Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 OSLO

Dato: 04.12.2003
Vår ref.: 2002/885

SFTs vurderinger av selskapenes nullutslippsrapporter for 2003 og mulighetene for å nå nullutslippsmålet

Etter etableringen av nullutslippsmålsetningen i St.meld.nr. 58 (1996-97) har petroleumsindustrien implementert en lang rekke tiltak for å redusere utslippene til sjø. Dette har ført til at utslippene av prioriterte, miljøfarlige stoffer allerede er svært lave, og ligger på om lag på 1 % av de nasjonale utslippene. Dersom selskapene implementerer de tiltak som er planlagt, vil utslippene bli ytterligere redusert på alle områder innen utløpet av 2005, i de fleste tilfeller med 80 % eller mer.

Nullutslippsmålsetningen skiller blant annet mellom nye og gamle innretninger og mellom miljøfarlige stoffer og andre kjemiske stoffer (St.meld.nr.25 (2002-2003)). Den åpner også for at minimering av utslippene kan være tilstrekkelig i enkelte sammenhenger. Nullutslippsmålet er derfor ikke et absolutt mål. Etter SFTs vurdering kan den planlagte minimeringen av utslippene anses å være i tråd med nullutslippsmålet for de fleste stoffer som slippes ut.

Mengden produsert vann vil øke med omlag 30 % fra 2002 til 2006. Hvis planlagte rensetiltak blir implementert vil utslippene av PAH og oktyl- og nonylfenoler likevel bli redusert med 42 % fra 2000 til 2006. Dette betrakter SFT som et betydelig skritt på vei mot nullutslippsmålet, men vår vurdering er at dette ikke er tilstrekkelig til å nå målet fullt ut innen 2005. Både på dette og de fleste andre områder vil det være mulig å nå lenger hvis selskapene får mer tid. Arbeidet bør derfor fortsette også etter 2005.

Måloppnåelsen så langt i nullutslippsarbeidet er resultatet av et godt samarbeid mellom myndighetene og selskapene. Dette samarbeidet ønsker SFT å fortsette. Vi vil imidlertid i 2004 kreve konkrete og forpliktene fremdriftsplaner for videreføring av nullutslippsarbeidet. På denne bakgrunn vil vi vurdere hvilke andre virkemidler som eventuelt skal tas i bruk for å sikre at målet blir nådd.

Vi viser til oppdrag i tildelingsbrevet til SFT for 2003 om rapportering av status og vurdering av framdrift for petroleumsvirksomhetens arbeid med å nå målet om nullutslipp til sjø.

Nullutslippsmålet

Nullutslippsmålet er ikke et absolutt mål, men skiller blant annet mellom nye og gamle innretninger og mellom miljøfarlige stoffer og andre kjemiske stoffer (St.meld.nr.25 (2002-2003)). For kjemikalier i SFTs svarte og røde kategorier (de mest miljøfarlige kjemikaliene) skal det ikke være utslipp etter 2005, med mindre det er tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner for det. Naturlig forekommende miljøgifter på "prioritetslisten" skal heller ikke slippes ut, men her åpnes det for at minimering av utslippene kan aksepteres. For andre kjemiske stoffer som kan skade miljøet er målet også ingen utslipp eller minimering av utslippene. Utgangspunktet er altså at petroleumsvirksomheten ikke skal slippe ut stoffer som er miljøfarlige eller som kan føre til skade på miljøet. Minimering av naturlig forekommende miljøgifter (i produsert vann), og stoffer som kan skade miljøet, er bare akseptabelt dersom det er tungtveiende grunner for det. Minimering forutsetter imidlertid at det arbeides videre for å redusere utslippene ytterligere.

På bakgrunn av områdets særlige sårbarhet har myndighetene for Lofoten-Barentshavet satt som forutsetning at det skal være null utslipp av produsert vann, borevæske og borekaks fra eventuell petroleumsvirksomhet (St.meld.nr.38 (2001-2002)).

Måloppnåelse

Nullutslippsarbeidet har satt fokus på miljøfarlige utslipp til sjø, og det er allerede oppnådd store utslippsreduksjoner. SFT, OD og selskapene har hatt et godt samarbeid for å konkretisere målene og vurdere mulige tiltak, og selskapene har gjort en betydelig innsats for å redusere utslippene av de mest miljøfarlige stoffene. Dersom selskapene iverksetter alle tiltak de har planer om, vil de komme svært langt i å minimere utslippene av miljøfarlige stoffer på sokkelen innen utgangen av 2005. Målene i St.meld.nr.25 (2002-2003), som forutsetter at nullutslippsarbeidet i petroleumssektoren skal gi et viktig bidrag til å nå generasjonsmålet for miljøgifter, vil imidlertid ikke bli nådd fullt ut. Restutslippene av stoffer på prioritetslisten vil i henhold til selskapenes prognoser være ca. 2,2 tonn PAH, 7,3 tonn tungmetaller (bly og kobber) og 110 kg oktyl- og nonylfenoler i 2006. Dette er imidlertid ubetydelig i forhold til de samlede nasjonale utslippene av prioriterte stoffer.

Nedenfor gir vi en oversikt over status og måloppnåelse for sokkelen som helhet for de viktigste kildene til miljøfarlige utslipp. Vi har valgt 2000 som basisår for prognosene frem til 2006, siden vi bare har sammenliknbare tall fra 2000 for SFTs kjemikalie-kategorier. Dette samsvarer med basisåret for OSPARs anbefaling om reduksjon i oljeutslippene (OSPAR Recommendation 2001/1). Nullutslippsmålsetningen gjelder implementering av tiltak innen utløpet av 2005. Operatørene rapporterer fremdriften i nullutslippsarbeidet hvert år, og basert på disse rapportene vil SFT løpende vurdere behovet for andre virkemidler, for eksempel enkeltvedtak, for å sikre at målene nås.

SFT har utarbeidet en rapport som beskriver fremdrift og status i nullutslippsarbeidet, samt prognoser for utslippene i 2006. Rapporten er basert på selskapenes nullutslippsrapporter til SFT for samtlige innretninger på norsk sokkel. Rapporten er vedlagt. Nedenfor oppsummerer vi status og måloppnåelse gruppert på samme måte som for nullutslippsmålsetningen i St.meld.nr.25 (2002-2003).

Miljøfarlige stoffer

Naturlig forekommende miljøgifter i produsert vann
Produsert vann står for den raskeste økningen i utslippene til sjø. Av de prioriterte miljøgiftene inneholder produsert vann først og fremst PAH, alkylfenoler og tungmetaller. De eneste tiltakene som kan eliminere disse utslippene av miljøgifter er injeksjon eller reinjeksjon av vannet, men dette er ikke mulig eller akseptabelt på alle felt. Renseteknologi kan redusere innholdet av olje og oljerelaterte komponenter som PAH og alkylfenoler betydelig, men de har ingen effekt på innholdet av tungmetaller.

Hvis planlagte rensetiltak blir implementert vil utslippene av PAH og oktyl- og nonylfenoler bli redusert med 42 % fra 2000 til 2006, til tross for økende vannmengder (vel 30 % fra 2002 til 2006). Dette betrakter SFT som et betydelig skritt på vei mot nullutslippsmålet, men vi når ikke målet helt innen 2005.

Tungmetallinnholdet i det produserte vannet ligger for de fleste felt nær bakgrunnsnivået i sjøvann, og SFT betrakter derfor ikke dette som et miljøproblem. For noen få felt er imidlertid innholdet av enkelte tungmetaller betydelig høyere enn bakgrunnsnivået, og for disse feltene vil SFT følge opp spesielt.

Selskapene har utviklet et modellverktøy for å vurdere risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann (DREAM/EIF) som benyttes ved vurdering av tiltak som kan redusere miljørisikoen. Dette verktøyet beregner risikoen for alle stoffer i det produserte vannet, både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende stoffer. Tiltak operatørene har planlagt med bakgrunn i denne modellen innebærer en reduksjon i den samlede risikoen for at utslippene skal føre til miljøskade (EIF) på om lag 80 % (15 % av tiltakene er vedtatt implementert, 65 % er under vurdering/utprøving). Kostnadseffektiviteten ved tiltakene er rapportert og vist i Vedlegg 3 til rapporten.

Tilsatte kjemikalier
For miljøfarlige kjemikalier som brukes i boring og produksjon vil akseptabel minimering av utslippene bli nådd innen utgangen av 2005. Utslippene etter dette tidspunktet vil bestå av enkelte kjemikalier som må brukes av tungtveiende tekniske og/eller sikkerhetsmessige grunner (blant annet gjengefett). For disse kjemikaliene finnes det i dag ikke alternativer som er mindre miljøfarlige, og alternativet til bruk av kjemikaliene er stans i aktivitetene (for eksempel stopp i boringen). Utslippene vil derfor bli minimert så langt det er mulig, og dette er i tråd med nullutslippsmålet i St.meld.nr.25 (2002-2003) og gjeldende regelverk. SFT vil imidlertid påse at arbeidet med utvikling av mindre miljøfarlige kjemikalier og substitusjon fortsetter.

Dersom selskapenes planer blir gjennomført, vil utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene (SFTs svarte kategori) bli redusert med 80 % fra 2000 til 2006, fra et nivå som allerede vurderes som lavt (0,1 % av total mengde tilsatte kjemikalier som slippes ut). Utslipp av andre miljøfarlige kjemikalier (SFTs røde kategori) vil kunne bli redusert med over 90 %. En forutsetning for at kjemikalier i rød kategori fortsatt brukes er at det ikke finnes mindre miljøfarlige alternativer.

Etter SFTs vurdering vil en måloppnåelse som beskrevet ovenfor representere en akseptabel måloppnåelse for tilsatte kjemikalier ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn i St.meld.nr.25 (2002-2003). Vi vil imidlertid fortsette å følge opp selskapene for å sikre at de resterende kjemikaliene blir faset ut så snart det er utviklet ny teknologi som fjerner behovet for de aktuelle kjemikaliene, eller det er utviklet mindre miljøfarlige alternativer.

"Forurensninger" i kjemikalier
Utslippene av miljøfarlige stoffer som er "forurensninger" i tilsatte kjemikalier (tungmetaller i vektstoffer i borevæsker) vil bli redusert vesentlig dersom de planlagte tiltakene blir iverksatt. Det er vanskelig å tallfeste reduksjonen, fordi den blant annet avhenger av hvor mange brønner som bores på sokkelen, noe som varierer fra år til år. Dersom vi forutsetter samme boreaktivitet i 2006 som i 2000 vil imidlertid reduksjonen i utslippene av tungmetaller bli 85 %, under forutsetning av at operatørene iverksetter de tiltak som er under vurdering.

Tester av alternative vektmaterialer (for eksempel saltlake av NaCl) viser at det kan være mulig å redusere utslippene av miljøfarlige stoffer fra topphullseksjonene ned mot null i mange eller alle tilfeller til en merkostnad på 10-15% (for topphullet). Dette planlegges for eksempel på Ekofisk, hvor bruk av saltlake i stedet for barytt vil redusere utslippene av for eksempel bly med mer enn 150 kg per brønn. I Barentshavet er det benyttet andre typer saltløsninger (formeat) for de dypere seksjonene av brønnene med godt resultat. Vektstoffer som inneholder tungmetaller står på OSPARs liste over lite eller ikke miljøfarlige kjemikalier (PLONOR), og har følgelig ikke vært prioritert for utfasing hittil, men overgang til vektstoffer med lavere tungmetallinnhold har gitt vesentlig lavere utslipp de siste 2-3 årene.

Den planlagte minimering av tungmetallutslippene fra borevæske er betydelig, men her kan det være mulig å oppnå mer dersom alternative vekstoffer tas i bruk i større omfang.

Stoffer på prioritetslista - samlede utslipp og prognose
Status for samlede utslipp av miljøfarlige stoffer, som omfattes av det nasjonale resultatmålet (prioritetslisten), var i 2002 i følge selskapenes rapporter: 4 tonn PAH, 105 kg oktyl- og nonylfenoler, samt13 tonn tungmetaller (hvorav bly (5,2 tonn) og kobber (6,3 tonn) er dominerende kilder, særlig som forurensninger i vektstoffer). Prognoser for tilsvarende utslipp i 2006 er beregnet til ca. 2,2 tonn PAH, 110 kg oktyl- og nonylfenoler, samt 7,3 tonn tungmetaller (hvorav 2 tonn bly og 4 tonn kobber).

Nullutslippsmålsetningen og SFTs regulering har allerede ført til sterk reduksjon utslippene av miljøfarlige stoffer til sjø, slik at de samlede utslippene av miljøgifter i dag ligger på om lag 1 % av de totale, nasjonale utslippene.

Utslipp av andre kjemiske stoffer

Oljeutslipp
OSPAR har vedtatt en anbefaling om å redusere utslippene av total olje med 15 % innen 2006, med 2000 som basisår (OSPAR Recommendation 2001/1). Det er ennå ikke definert hvilke komponenter som inngår i total olje. OSPAR-landene brukte i basisåret 2000 ulike analysemetoder som vil gi betydelige forskjeller i resultatene. Det er blant annet usikkert om alle landene har analysert med hensyn på innholdet av BTEX (benzen, toluen, etylbenzen og xylen), NPD (naftalen, phenantren og dibenzotiofen) og PAH, og derfor om disse komponentene inngår i begrepet total olje. Svært lave konsentrasjoner, nær eller vesentlig under deteksjonsgrensen for enkeltkomponenter, gir også usikkerhet i beregningen av total olje.

Legger vi til grunn at BTEX, NPD, PAH₁₆ og dispergert olje inngår i målsetningen, viser prognosene at OSPAR-målet kan nås for Norge. Prognosene viser imidlertid også at utslippene av produsert vann vil øke i årene etter 2006. Det betyr at utslippene av total olje også vil øke, selv med implementering av de planlagte tiltakene. For å holde utslippene på samme nivå etter 2006, må det derfor iverksettes ytterligere tiltak.

Det er identifisert liten risiko for miljøskade av oljekomponenter ut over de miljøfarlige stoffene som er omtalt ovenfor i det produserte vannet. Det er imidlertid usikkerhet omkring en del av de stoffgrupper, og ut fra en føre var-holdning bør derfor innsatsen for å redusere oljeutslippene opprettholdes.

Kjemikalier i SFTs gule og grønne kategori
Utslippene av kjemikalier i gul kategori ble halvert fra 2000 til 2002, mens utslippene av kjemikalier i grønn kategori økte med vel 20 %. Dette skyldes aktiv substitusjon av stoffer som kan føre til miljøskade med stoffer som antas å være lite eller ikke miljøskadelige. Denne utviklingen forventes å fortsette, men selskapene har ikke utarbeidet prognoser for kjemikalier i gul og grønn kategori. Utslippenes potensial for miljøskade vurderes imidlertid i hvert enkelt tilfelle.

Borekaks
Borekaks (steinmasse fra brønnene) kan føre til skade på for eksempel korallrev. Selskapene er derfor pålagt å undersøke om slike utslipp kan skade korallrev eller andre vesentlige miljøresurser på havbunnen, og det tillates ikke utslipp nær slike ressurser. Sjøbunnen blir i dag kartlagt før utplassering av innretninger på sjøbunnen for blant annet å forhindre skade på miljøet.

Andre stoffer som kan føre til miljøskade
Mange typer utslipp ut over de som inneholder miljøfarlige stoffer kan under bestemte forhold forårsake skade på miljøressurser, for eksempel utslipp av varmt, produsert vann i vannmasser med fiskeegg og -larver. Operatørene er imidlertid oppmerksomme på slike muligheter, og mulighetene for skade har vært vurdert forut for utbygging og drift, blant annet i samråd med Havforskningsinstituttet. Det er ikke rapportert om skader av slike utslipp, og SFT vurderer ikke potensialet for slik skade som stor.

Videre oppfølging

Selv om petroleumsindustrien vil komme svært langt i å minimere sine utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø ytterligere i 2006, vil det gjenstå miljøfarlige utslipp på enkelte områder. Dette vil særlig gjelde for eldre innretninger. Nye innretninger bygges i økende grad for nullutslipp, og kravet om null utslipp av produsert vann og null utslipp fra boring i Barentshavet vil bidra vesentlig til at det utvikles mer kostnadseffektiv nullutslipps-teknologi som også kan tas i bruk andre steder på sokkelen. Utbygging av satellittfelt, som knyttes opp til eksisterende innretninger, samt økende grad av "haleproduksjon" (senfase) er en særlig utfordring.

De betydelige reduksjonene i utslippene av de mest miljøfarlige stoffene som er oppnådd gjennom nullutslippsarbeidet, er resultat av et svært godt samarbeid mellom myndighetene og industrien og en betydelig innsats fra industriens side. Dette samarbeidet ønsker SFT å fortsette for å nå nullutslippsmålsetningene fullt ut. Vi legger derfor de omforente målsetningene i Nullutslippsrapporten 2003 og målene i St.meld.nr.25 (2002-2003) til grunn for det videre arbeidet.

Nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten ble introdusert blant annet for å nå generasjonsmålet for miljøgifter raskere innen denne sektoren enn på andre områder. Dette ble sett som nødvendig på grunn av de raskt økende utslippene offshore. Siden nullutslippsmålet i henhold til selskapenes prognoser for planlagte tiltak ikke nås fullt ut, er det nødvendig med en tett oppfølging for å sikre at reduksjonene i henhold til prognosene nås i størst mulig grad. Tilsvarende vil det være nødvendig å følge opp også etter 2005 for å sikre optimal minimering eller null utslipp av miljøfarlige stoffer.

For tilsatte kjemikalier vil eksisterende regulering sikre optimal minimering eller eliminering av utslippene. Tungmetaller i vektstoffer vil også bli minimert i henhold til prognosene, men her vil vi kunne nå ennå lenger med en noe strengere regulering. Hvis vi ser bort fra de få feltene som har et høyt innhold av enkelte tungmetaller i det produserte vannet, vil oljerelaterte forbindelser som PAH og alkylfenoler representere det største miljøproblemet i utslippene offshore. Nye resultater fra Havforskningsinstituttet viser at utslipp til sjø kan ha ført til DNA-skader på vill fisk offshore. Sammen med tidligere laboratorieundersøkelser som indikerte betydelige hormoneffekter av alkylfenoler, viser dette at det føre var-baserte nullutslippsmålet var berettiget. SFT foreslår derfor at det legges særlig vekt på å ta i bruk kostnadseffektive tiltak for å redusere eller fjerne de oljerelaterte komponentene i produsert vann i den videre oppfølging av aktiviteten.

I 2004 vil SFT følge opp fremdrift og resultatoppnåelse ved å kreve konkrete fremdriftsplaner for å sikre måloppnåelse innen 2005 i henhold til planene. Fremdriftsplanene skal også vise hvordan selskapene vil arbeide videre mot nullutslippsmålet etter 2005 på de områder hvor målet ikke er nådd. På bakgrunn av disse rapportene, og den løpende kontakten med bransjen, vil SFT vurdere hvilke andre virkemidler som eventuelt må tas i bruk for å sikre måloppnåelse for hver enkelt installasjon. SFT vil legge en helhetlig vurdering av miljøfare, miljøskade, teknologisk status og kostnadseffektivitet til grunn for sin oppfølging.

Med hilsen

Håvard Holm (e.f.)
SFT-direktør

Ingrid Bjotveit
direktør for næringslivsavdelingen

Vedlegg:
Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø - SFT-rapport (PDF-fil på 204 kB)