømessig påvirkning fra deponiet etter at det er avsluttet.

Bedriften skal stille en finansiell garanti som sikkerhet for tiltak som må gjennomføres for å sikre en miljømessig forsvarlig avslutning og etterdrift av deponiet. "Forskrift om deponering av avfall" fastsetter nærmere bestemmelser om dette.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Det skal være gjennomført en miljørisikovurdering av bedriftens virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt 10.1.

8.2. Risikoreduserende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføring av tiltak.

8.2.2. Beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier). Som et minimum skal personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid dimensjoneres.

Bedriften skal fastsette etterprøvbare mål for beredskapen slik at denne videreutvikles og effektiviseres.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i bedriftens beredskapsplan.

Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

8.3. Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle Kystverket i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.

8.4. Øvelser

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum én gang per år. SFT skal informeres om tidspunkt og tema/scenario for øvelsen innen 1. mars hvert år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

8.5. Årlig rapportering

Bedriften skal hvert år sende SFT en skriftlig rapport angående status for og siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved bedriften, herunder rapportering fra den årlige beredskapsøvelsen. Rapporten skal sendes SFT innen 1. mars.

Årsrapporten skal dokumentere at kravene i forurensningsloven kapittel 6 og punktene 8.1.-8.4. ovenfor er ivaretatt. Rapporten skal legge spesiell vekt på de erfaringer som er vunnet, og hvordan disse ivaretas i videreutviklingen av beredskapen.

9. Videre undersøkelser og utredninger

9.1. Støy

Bedriften skal gjennomføre målinger og/eller beregninger av støy ved de mest støyutsatte naboeiendommene med sikte på å dokumentere at de fastsatte støygrensene overholdes, jf vilkår 6.1. Målinger/beregninger skal foretas av en uavhengig og kompetent instans og resultatene skal rapporteres til SFT innen 01.08.05.

10. Internkontroll

10.1. Internkontroll

Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

10.3. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

11. Målinger av utslipp, overvåking av resipientforhold og rapportering

11.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 1.

11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende overfor SFT at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Bedriften skal årlig rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Rapporteringen skal skje innen 1. mars påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT.

11.3. Overvåking av miljøtilstanden i omgivelsene

Bedriften skal bidra til overvåking av miljøtilstanden i omgivelsene i et omfang som er relevant i forhold til bedriftens utslipp. SFT vil kunne fastsette nærmere krav til hva overvåkingen skal omfatte.

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

15. Inspeksjoner

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.

Vedlegg 1

SFTs vurderinger og begrunnelse for vedtaket om fornyet utslippstillatelse for Outokumpu Norzink AS

Innholdsfortegnelse

1. Innledning 1

2. Generell beskrivelse av virksomheten 2

3. Beskrivelse av produksjons- og renseprosesser 3
3.1 Framstilling av sink 3
3.2 Deponering av avfall i fjellhaller 6

4. Bedriftens søknad 7

5. Saksbehandling 8

6. Uttalelser til søknaden 9
6.1 Innkomne høringsuttalelser 9
6.2 Bedriftens kommentarer til uttalelsene 11
6.2.1 Bedriftens kommentarer til innkomne uttalelser til søknaden av 18.06.1999. 11
6.2.2 Bedriftens kommentarer til innkomne uttalelser til søknaden av 11.06.2002. 11

7. SFTs begrunnelse for fastsatte krav 12
7.1 Internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger 12
7.2 Utslipp til vann 14
7.3 Utslipp til luft 17
7.4 Avfall 20
7.5 Støy 20
7.6 Beredskapskrav 21

8. Konklusjoner 21

1. Innledning

Virksomheten ved Outokumpu Norzink AS (ONZ) på Eitrheim i Odda har fram til nå blitt drevet i medhold av følgende utslippstillatelser fra SFT:

- Utslippstillatelse for sinkverket og aluminiumfluoridfabrikken av 04.06.84
- Utslippstillatelse for fjellhalldeponiet av 31.08.94

I forbindelse med at ONZ har planlagt en større utvidelse av sinkverket, har bedriften i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) søkt SFT om fornyet utslippstillatelse. Bedriftens søknad av 18.06.99 omfatter sinkverket og fjellhalldeponiet. Behandlingen av søknaden ble etter anmodning fra bedriften stanset grunnet eierskifte og nødvendige avklaringer i forhold til teknologiske løsninger ved utvidelse av produksjonen. SFT mottok en revidert søknad om tillatelse etter forurensningsloven 23.07.2002. Søknaden er datert 11.06.2002.

Det har også blitt laget en konsekvensutredning som omhandler den planlagte utvidelsen av produksjonskapasiteten ved ONZ. Nærings- og handelsdepartementet har vært ansvarlig myndighet for denne prosessen, og SFT har vært høringspart. Konsekvensutredningen omhandler de endringer av produksjonen som er beskrevet i bedriftens søknad av 18.06.99. Bedriftens søknad av 11.06.2002 omfatter en endring i prosessteknologi, og de konsekvenser det vil ha i forhold til forurensning er således ikke omfattet av konsekvensutredningen.

På grunnlag av opplysninger i revidert søknad av 11.06.2002, innkomne høringsuttalelser og annen relevant og tilgjengelig informasjon, har SFT vedtatt å gi fornyet utslippstillatelse for sinkverket og fjellhalldeponiet på visse vilkår. I de følgende kapitlene gir SFT en vurdering av de forholdene som er lagt til grunn for avgjørelsen og en nærmere begrunnelse for vilkårene som er fastsatt.

Den nye utslippstillatelsen trer i kraft 01.01.05, og den eksisterende tillatelsen av 04.06.84 med senere endringer og oppdateringer vil derfor gjelde fram til denne datoen.

Når det gjelder aluminiumfluoridfabrikken, som hittil har blitt regulert sammen med sinkverket, ønsker bedriften nå å skille ut denne slik at den blir regulert gjennom en egen utslippstillatelse. Begrunnelsen for dette er at aluminiumfluoridfabrikken i hovedsak utgjør en selvstendig enhet både når det gjelder prosessmessige, utslippsmessige og økonomiske forhold selv om den pr. i dag er eid 100 % av ONZ.

2. Generell beskrivelse av virksomheten

Outokumpu Norzink AS ble etablert i 1924 under navnet Det Norske Zinkkompani og startet produksjon av sink på Eitrheimsneset i Odda i 1929. Hovedårsaken til at bedriften ble lokalisert i Odda, var tilgangen på elektrisk kraft fra Tyssefallene. Årsproduksjonen av sink lå i startfasen på ca. 30 000 tonn.

ONZs hovedprodukt har hele tiden vært sink, men i tillegg produseres det i dag svovelsyre, kadmium metall og kobbersement, samt aluminiumfluorid ved aluminiumfluoridfabrikken. Årsproduksjonen ligger nå på ca. 140 000 tonn sink, 185 000 tonn svovelsyre, 300 tonn kadmium metall, 2600 tonn kobbersement og 27 000 tonn aluminiumfluorid.

De viktigste råvarene er sinkkonsentrat og sinkklinker. Sinkkonsentrat importeres fra gruver i bl.a. Sverige og Spania og har et typisk innhold på 50-55 % sink, 32 % svovel og 7 % jern, samt en rekke andre elementer i varierende konsentrasjoner. Ca. 80 % av sinkproduksjonen ved ONZ er i dag basert på sinkkonsentrat. Sinkklinker er et gjenvinningsprodukt som lages ved omsmelting av sinkholdig skrapmetall. Sinkklinker består i hovedsak av sinkoksid som inneholder ca 70 % Zn og som i varierende grad er forurenset med andre metaller. Ca. 15 % av sinkproduksjonen ved ONZ er i dag basert på sinkklinker.

Sink gir god korrosjonsbeskyttelse og ca. halvparten av produksjonen går til galvanisering. For øvrig brukes sink i messing, diverse andre legeringer og i en rekke kjemikalier. Ca. 90 % av sinkproduksjonen eksporteres. Svovelsyre har også en rekke anvendelseområder, først og fremst i industrielle prosesser. Ca. 30 % av Outokumpu ONZs svovelsyreproduksjon brukes til produksjon av aluminiumfluorid i eget anlegg på Eitrheimsneset. Kadmiummetall brukes først og fremst i produksjonen av nikkel-kadmium-batterier og går i sin helhet til eksport. Kobbersement brukes som råstoff for produksjon av kobber metall og går også i sin helhet til eksport. Aluminiumfluorid brukes som smeltepunktsnedsettende middel i produksjonen av aluminium, og selges hovedsakelig til norske aluminiumsverk.

Transport av råvarer og ferdigprodukter til og fra bedriften skjer i all hovedsak med båt via egen kai på Eitrheimsneset.

Hele bedriftsområdet til ONZ på Eitrheimsneset er regulert til industriformål. Eitrheimsvågen er regulert til spesialformål. Nord for bedriftsområdet ligger Eitrheim Industriområde og et boligfelt. Vest for området ligger boligfeltene Askane og Tokheim, samt diverse forretningsbygg.

ONZs virksomhet har siden oppstarten i 1929 medført betydelige utslipp av forurensende komponenter til luft og vann. Særlig har forurensningen av Sørfjorden vært sett på som alvorlig. Tungmetallforurenset avfall fra sinkproduksjonen ble tidligere enten deponert i Eitrheimsvågen eller sluppet direkte ut i Sørfjorden øst for Eitrheimsneset. Dessuten har betydelige mengder forurenset prosessvann og diffus avrenning fra bedriftsområdet kontinuerlig blitt tilført fjorden. Utslipp fra annen industri i Odda-området har også bidratt til forurensningen av Sørfjorden. Tungmetallforurensningen i Sørfjorden har ført til at næringsmiddelmyndighetene har frarådet konsum av skalldyr, og periodevis også fisk som er fanget i fjorden.

I løpet av de siste 15 årene har det blitt gjennomført tiltak ved ONZsom har redusert utslippene til Sørfjorden sterkt. De to viktigste enkelttiltakene har vært etableringen av fjellhalldeponiet i 1986 og tildekkingen av forurensede sedimenter i Eitrheimsvågen i 1992. Etableringen av fjellhalldeponiet medførte at deponeringen av tungmetallforurenset produksjonsavfall i Sørfjorden og Eitrheimsvågen opphørte. Tildekkingen av forurensede sedimenter i Eitrheimsvågen med en semipermeabel syntetisk membran medførte at utlekkingen av tungmetaller fra sedimentene ble sterkt redusert.

ONZ er ellers i ferd med å gjennomføre tiltak som vil redusere utslippene av tungmetaller til Sørfjorden ytterligere. Prosjektet har fått betegnelsen "Prosjekt avløp" og omfatter bl.a. oppgradering av ledningssystemer, etablering av avskjærende grøfter for oppsamling av forurenset drensvann og utsprengning av en bufferhall for forurenset vann i Eitrheimsneset. Det forventes at tiltakene vil redusere utslippene av sink og kadmium til Sørfjorden med i størrelsesorden 90 %.

3. Beskrivelse av produksjons- og renseprosesser

3.1 Framstilling av sink

Outokumpu Norzink AS benytter den såkalte hydrometallurgiske prosessen for framstilling av sink. Ca. 80 % av verdensproduksjonen av sink framstilles på denne måten. Produksjonen foregår i prosessavsnittene røsteanlegg/svovelsyrefabrikker, lutningsavdeling, elektrolysehaller og støperi. I forbindelse med utvidelse og ombygging av anleggene innføres direkte lutning av sinkkonsentrat. Denne prosessen genererer elementært svovel, i tilegg til jernholdig avfall (jarositt).

Røsteanlegg og svovelsyrefabrikker:

Røsteprosessen er første trinn i framstillingen av sink og innebærer at sinkkonsentrat brennes ved ca. 950_C med rikelig lufttilgang. I røsteprosessen blir sink oksidert til sinkoksid, såkalt calcine, mens svovel blir oksidert til SO2. Andre metaller som forekommer i konsentratet vil også i hovedsak ble omdannet til metalloksider som vil forekomme som forurensninger i calcinen. Ett unntak er imidlertid kvikksølv, som på grunn av sin flyktighet, vil gå over i gassform under røstingen.

Calcinen knuses i såkalte calcinemøller før den fraktes til lagersiloer i et lukket transportsystem som er satt under et lite undertrykk for å hindre støving. Avtrekksluft fra systemet passerer posefiltre før utslipp. Fra lagersiloene går calcinen videre til lutningsavdelingen.

Den SO2-holdige avgassen fra røsteprosessen går til svovelsyreproduksjon etter å ha blitt avkjølt og renset for støv, kvikksølv og eventuelle andre forurensninger i en serie med rensetrinn. Fjerningen av kvikksølv fra røstegassen gjøres ved hjelp av den såkalte Norzink/Boliden-prosessen, som er basert på absorpsjon av kvikksølv i en løsning av HgCl2 under dannelse av kalomel (Hg2Cl2).

Varmen i røstegassen blir utnyttet til dampproduksjon. Når røsteovnene er i normal drift genereres det et betydelig overskudd av varme ved at svovelet i råstoffet forbrennes. Ved eventuell stans og nedkjøling av røsteanleggene, må det imidlertid tilføres ekstra energi for å starte røsteprosessen på nytt. Dette gjøres ved å forbrenne fyringsolje.

ONZ har i dag 2 røsteanlegg med tilhørende svovelsyrefabrikker. Røsteanlegg 1 og svovelsyrefabrikk 1 er fra henholdsvis 1963 og 1966 og har en kapasitet på 220 tonn konsentrat og 220 tonn svovelsyre pr. døgn. Røsteanlegg 2 og svovelsyrefabrikk 2 er fra 1974 og har en kapasitet på 350 tonn konsentrat og 350 tonn svovelsyre pr. døgn.

Svovelsyrefabrikk 1 er basert på såkalt enkel absorpsjon av SO2, mens Svovelsyrefabrikk 2 har dobbel absorpsjon av SO2. Ved enkel absorpsjon utnyttes ca. 97,5 % av SO2-gassen til svovelsyreproduksjon, mens det ved dobbel absorpsjon oppnås en utnyttelsesgrad på ca. 99,7 %.

Avgassen fra svovelsyrefabrikkene inneholder noe SO2 og blir renset i vasketårn med sjøvann før utslipp. Renseprosessen innebærer at SO2 i gassform løses i sjøvannet og slippes ut til sjø, hovedsakelig i form av sulfat.

Alt tungmetallforurenset prosessvann som genereres under rensing av røstegassen blir behandlet i et eget renseanlegg før det slippes til sjø. Rensingen i dette såkalte kvikksølvrenseanlegget skjer i 2 trinn. I trinn 1 felles kvikksølv med natriumsulfid og kobbersulfat. Det dannes et slam som inneholder ca. 34 % kvikksølv og som deponeres i fjellhallene. I trinn 2 felles sink, jern og andre metaller med natronlut. Slammet som dannes i dette fellingstrinnet blir tilbakeført til prosessen.

Avløpsvann fra kvikksølvrenseanlegget blandes med avløpsvann fra SO2-renseanlegget og slippes ut på 20 meters dyp sør for Eitrheimsneset.

I forbindelse med en utvidelse av produksjonen og som følge av endring i teknologi, vil røsteanlegg 1 og svovelsyreanlegg 1 bli erstattet av et nytt anlegg (3) med vesentlig større kapasitet; 600 tonn tørt sinkkonsentrat og 570 tonn svovelsyre per døgn. Den nye svovelsyrefabrikken vil få dobbel absorpsjon av SO2.

Lutningsavdelingen:

I lutningsavdelingen løses calcinen opp i svovelsyre og overføres til en sinksulfatoppløsning. Denne sinksulfatoppløsningen må være svært ren før den går videre til elektrolysehallene og blir derfor renset for forurensninger i flere påfølgende trinn. Jern tas ut i form av jarositt, som deponeres i fjellhallene sammen med andre avfallsrester fra lutningsavdelingen i form av såkalt samresidue. Kadmium tas ut i form av kadmium metall som blir solgt som et produkt. Kobber tas ut i form av kobbersement, som eksporteres for gjenvinning av kobber.

Direkte lutning er en prosess hvor sinkkonsentratet blir løst i svovelsyre uten at det er omdannet fra sulfid til oksid (calcine) i forkant. Prosessen krever tilførsel av oksygen, og bedriften etablerer et anlegg for produksjon av oksygen med en kapasitet på 46.000 tonn årlig for å kunne drive direkte luting. I denne prosessen blir svovelinnholdet i sinkkonsentratet i hovedsak omdannet til elementært svovel slik at rensing av oppløsingen fra denne prosessen vil gi en blanding av jarositt og svovel.

Før sinksulfatoppløsningen går videre til elektrolyse, passerer den et gipsfellingsanlegg. Dette anlegget sørger for kontrollert utfelling av gips slik at det ikke oppstår problemer med groing på grunn av gipsutfelling i rør og på elektroder i den etterfølgende elektrolyseprosessen.

Prosessvann fra lutningsavdelingen renses i "sentralt vannrenseanlegg" før det slippes ut til sjø. Renseprosessen er basert på tilsetning av kalk og utfelling av metaller som metallhydroksider. I tillegg er det etablert et sulfidfellingstrinn for å senke konsentrasjonen av bl.a kadmium i avløpsvannet ytterligere. Gjennomsnittlig vannmengde som passerer anlegget er 2880 m³/døgn. Implementeringen av "Prosjekt avløp" vil imidlertid medføre aat den gjennomsnittlige vannmengden gjennom "sentralt renseanlegg" vil øke betydelig. Renset avløpsvann ledes ut på 30-35 meters dyp øst for Eitrheimsneset.

Luftutslippene fra lutningsavdelingen går ut over tak via en rekke skorsteiner. Disse har stått for en stor del av de samlede luftutslippene av sink og kadmium fra bedriften. Ved montering av dråpefangere på skorsteinene forventes en reduksjon i utslippene av sink og kadmium i form av aerosoler betraktelig. Det foreligger planer om samling og gruppering av dagens utslippspunkter, noe som totalt vil gi færre utslippspunkter.

I forbindelse med den planlagte utvidelsen ved ONZ, vil kapasiteten i lutningsavdelingen bli økt ved installasjon av flere reaksjonstanker og fortykkere. Det vil også bli gjort prosessmessige justeringer for å oppnå mer stabil drift. Arsenikk vil dessuten ikke lenger bli brukt som fellingsmiddel.

I forbindelse med utvidelsen vil det også bli bygd et nytt gipsfellingsanlegg.

Elektrolysehallene:

ONZ har i dag 2 elektrolysehaller som benevnes serie 4 og serie 5. Serie 4 ble satt i drift i 1970 og har en kapasitet på 31 000 tonn sink pr. år, mens serie 5 fra er fra 1986 og har en kapasitet på 122 000 tonn sink pr. år.

Elektrolysehallene mottar ren sinksulfatoppløsning fra lutningsavdelingen. Ved tilførsel av strøm avsettes sink som metall på aluminiumkatoder, mens det utvikles oksygengass ved blyanodene. Etter 48 timers utfelling strippes sinken fra katodeplatene. Forbruket av elektrisk kraft i elektrolysen utgjør ca. 3400 KWh pr. tonn katodesink.

Sinksulfatoppløsning som har passert elektrolysen (såkalt retursyre) blir delvis tilbakeført til lutningsavdelingen, der den blir brukt til oppløsning av calcine. For å unngå oppkonsentrering av enkelte uønskede elementer i retursyra (magnesium m.fl.) blir imidlertid en del retursyre tappet av (bleedet) og sluppet ut til sjø via det såkalte discardanlegget. I discardanlegget blir retursyra nøytralisert med natronlut og det oppnås da samtidig en utfelling av sink. Renset avløpsvann fra discardanlegget føres ut sammen med avløpet fra sentralt vannrenseanlegg på 30-35 meters dyp øst for Eitrheimsneset.

Avtrekksluft fra elektrolysehallene føres ut over tak via kjøletårn. I kjøletårnene blir aerosoler kondensert ut. Luftutslippene fra elektrolysehallene står for en stor del av de samlede utslippene av bl.a. sink til luft fra bedriften.

I forbindelse med den planlagte utvidelsen, vil serie 4 bli lagt ned og det vil bli bygd en ny elektrolysehall med kapasitet på 189 000 tonn sink pr. år. Det foreligger dessuten planer om å føre avløpsvannet fra discardanlegget over til sentralt vannrenseanlegg for å oppnå mer effektiv rensing.

Støperiet:

I støperiet blir sinkplatene fra elektrolysen smeltet i to elektriske smelteovner som hver har en kapasitet på 20 tonn pr. time. Sink støpes ut som rent metall eller i form av legeringer med andre elementer i blokker av varierende størrelse og form.

Alle avsug fra smelteovner og andre prosessenheter i støperiet renses i posefiltersystemer. Det genereres ikke prosessvann i støperiet.

ONZ har et moderne støperi og det vil bare bli behov for å gjøre mindre modifikasjoner i forbindelse med den planlagte utvidelsen.

3.2 Deponering av avfall i fjellhaller

ONZ har siden 1986 deponert produksjonsavfall i fjellhaller som sprenges ut i fjellet Mulen ca. 2 km nord for bedriftsområdet. Avfallsmengden som deponeres utgjør i dag ca. 70 000 tonn tørrstoff pr. år. Det søkes nå om tillatelse til å deponere inntil 350 000 tonn tørrstoff pr. år etter en eventuell utvidelse.

Massene som sprenges ut deponeres i Sørfjorden i henhold til egen utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Hordaland 11.09.00. I vedtaket fra Fylkesmannen i Hordaland gis ONZ tillatelse til å deponere totalt 8 mill m³ sprengstein i Sørfjorden på visse vilkår. I de periodene utsprenging av fjellhaller pågår, vil deponeringsbehovet kunne komme opp i ca. 900 000 tonn sprengstein per år.

Hovedmengden av avfallet som deponeres i fjellhallene vil etter utvidelsen bestå av jarositt og svovel som felles ut i lutningsprosessen. Jarositten og svovelet blandes med andre avfallsrester fra lutningsprosessen til et såkalt samresidue som vil inneholde ca. 19 % jern, 8 % bly, 4,8 % sink, 3,2 % kalsium, 0,05 % kadmium, 0,00005 % kvikksølv og 40 % elementært svovel. Samresidue slemmes opp i vann til en slurry som pumpes til fjellhallene i egne ledninger. Pumpeledningene ligger i en isolert prefabrikert kulvert mellom riksvei 550 og sjøen.

I fjellhallene sedimenterer faststoffet, mens vannfasen på toppen blir dekantert av og pumpet tilbake til produksjonsanlegget på Eitrhemsneset. Størstedelen av dette returvannet blir brukt til oppslemming av samresiduet. På grunn av innlekking av grunnvann i fjellhallene, blir det imidlertid hele tiden et overskudd av vann som må tappes av. Dette overskuddet blir dels tatt inn i lutningsprosessen og dels ledet via sentralt vannrenseanlegg før det slippes ut i Sørfjorden.

I forbindelse med at sammensetningen av avfallet som deponeres vil bli endret etter utvidelsen ved at det i tillegg vil inneholde en betydelig mengde elementært svovel, er det gjennomført tester for å vurdere stabiliteten på avfallet under de deponeringsbetingelsene som råder. En undersøkelse gjennomført ved Outokumpus verk i Kokkola i Finland viser en viss løselighet av sulfater. Det er igangsatt nye forsøk hvor forsøksbetingelsene skal optimaliseres for best mulig å gjengi rådende forhold ved deponeringen.

I tillegg til jarosittavfallet deponeres det også kvikksølvresidue og diverse annet produksjonsavfall i fjellhallene. Kvikksølvresidue har et kvikksølvinnhold på ca. 34 % og blir deponert i egne sarkofager i bunnen av nye fjellhaller før disse fylles med samresidue.

ONZ ser det slik at de ikke vil kunne få avsetning for alt det kadmium metall som produseres i framtiden, og det kan være aktuelt å deponere kadmium i fjellhallene.

4. Bedriftens søknad

ONZs søknad av 11.06.2002 gjelder fornyet utslippstillatelse for sinkverket og fjellhalldeponiet i forbindelse med en planlagt utvidelse av produksjonskapasiteten og omlegging av prosessen ved anlegget på Eitrheim.

Bedriften søker om tillatelse til utslipp til luft og vann, samt støy og avfallshåndtering i forbindelse med produksjon av inntil 350 000 tonn sink, 1 100 tonn kadmium metall, 400 000 tonn svovelsyre og 6500 tonn kobbersement pr. år. Dette innebærer mer enn en fordobling av eksisterende produksjonskapasitet.

Utvidelsesplanene omfatter dels en modernisering av eksisterende anlegg og dels bygging av nye anlegg. Utbyggingen vil i sin helhet finne sted innenfor nåværende fabrikkområde på Eitrheim og vil omfatte følgende hovedelementer:

- Bygging av nytt røsteanlegg og ny svovelsyrefabrikk
- Bygging av anlegg for direkte luting
- Bygging av ny elektrolysehall og nytt gipsfellingsanlegg
- Bygging av nytt anlegg for produksjon av oksygen
- Etablering av nytt sjøvannsinntak med pumpehus
- Bygging av nytt ferdigvarelager

Årlig kraftforbruk forventes å øke fra dagens nivå på ca. 630 GWh til ca. 1250 GWh. Bedriften gjenvinner i dag ca. 111 GWh årlig, hovedsakelig i form av damp, og dette planlegges økt til ca. 224 GWh årlig etter utvidelse.

Når det gjelder utslipp til luft, søkes det om en total utslippsramme på 16 tonn sink og 40 kg kadmium pr. år. Utslippene i 1999 var ca. 23 tonn sink og 80 kg kadmium pr. år. Det søkes videre om en generell utslippsgrense på 25 mg/m³ støv fra alle posefiltre/tekstilfiltre (dagens krav er 50 mg/m³) og en utslippsgrense på 10 kg SO2 SO3 pr. time fra svovelsyrefabrikkene som i dag. Som følge av ny teknologi for direkte luting søkes det om utslipp av 30 tonn CS₂ årlig.

Det søkes videre om følgende utslippgrenser til vann: Fra sentralt vannrenseanlegg og kvikksølvrenseanlegg samlet søkes det om utslipp av inntil 7,0 kg/d sink, 0,2 kg/d kadmium, 0,4 kg/d kobber, 0,8 kg/d bly og 0,01 kg/d kvikksølv. For utslipp fra alle kilder ved bedriften (inkluderer sentralt vannrenseanlegg og kvikksølvrenseanlegg) søkes det om utslipp av inntil 6000 kg/år sink, 80 kg/år kadmium, 110 kg/år kopper, 230 kg/år bly og 3 kg/år kvikksølv. Bedriften har ellers utarbeidet planer for tiltak som vil kunne redusere den diffuse avrenningen av sink fra bedriftsområdet til Sørfjorden fra dagens nivå på ca. 24 tonn pr. år til ca. 2 tonn pr. år innen utgangen av 2004. For andre elementer forventes det en tilsvarende nedgang i den diffuse avrenningen.

Det søkes ellers om å fortsette deponeringen av produksjonsavfall i fjellhaller på samme måte som i dag. Søknaden gjelder deponering av inntil 350 000 tonn samresidue, 1100 tonn kadmium og 350 tonn kvikksølvresidue pr. år, samt diverse annet avfall som celleslam, manganskall, tungmetallkontaminert utstyr/emballasje, syrerester etc. Det vil fortsatt bli behov for å deponere utsprengte masser i Sørfjorden En søknad om deponering av sprengstein i fjorden er behandlet av Fylkesmannen i Hordaland, og ONZ er gitt tillatelse til å deponere totalt 8 mill m³ ren sprengstein i fjorden.

Det søkes om å opprettholde dagens støygrenser på 50 dBA i tidsrommet 06.00 - 22.00 og 45 dBA i tidsrommet 22.00 - 06.00.

Søknaden av 11.06.2002 omfatter ikke aluminiumfluoridfabrikken, som i dag er regulert sammen med sinkverket i utslippstillatelsen av 04.06.84. Det vil derfor bli nødvendig å revidere tillatelsen for aluminiumfluoridfabrikken og skille denne ut i en egen utslippstillatelse.

Følgende utredninger var vedlagt søknaden av 18.06.1999 om fornyet utslippstillatelse:

• Konsekvensutredning för produksjonsökning vid Norzink AS i Odda; Delrapport Energi & Energieffektivisering. Vattenfall Mars 1999. 
• Konsekvensutredning vedrørende utvidet sinkproduksjon ved Norzink i Odda; Miljøkonsekvenser for vann og luft. Rapport nr. 4027-99, NIVA og NILU 31.03.99. 
• Norzink AS Prosjekt P2001, Konsekvensutredning for bergromsdeponi, Grøner AS 19.04.99. 
• Norzink bergromdeponi, Vurdering av konsekvensutredning, NGI 25.03.99. 
• Norzink AS, Sammenligning av deponering av produksjonsavfall i fjellhaller og i landdeponi. Rapport nr. 99-3239, Det Norske Veritas AS 07.05.99. 
• Konsekvensanalyse - støy, Utvidelse av sinkproduksjonen i Odda. Rapport nr. 99-0283 Det Norske Veritas AS 10.02.99. 
• Risikoanalyse Norzink i forbindelse med planlagt kapasitetsøkning - Prosjekt 2001. Rapport nr. 21.50.79/R1, Scandpower April 1999.

Følgende utredninger var vedlagt revidert søknaden av 11.06.2002 om fornyet utslippstillatelse:

• Beskrivelse av endring i forhold til søknad av 18. juni 1999 
• Spredningsberegninger for SO₂ - utslipp til luft - 300^oC (NILU 2002) 
• Spredningsberegninger for SO₂ - utslipp til luft - 20^oC (NILU 2002) 
• Spredningsberegninger for CS₂ - utslipp til luft (NILU 2002) 
• Konsekvensanalyse - støy /Det Norska Veritas, mars 2002)

5. Saksbehandling

Søknaden av 18.06.1999 har vært sendt på høring til Odda kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune og Havforskningsinstituttet. Et sammendrag av søknaden har blitt sendt til Arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og har dessuten vært kunngjort i Norsk Lysingsblad, Hardanger Folkeblad og Haugesunds Avis.

SFT har mottatt høringsuttalelser fra Odda kommune, Fylkesmannen i Hordaland og Havforskningsinstituttet og disse uttalelsene har blitt oversendt ONZ for kommentarer.

Revidert søknad av 11.06.2002 har vært sendt på høring til Odda kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune og Havforskningsinstituttet. Et sammendrag av søknaden har blitt sendt til Arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og har dessuten vært kunngjort i Norsk Lysingsblad, Hardanger Folkeblad, Bergens Tidende og Haugesunds Avis.

SFT har mottatt høringsuttalelser fra Odda Kommune, Arbeidstilsynet, Hordaland Fylkeskommune, Havforskningsinstituttet og Hardanger Skjeldyrkarlag og disse har blitt oversendt ONZ for kommentarer.

Søknaden har ellers blitt behandlet i samsvar med vilkårene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven.

6. Uttalelser til søknaden

6.1 Innkomne høringsuttalelser

SFT har mottatt uttalelser til ONZs søknad av 18.06.1999 fra:

- Odda kommune
- Fylkesmannen i Hordaland
- Havforskningsinstituttet

Odda kommune opplyser at området som er omsøkt for produksjonsutvidelse er regulert til industri. Det er ikke spesielle interesser knyttet til naturvern og friluftsliv, drikkevannsinntak eller lakse/innlandsfiske i området, bortsett fra et generelt ønske om et renere miljø. Odda kommune har ellers lagt opp til at hele kloakksystemet til ONZ skal kunne tilknyttes det kommunale avløpsnettet innen 01.02.2003, og mener derfor at dette også bør være et krav i konsesjonen. Det er ikke aktuelt at noe av bedriftens prosessavløpsvann skal inn på kommunalt nett.

Odda kommune vedlegger ellers høringsuttalelsen til ONZs konsekvensutredning, som ble oversendt til Nærings- og handelsdepartementet 09.08.99. I denne uttalelsen påpeker kommunen at det fortsatt vil være behov for miljøovervåking i Sørfjorden, og at det er viktig å dokumentere effekter av gjennomførte tiltak. Kommunen regner det som selvsagt at ONZ fortsatt vil være delaktig i overvåkingsprogrammene og at disse programmene evalueres og eventuelt endres i takt med skiftende behov. Kommunen etterlyser ellers en mer systematisk overvåking av tungmetallinnholdet i jordsmonn i Odda-området og anbefaler at dette tas inn i framtidige overvåkingsprogrammer. Odda kommune mener ellers at det må settes konsesjonskrav til ONZ som innebærer at sprengsteinen fra fjellhallene kan bli utnyttet på en samfunnsmessig bedre måte, selv om dette medfører økte kostnader for bedriften. Til sist appellerer kommunen til ONZ om at bedriften engasjerer seg sterkere i lokalsamfunnet når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.

Fylkesmannen i Hordaland opplyser at Odda kommune har frist til 01.02.2003 med å ferdigstille renseanlegg for kommunalt avløpsvann, og anbefaler at det stilles krav i konsesjonen om separering av sanitæravløpet fra ONZ og tilkobling til kommunalt nett innen samme dato. I følge fylkesmannens uttalelse vil det være kapasitet på det kommunale anlegget for å ta imot sanitæravløp fra ONZ.

Havforskningsinstituttet forventer utfra de opplysningene som er gitt i søknaden at utslippene av tungmetaller til Sørfjorden blir vesentlig redusert innen 2004, og at kostholdsrådene for blåskjell kan bli fjernet innen denne tid. Instituttet mener ellers at følgende forutsetninger må være avgjørende for å gi utslippstillatelse:

- At håndtering av fast avfall skjer på en slik måte at det gir et tilnærmet nullutslipp til fjorden.
- At tungmetallholdig avfall i vannfasen tas hånd om av renseanlegget eller resirkuleres slik at det ikke resulterer i økte utslipp til fjorden.
- At drensvannet på Eitrheimsneset fanges opp og deponeres i fjellsjakt slik at de diffuse tilførslene reduseres betydelig.

Havforskningsintituttet mener ellers at det er behov for overvåking i fjorden før, under og etter produksjonsutvidelsen, slik at effekten av tiltakene kan kontrolleres.

Havforskningsinstituttet etterlyser til slutt en grundigere vurdering av eventuelle miljøeffekter i Sørfjorden som følge av den omsøkte økningen i deponeringen av sprengstein.

SFT har mottatt uttalelser til ONZs søknad av 11.06.2002 fra:

- Odda kommune
- Hordaland Fylkeskommune
- Havforskningsinstituttet
- Arbeidstilsynet
- Hardanger Skjeldyrkarlag

Odda Kommune påpeker nødvendigheten av å utarbeide et revidert miljøovervåkingsprogram samt at "støtutslipp/uhellsutslipp" skal vurderes i forhold til helseskade for innbyggerne i Odda. Videre mener kommunen at det bør etableres et informasjons/varslingsopplegg ved uhellsutslipp i Odda. Kommunen oppfordrer SFT til å stille konkrete krav om samfunnsnyttig bruk av spillvarme fra bedriften. Bedriften oppfordres til å innarbeide forhold vedrørende energiøkonomisering, diffuse utslipp og utnytting av steinmasser i sin årsrapport samt til at bedriften skal ta et lokalansvar for helse og trivsel i Odda og til å bedre Oddas miljørenomme.

Hordaland Fylkeskommune stiller seg positiv til den planlagte utvidelsen ved ONZ, og påpeker at i tillegg til å ha fokus på reduksjon av utslipp må virksomheten se nærmere på energieffektivisering og utnytting av steinmassene fra fjellhallene.

Havforskningsinstituttet har ingen merknader til søknaden

Arbeidstilsynet, 8. distrikt viser til gjennomført systemrevisjon ved bedriften hvor bedriftens arbeid med å lukke avviket om risikovurdering knyttet til alle aktiviteter ved virksomheten også vil ha positive effekter for det ytre miljø.

Hardanger Skjeldyrkarlag gir uttrykk for bekymring for nivået av tungmetall i fjorden som følge av den økte produksjonen samt at økt aktivitet kan medføre nye ukontrollerte utslipp. SFT oppfordres til å stille krav om tungmetallundersøkelser i skjell i ny konsesjon til bedriften. Skjellnæringa har i følge laget et stort potensial i fjordene på Vestlandet, og SFT anmodes om å ta hensyn til næringa i behandling av søknaden.

6.2 Bedriftens kommentarer til uttalelsene

6.2.1 Bedriftens kommentarer til innkomne uttalelser til søknaden av 18.06.1999.

Bedriften har i brev av 23.09.99 kommentert de innkomne uttalelsene til bedriftens søknad av 18.06.1999.

Kommentarer til Odda kommunes uttalelse:

Når det gjelder overvåking av vannkvalitet i indre del av Sørfjorden, gjør ONZ oppmerksom på at det vil bli etablert et overvåkingsprogram som vil dekke anleggsperioden og første del av driftsperioden etter utvidelse.

Angående muligheter for å etablere et overvåkingsprogram for tungmetaller i jordsmonn, vil bedriften ikke prioritere dette. ONZ anser det for viktigere å følge opp med målinger av sink og kadmium i omgivelsesluft, som foreslått i konsekvensutredningen.

Til kommunens forslag om å kreve utnyttelse av utsprengte steinmasser til samfunnsnyttige formål, påpeker ONZ at det jobbes intenst med å få solgt steinmassene og at det bl.a. er etablert prosjektsamarbeid med Hardanger Vekst og de andre smelteverkene i Odda-området om anvendelse og salg av spillressurser, inkludert sprengstein. Bedriften gjør ellers oppmerksom på at det vil bli gjennomført ytterligere undersøkelser med tanke på å klarlegge eventuelle miljøkonsekvenser av steindeponeringen i fjorden, og at rapportene vil bli vedlagt søknaden til Fylkesmannen om tillatelse til deponering.

Kommentarer til Havforskningsinstituttets uttalelse:

Bedriften påpeker at det kan ha oppstått en misforståelse vedrørende det såkalte "prosjekt avløp", og presiserer at det ikke vil bli bygd et separat renseanlegg for å ta hånd om diffuse utslipp. Eksisterende renseanlegg vil imidlertid bli oppgradert.

Bedriften gjør ellers oppmerksom på at separering av sanitæravløpet inngår i planene for "prosjekt avløp".

6.2.2 Bedriftens kommentarer til innkomne uttalelser til søknaden av 11.06.2002.

Bedriften har i brev av 16.10.2002 kommentert de innkomne uttalelsene til bedriftens søknad av 11.06.2002.

Bedriften har ingen kommentarer til høringsuttalelsene fra Havforskningsinstituttet og Arbeidstilsynet, 8 distrikt.

Kommentarer til Hardanger Skjeldyrkarlag:

Bedriften påpeker den positive utviklingen i fjorden som framkommer fra Statlig program for forurensningsovervåking i Sørfjorden og knytter denne bedringen av vannkvalitet til oppstarten av fjellhalldeponering ved bedriften. Det vises videre til arbeidet i "Prosjekt avløp" som vil når det er gjennomført redusere den diffuse avrenningen fra bedriftens område samt at risikoen for tilførsler fra uhellsutslipp vil bli redusert. Når det gjelder krav om at ONZ skal gjennomføre tungmetallundersøkelser i skjell er bedriften av den oppfatning at det er forhold/kostnader som næringa må dekke selv. Det vises til deltakelse i det statlige programmet for overvåking.

Kommentarer til Hordaland Fylkeskommune:

Bedriften påpeker den positive utviklingen som har vært på energisiden relatert til energi per tonn metall de siste 20 årene og det vises samtidig til dagens energigjenvinning ved bedriften og det arbeidet som har vært gjort for å utnytte energi som bedriften ikke nytter utenfor bedriftens virksomhet. Det pekes også på det arbeidet som er gjort for å kunne utnytte steinmassene fra fjellhallene kommersielt. Bedriften mener å ha arbeidet i tråd med de kommentarer som er gitt av Fylkeskommunen i flere år allerede, og mener at det ikke kan legges inn konkrete krav om disse forholdene i ny tillatelse da det ikke er opp til ONZ alene å finne løsninger på disse spørsmålene.

Kommentarer til Odda kommune:

Bedriften har i forbindelse med utvidelsen startet arbeidet med å revidere sitt miljøovervåkingsprogram. Når det gjelder mulige helseskadelige virkninger fra støtutslipp av SO₂ og SO₃ viser bedriften til NILUs rapport som beskriver denne type forhold. Det legges og vekt på spredningsberegninger gjennomført av Scanpower, som tok utgangspunkt i tidligere omsøkte kapasitet for røsteanleggene, og som nå er 40 % lavere da en del av produksjonen vil gå via direkte luting.

Bedriften viser til den positive utviklingen som har vært på energisiden relatert til energi per tonn metall de siste 20 årene og det vises samtidig til dagens energigjenvinning ved bedriften og det arbeidet som har vært gjort for å utnytte energi som bedriften ikke nytter utenfor bedriftens virksomhet.

Til slutt nevner bedriften ulike tiltak for å understreke egen rolle i å ta lokalsamfunnsansvar og for å bidra til et bedret miljørenommé for Odda kommune.

7. SFTs begrunnelse for fastsatte krav

SFT har ved behandlingen av søknaden foretatt en vurdering av utslippskomponentenes eventuelle helse- og miljøfarlige egenskaper og hvilke internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger som utslippskomponentene omfattes av. Det er innledningsvis i dette kapitlet gitt en kortfattet oversikt over dette.

SFT har videre vurdert resipientforhold og hvilke tekniske muligheter som foreligger med tanke på å redusere utslippene. Basert på en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold, har SFT fastsatt vilkårene i den nye utslippstillatelsen.

Den nye tillatelsen innebærer en betydelig innskjerping av utslippskravene i forhold til tidligere. De enkelte kravene er nærmere begrunnet i kapitlene som omhandler utslipp til vann, utslipp til luft, avfallsdeponering, støy og beredskapskrav.

7.1 Internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger

De utslippskomponentene som forekommer i ONZs utslipp er omfattet av en rekke internasjonale og nasjonale reguleringer og målsettinger. Nedenfor er det gitt en kortfattet oversikt over noen av de mest relevante:

EUs IPPC-direktiv

I henhold til Council Directive 96/61/EC of 24. September 1996 concerning integrated pollution prevention and control (IPPC-direktivet) skal nasjonale forurensningsmyndigheter stille krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ("Best available technology"=BAT) ved større industribedrifter. Som en veiledning til nasjonale myndigheter i dette arbeidet, er det utarbeidet såkalte BAT referansedokumenter (BREF-dokumenter) som beskriver produksjonsprosesser, utslipp, renseteknologi og hva som skal regnes som BAT innen forskjellige bransjer.

BAT-begrepet omfatter i utgangspunktet både valg og håndtering av råstoff, produksjonsteknologi og renseteknologi. Dessuten skal det legges vekt på hvordan anleggene drives, f.eks med hensyn på vedlikehold, kapasitetsutnyttelse, prosesstyring etc. Nasjonale myndigheter har ellers muligheter for å legge vekt på lokale forhold ved fastsettelsen av utslippsvilkår for den enkelte bedrift, og om nødvendig stille krav som avviker fra anbefalingene i BREF-dokumentene.

Eksisterende bedrifter som omfattes av IPPC-direktivet skal i utgangspunktet tilfredsstille direktivets krav innen 8 år etter at det ble gjort gjeldende i medlemslandene, d.v.s. innen 2007.

ONZs virksomhet er omfattet av BREF-dokumentet om "non ferrous metals", der produksjon av sink er omtalt som et eget kapittel. De kravene i BREF-dokumentet som er mest aktuelle for ONZ, vil bli kommentert i senere kapitler.

EUs forordning 793/93 om vurdering og kontroll av eksisterende stoffer

EU/EØS har en risikovurdering under utarbeidelse for sink og kadmium og det vil eventuelt bli utarbeidet forslag til tiltak for risikobegrensning.

OSPAR-konvensjonen

Norge har gjennom OSPAR også fastsatt krav om å bringe utslippene av visse prioriterte miljøgifter ned mot null innen en generasjon (25 år). Kvikksølv, kadmium og bly er blant de stoffene som omfattes av dette såkalte generasjonsmålet.

Stortingsmelding 58 (1996-97)

Stortingmeldinga inneholder lister over prioriterte miljøgifter. Den såkalte A-lista omfatter miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig innen år 2000 og søkes stanset innen år 2010. Den såkalte B-lista omfatter miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig senest innen år 2010. Både bly, kadmium, kobber og kvikksølv står på B-lista.

Miljøvernmyndighetenes OBS-liste.

OBS-lista er miljøvernmyndighetenes liste over helse- og miljøfarlige stoffer som man utfra dagens kunnskap anser kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå. OBS-lista kan eksempelvis brukes som et konkret hjelpemiddel for å finne fram til stoffer som bør vurderes i forbindelse med substitusjon. Det henvises til det såkalte substitusjonsprinsippet som fra 01.01.00 er tatt inn i produktkontrolloven. Både kadmium, bly, kobber, kvikksølv og arsen står på OBS-lista.

7.2 Utslipp til vann

Vurdering av dagens utslippssituasjon og behov for utslippsreduksjoner

Utslippene av tungmetaller fra ONZ har blitt redusert kraftig i løpet av de siste 15 årene, men må fortsatt karakteriseres som store i nasjonal målestokk. De rapporterte utslippene til vann i 1999 var på 32,2 tonn sink, 990 kg kadmium, 6850 kg bly, 41 kg kobber og 14,5 kg kvikksølv. Av dette utgjorde prosessutslippene fra sinkverket 6,3 tonn sink, 60 kg kadmium, 83 kg bly, 1,1 kg kvikksølv og 21 kg kobber, mens diffuse utslipp bidro med ca. 23 tonn sink og 900 kg kadmium. Utslipp fra aluminiumfluoridfabrikken bidro med hovedmengden av blyutslippene (6695 kg) og kvikksølvutslippene (9,8 kg). Rapporterte utslipp fra virksomheten for årene 2000 og 2001 viser en reduksjon i utslippene av sink mens det for de øvrige komponentene ikke kan fastslås en entydig trend for utslippene for årene 1999, 2000 og 2001.

De diffuse utslippene fra bedriftsområdet gir altså i følge bedriftens egne beregninger betydelig større tilførsler av kadmium og sink til Sørfjorden enn prosessutslippene. Med diffuse utslipp menes her avrenning fra bedriftsområdet, utpumping av vann som samler seg bak spuntveggen i Eitrheimsvågen, tilførsler fra kaiområdet og uhellsutslipp. SFT ser det som meget viktig at disse utslippene blir kraftig redusert. SFT forutsetter at "prosjekt avløp" gjennomføres i henhold til den tidsplanen som er skissert og at de tiltakene som er skissert innenfor dette prosjektet langt på vei vil bringe utslippene ned mot det nivået som tillatelsen krever.

Utslippene fra ONZ bidrar vesentlig til at miljøforholdene i Sørfjorden fremdeles ikke kan sies å være tilfredsstillende. Det henvises i denne sammenheng til overvåkingsrapporter utarbeidet av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) som har vært hovedansvarlig for gjennomføringen av det statlige overvåkingsprogrammet i fjorden. Det henvises også til at Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) for tiden fraråder konsum av fisk og skalldyr fra Sørfjorden bl.a. på grunn av høyt innhold av kvikksølv.

Det må være en målsetting å kunne oppheve kostholdsrådene for Sørfjorden så raskt som mulig, og en viktig forutsetning for dette er at det oppnås utslippsreduksjoner ved de store industribedriftene i området.

De ambisiøse målsettingene som Norge har påtatt seg med tanke på utslippsreduksjoner av prioriterte miljøgifter tilsier at det må stilles strenge utslippskrav til industrien i tillegg til at det også vil måtte fokuseres på andre utslippskilder.

SFT har i den nye utslippstillatelsen fastsatt utslippsgrenser til vann for tungmetallene sink, kadmium, kobber, bly og kvikksølv, jf vilkår 3.1. Dette er de tungmetallene som dels slippes ut i størst mengder og dels kan tenkes å ha størst miljømessig betydning.

SFT har fastsatt to typer utslippsgrenser for å regulere utslippene til vann fra ONZ. For det første er det fastsatt utslippsgrenser for de samlede utslippene fra hele bedriften og bedriftsområdet. Disse utslippsgrensene inkluderer både prosessutslipp og diffuse utslipp. I tillegg er det fastsatt egne utslippsgrenser for de to viktigste utslippene av prosessvann, d.v.s. utslippene fra sentralt vannrenseanlegg og fra kvikksølvrenseanlegget. Utslippsgrensene er formulert som et samlet krav for de to renseanleggene.

Utslippsgrenser for bedriftens totale utslipp til vann

Disse utslippsgrensene omfatter alle utslipp fra bedriften og bedriftsområdet, og inkludert prosessutslipp og diffuse utslipp. Årsaken til at SFT har fastsatt grenser som omfatter de samlede utslippene fra bedriften og bedriftsområdet er i første rekke at dette åpner for at bedriften selv kan prioritere tiltak og gjennomføre de mest kostnadseffektive tiltakene først.

Utslippsgrensene for de samlede utslippene fra bedriftsområdet er fastsatt som løpende 12-måneders middelverdier. Det at grensene er fastsatt med så lang midlingstid som 12 måneder, innebærer at det åpnes for en viss variasjon i utslippene over tid. Dette anses for nødvendig og hensiktsmessig, siden avrenningen av forurensningskomponenter fra bedriftsområdet vil kunne variere betydelig over tid på grunn av bl.a. nedbørsvariasjoner.

Utslippsgrensene for de samlede utslippene er til dels betydelig lavere enn dagens utslipp og det vil således måtte gjennomføres omfattende tiltak for å overholde dem. Utslippsgrensene for sink på 6000 kg/år og kadmium på 80 kg/år innebærer at utslippene må reduseres med i størrelsesorden 90 % i forhold til 1999-nivå. SFT mener imidlertid at det er realistisk å overholde de nye grensene og viser i denne forbindelse til "Prosjekt avløp".

Utslippsgrenser for prosessavløpsvann

SFT har fastsatt egen felles utslippsgrense for de to største utslippene av prosessvann fra bedriften; nemlig utslippene fra sentralt vannrenseanlegg og kvikksølvrenseanlegget. Utslippsgrensene er fastsatt med tanke på å sikre at renseanleggene til enhver tid drives så effektivt som mulig med hensyn på renseeffektivitet.

Ved fastsettelsen av utslippsgrensene er det for sentralt vannrenseanlegg lagt til grunn en vannmengde på 6000 m³/døgn og beregnet utslippsgrenser i kg/døgn utfra konsentrasjoner som det anses for realistisk å oppnå i avløpsvannet. Normal vannmengde gjennom sentralt vannrenseanlegg er ca. 3500 m³/døgn, men denne vannmengden og vil kunne variere betydelig da store deler av nedbørsmengdene vil bli ledet til vannrenseanlegget som følge av gjennomførte tiltak under "Prosjekt avløp". Avrenning fra sedimenter på området vil således kunne medføre varierende mengder metaller til rensing.

Ved fastsettelsen av utslippsgrensene er det for kvikksølvrenseanlegget lagt til grunn en vannmengde på 500 m³/døgn og beregnet utslippsgrenser i kg/døgn utfra konsentrasjoner som det anses for realistisk å oppnå i avløpsvannet. Normal vannmengde gjennom kvikksølvrenseanlegget er ca. 320 m³/døgn, og den fastsatte utslippsgrensen gir også her altså rom for en viss variasjon i vannmengden.

Ved fastsettelsen av utslippsgrenser har SFT ellers lagt til grunn at avløpsvannet som fram til nå har blitt sluppet ut via discardanlegget, blir overført til sentralt vannrenseanlegg. SFT har derfor ikke fastsatt egne utslippsgrenser for discardanlegget.

Bedriftens reviderte søknad tar utgangspunkt i en produksjonsmengde på 350.000 tonn sink årlig. Dette representerer en økning i forhold til første søknad på ca. 16 %. Dokumentasjonen knyttet til de omsøkte utslippsnivåene er forbedret betydelig fra forrige søknad, og er basert på en omfattende gjennomgang av virksomheten som også inkluderer konsekvenser av tiltakene som er, eller skal gjennomføres i "Prosjekt avløp". Gjennomgangen inkluderer også en analytisk vurdering av metoder for prøvetaking og analyse av aktuelle utslippskomponenter

SFT har vurdert de fastsatte utslippsvilkårene i forhold til BREF-dokumentet for "non-ferrous metals" og kan ikke se at vilkårene skulle kunne være i strid med IPPC-direktivets krav om bruk av BAT.

Avløpsledningene for prosessavløp føres i dag ut i Sørfjorden på følgende dyp:

Sentralt vannrenseanlegg: 30 m
Røsteanlegg/svovelsyrefabrikk: 20 m
Vasketårn - svovelsyrefabrikk nr. 2: 20 m
Vasketårn - svovelsyrefabrikk nr. 3: 20 m

I den nye tillatelsen er det ikke fastsatt detaljerte krav til lokalisering eller dybde for de enkelte utslippspunktene. Det er derimot stilt et generelt krav om at bedriften skal vurdere utslippspunktene jevnlig med sikte på å minimalisere miljømessige effekter.

Måling og beregning av utslippsmengder:

SFT har ikke fastsatt detaljerte krav til måleprogrammer for utslipp til vann. SFT forutsetter imidlertid at bedriften utarbeider slike måleprogrammer med sikte på å dokumentere at de fastsatte utslippsgrensene overholdes. Det er i utgangspunktet bedriftens ansvar at måleprogrammene er tilstrekkelig omfattende til å kunne framskaffe representative utslippstall. Måleprogrammene skal også omfatte eventuelle andre rapporteringspliktige utslippskomponenter enn de som er regulert gjennom egne utslippsgrenser i tillatelsen. Det henvises i denne forbindelse til SFTs veileder om egenrapportering.

SFT er innforstått med at det er vanskelig å dokumentere hvorvidt de fastsatte grenseverdiene for bedriftens samlede utslipp overholdes, siden disse utslippene omfatter diffus avrenning fra en rekke forskjellige kilder. Utfra det arbeidet som er nedlagt med å beregne diffuse utslipp i forbindelse med "Prosjekt avløp", mener SFT likevel at det er realistisk å framskaffe utslippstall av tilfredsstillende kvalitet.

Kjølevann:

Bedriften har flere utslipp av kjølevann til Sørfjorden. I følge NIVA vil ikke utslippene forårsake en temperaturheving på > 3ºC utenfor primærfortynningssonen, og det er derfor ikke grunn til å forvente effekter i resipienten.

SFT har derfor ikke fastsatt konkrete krav til utslippene av kjølevann. SFT har imidlertid fastsatt generelle krav vedrørende energieffektivitet og utnyttelse av spillvarme, jf vilkår 2.2 og 2.3 i tillatelsen. SFT forutsetter derfor at bedriften jevnlig vurderer hvorvidt det er teknisk og økonomisk mulig å utnytte en større andel av spillvarmen.

Sanitæravløp:

SFT har i utslippstillatelsens vilkår 3.3 fastsatt krav om tilkobling av sanitæravløpet til kommunalt nett. Dette er i tråd med anbefalingene fra både Odda kommune og Fylkesmannen i Hordaland. I henhold til høringsuttalelsene, har Fylkesmannen stilt krav om at Odda kommune skal ha ferdigstilt et renseanlegg for kommunalt avløpsvann innen 01.02.03. Dette anlegget skal være dimensjonert for å kunne ta imot sanitæravløpet fra ONZ og SFT forutsetter derfor at bedriften er tilkoblet nettet før den nye utslippstillatelsen trer i kraft 01.01.05.

Overvåking av miljøforhold i Sørfjorden:

Det må påregnes at den pågående overvåkingen i Sørfjorden og Hardangerfjorden vil bli videreført, men at SFTs andel av de totale kostnadene vil kunne bli noe redusert i forhold til dagens situasjon. På bakgrunn av dette, har SFT fastsatt et generelt krav i vilkår 11.3 om at bedriften plikter å bidra til overvåking av miljøtilstanden i omgivelsene.

Omfanget av overvåkingen skal stå i rimelig forhold til størrelsen av bedriftens tidligere og nåværende utslipp. Dette innebærer at det vil bli vurdert fra år til år hvordan kostnadene ved overvåkingen skal fordeles på de forskjellige deltagerne i overvåkingsprogrammene. Dette er for øvrig i samsvar med tidligere praksis. Det må forventes at behovet for overvåking vil kunne variere fra år til år, og at det enkelte år vil kunne bli nødvendig med økte bidrag for å klarlegge spesielle forhold.

Utslipp fra aluminiumfluoridfabrikken:

Utslippene fra aluminumfluoridfabrikken står for en betydelig del av ONZs totale utslipp av bly og kvikksølv til vann. Det er ikke fastsatt nye utslippskrav for aluminiumfluoridfabrikken i denne omgang, og virksomheten vil derfor inntil videre bli regulert gjennom den eksisterende utslippstillatelsen. Søkenad om fornyet utslippstillatelse for aluminiumfluoridfabrikken er til behandling i SFT, og det må da påregnes at SFT vil innskjerpe utslippsgrensene.

7.3 Utslipp til luft

Vurdering av dagens utslippssituasjon og behov for utslippsreduksjoner

Utslippene til luft fra ONZ i 1999 var i følge bedriftens egenrapport på 22,3 tonn sink, 80 kg kadmium, 196,9 tonn svoveldioksid, 7,7 tonn støv og 0,2 tonn fluor. Av dette utgjorde utslippene fra lutningsavdelingen anslagsvis 19,5 tonn sink og 78 kg kadmium. Utslippet av SO2 var unormalt høyt dette året på grunn av driftsproblemer med et renseanlegg. Rapporterte utslipp for årene 2000 og 2001 viser en markant reduksjon for oven nevnte forurensningskomponenter, med unntak av fluor som øker.

Utslipp av andre tungmetaller har vært antatt å være av mindre betydning og har til nå ikke blitt rapportert rutinemessig. Etter pålegg fra SFT, har imidlertid ONZ i år 2000 gjennomført en kartlegging av utslippene av de prioriterte tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv, kobber, krom og arsen. Resultatene av denne kartleggingen, som ble oversendt SFT 15.11.00, tyder på at utslippene fra sinkverket er på ca. 32 kg kadmium, 27 kg bly, 14 kg kobber, 0,01 kg kvikksølv og 3 kg arsen pr. år. Det er generelt betydelig usikkerhet i tallmaterialet, da det baserer seg på relativt få målinger. Årsaken til at kadmiumutslippene har blitt redusert så vidt mye er at det i løpet av år 2000 ble gjennomført utslippsreduserende tiltak i lutningsavdelingen. Det er grunn til å tro at sinkutslippene fra lutningsavdelingen har blitt betydelig redusert ved de samme tiltakene. For krom foreligger det ikke utslippsdata, og det foreligger ikke grunnlag for å tro at bedriften har betydelige utslipp av krom.

NILU har beregnet konsentrasjoner av SO2, NOx, partikler, fluor, kadmium og sink i bedriftens omgivelser på grunnlag av rapporterte utslippstall og har også vurdert resultatene i forhold til SFTs luftkvalitetskriterier og WHOs anbefalte grenseverdier. NILUs rapport var vedlagt søknaden.

Resultatene av NILUs beregninger tyder på at utslippene fra ONZ forårsaker meget lave konsentrasjoner av SO2, NOx, partikler og fluor i omgivelsene sammenlignet med Folkehelseinstituttet og SFTs luftkvalitetskriterier.

Når det gjelder kadmium, viser NILUs beregninger at det trolig har forekommet overskridelser av WHOs grenseverdier i bedriftens omgivelser. WHOs grenseverdi for årsmiddelkonsentrasjoner av kadmium er henholdsvis 1-5 ng/m³ for landbruksområder og 10-20 ng/m³ for industriområder. Beregningene baserer seg på et utslippsnivå på 200 kg/år før utvidelsen og 62 kg/år etter utvidelsen. Dette tilsvarer i følge beregningene en årsmiddelkonsentrasjon på 2-10 ng/m³ i Odda-området før utvidelsen og 0,6-3,1 ng/m³ etter utvidelsen. De høyeste beregnede verdiene ble funnet sør for Eitrheimsneset, mens de laveste beregnede verdiene ble funnet ved Sandvinvatnet. NILU konkluderer med at kadmiumnivået i luft i Odda-området ikke representerer helsefare ved innånding, men at utslippene bør reduseres slik at WHOs grenseverdier ikke overskrides.

Med den utslippsgrensen som er fastsatt for kadmium på 40 kg/år i den nye utslipptillatelsen, forutsetter SFT at hensynet til luftkvalitet i Odda-området skulle være ivaretatt. For å følge opp luftkvaliteten i området videre, har imidlertid SFT pålagt bedriften å utarbeide et forslag til overvåkingsprogram for luftkvalitet.

Når det gjelder sink, foreligger det hverken luftkvalitetskriterier eller anbefalte WHO-grenseverdier. NILU er imidlertid ikke kjent med rapporter om skadevirkninger ved de luftkonsentrasjoner som opptrer i Odda-området.

Moseundersøkelser viser lokalt forhøyede verdier av sink, kadmium og kvikksølv i Odda-området. Nivåene tilsvarer det man finner på Sørlandet i områder som er sterkest eksponert for langtransporterte luftforurensninger. Resultatene tilsier at det bør gjennomføres utslippsreduksjoner av sink og kadmium. Når det gjelder kvikksølv, er ONZs nåværende utslipp til luft så vidt lave, at de vanskelig kan tenkes å være årsak til forhøyede nivåer i mose. Det ble gjennomført en utvidet kartlegging av tungmetallinnholdet i mose i Odda i år 2000. Resultatene viste overskridelser av bakgrunnsnivåene for mange tungmetaller. Av de prioriterte metallene viser undersøkelsen markante nivåer for kadmium, kvikksølv og bly. Det er særlig usikkerhet knyttet til kilden til det høye kvikksølvnivået.

En stor del av luftutslippene fra ONZ er partikkelbundet og faller ned på selve bedriftsområdet eller i nærområdet rundt. Slikt støv vil være utsatt for utvasking av tungmetaller i kontakt med vann, og vil altså kunne medføre en ekstra belasting på Sørfjorden. Dette tilsier generelt at det er viktig å prioritere å holde luftutslippene på et lavt nivå.

Fastsettelse av utslippsgrenser

SFT har besluttet å fastsette utslippsgrenser som omfatter de samlede utslippene fra hele bedriften. Dette gir bedriften en viss fleksibilitet med hensyn på hvor det iverksettes eventuelle utslippsreduserende tiltak, og åpner også for at de mest kostnadseffektive tiltakene kan iverksettes først. Det at utslippene skjer fra et meget stort antall utslippspunkter (ca. 70), gjør det også praktisk vanskelig å regulere enkeltutslippene.

De fastsatte utslippsgrensene for sink og kadmium på henholdsvis 16 tonn/år og 40 kg/år innebærer en betydelig innskjerping i forhold de faktiske utslippene gjennom de siste årene. Grensen for utslipp av sink er høyere en de rapporterte tallene for 2000 og 2001. Bedriften har hatt en grundig gjennomgang av prøve- og analysemetoder som benyttes for å komme fram til det årlige utslippet av sink. Gjennomgangen viste at forbedrede metoder gir høyere tallverdier for utslippet. Den fastsatte grenseverdien tar hensyn til de forbedringer som er gjort i metodene. I forbindelse med oppdateringen vil SFT be bedriften om å vurdere rapporterte tall fra 1992 og fram til 2001. Oppdaterte tall med begrunnelse for endringen skal sendes SFT. SFT er kjent med at bedriften allerede har gjennomført tiltak i lutningsavdelingen som har redusert utslippene betraktelig, og mener således at de fastsatte utslippsgrensene, som gjøres gjeldende fra 01.01.05, bør kunne overholdes.

Størsteparten av de gjenværende utslippene av sink, vil i følge bedriften stamme fra elektrolysehallene etter en eventuell utvidelse av produksjonskapasiteten. Det er her snakk om store luftmengder som går ut over tak via kjøletårn. Konsentrasjonen av sink vil være lav, og det er derfor vanskelig både å måle utslippene og å gjennomføre utslippsreduserende tiltak.

SFT har også fastsatt strenge grenser for utslipp av kobber, bly og kvikksølv til luft. Utslippene av disse komponentene er å betrakte som moderate i nasjonal målestokk.

Når det gjelder støv, har SFT fastsatt utslippsgrenser på henholdsvis 10 mg/m³ som årsmiddel og 25 mg/m³ som døgnmiddel for alle utslippspunkter med potensial for utslipp av støv. Norzink har en rekke slike utslipp som i dag stort sett renses i posefiltre eller lignende filtersystemer. De nye utslippsgrensene innebærer en betydelig innskjerping i forhold til dagens grenser på 50 og 100 mg/m³.

BREF-dokumentet for "non-ferrous metals" opererer med et utslippsnivå "assosiert med BAT" på 1-5 mg støv pr. m³ for posefilteranlegg. Dette er meget lavt i forhold til dagens krav i smelteverksindustrien, og SFT vurderer det som vanskelig å overholde utslippsgrenser på dette nivået over tid. SFT forutsetter imidlertid at bedriften på sikt søker å redusere utslippene ytterligere ned mot det nivået som er angitt i BREF-dokumentet.

SFT har ellers fastsatt en utslippsgrense for støv på 6 tonn/år fra hele virksomheten. Et støvutslipp på dette nivået må anses som lavt i forhold til annen smelteverksindustri av tilsvarende størrelse i Norge.

Utslippsgrensene for svovelkomponenter er fastsatt etter en helhetsvurdering av hva som anses for realistisk å overholde over tid. SFT er ikke kjent med at svovelutslippene fra ONZ medfører lokale eller regionale effekter, og har derfor funnet å kunne fastsette utslippsgrenser i samme størrelsesorden som i dag.

Dersom det blir bygd en ny svovelsyrefabrikk, forutsetter SFT at denne bygges med dobbel absorpsjon av SO2. Dette vil være nødvendig med tanke på å tilfredsstille BAT-kravene, jf BREF-dokumnetet for "non-ferrous metals", samt trolig også for å overholde de fastsatte utslippsgrensene.

I forbindelse med at bedriften skal benytte direkte luting i opparbeidingen av konsentrat introduseres karbondisulfid (CS₂) som ny utslippskomponent fra virksomheten. CS₂ er en væske som fordamper ved 46 ^oC og som kan ha giftig virkning på nervesystemet. Fra lutingsprosssen vil CS₂ i hovedsak slippes ut til luft da forbindelsen er flyktig. WHO har fastsatt luftkvalitetskriterier for så vel helse og lukt for CS₂. Grenseverdien for helse

er 100 _g/m³ midlet over 24 timer, og lukt 20 _g/m³ midlet over 30 minutter. Bedriften har gjennomført en spredningsberegning for CS₂, og resultatet viser med utgangspunkt i en beskrivelse av prosess og anlegg at grenseverdiene for lukt overskrides, men at grenseverdiene for helse overholdes. Rapporten viser samtidig hvordan ulike tiltak (skorsteinshøyde, gasshastighet) kan påvirke CS₂ konsentrasjonen i omgivelsene rundt bedriften. I fastsettelsen av krav til utslipp av CS₂ legger SFT vekt på at bedriften skal regulere utslippene slik at grenseverdien fastsatt av WHO ikke skal overskrides med hensyn til lukt og at man ved etablering og konstruksjon av nye installasjoner kan ta tilstrekkelig høyde for å begrense utslipp i valg av egnede tekniske løsninger.

Odda kommune foreslår i sin høringsuttalelse til bedriften søknad av 18.06.1999 å stille krav om undersøkelse av jordsmonn med tanke på å kartlegge tungmetallspredning via luft. SFT vil her henvise til at bedriften har deltatt i en landsomfattende undersøkelse av mose, og at dette gir en god indikasjon på tungmetallnedfallet. SFT har stilt et generelt krav om at bedriften plikter å bidra til overvåking av miljøtilstanden i omgivelsene i et omfang som står i forhold til utslippenes størrelse. SFT har også i oversendelsesbrevet pålagt bedriften å utarbeide et forslag til overvåkingsprogram for luftkvalitet i omgivelsene. I første omgang vurderer SFT at dette er tilstrekkelig med sikte på å kartlegge spredningen av utslipp fra ONZ. SFT vil eventuelt senere kunne stille mer detaljerte krav til hva overvåkingen skal omfatte og hvilket omfang den bør ha.

7.4 Avfall

SFT har i den nye utslippstillatelsen oppjustert mengdene av samresidue og kvikksølvresidue som tillates deponert. Det gis dessuten tillatelse til deponering av tungmetallkontaminerte jordmasser fra Eitrheimsneset. Bedriften gir i søknaden signaler om at det i framtiden vil bli aktuelt å deponere kadmium metall. Det er ennå ikke utredet hvordan metallet kan lagres på best måte, og SFT vil vurdere en slik lagring når det foreligger mer informasjon om aktuelle deponeringsformer.

Utover dette er det ikke foretatt vesentlige endringer i kravene i forhold til den gamle utslippstillatelsen av 31.08.94. Kravene er imidlertid utformet på en noe mer generell og overordnet måte i forhold til tidligere.

Det er ikke fastsatt mengdebegrensninger for deponering av andre avfallstyper enn samresidue, og kvikksølvresidue. SFT forutsetter imidlertid at bedriften i forbindelse med den årlige egenrapporteringen til SFT gjør rede for deponerte mengder.

I forbindelse med Norges implementering av EUs Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste ("deponidirektivet"), er det utarbeidet en ny forskrift om deponering av avfall ("deponeringsforskriften"). Kravene i forskriften er i hovedsak de samme som i EU-direktivet. Det vises til brev om den nye forskriften av 16.10.2002, og gjør oppmerksom på at det kan bli stilt ytterligere krav som følge av deponiforskriften.

7.5 Støy

Det Norske Veritas AS (DNV) har foretatt målinger og beregninger av støynivået rundt ONZ ved dagens driftsbetingelser og har dessuten beregnet framtidig støynivå etter den planlagte utvidelsen. Resultatene av målingene og beregningene er oppsummert i rapport no. 99-0283, som ble oversendt SFT som vedlegg til søknaden av 18.06.1999.

De mest støyutsatte naboeiendommene ligger sør-vest og vest for Eitrheimsvågen. Dette er hovedsakelig bolighus. I følge DNVs rapport bidrar Norzink med støy tilsvarende 50-51 dBA ved disse eiendommene i dag. Det forventes ingen vesentlige endringer av støynivået etter utvidelsen, men det kan forventes at f.eks støyen fra laste- og losseaktiviteter på kaia vil bli av lengre varighet enn tidligere p.g.a. økte tonnasjer.

Bedriften opplyser i søknaden av 18.06.1999 at det vil bli gjennomført støyreduserende tiltak med sikte på å komme ned under 50 dBA på dag og kveld og 45 dBA på natt. I DNVs rapport er det gitt anbefalinger om mulige støyreduserende tiltak.

Til bedriftens søknad av 11.06.2002 er det vedlagt en konsekvensanalyse for støy som ser på følgene av de endringer som revidert søknad avstedkommer. Det konkluderes med at tiltak er nødvendig for å kunne oppnå de immisjonsgrensene det er søkt om, og det påpekes at dersom støy kommer tidlig inn prosjekteringen av de nye anleggene vil støyreduserende løsninger kunne velges i forkant slik at støy ikke blir et problem som må løses i etterkant.

SFT har fastsatt støygrenser i samsvar med bedriftens søknader, d.vs. 50 dBA på hverdager i tidsrommet 06.00 - 22.00 og 45 dBA på natt 22.00 - 06.00 og på søn- og helligdager.

Støygrensene er fastsatt som immisjonsgrenser og gjelder bedriftens bidrag til støy ved de mest støyutsatte naboeiendommene. Støygrensene gjelder for den samlede støyen fra bedriftsområdet, inkludert støy fra kjøretøyer etc, så sant dette er å betrakte som en del av bedriftens ordinære virksomhet. Støygrensene omfatter også støy i forbindelse med lossing av lasting av skip.

DNVs rapport omfatter også beregninger av støy i anleggsperioden mens utbyggingen foregår. Det forventes noe høyere støynivå i denne perioden. SFT regulerer imidlertid normalt ikke anleggsstøy og har derfor ikke fastsatt konkrete støygrenser for anleggsperioden. SFT forutsetter imidlertid at bedriften bestreber seg på å begrense støyemisjonen i anleggsperioden.

7.6 Beredskapskrav

De fastsatte beredskapskravene i vilkår 8.1 - 8.5 er standardkrav som stilles til alle bedrifter som håndterer større mengder farlige kjemikalier. Kravene innebærer at bedriften skal utarbeide en miljørisikovurdering for sin virksomhet og at denne skal følges opp med handlingsplaner og tiltak. Det skal også utarbeides en beredskapsplan som skal holdes oppdatert.

ONZ har gjennomført flere miljørisikovurderinger som dels har omfattet hele virksomheten og dels bare enkelte deler av den. I forbindelse med søknaden om utvidelse, ble det i 1999 utarbeidet en risikovurdering som omhandler risiko både under og etter selve utbyggingen. Dessuten har det i løpet av våren 2000 blitt utarbeidet en miljørisikovurdering for fjellhalldeponiet. Siden disse vurderingene er av såvidt ny dato, finner ikke SFT å ville stille konkrete krav om nye risikovurderinger i denne omgang. SFT ser det imidlertid som viktig at de risikovurderingene som er gjennomført blir fulgt opp med handlingsplaner og tiltak. SFT har derfor fastsatt krav om at bedriften årlig skal rapportere status i henhold til vilkår 8.1 - 8.4.

8. Konklusjoner

SFT har besluttet å gi ONZ fornyet utslippstillatelse for sinkverket og fjellhalldeponiet i Odda på visse vilkår. Tillatelsene omfatter utslipp i forbindelse med produksjon av inntil 350 000 tonn sink, 400 000 tonn svovelsyre og 6 500 tonn kobbersement pr år, samt deponering av inntil 350 000 tonn samresidue og 350 tonn kvikksølvresidue pr. år i fjellhalldeponiet.

Den nye tillatelsen trer i kraft 01.01.05. På dette tidspunktet forutsetter SFT at en eventuell utbygging av sinkverket er fullført. SFT vil likevel understreke at utslippstillatelsen trer i kraft uavhengig av om det er foretatt utbygging eller ei, og de nye utslippsgrensene som er fastsatt skal således overholdes fra 01.01.05 uansett.

Virksomheten ved aluminiumfluoridfabrikken omfattes ikke av den nye utslippstillatelsen. Inntil videre gjelder de utslippskravene som er fastsatt i utslippstillatelsen av 04.06.84.

De fastsatte utslippskravene innebærer en betydelig innskjerping i forhold til den tidligere utslippstillatelsen. Utslippsgrensene omfatter også diffuse utslipp til vann fra bedriftsområdet, noe som anses som nødvendig, siden disse utslippene utgjør en vesentlig del av de totale utslippene fra bedriften.

SFT har vurdert bedriftens virksomhet i forhold til BREF-dokumentet for "non-ferrous metals". Utfra den informasjonen som foreligger om utvidelsesplanene, vurderer SFT at virksomheten etter en eventuell utvidelse i hovedsak vil bli drevet i samsvar med dagens krav til BAT.

Med de vilkår som er stilt, forutsetter SFT at bedriftens virksomhet ikke vil medføre uakseptable miljømessige belastninger. Dersom det likevel skulle vise seg at utslippene forårsaker uforutsette effekter av betydning for helse eller miljø, vil SFT kunne fastsette nye og strengere utslippskrav.