Trondheim kommune
Miljørettet helsevern
7004 Trondheim

Datoi: 02.04.03
Vå ref.: 02/13- 626.6

Tillatelse til rotenonbehandling av Teisendammen, Baklidammen, Kobberdammen, Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Sølvskakktjønna i Trondheim Bymark

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir Trondheim kommune tillatelse til bruk av inntil 1140 liter rotenonløsning (CFT-legumin) for behandling av ovennevnte vann i Trondheim Bymark og av vannpytter, sivområder og vannstrenger i tilknytning til disse vannene. Behandlingen skal gjennomføres i løpet av 2003-2004 .

Generelt mener SFT at de akutte effektene av rotenonutslipp ikke er forenlig med dagens kjemikaliepolitikk. Rotenon er heller ikke spesielt artsspesifikk siden all fisken dør og andre vannlevende organismer og bunndyr blir sterkt berørt. 

SFT mener dette er et særlig tilfelle hvor det er viktig å begrense spredning av arter som ikke hører naturlig til i et område. Flere av de aktuelle vannene er allerede gjenstand for inngrep og skal uansett tappes ned for å utbedres. 

Ut fra en totalvurdering av tiltakets fordeler og ulemper gir SFT derfor i dette tilfellet en tillatelse til utslipp på gitte vilkår.

Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til Deres søknader av 26.02.02, 19.03.02 og

25.09.02 om rotenonbehandling av Teisendammen, Baklidammen, Kobberdammen, Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Sølvskakktjønna i Trondheim Bymark og av vannpytter, sivområder og vannstrenger i tilknytning til disse vannene. Alle vannene skal nedtappes før rotenonbehandling. SFT viser videre til Deres tilleggssøknad av 14.01.03 om tillatelse til bruk av ytterligere 240 liter rotenonløsning som følge av problemer knyttet til nedtapping av Haukvatnet og Lianvatnet. Det søkes om utslipp av totalt 1140 liter rotenonløsning dvs. en reduksjon i bruk av rotenon på 62 % i forhold til om vannene ikke skulle blitt nedtappet før behandlingen. 

Trondheim kommune ønsker å utrydde fiskearten mort (Rutilus rutilus) i ovennevnte vann for på den måten å hindre spredning av mort til Jonsvatnet. Jonsvatnet er hoveddrikkevannskilden til Trondheim og Malvik kommuner. Mort er en innført fiskeart som ikke finnes naturlig i Midt-Norge. Forskning har vist at mort kan endre artssammensetningen i vann og det er derfor en viss fare for at mort indirekte kan påvirke vannkvaliteten i negativ retning. 

Høring og høringsuttalelser
Kommunen har avholdt et offentlig informasjonsmøte, og prosjektet har vært gjenstand for omfattende mediedekning. I tillegg har søknaden om nedtapping av vannene vært lagt ut til offentlig innsyn i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har forberedt saken for SFT og Direktoratet for naturforvaltning. Det vil si at Fylkesmannen har sørget for kunngjøring av søknaden samt sammenstilt og vurdert søknad og alle innkomne uttalelser ref. fylkesmannens brev av 16.12.02, se vedlegg. Fylkesmannen anbefaler i sitt brev at Trondheim kommune gis tillatelse til rotenonbehandling som omsøkt.

Høringsuttalelsen fra Norges miljøvernforbund (NMF) av 04.04.02 til Miljøverndepartementet er oversendt SFT og DN ved Miljøverndepartementets brev av 16.04.02. SFT har valgt å kommentere uttalelsen fra NMF i eget brev, se vedlegg.

SFT anser ikke at søknaden av 14.01.03 om økt utslipp på 240 liter CFT-legumin tilsier at det må foretas en ny høringsrunde i saken.

SFTs vedtak i saken
SFT anser saken som tilstrekkelig opplyst til å fatte vedtak i saken, jf forvaltningsloven § 33 femte ledd.

SFT sammenholder i det følgende de forurensningsmessige ulempene ved omsøkte tiltak med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre jf. forurensningsloven § 11 fjerde ledd. 

Generelt mener SFT at de akutte effektene av rotenonutslipp ikke er forenlig med dagens kjemikaliepolitikk. Rotenon er heller ikke spesielt artsspesifikk siden all fisken dør og andre vannlevende organismer og bunndyr blir sterkt berørt. 

Det er fire stoffer i rotenonløsningen CFT-legumin som har miljøbetenkelige egenskaper: rotenon, piperonylbutoksid, dodekylbensensulfonsyre og tallfettsyreester. En del økotoksikologiske testdata finnes for disse stoffene gjennom laboratorietester. Tallfettsyreesteren (Fennedefo 99) er overflateaktiv og vi vet ikke med sikkerhet hvordan stoffet spres i miljøet. På grunn av manglende analysemetode for Fennedefo 99 er det ikke mulig å måle mengden av dette stoffet. Fennedefo 99 er imidlertid middels nedbrytbar og skadelig for krepsdyr, men ikke for alger. 

Gjennom rotenonbehandling i Steinkjervassdraget har vi fått noe mer kunnskap om de 

nevnte stoffenes fordeling og effekter på miljøet. Aquateams rapporter fra de tre oppfølgingsundersøkelser viste at det ikke ble målt rotenon, piperonylbutoksid i vannmasser og sediment ca. to måneder etter behandlingen. I biota (blåskjell) ble det derimot påvist både rotenon og piperonylbutoksid de første ukene etter behandlingen. Tre måneder etter behandlingen ble det fremdeles funnet lave konsentrasjoner av rotenon i blåskjell. SFT viser til at disse funnene i biota er basert på et lavt antall prøver. Aquateam konkluderer med at de stoffene i CFT-legumin som kan måles sannsynligvis ikke vil medføre uakseptable langtidsvirkninger på miljøet. 

SFT mener dette er et særlig tilfelle hvor det er viktig å begrense spredning av arter som ikke hører naturlig til i et område. Spredningen er forårsaket av mennesker og endringer i økosystemene er sannsynliggjort.

SFT vektlegger også at de vannsystemene som skal rotenonbehandles i stor grad er fremkommet ved kunstig oppdemming og alt har vært og vil bli gjenstand for omfattende nedtappinger og inngrep i forbindelse med damtilsyn. SFT viser til at Trondheim kommune skal tappe ned vannene slik at antall liter rotenon som må brukes i behandlingen reduseres så langt som mulig. I Trondheim kommunens brev av 19.03.02 vurderes det tre alternative nedtappingsplaner for å redusere bruk av rotenon. SFT er enig i at nedtappingsalternativ 1 er det beste fordi den gir en bedre gjennomføring av behandlingen og lenger tid til nedbrytning av rotenonløsningen. Alternativ 1 innebærer imidlertid bruk av mer rotenon enn de øvrige alternativene.

Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger og med hjemmel i lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr 6, §§ 11 og 16, gir SFT Trondheim kommune tillatelse til bruk av inntil 1140 liter rotenonløsning i nevnte syv vann i Bymarka i Trondheim og i tilknyttede vannforekomster. SFT krever at Trondheim kommune skal sørge for å:

· bruke minst mulig CFT-legumin rotenonløsning og maksimalt 1140 liter
· optimalisere behandlingstidspunktet med hensyn på nedbrytning av CFT-legumin
· tilføre luft til restvannet i vannene under behandlingen slik at nedbrytningen av CFT-legumin går raskere
· skilte og på annen måte å varsle folk om behandlingen
· samle opp og levere død fisk og andre vannlevende dyr til gjenvinning eller til bedrifter/mottaksanlegg godkjent for mottak og behandling av slikt avfall
· sørge for faglig overvåking og evaluering av rotenonbehandlingen, evalueringsrapporten skal sendes SFT senest tre måneder etter at behandlingen er gjennomført
· innhente Fylkesmannens råd og bistand før, under og etter behandlingen ref. Fylkesmannens brev av 

Erstatningsansvar, klageadgang m.v
Tillatelse til utslipp fritar ikke for erstatningsansvar etter forurensningsskade, jf. forurensningsloven § 10 og kap 8. 

Avgjørelsen kan påklages til Miljøverndepartementet i henhold til forvaltningslovens kap VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Statens forurensningstilsyn, pb 8100 Dep, 0032 OSLO.

Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningslovens § 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages.

Partene har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningslovens §§ 18 og 19. SFT vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken.

Med hilsen

 Vibeke Riis (e.f.)
seksjonssjef 

Hilde Aarefjord
overingeniør

Vedlegg:
Fylkesmannens brev av 16.12.02 til DN og SFT
SFTs brev til Norges Miljøvernforbund av 02.04.03

Kopi til:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens hus, 7468 Trondheim
Trondheim kommune, Miljøvernavdelingen, Holtemannsveien 1, 7004 Trondheim
Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkeshuset, Munkegata 10, 7013 Trondheim
NVE Region Midt-Norge, Vestre Rosten 81, 7075 Tiller
Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen
Trondheimregionens Friluftsråd, Holtermanns veg 1, 7004 Trondheim
Tone Ek, 7140 Opphaug
Dale Licata, Dikehaugen 22, 7024 Trondheim
Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postuttak, 7004 Trondheim
Naturvernforbundet i Trondheim, Postboks 706 Sentrum, 7407 Trondheim
Trondhjems Skiklubb, Postboks 1185, 7420 Trondheim
NTNU, Zoologisk institutt v/ Arnfinn Langeland, 7491 Trondheim