Olje- og energidepartementet
Boks 8148 Dep
0033  Oslo

30.01.2003

 2002/825-  442 

Uttalelse til konsekvensutredning for et mulig landanlegg for gass fra Ormen Lange på Nyhamna
Miljøverndirektoratenes vurderinger

---------------------------------------------------------------------------
Konsekvensutredningen for landanlegg på Nyhamna redegjør for de fleste aktuelle temaer. Utredningen er imidlertid ikke tilstrekkelig når det gjelder vurdering av miljørisiko for den lokale sjøresipienten. Vi forutsetter at manglene som påpekes i dette brevet dokumenteres i løpet av prosjekteringsfasen og i god tid før utslippssøknaden ferdigstilles.

Miljødirektoratene ber om at valget av utbyggingsløsning ikke legger begrensninger på mulighetene til å oppnå en best mulig miljø- og energioptimal utbygging og drift.

Vi ber videre om at alternative løsninger for oppdekning av kraftbehovet ved framtidig prekompresjon, samt avbøtende tiltak og konsekvenser for miljøet blir utredet.
___________________________________________________

Vi viser til brev fra Olje- og energidepartementet av 5. november 2002 om uttalelse til konsekvensutredning fra Norsk Hydro om etablering av et mulig gassbehandlingsanlegg på Nyhamna for mottak av gass fra Ormen Lange - feltet. Vi viser også til brev av 1. juli 1999 fra Miljøverndepartementet hvor Statens forurensningstilsyn (SFT) ble bedt om å koordinere miljøverndirektoratenes høringsuttalelser i konsekvensutredningssaker for petroleumsvirksomheten.

Høringsuttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fra Riksantikvaren (RA) er på overordnede punkter sammenfallende med SFTs vurderinger av konsekvensutredningen for landanlegget på Nyhamna. Uttalelsen fra DN og RA er vedlagt i sin helhet. SFTs vurdering følger nedenfor.

SFTs vurdering av konsekvensutredningen

Generelt

Norsk Hydro besluttet i desember 2002 å ilandføre gass til Nyhamna.

Konsekvensutredningen for landanlegget belyser hovedsakelig forhold knyttet til det ilandføringsstedet som er valgt. I tillegg beskrives stedvalgsprosessen.

SFT tar til etterretning Norsk Hydros stedvalg og beslutning om bare å konsekvensutrede Nyhamna til tross for SFTs tidligere anbefaling i brev av 12.3.2002.

Ved valg av utbyggingsløsning og lokalisering for nye anlegg av denne typen er det prinsipielt viktig at avgjørelsen fattes på grunnlag av en vurdering av konsekvensene av tiltaket som helhet, inklusive virkninger av nødvendig infrastruktur, rørledninger, kraftforsyning etc. SFT vil i denne sammenheng vise til at konsekvensene av rørledninger og nettilknytningen for Ormen Lange vil bli vurdert i egne konsekvensutredninger, som er under utarbeidelse. Dette vanskeliggjør en helhetligvurdering av effektene på miljø og samfunn.

SFT har i det etterfølgende bare kommentert relevante forhold knyttet til valgt ilandføringssted.

SFT ber om at Norsk Hydro ved valg av utbyggingsløsning legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn for å oppnå en best mulig miljø- og energioptimal utbygging og drift. Utbyggingsløsningen må ikke legge begrensninger mht. å anvende effektive teknologier for å redusere NOx-, VOC- og klimagassutslipp, utslipp til sjø, støy og akutt forurensning m.v. I tillegg ber vi om at det i vurderingen av avbøtende tiltak for å redusere utslipp og beskytte naturmiljøet, tas hensyn til mulige framtidige aktiviteter i området.

Norsk Hydro må i tilknytning til innsending av søknad om utslippstillatelse dokumentere at valgte løsninger er BAT.

Utslipp til sjø

SFTs detaljerte vurderinger knyttet til utslipp til sjø er gitt i vedlegg til dette brevet. Hovedpunktene gjengis nedenfor.

SFT anser Norsk Hydros vurderinger og konklusjoner av miljørisiko og avbøtende tiltak for ikke å være tilstrekkelig underbygget. Miljørisikobetraktningene og konklusjonene i utredningen er dominert av regimet og vurderinger som benyttes offshore. I tillegg er de bare basert på generell kunnskap om resipienten og erfaringer fra bl.a. Stureterminalen. SFT gjør oppmerksom på at miljøbetingelsene og det kystnære miljøet er forskjellig fra forholdene offshore. Videre har Norsk Hydro i liten grad redegjort for alternative løsninger, slik SFT etterspurte i sin uttalelse til program for konsekvensutredning.

SFT forutsetter at manglene som påpekes dokumenteres i løpet av prosjekteringsfasen og i god tid før utslippssøknaden ferdigstilles.

I konsekvensutredningen (kapittel 7.6.1) er det også sett på effekten av å føre det hydrokarbonholdige avløpsvannet etter rensing sammen med kjølevannet for utslipp til sjø. SFT vil presisere at vi ikke aksepterer fortynning av renset avløpsvann som alternativ til /erstatning for andre avbøtende/risikoreduserende tiltak. Dette er spesielt viktig dersom bioakkumulerende og lite nedbrytbare stoffer forekommer i avløpsvannet.

Når det gjelder ballastvann og risikoen for introduksjon av fremmede arter, anser SFT det for nødvendig at Norsk Hydro vurderer avbøtende tiltak basert på føre-var-prinsippet.

Forhold knyttet akutt forurensning og beredskap

Norsk Hydro konkluderer med at miljørisikoen er lav. SFT vil påpeke at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om blant annet langtidsvirkninger av akutte utslipp av kondensat til at det kan konkluderes med at miljørisikoen er lav.

På grunn av manglende analyser av Ormen Lange - kondensatets fysikalske egenskaper vil alle vurderinger og beregninger knyttet til spredning og drift i vannsøylen og på havoverflaten bli usikre. Avhengig av kjemisk sammensetning kan for eksempel løselighet, giftighet og evnen til emulsjonsdannelse variere. Løste komponenter i vannsøylen kan ha effekter vi ikke kjenner i dag. Miljørisikoanalyser og beredskapsplan skal ivareta disse miljøutfordringene.

Energioptimalisering

Landanleggets mekaniske og elektriske energibehov planlegges dekket ved tilførsel av kraft fra nettet, mens varmebehovet i prosessen er planlagt dekket med varmeintegrasjon og en gassfyrt kjel. Utslippene til luft vil med denne løsningen være begrenset.

Energibehovet til landanlegget

SFT ber om at Norsk Hydro i den videre detaljprosjekteringen, sikrer energieffektive løsninger både mht bruk av varme- og kraftforsyning for å begrense utslippene til luft.

Vurdering av alternative løsninger for energioppdekning ved prekompresjon

Det framgår av konsekvensutredningen at det vil være behov for økt kraftforsyning ved framtidig prekompresjon om ca. 10 - 15 år som følge av at det naturlige trykket i reservoaret synker. SFT ber om at alternative løsninger for oppdekning av kraftbehovet ved prekompresjon, avbøtende tiltak og konsekvenser blir utredet, før beslutning om oppdekningsløsning fattes.

Utslipp til luft

VOC-reduserende teknikker

SFT ser det som positivt at Norsk Hydro planlegger etablering av gjenvinningsanlegg for NMVOC i tilknytning til lasting og lagring av produkter. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det finnes gjenvinningsteknologier som også gjenvinner metan. Norsk Hydro må i tilknytning til innsending av søknad om utslippstillatelse redegjøre for alternative VOC-reduserende teknikker (inklusiv metan).

NOx-reduserende teknikker mht kjel

Norsk Hydro må i tilknytning til innsending av søknad om utslippstillatelse redegjøre for alternative NOx-reduserende teknikker.

Anleggsfasen

SFT gjør oppmerksom på at utbygger må innhente nødvendig tillatelse fra SFT dersom anleggsarbeider igangsettes før nødvendige utslippstillatelser for Ormen Lange - prosjektet foreligger.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Marie Nordby
Avdelingsdirektør

Vedlegg:
SFTs vurdering av konsekvensutredning med vedlegg
DNs uttalelse av 23.01.03

Kopi til:
Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM
Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO
Norsk Hydro Produksjon a.s, 0246 OSLO

Vedlegg til høringsuttalelse for KU Ormen Lange - landanlegg

SFTs vurderinger av konsekvensutredningen med spesiell vekt på utslipp til sjø

Landanlegget vil medføre utslipp av oppvarmet kjølevann, hydrokarbonholdig prosessavløpsvann og dreneringsvann i driftsfasen.

Prosessvann

Produsert vann fra brønnstrømmen offshore planlegges ført til renseanlegg på land.

Norsk Hydro må redegjøre for tilstrekkelige renseløsninger og utslippsarrangementer

Det framgår av utredningen at Norsk Hydro har gjort en foreløpig vurdering av renseteknologier, og at det planlegges å benytte biologisk rensing som metode for fjerning av komponenter som har negativ effekt på miljøet. Videre at det foreløpig ikke er fastsatt noe utslippsarrangement, men at det i forbindelse med spredningsberegningene er antatt et utslipp på 20 meters dyp. SFT anser det for nødvendig at Norsk Hydro redegjør for tilstrekkelige renseløsninger og utslippsarrangementer (valg av utslippspunkt m.v.) for å minimere utslippet av miljøfarlige stoffer.

Norsk Hydro må dokumentere at fortynning med kjølevann ikke erstatter andre avbøtende tiltak

Det er i konsekvensutredningen sett på effekten av at man etter renseanlegget fører det hydrokarbonholdige avløpsvannet sammen med kjølevannet for utslipp til sjø.

SFT presiserer at vi ikke aksepterer fortynning av renset avløpsvann med kjølevann som alternativ til /erstatning for andre avbøtende/risikoreduserende tiltak. Dette er spesielt viktig dersom det er bioakkumulerende og lite nedbrytbare stoffer i avløpsvannet.

Lokal resipientvurdering er mangelfull og vurderingene av miljøskade og avbøtende tiltak er ikke tilstrekkelig

Miljørisikobetraktningene og konklusjonene i utredningen er dominert av det regimet og de vurderinger som benyttes offshore. I tillegg er de bare basert på generell kunnskap om resipienten og erfaringer fra bl.a. Stureterminalen. SFT gjør oppmerksom på at miljøbetingelsene og det kystnære miljøet er forskjellig fra offshore. Det er derfor behov for en grunnlagsundersøkelse (inklusive artsmangfold) av det marine miljøet i influensområdet. Grunnlagsundersøkelsen skal også redegjøre for sannsynligheten for eventuell skade av totalbelastningen som følge av annen industrivirksomhet i området.

DREAM-modellen er benyttet for å vurdere miljørisiko i konsekvensutredningen. SFT gjør oppmerksom på at DREAM-modellen hovedsaklig fokuserer på effekter i vannsøylen og ikke er utviklet for å beregne spredning og miljørisiko ved utslipp i kystnære områder, jf. Statoils vurdering i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Miljørisikovurderingen som foreligger er mangelfull mht vurderinger av sediment, hardbunn, effekter i næringsskjeden, samt langtidseffekter spesielt med henblikk på bioakkumulerende stoffer. SFT stiller også spørsmål ved Norsk Hydros konklusjoner og de beregnede verdiene som er presentert. Annen basisinformasjon som er viktig i forhold til resipienten er bl.a. sårbarhet, brukerinteresser etc. Se for øvrig SFTs veileder for økotoksikologisk undersøkelse av industriavløpsvann. Videre stiller vi spørsmål ved om sammensetningen av komponenter i avløpsvannet er representativ for Ormen Lange, da den er basert på erfaringsdata fra bl.a. Troll A.

For øvrig gjør vi oppmerksom på at miljørisikovurderingen som skal utarbeides for hele Ormen Lange-aktiviteten med hensyn til dimensjonering av beredskapen og forebygging mot akutt forurensning, også må inkludere akutte hendelser knyttet til renseanlegget, dvs. hendelser som representerer risiko for skade på ytre miljø.

Vurdering av utslipp av alkylfenoler til sjø

SFT kan ikke se at det er redegjort for alkylfenoler i utredningen. SFT gjør oppmerksom på viktigheten av å redegjøre for sammensetning og mengder av alkylfenoler i prosessvannsutslippet, da disse er kjent for å kunne ha hormonforstyrrende effekter. Internasjonalt er fokuset på disse stoffene stort, og flere av dem er nå under diskusjon i ulike fora.

Vurdering av kjemikalier

Det framgår av utredningen at brønnstrømmen vil bli tilsatt MEG for å hindre hydratdannelse i systemene, og at vannstrømmen fra MEG-regenereringen vil bli ledet til det planlagte biologiske vannrenseanlegget.

Bruken av og behovet for kjemikalier i driftsfasen skal vurderes i lys av kravet om nullutslipp, BAT (dvs. mht materialvalg, prosessutstyr, renseutstyr, bruk av kjemikalier etc.) og ut fra mulig miljørisiko. Videre forventer SFT at Norsk Hydro i den videre prosjekteringsfasen utarbeider en oversikt over hvor stor andel av kjemikaliene som blir gjenvunnet/- brukt (følger MEG-strømmen i retur) og som sendes til vannrenseanlegget.

Vurdering av utslipp av hydrokarboner til sjø

Vi gjør oppmerksom på at det ved design av vannrensanlegget må tas høyde for et BAT-utslippsnivå for hydrokarboner i vann som er mindre enn 5 mg/l, jf. BAT - referansedokumentet for oljeraffinerier og naturgassanlegg.

Kjølevannsutslipp

Norsk Hydro må redegjøre for alternative utslippsarrangementer (eksempelvis dybde, innlagring overtemperatur) samt avbøtende tiltak

SFT ser det som positivt og som en del av nullutslippsarbeidet at kjølevannsinntaket er lagt på - 70 meter for å hindre begroing og for å unngå bruk av kjemikalier.

Norsk Hydro må imidlertid redegjøre nærmere for alternative utslipparrangementer, og hvilke miljøvurderinger som ligger til grunn for valgene (eksempelvis vanndyp, avstand fra land, innlagring, overtemperatur), samt avbøtende tiltak. I tillegg ber vi om at større vanndyp og eventuell samvirkende effekt med andre utslipp vurderes.

Spredningsmodeller for industriavløpsvann

SFT gjør oppmerksom på at det for industriavløp eksisterer både enkle og mer avanserte spredningsmodeller (som eksempler kan nevnes PLUME, JETMIX og DIFFDIM), jf. SFTs veileder økotoksikologisk undersøkelse av industriavløpsvann. Når spredningsbildet skal beskrives er det viktig å få med situasjonen under normale, representative driftsforhold, sesongvariasjoner og "worst case".