Gassco A/S
Postboks 93
5501 Haugesund

Dato: 9.12.2003
Vår ref.: 2002/6

Tredjepartstiltak for Gassco Kårstø - gassferje i Boknafjord-sambandet

SFT gir tillatelse til det omsøkte tredjemannstiltaket, der Gassco bidrar til overgang til gassferjer i Boknafjord-sambandet. Reduksjoner i utslipp av NOx oppnådd ved tredjemannstiltaket kan godskrives Gassco som bidrag til oppfyllelse av kravene til NOx-utslipp i utslippstillatelsen for gassbehandlingsanlegget på Kårstø datert 29.9.2003. Tiltakets utforming og planlagte gjennomføring tilfredsstiller etter SFTs vurdering rammevilkårene som er fastsatt for tredjemannsløsninger i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer.

Tillatelsen gjelder for reduserte NOx-utslipp ved overgang til gassferjer i forhold til tilsvarende drift av sambandet med nye dieselferjer. Den konkrete utslippsreduksjonen som kan tilskrives Gassco må beregnes når en mer konkret plan for bygging og drift av ferjene på sambandet foreligger. Før utslippsreduksjoner kan godskrives Gassco, må det gjennomføres en ekstern verifikasjon av utslippsreduksjonen som er oppnådd som følge av tiltaket det aktuelle året.

Godkjenningen av det omsøkte tiltaket innebærer ingen beskyttelse mot at eventuelle nye virkemidler overfor utslipp av NOx fra ferjedrift i Norge gjøres gjeldende også for Boknafjord-sambandet.

Vi viser til søknad datert 20.8.2002 om godkjenning av tredjepartstiltak knyttet til Gasscos tillatelse av 27.6.2001 for gassbehandlingsanlegget på Kårstø og endret utslippstillatelse for Kårstø datert 29.9.2003. Videre viser vi til brev fra Gassco datert 28.11.2003 der det orienteres om at tredjepartssøknaden også omfatter oppfyllelse av krav strengere enn BAT for ny kjele fra 2005, jfr. den endrede utslippstillatelsen av 29.9.2003.

Det omsøkte tiltaket søkes godkjent for å bidra til oppfyllelse av utslippsgrenser i utslippstillatelsen for gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Adgangen til å få godkjent slike tredjepartstiltak er nedfelt i utslippstillatelsen for gassbehandlingsanlegget på Kårstø fastsatt i Miljøverndepartementets vedtak av 27.6.2001 samt i endret utslippstillatelse av 29.9.2003. Miljøverndepartementet fastsatte 23. juni 2000 retningslinjer for behandlingen av søknader om utslippstillatelser for gasskraftverk etter forurensningsloven. Retningslinjene gir også en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som må være tilstede for behandling og godkjenning av tredjemannsløsninger.

I retningslinjene nevnt over la Miljøverndepartementet til grunn at en tredjemannsløsning på visse vilkår kan utformes på en måte som gjør den akseptabel innenfor lovens ramme. Et hovedvilkår er imidlertid at miljøhensynene blir minst like godt ivaretatt ved en slik løsning som der utslippskravene blir oppfylt fullt ut i den aktuelle konsesjonspliktige virksomheten. Videre må utslippskrav tilsvarende det som må anses å følge av IPPC-direktivet og forurensningslovens krav om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), under enhver omstendighet oppfylles i den konsesjonspliktige virksomheten. Konsesjonssøker kan bare godtgjøres reduksjoner i utslipp som er lovlige for tredjemann og som dessuten ikke er regulert gjennom andre virkemidler. Utslippsreduksjonene som følge av tredjemannstiltak kan videre bare godskrives konsesjonshaver i den grad de har virkning innenfor det området som var dimensjonerende for fastsettingen av utslippskravene for den konsesjonspliktige virksomheten. Konsesjonshaver skal kunne dokumentere miljøeffekten av tredjemannstiltakene. Det er også en forutsetning at forurensningsmyndigheten sikres kontroll med at utslippsreduksjonene faktisk skjer. Et tredjemannstiltak må godkjennes av SFT, som kan fastsette nærmere vilkår.

Søknaden

Gassco AS har søkt om tredjepartstiltak i ferger i Boknafjord-sambandet som alternativ til å redusere NO_X -utslipp fra gassturbinene i Åsgard-anlegget og i ny kjele fra 2005. Tiltaket innebærer å legge om driften av to nye ferger fra diesel til gass. Gassco forventer at en slik konvertering vil medføre reduksjoner i årlige NO_X -utslipp i en størrelsesorden på ca 355 tonn.

Gassco har inngått avtale med Boknafjord Ferjeselskap AS om tiltaket. Sambandet i Boknafjorden, Mortavika - Arsvågen, drives i dag med tre saktegående dieselferger. Pga. forventet vekst i sambandet er det vurdert ny ferge-konfigurasjon som omfatter to nye, større og hurtigere ferger som vil øke kapasiteten og dekke forventet trafikk i et 20-årsperspektiv. Dette nye konseptet vil kunne bygges og settes i drift når eksisterende konsesjon for sambandet som nå innehas av Boknafjord Fergesamband AS går ut 31.12.2004.

Høring av søknaden

Søknaden ble sendt på høring 6.11.2002 og Gassco kommenterte innkomne uttalelser i brev av 31.1.2003. Nedenfor er hovedmomentene i hver enkelt uttalelse.

Olje- og energidepartementet (OED)viser til intensjonsavtale mellom myndigheter og Statoil i forbindelse med gassdrevne supplyskip, SFTs NMVOC-vedtak i forbindelse med offshore lasting og lagring av olje, stortingsbehandling av gasskraftvedtaket der samferdselssektoren ble trukket frem som egnet for tredjepartstiltak, Miljøverndepartementets vedtak datert 27.6.2001 om utslippsvilkårene for gassbehandlingsanlegget på Kårstø samt det pågående interdepartementale arbeidet for kostnadseffektiv oppfyllelse av Gøteborg-protokollen.

OED uttaler videre:"I SFT sine vurderinger bør det fremgå hvordan en eventuell godkjennelse av søknaden til Gassco vil stille seg i forhold til senere virkemiddelbruk. Fremtidig virkemiddelbruk bør ikke kunne føre til en diskriminering av inngåtte tredjepartsavtaler sammenliknet med andre tiltak som senere besluttes gjennomført for å oppfylle Gøteborg-protokollen." Videre skriver de "Olje- og energidepartementet vil peke på at Gasscos engasjement som har resultert i den omsøkte avtalen med BF (Boknafjord Ferjeselskap), er å betrakte som utløsende faktor for implementering av gassdrevne ferger på sambandet Mortavika - Arsvågen." OEDs oppfatning er at tiltak for å redusere NO_X -utslipp bør vurderes på tvers av sektorer og at omsøkte tiltak representerer et kostnadseffektivt tiltak. Avslutningsvis skriver OED "Det er viktig med en interdepartemental drøfting av SFT sitt opplegg for vedtak før endelig avgjørelse tas, i lys av de prinsipielle sider ved denne saken."

Norges Naturvernforbund (NNV) uttaler bl.a.: "Norges Naturvernforbund går mot at tillatelse til tredjepartstiltak skal gis. For det første er tålegrensen for sur nedbør og nedfall av NO_X overskredet i området som berøres av Kårstøanlegget. For det andre mener Norges Naturvernforbund prinsipielt at enhver virksomhet har et eget ansvar for å drive bærekraftig, det vil si innenfor de rammer som naturens tålegrenser setter. Norges Naturvernforbund er mot at tredjepartstiltak brukes til å utvide utslipp fra eksisterende utslippskonsesjoner. For det tredje vil det ikke skje noen reelle utslippsreduksjoner hvis Gassco får anledning til å kjøpe opp reduksjoner i utslipp andre steder, for selv å kunne fortsette å slippe ut tilsvarende mengder. For det fjerde er dette et brudd på føre-var-prinsippet. Hvis en tillater en økning av utslippene ved Kårstøanlegget, skaper en et problem for framtida. At problemet er vanskelig å gjøre noe med i dag, rettferdiggjør ikke at vi sender det videre til kommende generasjoner. Det er derfor verken et reelt eller et formelt grunnlag for å godkjenne tiltaket." Videre uttaler NNV at en tillatelse til å øke utslippene fra Kårstø vil føre til økt skade på naturen eller uendret belastning. Rogaland er et av de mest forsuringsbelastede områdene i Norge og det er derfor her utslippsmengdene må reduseres mest. Alle sektorer og aktiviteter har et ansvar for å redusere utslippene og NNV mener det må settes i verk ytterligere tiltak innen hver sektor. Skipsnæringen og myndigheter ser at utslippsreduksjoner er nødvendig i skip, og dette gjør at det blir vanskelig å lage en utviklingsbane for omsøkte ferjer. Det er avgjørende at fleksible NO_X -tiltak brukes innenfor et avgrenset geografisk område som sammenfaller med influensområdet for utslippene fra Kårstø-anlegget.

Vegdirektoratet har avgitt høringsuttalelse i brev av 31.10.2002 (intern høring) og i brev av 27.11.2002 (offentlig høring). De skriver at utslipp til luft foreløpig ikke er regulert, og er enig i at ferjer er egnet for utslippsreduserende tiltak. "Dersom det blir aktuelt å bygge gassdrevne ferjer vil miljøbesparingspotensialet sammen med den generelle miljøbelastningen i aktuelt område ferjene skal operere i være kriterier som legges til grunn for prioriteringen." Vegdirektoratet arbeider med ulike tiltak for å redusere utslippene fra riksvegferjene.
"I St.prp.nr 1 (2002-2003) Post 72 omtales den nye loven om yrkestransport der det åpnes for generell bruk av anbud i riksvegferjedriften. Vegdirektoratet er som følge av dette pålagt å starte forberedelsene for konkurranseutsetting av riksvegferjedriften gjennom utforming av anbudsgrunnlag med tilhørende prosedyrer. (...) I en anbudssituasjon vil heller ikke alltid nytt materiell settes inn dersom dette ikke er satt som en premiss." Alle riksvegferjer som er bygget etter 1.1.2000 innfrir IMOs krav til maksimale NO_X -utslipp per kWh. Pga. størrelsen på riksvegflåten og nybyggstakt på 1,5 - 2 ferjer årlig prioriterer Vegdirektoratet å rette sin miljøinnsats mot eksisterende ferjeflåte i stedet for på nye ferjer. "På denne bakgrunnen er det innenfor de for tiden svært trange økonomiske rammer riksvegferjedriften operer under at Vegdirektoratet har anbefalt IMO-kurven som baseline."

Sjøfartsdirektoratet har ingen kommentarer knyttet til beregninger av utslipsreduksjonene i Gasscos søknad. "Sjøfartsdirektoratet vil likevel påpeke at vi ikke er enige med fremgangsmåten når det gjelder å løse et miljøproblem. Å fjerne like mye utslipp hos en part som den andre parten får lov til å slippe ut utover det tillatte vil ikke gi noen miljøgevinst."

Rogaland fylkeskommune anbefaler at det gis tillatelse til omsøkte tredjepartstiltak. "Kårstøanlegget er etter flere utbygginger blitt Rogalands største stasjonære punktkilde NO_X -utslipp. For høy nitrogenbelastning kan gi overgjødslingseffekter i jordsmonn og vann. (...) For en naturtype som kystlynghei er dagens nitrogenbelastning i Kårstø-området på nivå med tålegrensen for denne type vegetasjon. Det er derfor på høy tid at det iverksettes tiltak som kan redusere den samlede, regionale nitrogenbelastningen i dette området. (...) Ut fra en prinsipiell vurdering vil fylkesrådmannen tilrå at det omsøkte tiltaket gjennomføres dersom den regionale miljøeffekten blir minst like god som om tiltak ble gjennomført på selve Kårstø-anleggene."

Angående søknadens foreslåtte periode for godskriving av utslippsreduksjoner fra tiltaket siterer Finansdepartementet retningslinjene for behandling av søknad om utslippstillatelse der det heter: "Det må legges til grunn for konsesjonsbehandlingen at det kan bli innført endret virkemiddelbruk for å oppfylle Gøteborg-protokollen kostnadseffektivt. dette kan etter noe tid innebære at utslippskravene til gasskraftverkene og potensialet for akseptable tredjemannsløsninger endres... ." Etter Finansdepartementets mening tilsier dette at utslippskreditter fra tredjemannstiltak begrenser seg til "1)utslipsreduksjoner som finner sted før virkemidler mot tredjemann er innført 2) utslippsreduksjoner som overgår utslippsreduksjonene som vil finne sted som følge av innførte virkemidler overfor tredjemann. Disse begrensingene i godskriving av utslippsreduksjoner hos tredjemann vil gjelde selv om det ved kontraktsinngåelse mellom konsesjonssøker og tredjemann ikke foreligger konkrete forslag og planer om innføring av virkemidler rettet mot tredjemann." Finansdepartementet understreker at dette må komme klart frem i en evt. godkjennelse av tredjepartstiltaket.

Bellona viser til sin høringsuttalelse av 13.11.2002 til søknaden fra Naturkraft om godkjenning av tredjepartstiltak i gassferjer og påpeker at kommentarene i hovedtrekk har samme gyldighet i relasjon til Gasscos søknad.

Bellona mener således at godkjennelse av tiltaket ikke kan og ikke bør gis. Til grunn for dette synet legger de at gjennomføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT) på gassturbinene vil tilsvare kravet i utslippstillatelsene på 5 ppm NOx, og at IPPC-direktivets krav om at BAT må oppfylles på eget anlegg derfor ikke gir rom for at utslippsreduksjoner hos tredjemann kan bidra til å oppfylle dette kravet. Bellona henviser til det nylig ferdigstilte "Reference document on Best Available Techniques for Mineral Oil and gas refineries", som de mener har anvendelse i forhold til utslippstillatelsene for gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø og som angir mulige utslippsnivåer på 2-5 ppm. Bellona konkluderer med at SFTs krav ikke er for strenge basert på hva som må anses som BAT. Bellona mener også at godkjenning av tiltak som ikke fører til at de samlede NOx-utslippene går ned er i strid med nødvendig utvikling i utslippene for å nå Göteborg-protokollens forpliktelser og overholdelse av Sofia-protokollen. Bellona mener Norges forpliktelse under Gøteborg-protokollen er så vesentlig at alle mulige reduksjonsmuligheter må trekkes inn, og spesielt tiltak i skipsfarten, der det er et betydelig reduksjonspotensial. Ifølge Bellona vil målsetningen ved søknaden om tredjepartsløsninger - at løsningene skal føre til et minst like lavt utslipp - være langt fra tilstrekkelig for å nå Göteborg-forpliktelsene. Videre viser Bellona til drøfting av belastningen på naturgrunnlaget i området, og mener at økonomiske betraktninger knyttet til renseteknologi må nedtones i forhold til miljøhensynet. Ut ifra hensynet til naturens tålegrenser og belastningen i influensområdet mener Bellona at SFT bør utvise stor forsiktighet, og at det konkrete nedslagsfeltet må kartlegges bedre.

Bellona vil kreve at en eventuell godkjenning av tredjepartstiltak ikke skjer før det er foretatt en bred vurdering av forholdet til Göteborg-protokollen, og at SFT i denne sammenheng venter på resultatene av den interdepartementale arbeidsgruppen som arbeider med en nasjonal plan for reduksjon av NOx-utslipp.

Bellona mener også at det må vurderes om IPPC-direktivets artikkel 13 om revurdering av tillatelsene kommer til anvendelse ettersom det nå foreligger et BREF-dokument og ytterligere to år er gått. De henviser også til regelen om periodisk vurdering av utslippstillatelsen i § 12 i forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven av 16.4.2002 og at dette er av interesse for å underbygge det dynamiske elementet i BAT-kravet. Bellona mener at SCONOX og enkelte andre teknikker kan ha blitt mer aktuelle etter at utslipptillatelsene for gasskraftverk sist ble endret 6.10.2000, og at dette må vurderes.

Bellona tar også opp beregningen av baseline ved tredjemannstiltak overfor skip og trekker i den sammenheng inn EU-direktivet om nasjonale utslippstak. Dette direktivet gjelder ikke for Norge pr i dag, men Bellona mener at direktivet med all sannsynlighet vil bli norsk rett før et eventuelt gasskraftverk bygges.

Med hensyn til baselineberegninger for mulige utslippsreduksjoner mener Bellona også at det er rimelig å anta at skipssektoren vil bli regulert, i hvert fall i en strengere form enn i dag. De henviser da til Vegdirektoratets beskrivelse av mulige tiltak som kan redusere NOx-utslipp med 80-85 %, oppfyllelse av Göteborg-protokollen samt bestemmelser i EU-direktivet om nasjonale utslippstak. Etter Bellonas oppfatning vil godkjenning av tredjepartstiltak bremse utviklingen i regulering av utslipp fra skipssektoren.

Bellona hevder også at tredjepartstiltakene strider grunnleggende mot prinsippet om at forurenser skal betale, og at SFT her har en mulighet til å vise at de fulle kostnadene knyttet til reduksjon av NOx-utslipp bør bæres av forurenseren. Bellona mener i tillegg at å bringe en tredjepart inn innebærer en omstendelig tilleggs- eller ekstrarunde i søknadsprosessen med en utslippstillatelse og at dette vil være kompliserende og lite hensiktsmessig.

Direktoratet for brann- og elsikkerhet har ingen merknader til søknaden.

Direktoratet for naturforvaltning har ingen merknader til søknaden.

Gasscos kommentarer til høringsuttalelsene:

Gassco uttaler at kostnadseffektivitet er et viktig kriterium i miljøvernpolitikken og at tredjepartstiltak er et virkemiddel i denne politikken. De viser til vedtak fra Miljøverndepartementet datert 27.2.2001 der heter det at Gassco kan oppfylle differansen mellom utslippskravet og det som kan oppnås ved bruk av lav NO_X -brenner ved bruk av tredjepartstiltak.

Videre er Gassco enig med Finansdepartementet i at dersom det innføres utslippskrav på ferger, så vil også utslippsreduksjonene i tiltaket som kan godskrives reduseres. For øvrig har ikke Gassco spesifikke kommentarer til høringsuttalelsene.

SFTs vurderinger

Grunnvilkår for godkjenning av tredjemannstiltak

Miljøhensyn ivaretas like godt ved tredjepartstiltak
Et hovedvilkår for å godkjenne tredjemannsløsninger er at hensynet til miljøet må ivaretas like godt som dersom konsesjonshaver gjennomførte utslippsreduksjonene fullt ut i eget anlegg. I selve prinsippet for tredjemannsløsninger ligger et åpenbart krav om at det faktisk er konsesjonshaver som kan anses for å gjennomføre de aktuelle utslippsreduksjonene hos tredjemann, med andre ord at disse utslippsreduksjonene ikke kan antas å ville blitt gjennomført uansett.

Lovligheten av tredjemanns utslipp
Konsesjonssøker kan bare godskrives utslippsreduksjoner tiltaket har medført så langt dette gjelder utslipp som ville vært lovlige hos tredjemann, og som heller ikke ville vært redusert som følge av regulering gjennom andre virkemidler. Dette innebærer at konsesjonshavers mulighet til å få godskrevet utslippsreduksjoner gjennom tredjemannstiltak vil bortfalle fra det tidspunkt og i den utstrekning utslippene fra tredjemann eventuelt blir ulovlige eller måtte påregnes redusert også uten tiltaket, som følge av regulering gjennom andre virkemidler.

Utslipp av NOx fra ferjedriften er i dag ikke regulert gjennom andre generelle virkemidler, og SFT anser at utslippene fra ferjesambandet drevet med dieselferjer - som skal legges til grunn ved beregningen av baseline, jfr. nedenfor - ville tilsvart regulær og lovlig drift uten det omsøkte tredjemannstiltaket.

Forholdet til endringer i virkemiddelbruk
En godkjenning av det omsøkte tiltaket innebærer ikke noen beskyttelse mot at eventuelle nye virkemidler overfor utslipp av NOx fra ferjedrift i Norge gjøres gjeldende også for sambandet i Boknafjord. Om det fra et senere tidspunkt blir aktuelt å ta i bruk for eksempel økonomiske virkemidler overfor tredjemann, vil det kunne medføre begrensninger på konsesjonshavers adgang til å få godskrevet utslippsreduksjoner hos tredjemann. Godskrevne utslippsreduksjoner fra tredjemannstiltak skal da begrense seg til 1) utslippsreduksjoner som finner sted før virkemidler mot tredjemann er innført, og 2) utslippsreduksjoner knyttet til tredjemannstiltaket som går ut over utslippsreduksjoner som må antas ville funnet sted som følge av de innførte virkemidlene.

Ved behandlingen av Stortingsmelding nr 9 (2002-2003) om innenlands bruk av gass ba Stortinget Regjeringen vurdere tiltaksordninger for bygging av gassferjer. Det må anses som aktuelt at eventuelle tiltaksordninger kan bli rettet mot sambandet i Boknafjord. Dersom gassferjer på sambandet finansieres gjennom slik ekstraordinær støtte, innebærer det at utslippsreduksjoner på sambandet på grunn av overgang til gassferjer vil finne sted uavhengig av Gasscos deltagelse. Gasscos mulighet til å få godskrevet utslippsreduksjoner gjennom tiltaket vil da bli redusert i tilsvarende grad.

Tredjemannstiltakets "influensområde"
Gassbehandlingsanlegget på Kårstø ligger i et område som allerede er sterkt belastet med nitrogenavsetninger. Dette var bakgrunnen for at det ble satt strenge krav til NOx-utslipp fra de nye turbinene i Åsgard-anlegget, og det står også sentralt i behandlingen av tredjemannsløsninger. I Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av søknad om utslippstillatelser for gasskraftverk av 23.6.2000 og i departementets omgjøringsvedtak av 6.10.2000 for gasskraftverk beskrives det nærmere hvordan hensynet til miljøtilstanden skal ivaretas ved eventuelle tredjemannsløsninger. Utslippsreduserende tiltak for NOx-utslipp som gjennomføres hos andre må ha virkning innenfor det geografiske området som var dimensjonerende ved fastsettelsen av utslippsgrensen for det konsesjonspliktige anlegget. Dette må ses som et grunnvilkår for at miljøhensynene som begrunnet utslippskravene i konsesjonen skal kunne anses like godt ivaretatt ved tredjemannsløsninger. For å kunne godkjennes må derfor et tredjemannstiltak ha virkning innenfor området hvor utslipp fra gassturbinene har virkning (influensområdet) og hvor miljøets tålegrense er overskredet.

Reduksjoner i NOx-utslippene fra sambandet i Boknafjord vil etter SFTs vurdering ha virkning innenfor den del av det definerte influensområdet for utslipp fra gassturbinene i Åsgard-anlegget der miljøets tålegrense er overskredet, og det nevnte grunnvilkår må således anses oppfylt.

Omfang av utslippsreduksjoner som eventuelt kan godskrives Gassco
For nye anlegg kreves det at beste tilgjengelige teknikker (BAT) er installert og benyttes ved oppstart. Av Miljøverndepartementet vedtak 27.6.2001 fremgår det at bruk av lav NOx-brennerteknologi, som av produsent garanteres maksimumsutslipp på 25 ppm, på vedtakstidspunktet ble ansett som BAT for gassturbinene i Åsgard-anlegget. Videre framgår det at det er differansen mellom utslipp som tilsvarer oppfyllelse av kravet om bruk av BAT på eget anlegg og kravene fastsatt i utslippstillatelsene som kan oppfylles gjennom tiltak hos tredjemann. Det må understrekes i denne sammenheng at kravet om BAT ikke bare innebærer et krav om installering av visse tekniske løsninger, men også at anlegget drives optimalt.

I 2. utkast til BAT referansedokument (BREF) for store forbrenningsanlegg ligger utslippsnivået for BAT i intervallet 10-25 ppm (ved 15 % O₂) for gassturbiner og mindre enn 25 ppm (ved 3 % O₂) for kjeler. Som nevnt innebærer kravet om BAT også at anlegget drives best mulig. Ved optimal drift må det kunne påregnes lavere utslippskonsentrasjoner enn 25 ppm. Hvilket utslippsnivå som kan sies å representere BAT ved anvendelse av tredjemannsløsninger må baseres på hva som kan anses som påregnelig utslippsnivå ved optimal drift. BAT-begrepet er videre et dynamisk begrep som vil endre seg over tid som følge av den teknologiske utviklingen. Hva som må anses som BAT-nivået i relasjon til NOx-utslippene fra gassturbinene i Åsgard-anlegget og ny kjele knyttet til CO₂ -separeringsenheten i 2005 vil således endre seg over tid som følge av den teknologiske utviklingen på området. Dette vil medføre at den delen av utslippsforpliktelsen som kan oppfylles ved tiltak hos tredjemann blir redusert tilsvarende.

Utslippsreduksjonene fra det omsøkte tiltaket vil legges til eventuelle utslippsreduksjoner oppnådd gjennom andre godkjente tredjemannstiltak. Gassco kan imidlertid ikke få godskrevet samlede utslippsreduksjoner som overstiger differansen mellom det som må anses som BAT-nivået for gassturbinene i Åsgard-anlegget og kravene fastsatt i utslippstillatelsen.

Baseline

Ferjesambandet i Boknafjorden består i dag av tre konvensjonelle dieseldrevne ferger. Pga. behov for kapasitetsøkning framover er det definert et nytt ferjekonsept som innebærer bygging av to nye fartøy med større kapasitet og hastighet.

SFT legger til grunn at det er behov for kapasitetsøkning framover, gitt dagens utvikling i vekst på sambandet. Tredjemannstiltaket forutsetter at alternativet til de to nye gassferjene ville vært to tilsvarende dieselferjer. Baseline for tiltaket skal ta utgangspunkt i at alternativet til gassferjedrift på sambandet ville vært to store, dieseldrevne ferjer med tilsvarende rutemønster som for gassferjene. For å kunne beregne tiltakets effekt i form av reelle utslippsreduksjoner må det beregnes hvilke utslipp to store dieseldrevne ferjer ville gitt, sammenlignet med gassferjene tredjemannstiltaket skal finansiere.

Gasscos søknad er basert på at baseline for tiltaket vil tilsvare et utslippsnivå som følger IMO-kurven. Nye dieselmotorer bygges generelt med bedre miljøstandard enn eldre motorer. Vegdirektoratet har opplyst til SFT at de forventer at NOx-utslippene fra nye dieselmotorer vil ligge lavere enn det IMOs kurve angir. Dette er først og fremst en konsekvens av at IMOs krav ikke er særlig strengt, og at enkle motortekniske justeringer kan gi lavere utslipp. Vegdirektoratet vil også ha som policy at nye ferjer skal ha NOx-utslipp som tilfredsstiller Det Norske Veritas' Clean Design, som tilsvarer utslipp 40 % under IMOs krav. Denne strategien er foreløpig ikke nedfelt i skriftlige krav til ferjene, men det vil være aktuelt å stille slike krav i forbindelse med bl.a. anbudsutlysning av ferjesamband.

Videre har Stortinget i sin behandling av stortingsmeldingen om innenlands bruk av naturgass (St. meld. Nr 9 (2002-2003)) bedt regjeringen vurdere tiltaksordninger knyttet til bygging av gassferjer og for å stimulere til bl.a. fornyingstiltak som kan bidra til betydelig reduksjon av NOx-utslippene fra fartøyer. Slike tiltaksordninger kan også bli aktuelle for dette sambandet uavhengig av Gassco.

På denne bakgrunn og ut fra hensynet til en mer langsiktig målsetning for tiltaket finner SFT at baseline for tiltaket slik vi vurderer det i dag må ta utgangspunkt i at utslippet fra alternativet, som er nye dieselferjer, ville ligget 40 % under IMOs kurve. Dette nivået mener vi reflekterer et realistisk ambisjonsnivå når det gjelder utslipp fra nye ferjer og kan ha en viss levetid. Det må imidlertid presiseres at baseline vil måtte være gjenstand for en konkret vurdering hvert år når SFT skal ta stilling til hvor stor utslippsreduksjon Gassco for det enkelte utslippsår skal godskrives som oppfyllelse av forpliktelsene etter konsesjonen for Kårstø av 29.9.2003. SFTs standpunkt til dette spørsmål vil ta utgangspunkt i den verifiserte rapporteringen knyttet til tredjemannstiltaket og baseres på en forsvarlig skjønnsmessig vurdering av hvor store utslippene mest sannsynlig ville vært uten tredjepartstiltaket. En slik vurdering kan medføre at baseline må fastlegges med utslipp som kan ligge så vel høyere som lavere enn anslaget på 40% under IMOs kurve, som SFT i dag anser som det mest sannsynlige utslippsnivået

I forbindelse med oppfyllelse av Gøteborgprotokollen kan det bli innført nye virkemidler overfor NOx-utslipp fra ferjer bl.a. på bakgrunn av utredning fra en interdepartemental arbeidsgruppe. Det er heller ikke klarlagt når det omsøkte tredjemannstiltaket vil bli iverksatt. Siden betingelsene for fastleggingen av baseline vil kunne endre seg over tid, vil det være nødvendig med en mer spesifikk beregning av baseline med utgangspunkt i vilkårene gitt her ett år før oppstart av gassferjedriften.

Beregning av NO_X -utslipp

Dagens beregningsmetodikk for utslipp av NOx fra ferjer er relativt grov, og det er til dels store avvik mellom reelle og beregnede utslipp, jfr undersøkelser gjort av Marintek. Pådriv i motoren påvirker NOx-utslippet i betydelig grad (kan gi variasjon på 2-4 g NOx/kWh). Det vil også være variasjon i pådrag i motoren i løpet av en overfart. I Gasscos søknad er det gitt eksempler på ruteplan for hurtiggående gassferjer. Dersom samme ruteplan ble fulgt med en dieselferje vil man forvente mye større variasjon i spesifikt NOx-utslipp.

Det må derfor utarbeides en realistisk utslippsfaktor for hvordan utslipp fra slike store dieselferjer ville blitt, samt en utslippsfaktor for gassferjene. Driftssyklus til gassferjene må danne grunnlag for utarbeiding av utslippsfaktor for tilsvarende dieselferje, slik at det utvikles en realistisk utslippsprofil.

I utarbeidelsen av en utslippsfaktor må det tas hensyn til drivstofforbruk, pådrag på maskinen og ferjenes fart i løpet av en overfart, samt energiinnhold i henholdsvis diesel og LNG. Dette kan omarbeides til en gjennomsnittlig utslippsfaktor, som så legges til grunn for beregning av baseline-utslippet fra dieselferjer og utslippet fra gassferjene. Utslippsreduksjonen kan så beregnes med utgangspunkt i forbruk av LNG.

Ansvarlig etter konsesjonen

Konsesjonsinnehaveren er ansvarlig etter konsesjonen og forurensningsloven for at utslippsgrensene overholdes. Gassco er således ansvarlig for at nødvendige utslippsreduksjoner knyttet til tredjemannstiltaket faktisk oppnås. Dersom dette ikke skjer og forholdet medfører at utslippsbegrensningene i konsesjonen for gassanlegget på Kårstø overskrides, vil SFT forholde seg til Gassco som ansvarlig. I relasjon til eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 48 a jfr. forurensningsloven § 78 for ulovlig forurensning ved slike overskridelser, må Boknafjorden Ferjeselskap anses som en oppdragstaker som handler på vegne av Gassco. Det understrekes i den forbindelse at Gassco plikter å ha den nødvendige styring og kontroll med at de utslippsreduksjoner i tredjemannstiltaket som er nødvendige for at konsesjonsforpliktelsene skal overholdes, faktisk blir oppnådd.

Tilsyn og kontroll

For at miljøhensynene skal kunne ivaretas like godt som ved ordinære konsesjoner der utslippskravene oppfylles fullt ut ved det konsesjonspliktige anlegg, må det sikres at forurensningsmyndigheten gis tilfredsstillende mulighet for tilsyn og kontroll overfor tredjemanns virksomhet mht. forhold av betydning for oppfyllelsen av konsesjonshavers utslippsforpliktelser. Konsesjonshaver skal gjennom avtale med tredjemann nærmere regulere hvordan tredjemann skal bidra til oppfyllelse av konsesjonen. Gjennom avtalen må tredjemann forpliktes til å gi SFT adgang til tilsyn og kontroll i samme utstrekning som SFT ville hatt dersom reduksjonsforpliktelsen tredjemann har påtatt seg overfor konsesjonshaver var forankret direkte i en utslippstillatelse etter forurensningsloven. Utslippstall og all relevant dokumentasjon knyttet til tiltaket skal være tilgjengelig ved kontroll fra SFT hos tredjemann.

SFT er ifølge avtalen mellom Boknafjorden Ferjeselskap og Gassco som fulgte søknaden gitt tilsynsrett i alle anliggender knyttet til tiltaket. Videre forplikter Boknafjorden Ferjeselskap seg til å etablere rutiner for egenkontroll og rapportering, og til å sørge for rapportering i henhold til Plan for overvåking og rapportering gitt i søknaden. Gassco er ansvarlig for rapportering til SFT og for at de får nødvendige data fra Boknafjorden Ferjeselskap til bruk i rapporteringen. SFT vil i denne sammenheng bare forholde seg til konsesjonshaver. Boknafjorden Ferjeselskaps forpliktelser i denne sammenheng vil være overfor Gassco og ikke overfor SFT. Gassco anses som ansvarlig for at SFT mottar all nødvendig rapportering. SFT kan gi pålegg om endring i rapporteringsrutiner.

Det omsøkte tiltaket med de fremlagte avtalene mellom Gassco og Boknafjorden Ferjeselskap, tilfredsstiller etter SFTs vurdering kravene som må stilles m.h.t. tilsyn og kontroll med tredjemannsløsninger.

Konklusjoner

Det omsøkte tredjemannstiltaket, overgang til gassdrevne ferjer på sambandet i Boknafjorden, tilfredsstiller etter SFTs vurdering rammevilkårene som er fastsatt for tredjemannsløsninger i hhv. Miljøverndepartementets retningslinjer av 23.6.2000 og departementets omgjøringsvedtak av 6. oktober 2000 for gasskraftverk samt departementets vedtak av 27.6.2001 for gassbehandlingsanlegget på Kårstø.

SFT godkjenner at det omsøkte tredjemannstiltaket kan gi grunnlag for godskrivning av utslippsreduksjoner som bidrag til oppfyllelse av kravene til gassturbinene i Åsgard-anlegget og til ny kjele knyttet til CO₂ -fjerningsenheten i 2005 i utslippstillatelsen for gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Godskrivning av utslippsreduksjoner for det enkelte utslippsår avgjøres etter nærmere retningslinjer fastsatt nedenfor.

Vilkår

Baseline

Det skal utarbeides en konkret baseline før tiltakets oppstart, etter bestemmelsene under. Gassco skal innen ett år før tiltaket settes i verk, utarbeide grunnlag for baseline og beregning av utslippsreduksjoner slik det er beskrevet over. Grunnlaget skal godkjennes av SFT.

Utarbeiding av utslippsfaktorer
Som utgangspunkt for baselineberegning for tiltaket brukes forbruket av LNG i gassferjene. Tiltakets utslippsreduksjon regnes mot hva utslippet ville vært med tilsvarende drivstofforbruk i en ny dieselferje med samme driftsmønster. Det må beregnes en koeffisient for NOx-utslipp per energiekvivalent drivstofforbruk for henholdsvis diesel og gass, tilpasset utslippsprofilen ved overfarten. Utslippsfaktoren skal utarbeides av en uavhengig instans og godkjennes av SFT.

Beregningen av utslipp skal valideres med periodiske NOx-målinger. Utslippsfaktorene skal revideres ved behov, blant annet hvis det skjer endringer i drivstoffkvalitet eller motoreffekt.

Beregning og omfang av utslippsreduksjoner som kan godskrives Gassco Kårstø

Før utslippsreduksjonene som er oppnådd ved tredjemannstiltaket for det enkelte utslippsår kan godskrives Gassco Kårstø som bidrag til overholdelse av forpliktelsene i henhold til utslippstillatelsen for gassturbinene i Åsgard-anlegget og i ny kjele på Kårstø, må det gjennomføres en ekstern verifikasjon av utslippsreduksjonen som er oppnådd det aktuelle året som følge av tiltaket. Verifikasjonen skal utføres av en uavhengig godkjentinstans. Gassco utpeker selv et uavhengig verifikasjonsorgan. Dette skal godkjennes av SFT.

Verifikasjonen skal omfatte drivstofforbruk, drift av sambandet i forhold til plan og NOx- utslippsfaktorer slik det er beskrevet ovenfor (utarbeiding av utslippsfaktorer).

Dersom verifikasjonsrapporten angir at tiltaket har gitt en netto utslippsreduksjon i forhold til baseline og SFT finner at rapporten kan legges til grunn, godskrives dette Gassco i forhold til utslippskravene til gassturbinene i Åsgard-anlegget og ny kjele i konsesjonen til gassbehandlingsanlegget på Kårstø.

Den foreliggende godkjenning av tredjemannstiltaket innebærer ingen forsikring om godskriving av fremtidige utslippsreduksjoner for det enkelte utslippsår. Godskriving av utslippsreduksjoner som skyldes tiltaket vil være avhengig både av hva som i framtiden må anses som baseline for tiltaket, og av hva som må anses som BAT m.h.t. NOx-utslippene fra gassturbinene i Åsgard-anlegget og ny kjele.

Utslippskontroll og rapportering

Gassco skal som konsesjonspliktig årlig rapportere fra tiltaket til SFT som en del av den årlige egenrapporteringen fra gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Dette skal inkludere informasjon om eventuelle endringer i tiltaksgjennomføringen, framdrift i forhold til innfasingen av gassferjer samt verifikasjon av utslippsreduksjonene som kan anses oppnådd gjennom tiltaket. Rapporteringen skal omfatte data om årlig forbruk av LNG pr ferje og for hele sambandet. Videre skal drivstoffets brennverdi oppgis og oppdateres dersom det skjer endringer. Brennverdi for dieselkvaliteten som anses som baseline-drivstoff skal oppdateres når det skjer endringer i kvaliteten.

Gassco har ansvar for at representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, kan føre tilsyn med gjennomføringen av tiltaket til enhver tid. Gassco plikter å dekke kostnader forbundet med kontroller rettet mot tredjemannstiltaket.

Endringer i de faktiske forutsetningene som lå til grunn for godkjenningen skal meddeles SFT og kan medføre endrede vilkår. Vesentlige brudd på vilkår eller grunnleggende forutsetninger kan medføre at godkjenningen trekkes tilbake eller endres.

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra det tidspunkt vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes.

Eventuell klage fører ikke uten videre til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Marie Nordby (e.f.)
Avdelingsdirektør

Annicken Hoel
Overingeniør

Kopi til: