Miljøverndepartementet
Boks 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 02.12.2003
Vår ref.: 2003/2179

Vi viser til tidligere kontakt der Miljøverndepartementet ber SFT om å gjennomgå opplysninger fra Grønn Hverdag om skadelige stoffer i babypleieprodukter, i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn (SNT)

SFT hadde møte med SNT den 23. 10.2003 der saken ble diskutert. Som oppfølging ble Folkehelseinstituttet bedt om å foreta en risikovurdering av eksponering av parabener ved tillatte konsentrasjoner i kosmetikk, og NIVA bedt om å vurdere miljørisikoen ved bruk av parabenene.

SFT og SNT har for øvrig igangsatt et samarbeid i 2003 med utredning av kosmetikkingredienser som finnes på SFTs OBS-liste. Dette arbeidet ble initiert for å vurdere om det er nødvendig med tiltak for å redusere bruk i kosmetiske produkter spesielt. Dette samarbeidet vil fortsette i 2004.

Vurdering av miljørisiko

Vedlagt følger svar fra NIVA om skjebne til parabener i naturmiljøet

Når det gjelder mulig problem av parabener for naturmiljøet, er NIVAs konklusjon at dette er usannsynlig sett på bakgrunn av parabenenes egenskaper. Parabener er lett nedbrytbare stoffer med lite potensial for oppkonsentrering i organismer. De vurderer det som lite sannsynlig at diffus spredning via husholdningsavløpsvann vil kunne resultere i en eksponering av organismer i resipienten som er så høy at den vil gi biologiske effekter. Fjerning av parabener ved biologisk nedbrytning i avløpssystemer, renseanlegg og i resipienten, samt lite potensial for bioakkumulering vil motvirke at dette skjer.

Studiet som viser svake østrogenhermende effekter i fisk, er utført ved urealistisk høye konsentrasjoner.

Vurderinger av helserisiko

Vi viser til brev fra SNT til Helsedepartementet dat. 26.11.2003, med vedlagt vurdering fra Folkehelseinstituttet, vedrørende skadelige stoffer i babypleieprodukter.

I hovedtrekk kommer Folkehelseinstituttet fram til at parabener ser ut til å ha liten hormonforstyrrende effekt, i størrelsesorden 1000 - 1000000 ganger mindre effekt enn naturlige kjønnshormoner (eks. østrogen og testosteron). De ulike parabenene varierte betydelig med hensyn på effekt og Folkehelseinstituttet viser til at butylparaben har størst østrogen-effekt. Av parabenene er det derimot metyl- og etylparaben som er mest brukt i kosmetikk.

Etter å ha vurdert studier om hormonforstyrrende effekter og tatt hensyn til relevante eksponeringsforhold, kommer Folkehelseinstituttet fram til at bruk av kosmetiske og kroppspleieprodukter kan regnes som trygge i forhold til uønskede effekter av parabener. I en egen vurdering av barn, kommer Folkehelseinstituttet fram til at kosmetikk med parabener også er trygge i bruk for denne gruppen.

Folkehelseinstituttet påpeker at vurderingen de har gjort er basert på dagens kunnskap om parabener og utført innenfor en kort tidsfrist, slik at risikovurderingen må anses som foreløpig. For å få bedre presisjon på risikovurderingen er det behov for å inkludere nye forskningsresultater etter hvert som slike kommer frem.

SNT støtter seg til konklusjonene i Folkehelseinstituttets vurdering om at parabenenes hormonforstyrrende virkning er meget svak og ikke utgjør noen fare for helse ved bruk i kosmetiske produkter. Hormonforstyrrende effekter er et komplekst område og forskningsfeltet er under stadig utvikling. Det er derfor behov for å følge med i forskningsarbeidet med å fremskaffe ny kunnskap på området, samt å ta hensyn til nye data på hudopptak og nedbrytning av parabenene når dette foreligger fra kosmetikkindustrien. SNT mener at det videre arbeidet med parabener bør skje innenfor et internasjonalt samarbeid og vil bidra til det pågående EU/EØS-samarbeid på dette i EUs arbeidsgruppe for kosmetikk.

Relasjon til annet EU-arbeid

Ingen av de parabenene Grønn Hverdag har fokusert på er å finne på EUs liste over 564 stoffer som ble vurdert for hormonliknende effekter av DG ENV i 1998/99. De er heller ikke med i EUs risikovurderingsprogram for eksisterende stoffer der det utarbeides grundige helse- og miljørisikovurderinger av prioriterte stoffer.

Siden dette er stoffer som benyttes som konserveringsmidler, har vi også sjekket de aktuelle stoffene i forhold til biociddirektivet. Fem av de seks stoffene er identifisert som eksisterende biocidstoffer, men det er ingen som har meldt ønske om å søke godkjennelse for dem (de er ikke notifisert). Det betyr at disse fem stoffene blant andre skal være ute av bruk i biocidprodukter innen 1.9.2006.

Med hilsen

Berit E. Gjerstad (e.f.)
seksjonssjef

Kari Aa
rådgiver

Vedlegg:
Notat fra NIVA om skjebne til parabener i naturmiljøet

Kopi til:
Statens næringsmiddeltilsyn, postboks 8187 Dep., 0034 Oslo