Iflg. vedlagt adresseliste

Dato: 01.10.03
Vår ref.: 2003/437

SFT foreslår at industribedrifter, kommuner og vegmyndigheter oppretter et felles overvåkingsprogram for luftkvaliteten i Grenland. Programmet skal sikre en praktisk og kost-effektiv gjennomføring av partenes behov for og plikter til å gjennomføre overvåking av luftkvaliteten i i Grenland. Forslag til faglig innhold, utgiftsfordeling og gjennomføring av programmet framkommer i dette brevet.

Vi anmoder om en formell tilbakemelding innen 15.11.03 om Deres virksomhet vil delta i programmet. SFT vil om kort tid kalle inn partene til et møte for å gjennomgå forslaget.

Bakgrunnen for forslaget

Som en del av kontollordningen gjennomfører SFT et måleprogram for luftkvaliteten i Grenland. Bedriftene som inngår i kontrollordningen er forpliktet til å fullfinansiere programmet. Kontrollordningen ble opprettet i 1974 for å beskytte miljøet i forbindelse med etableringen av petrokjemisk industri i Grenlandsområdet.

I løpet av tiden kontrollordningen har eksistert har industriutslippene blitt vesentlig redusert, samtidig som utslippene fra vegtrafikken og befolkningen i området har fått relativt større betydning for luftkvaliteten. De samlede og sammensatte utslippene til luften fra industrien, vegtrafikken og kommunene er fortsatt betydelige, og myndighetene bør følge med i utviklingen av luftkvaliteten. Dagens luftovervåkingsprogram bør imidlertid revideres og tilpasses dagens situasjon.

Miljøverndepartementet (MD) har etter forslag fra SFT, bestemt at dagens kontrollordning skal oppheves, og vil sørge for at det skjer, jfr. vedlegg 4 kopi av brev fra MD til SFT. Opphevelsen av kontrollordningen vil ikke endre på behovet for å gjennomføre overvåking av luftkvaliteten i Grenland. Forpliktelser til overvåking følger av eventuelle pålegg hjemlet i forurensningsloven og av forskrift om lokal luftkvalitet.

SFT mener det er hensiktsmessig at det etableres et felles overvåkingsprogram, som samlet ivaretar behovet og forpliktelsene til industribedrifter, kommuner og lokale vegmyndigheter i området.

En faggruppe med deltakere fra industribedriftene i kontrollordningen, Prosessindustriens landsforening (PIL), vegmyndighetene ( Grenland distriktsvegkontor), kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble (representant fra Skien kommune) og SFT, har derfor utarbeide et forslag til felles revidert overvåkingsprogram for luftkvaliteten i Grenland. Forslaget følger som vedlegg 1, og begrunnelser for måleparametre og målesteder beskrives i vedlegg 2. Vedlegg 1 viser også hvem som har deltatt i faggruppen. Det er faglig enighet i gruppen om programmets innhold og hvem som bør bidra til finansieringen av de foreslåtte målestasjonene. Gruppen har ikke tatt stilling til hvordan den daglige driften av programmet skal være eller til utgiftsfordelingen.

SFT regner med at deltakerne i faggruppen ønsker at det etableres et felles overvåkingsprogram. Både industrien, kommunene og vegmyndighetene har i faggruppen gitt uttrykk for at forslaget til felles overvåkingsprogram er en praktisk løsning som ivaretar behov og forpliktelser disse instansene har. Hensikten med dette brevet er å få en formell bekreftelse fra mottakerne om at de vil delta i og gjennomføre programmet innenfor de rammene som foreslås under.

SFT foreslår at deltakerne i programmet gjennomfører programmets faglige innhold slik det er beskrevet i vedleggene 1 og 2:

- aksepterer den foreslåtte, prosentvise kostnadsfordelingen, se vedlegg 3
- sørger for den praktiske gjennomføring av programmet

SFT understreker at brevet ikke er et formelt pålegg om å gjennomføre luftovervåking, men et forslag til hvordan industrien, kommunene og vegmyndighetene kan ivareta sine behov for og forpliktelser til å overvåke luftkvaliteten i Grenland som følger av forurensningsloven og forskrift om lokal luftkvalitet.

Dersom programmet lar seg etablere, vil SFT i samråd med programmets parter, utforme to juridisk forpliktende kontrakter; en kontrakt mellom programmets parter om gjennomføringen av programmet, og en mellom SFT og programmets parter som særlig viser hvilke forpliktelser SFT har knyttet til etableringen og oppstarten av fellesprogrammet. Kontrakten mellom programmets parter bør beskrive programmets faglige innhold, jfr. vedleggene 1 og 2, kostnadsfordeling mellom programmets parter, jfr. vedlegg 3, praktiske sider ved gjennomføring av programmet og partenes gjensidige forpliktelser. Programmets parter vil ved kontrakten bli forpliktet til å gjennomføre programmet i tråd med innholdet i dette brevet.

Dersom det ikke er mulig å etablere et felles program, vil SFT med hjemmel i forurensningsloven vurdere å pålegge enkeltbedrifter å gjennomføre overvåking av luftkvaliteten i områder der bedriftens utslipp bidrar i betydelig grad. Forskriften om lokal luftkvalitet setter også konkrete krav som må følges opp av vegmyndigheter og kommuner.

SFTs forslag til prosentvis kostnadsfordeling

Programmet , jfr. vedleggene 1 og 2, beskriver hvor det skal opprettes målestasjoner i Grenland, hvilke parametere som skal måles og hvem som er ansvarlig for driften av målestasjone. Programmet bør revideres hvert andre år.

Det foreslås at programmet bare omfatter kontinuerlige, langsiktige målinger på faste stasjoner og ikke tidsbegrensede målinger (prosjekter). Behovet for å gjennomføre tidsbegrensede måleserier kan oppstå som følge av betydelige endringer av utslippene (mengde og komponenter), behovet for avklaringer av usikkerhet knyttet til spesielle utslippskomponenter eller andre særskilte behov. SFT og bedriften(e) som er ansvarlig for utslippene vil normalt avklare omfanget og gjennomføringen av denne typen prosjektbaserte målinger.

SFT foreslår en kostnadsfordeling mellom deltakerne i programmet slik det framgår av vedlegg 3. Den foreslåtte prosentvise fordelingen av kostnadene baserer seg på SFTs kunnskaper om utslippene (kilde, mengde, komponenter). Basert på SFTs erfaringer med kostnadene i dagens overvåkningsprogram, anslår SFT kostnadene i fellesprogrammet til ca. kr. 1.650,000-. Beløpet er kun ment som en pekepinn på hva det nye programmet kan komme til å koste. Dagens program som industrien fullfinansierer, koster årlig ca. 3.6 mill. kroner.

SFT foreslår følgende prosentvise utgiftsfordeling:

Industrien dekker totalt ca. 34 % av kostnadene, med følgende prosentvise fordeling av totalkostnadene på den enkelte bedrift: Hydro Porsgrunn (3%), Hydro Agri Porsgrunn (3%), Hydro Polymers (2%), Noretyl (5%), Norcem (13%), Eramet (2%), Borealis (4%), Norske Skog Union (2%).

Kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble dekker totalt ca 25 % av kostnadene, fordelt med en tredjedel på hver .

Vegmyndighetene dekker ca. 41 % av de totale kostnadene.

SFT vil vurdere om ny industri i området skal pålegges å gjennomføre målinger. SFT vil i så fall stille seg positive til at slike pålegg kan gjennomføres ved deltakelse i programmet. Dersom dette blir aktuelt, eller dersom andre endringer gjør det nødvendig, kan SFT bistå programmet med å foreslå nye kostnadsfordelinger.

Forslag til programmets daglige drift.

SFT foreslår at de ansvarlige for det reviderte programmet også sørger for den daglige driften gjennom driftsoperatør for programmet. Det er viktig at overgangen til et revidert program skjer på en faglig, forsvarlig måte. SFT kan derfor om det ønskes, fortsette som operatør for et revidert program i en kortere overgangsperiode frem til 01.01.2005. SFT og deltakerne i programmet kan da gradvis tilpasse arbeidssituasjonen til et revidert overvåkingsprogram, deltakerne i programmet unngår tidspress med å finne ny driftsoperatør, og overgangsperioden gir tid til en grundig vurdering av hvorledes det eksisterende målenettet og dagens kompetanse kan utnyttes best mulig i det nye programmet. SFTs rolle i forhold til luftovervåkingen vil være å forholde seg til en årlig rapport fra programmet, vurdere behovet for å iverksette nye tiltak i Grenland på bakgrunn av rapporten, ta stilling til behovet for kortvarige målinger/prosjekter og sørge for at måleresultatene i årsrapporten blir gjort kjent for allmennheten. I en eventuell overgangsperiode vil SFT som driftsoperatør være ansvarlig for utarbeidelsen av relevant informasjon fra overvåkingsprogrammet.

Tilbakemelding

SFT anmoder om en formell bekreftelse på deltakelse i programmet innen 15.11.2003. Vi vil om kort tid kalle inn deltakerne i programmet til møte hos SFT for å gjennomgå forslaget.

Med hilsen

Marit Kjeldby (e.f.)
Direktør i miljøoppfølgingsavd

Øyvind Schreiner
Avd.dir i miljøoppfølgingsavd.

Vedlegg:
Vedlegg 1: Luftovervåking i Grenland - Forslag til revidert overvåkingsprogram fra fagruppen
Vedlegg 2: Begrunnelse for måleparametre og målesteder
Vedlegg 3: SFTs forslag til prosentvis kostnadsfordeling
Vedlegg 4: Brev fra MD angående opphevelsen av kontrollordningen for Nedre Telemark

Adresseliste:
Hydro Polymers
Rafnes
3966 Stathelle

Eramet Norway AS
Postboks 82
3901 Porsgrunn

Hydro Porsgrunn AS
Herøya Industripark
Postboks 10
3901 Porsgrunn

Hydro Agri Porsgrunn AS
Herøya Industripark
Postboks 2500
3907 Porsgrunn

Noretyl
Rafnes
3966 Stathelle

Norcem Brevik AS
Postboks 38
3991 Brevik

Borealis
3960 Stathelle

Norske Skog Union
Postboks 66
3701 Skien

Renor AS
Postboks 63
3991 Brevik

Skien kommune
v/Rådmannen
Boks 158
3701 Skien

Porsgrunn kommune
v/Rådmannen
Boks 128
3901 Porsgrunn

Bamble kommune
v/Rådmannen
Rådhuset
3970 Langesund

Nedre Telemark distriktsvegkontor
Gjerpensgate 10
3716 Skien

kopi til:
Miljøverndepartementet

Prosessindustriens Landsforening
Postboks 5487 Majorstuen
0305 Oslo

Statens vegvesen
Region Sør
Serviceboks 723
4808 Arendal

Vedlegg 1:
Luftovervåking i Grenland: Forslag til revidert overvåkingsprogram

Bakgrunn

I Grenland har luftkvaliteten vært overvåket siden 1969. SFT har hatt ansvaret for gjennomføringen av overvåkingsprogrammet siden 1974. Industribedriftene med de største utslippene av luftforurensning i Grenland har finansiert overvåkingen.

I oktober 2002 ble det opprettet en faggruppe for å vurdere det faglige grunnlaget for overvåkingen Etableringen av faggruppa var et av tiltakene som ble iverksatt i forbindelse med diskusjonen rundt finansieringen av SFTs virksomhet i Grenland.

Faggruppa har bestått av følgende representanter:

· Industrien i Grenland, v/Per Brevik, Norcem, og Karina Aas, Hydro Agri
· Prosessindustriens Landsforening, v/Sverre Høstmark
· Statens vegvesen, v/Steinar Møll, Statens vegvesen, Region Sør, og Gro Landsverk Grave, Nedre Telemark distriktsvegkontor
· Kommunene i Grenland, v/Eigil Movik, Skien kommune
· SFT, v/Anne-Grethe Kolstad, Anne-Elisabeth Arnulf og Rune Aasheim

Mandatet til faggruppa var å vurdere endringsbehov for dagens overvåkingsprogram, lage forslag til revidert program og klarlegge lovverkets hjemmelsgrunnlag for luftovervåking i Grenland. Det var i utgangspunktet enighet om at finansieringen av måleprogrammet ikke var et aktuelt tema for faggruppa, men forslaget inneholder allikevel en kostnadsfordeling mellom de ansvarlige for finansieringen.

Gjennom fem møter og flere utkast til revidert måleprogram har gruppen kommet frem til å anbefale følgende rammer/retningslinjer og basisprogram for luftovervåkingen i Grenland.

Rammer for luftovervåking

Overvåkingen av luftkvaliteten skal være i tråd med de forpliktelsene som miljøvernlovgivningen fastsetter og skal bl.a. bidra til å:

· dokumentere luftforurensningen som befolkningen er utsatt for
· gi informasjon til befolkningen om forurensningstilstanden
· følge utviklingen av de ulike kildenes bidrag og dokumentere at tiltak har hatt effekt på den totale forurensningssituasjonen
· sikre at krav til overvåking i regelverk (forskrifter/direktiver) overholdes.

Grenland har samlet sett større industriutslipp enn andre steder i Norge, men sammenliknet med mange andre steder i Europa er utslippene lave. Faggruppa understreker at det har vært en betydelig reduksjon i industriutslippene i den perioden det har vært gjennomført luftovervåking. Parallelt har ikke-industrielle utslipp fått større betydning for luftkvaliteten i Grenland.

Faggruppa mener at kravene i forskriften om lokal luftkvalitet medfører behov for et luftovervåkingsprogram i Grenland, men mindre omfattende enn det programmet som har vært i drift fram til nå. SFT legger til grunn at bedriftene - uten felles overvåkingsprogram - hver for seg ville fått krav til enkelte resipientundersøkelser i sine utslippstillatelser.

I tillegg til et basisprogram mener faggruppa det ved behov avtales prosjekter (målinger avgrenset i tid og omfang) mellom forurensningsmyndighetene og industrien, vegvesenet og kommunene. Prosjekter kan for eksempel være aktuelle i forbindelse med søknader om nye utslippstillatelser, større endringer, andre typer omlegging av virksomhet eller dersom det er særskilte behov. Prosjektene som er diskutert i faggruppa er ikke listet opp i denne rapporten, men det forutsettes at dette blir diskutert direkte i møter mellom forurensningsmyndighetene og de involverte partene.

I forslaget til revidert måleprogram er det tatt hensyn til følgende, sammenliknet med det tidligere overvåkingsprogrammet:

· Andre kilder enn de store industrikildene bidrar i større grad på luftkvaliteten enn tidligere; veitrafikk, små og mellomstore bedrifter, sjøtransport og utslipp fra husstander.
· Dagens overvåking har gitt god kunnskap om luftforurensningssituasjonen i Grenland, og fremtidige overvåking skal nødvendigvis ikke videreføres på områder der overvåkingen ikke forventes å bidra i særlig grad til ny kunnskap.
· Emisjonskontrollen på bedriftene har stadig blitt bedre

EU-direktivene 96/62/EF, 99/30/EF og 2000/69 EF ble ved kgl. res. 04.10.2002 fastsatt som "forskrift om lokal luftkvalitet". EU-direktivene er minimumsdirektiv, og det enkelte land i EU/EØS-området står fritt til å vedta strengere regler. Industribedriftene har imidlertid påpekt viktigheten av at norske forurensningsmyndigheter ikke iverksetter regler som medfører strengere krav enn konkurrentene.

På oppdrag fra SFT har NILU laget en soneinndeling av Norge. Det er utarbeidet et forslag som oppfyller forskriftens minimumskrav til antall målestasjoner innenfor en region, avhengig av befolkningsmengden. Grenland er del av sone 4, som dekker det meste av Sørlandet og Østlandet, unntatt Oslo.

SFT har utviklet en spredningsmodell for Grenlandsområdet, som kan benyttes ved uhellsutslipp, for beregning av hvilke områder i Grenland som blir eksponert for forurensning og aktuelle konsentrasjoner. Informasjon om utslippene fra bedriftene er inngangsdata til beregningene av luftkvaliteten i spredningsmodellen.

SFT utarbeider daglige varsler om forurensningstilstanden, som informasjon til befolkningen. Varsler/meldinger om aktuell og forventet tilstand gjennomføres også i andre større byer i Norge og informasjon legges ut på eget nettsted, www.luftkvalitet.info.

De store industribedriftene i Grenland har forpliktelser og systemer som vil tre i verk ved en akuttsituasjon, og det vil være disse systemene som danner grunnlag for eventuelle reaksjoner/akuttiltak overfor lokalbefolkningen.

Forslag til revidert måleprogram

Basert på rammene listet opp foran foreslår faggruppa følgende retningslinjer for luftovervåkingen i Grenland:

i. Måleprogrammet (behov og omfang) skal revideres hvert andre år.
ii. Ved etablering av eventuelle nye målestasjoner/-program skal det foretas en kost/nyttevurdering av prosjektet/etableringen.
iii. I den grad det er behov for ny viten, vil det være riktig å gjennomføre korte, tidsavgrensede måleprogrammer, jfr. prosjekter. Dette har miljøvernmyndighetene hjemmel til å pålegge bedriftene.

Faggruppas forslag til revidert program er beskrevet under. Omfanget er vesentlig redusert i forhold til dagens måleprogram i Grenland.

Kart med angivelse av målestasjonene og måleparametrene i forslaget til det reviderte måleprogrammet er vist under. Kartet viser kun basisprogrammet og ikke prosjektbaserte målinger.

Kart med angivelse av de målestasjonene og måleparametrene i dagens måleprogram er vist under.

Forslag til stasjoner som inkluderes i basisprogrammet

a) Bybakgrunnstasjon

Foreslått lokalisering: Øyekast i Porsgrunn.

Måleparameter: Svevestøv (PM₁₀), nitrogendioksid (NO₂)

Hovedutslippskilden er boligoppvarming, veitrafikk og industri. Målingene vil gi muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge.

b) Vegnær målestasjon

Foreslått lokalisering: Området Tuftekrysset i Skien.

Måleparameter: Svevestøv (PM₁₀), nitrogendioksid (NO₂), benzen (i 2004)

Hovedutslippskilden er veitrafikk. Begrunnelsen for lokaliseringen er at den vegnære målestasjonen i dagens måleprogram ikke er helt i overensstemmelse med kravene til lokalisering i forskriften om lokal luftkvalitets. Benzen måles fra og med år 2004.

c) Industrirelatert bakgrunnstasjon

Foreslått lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn.

Måleparameter: Nitrogendioksid (NO₂), svoveldioksid (SO₂)

Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten.

d) Meteorologi

Foreslått lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn og Herøya i Porsgrunn.

Måleparameter: Meteorologiske data

Meteorologiske data er viktige i forbindelse med kartleggingen av luftforurensningen og som inngangsdata i spredningsmodellen. Målingene på Herøya vil gi informasjon om hvordan utslipp i lav høyde påvirkes, mens målingene på Ås er representative for hvordan utslipp fra høye skorsteiner påvirkes.

e) Bakkenært ozon

Foreslått lokalisering: Haukenes i Skien og Langesund.

Måleparameter: Ozon (O₃), i tillegg nitrogendioksid (NO₂) på Haukenes

I tillegg til å kartlegge langtransportert ozon, skal målingene gi informasjon om det lokale bidraget til dannelse av ozon fra industri og veitrafikk. Målingene i Langesund gjennomføres kun i sommerhalvåret. EUs ozondirektiv gir krav om helårs målinger av både O₃ og NO₂ på Haukenes.

Finansiering

Det var i utgangspunktet enighet om at finansieringen av måleprogrammet ikke var et aktuelt tema for faggruppa, men faggruppa har allikevel laget et forslag til en kostnadsfordeling mellom de ansvarlige for finansieringen.

Listen under er ment som et retningsgivende forslag til hvem som bør ha det økonomiske ansvaret for de ulike delene av det reviderte måleprogrammet.

Program                     Ansvar

a) Bybakgrunnstasjon   Kommunene (75 %) og industri (25 %)

b) Vegnær målestasjon Vegvesen (100 %)

c) Industrirelatert målestasjon Industri (75 %), kommunene (25 %)

d) Meteorologi/spredningsmodell Industri (50 %) og vegvesen (50 %)

e) Bakkenær ozon Vegvesen (50 %), industri (25 %) og kommunene (25 %)

Vedlegg 2
Begrunnelser for måleparametrer og målesteder

Målinger på bybakgrunnstasjon

Hovedbegrunnelsen for en bybakgrunnstasjon for måling av PM₁₀ og NO₂ i Porsgrunn er å oppfylle kravene i forskriften om lokal luftkvalitet, og myndighetenes behov for å overvåke industriutslippene fra Herøya Industripark (HI) og Eramet. Bedriftene er blant hovedkildene i Grenland for utslipp av støv og nitrogenoksider.

Målingene fra denne stasjonen er viktige for å kunne sammenligne nivåene av luftforurensning i byluft med andre byer i Norge Målingene vil gi bedre grunnlag for å iverksette eventuelle tiltak mot luftforurensning.

PM₁₀og NO₂

Målinger som SFT har gjennomført i Grenland har vist overskridelser av forskriftens grenseverdier for krav til kontinuerlige målinger av PM₁₀ . For eksempel viste målinger fra målestasjonen på Ås, Heistad 12 overskridelser av forskriftens øvre vurderingsterskel for PM₁₀, målekravet trer i kraft ved mer enn sju overskridelser. Målinger av NO₂ som SFT har gjennomført i nærområdet til HI og Eramet har vist overskridelser av SFT/Folkehelsas anbefalte grenseverdiene for god luftkvalitet. I 2002 var det tre overskridelser av denne grenseverdien.

Målinger på vegnær målestasjon

Hovedbegrunnelsen for en vegnær målestasjon i Grenland for måling av PM_10, NO_2, og benzen er å oppfylle kravene i forskriften om lokal luftkvalitet. Målingene gir bedre grunnlag for å iverksette eventuelle tiltak mot luftforurensning.

PM₁₀ og NO₂

Målinger som SFT har gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen på den vegnære målestasjonen i Lensmannsdalen i Skien, har vist overskridelser av grenseverdiene for krav til måling av PM₁₀ og NO₂ i forskriften om lokal luftkvalitet. For eksempel ble det i 2001 målt 73 overskridelser av forskriftens øvre vurderingsterskel for PM₁₀, målekravet trer i kraft ved mer enn sju overskridelser. Målingene av NO₂ viste ingen overskridelser av øvre vurderingsterskel i 2001; mens nedre vurderingsterskel ble overskredet 21 ganger, forskriften krever beregninger eller målinger av NO₂ hvis nedre terskel overskrides mer enn 18 ganger.

Målestasjonen bør flyttes for å være mer i samsvar med forskriftens krav til plassering av en vegnær målestasjon.

Benzen

Beregninger utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og målinger fra Oslo har vist at forskriftens grenseverdier for krav til måling av benzen på vegnære stasjoner overskrides i sone R1. Denne sonen inkluderer Grenland (jf. forskriftens soneinndeling). Det er behov for å måle benzen i Grenland for å ha bedre grunnlag for å fastslå om nivåene overskrider forskriftens grenseverdier.

Målinger på industrirelatert bakgrunnstasjon

Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av en målestasjon på Ås på Heistad er myndighetenes behov for å overvåke de store industriutslippene i Grenland.

NO₂ og SO₂

Målinger av NO₂ på Ås har vært gjennomført siden 1975. Målestasjonen ligger i hovedvindretningen for utslipp fra Norcem, Eramet og HI. Utslippet av NO₂ og SO₂ fra Norcem, Eramet og HI er høyere enn fra de andre kildene i Grenland. Det er viktig å opprettholde disse målingene på denne stasjonen fordi disse målingene gir et godt bilde av utviklingen i luftforurensingssituasjonen i Grenland.

Målinger av meteorologiske parametrer

Målinger av meteorologi er viktig i forbindelse med kartlegging av kilder til luftforurensning. Dessuten er meteorologiske måledata viktige som input til spredningsberegninger og utarbeidelse av meldinger om aktuelle og forventede nivåer av luftforurensing.

Spredningsmodellen som er utviklet for Grenlandsområdet, benyttes blant annet til beregning av aktuelle konsentrasjoner og hvilke områder i Grenland som blir eksponert for utslipp av luftforurensning. Spredningsberegningene utføres av SFTs overvåkingsgruppe i Grenland fordi kompetanse om lokal meteorologi og spredningsforhold er viktig ved valg av inputdata til modellen og ved tolking av beregningsresultatene. Meteorologiske målinger er viktig input til spredningsberegninger.

Forslaget omfatter to meteorologiske målestasjoner, en på Herøya og en på Ås på Eidangerhalvøya. På grunn av topografiske forhold varierer vindforholdene mye med høyden over Herøya. De meteorologiske målingene fra Herøya er representative for hvordan utslipp i lav høyde påvirkes av været, mens målinger fra målestasjonen på Ås er representative for utslipp fra høye skorsteiner.

Målinger av bakkenær ozon

Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av målestasjoner for bakkenær ozon (O₃) er å oppfylle kravene om målestasjoner i ozondirektivet til EU, som forventes å bli implementert i Norge i 2003. Grenland er et aktuelt målested i forhold til disse kravene, blant annet pga. lokal dannelse av O₃ på varme sommerdager. Dannelsen av ozon er størst i en varm og solrik værtype i luft som inneholder NO₂ og VOC.

For å oppfylle kravene i ozondirektivet, omfatter forslaget en målestasjon på Haukenes for målinger av O₃ og NO₂ hele året. I tillegg inneholder forslaget en målestasjon for O₃ i Langesund i sommerhalvåret. Målingene i Langesund er viktige for å fastslå andelen lokalt dannet O₃ i Grenland på varme sommerdager.

Vedlegg 3

Reviderte måleprogrammet for luftovervåkingen i Grenland.

SFTs kostnadsanslag og forslag til kostnadsfordeling mellom industribedriftene, kommunene og vegmyndighetene

Kostnadsanslagene for den enkelte stasjon baserer seg på SFT erfaringer med kostnadene i dagens overvåkningsprogram. Den foreslåtte prosentvise fordeling av kostnadene tar utgangspunkt i SFTs kunnskaper om utslippene (kilde, mengde, komponenter).

Oversikt over anslåtte, årlige totalkostnader for det reviderte måleprogrammet

1) Industribedriftenes årlige finansieringsandel av de anslåtte totalkostnadene for det reviderte måleprogrammet:

Hydro Porsgrunn 2.9% (ca. kr 47.900)
Hydro Agri Porsgrunn 2.9% (ca. kr 47.900)
Hydro Polymers 1.6% (ca. kr 26.400)
Noretyl 5.0% (ca. kr 82.600)
Norske Skog Union 2.2% (ca. kr 36.300)
Borealis 4.3% (ca. kr 71.000)
Eramet 1.8% (ca. kr 29.700)
Norcem 13.1% (ca. kr 216.400)

SUM 33.8 % (ca. kr. 558.200)*
*Avviket fra summen kr. 556.250 og prosentsatsen 33.7 skyldes avrundinger.