Lyse Gass AS
Postboks 8124
4069 Stavanger

Dato: 28.11.2003
Vår ref.: 2003/1467

Vedtak om tillatelse til forsyning og distribusjon av naturgass i Rogaland

Lyse Gass har i brev av 8.8.03 søkt om konsesjon etter forurensningsloven for forsyning og distribusjon av naturgass. SFT gir tillatelse til å distribuere leveranser på inntil 70 mill Sm³ naturgass pr år tilsvarende ca. 700 GWh.

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 8. august 2003.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht. forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Hva saken gjelder

Lyse Gass AS ønsker å forsyne og distribuere naturgass i Rogaland fylke. Systemet for forsyning vil berøre kommunene Tysvær, Rennesøy, Randaberg, Kvitsøy og Sola, mens systemet for distribusjon vil berøre kommunene Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Oppstart av gassleveranser gjennom anleggene planlegges 1. mars 2004.

I forbindelse med at prosjektets hovedrørledning i sjø mellom Kårstø i Nord-Rogaland og Risavika i Sola kommune ble konsekvensanalysert etter petroleumsloven hevdet Natur og Ungdom at prosjektet skulle vært konsesjonsbehandlet etter forurensingsloven. Olje- og energidepartementet oversendte saken til Miljøverndepartementet for uttalelse. Spørsmålet om forurensningsloven kunne gjøres gjeldende ovenfor gassdistributører ble på denne bakgrunn forelagt Lovavdelingen til uttalelse. Helt konkret var Lyse Gass sitt Rogass-prosjekt oppe til vurdering.

Det særegne i denne saken er at Lyse Gass ikke selv vil forbrenne gassen, men skal distribuere gass via et nett til mange små og mellomstore sluttbrukere. Forurensningsloven og dens system med konsesjonsplikt har til nå primært vært anvendt på den som i siste ledd faktisk forurenser.

Lovavdelingen i Justisdepartementet konkluderte med at forurensningsloven får anvendelse fordi det er naturlig å knytte konsesjonsplikt til etableringen og driften av gassdistribusjonsnettet på grunn av utslippene fra gassbruken som dette legger til rette for På bakgrunn av denne uttalelsen ble det bestemt at prosjektet skulle konsesjonsbehandles etter forurensningsloven.

Lyse Gass har på denne bakgrunn i brev av 8.8.03 søkt om konsesjon etter forurensningsloven for forsyning og distribusjon av naturgass i de ovenfor nevnte kommuner. For en nærmere beskrivelse av prosjektet vises det særlig til søknadens del 3. Det søkes om tillatelse til forsyning og distribusjon av inntil 70 mill. Sm³ gass pr. år.

Saksgang

Søknaden er behandlet i samsvar med forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven av 16. april 2002.

Søknaden ble kunngjort i dagspressen og sendt på høring til relevante myndigheter og miljøvernorganisasjoner ved brev av 11.8.03.

SFT har mottatt uttalelser fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags og energiverk, Enova SF, Fylkesmannen i Rogaland, Bellona, Naturvernforbundet/Natur og Ungdom og Norsk Bioenergiforening. Videre har kommunene Finnøy, Hå, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger og Time avgitt høringsuttalelse.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av hovedpunktene i høringsuttalelsene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap påpeker at Lyse Gass AS må søke tillatelse etter forskrift om brannfarlige varer i tillegg til forskrift om landrørtransport av petroleum, som er nevnt i utslippssøknaden.

Norges vassdrags og energiverk (NVE) mener det er viktig av hensyn til prosjektets økonomi at behandlingen etter forurensningsloven ikke medfører forsinkelser i prosjektet, og har forøvrig ingen merknader til søknaden.

Enova sier i sin uttalelse at de har analysert muligheter og begrensninger for økt innenlands bruk av naturgass. Rogalandsområdet inngår i planleggingsgrunnlaget som et av områdene for tidlig naturgassintroduksjon. De peker på at kapasiteten i rørledningen er 14 000 GWh pr. år mens det søkes om tillatelse for distribusjon av ca. 700 GWh. De ber om at et utslippsregnskap holdes løpende oppdatert for hele forsyningsanleggets driftsfase. I det vesentligste er beskrivelsen i søknaden av varmepumper og bioenergi i overensstemmelse med opplysninger som Enova sitter inne med. Enova peker videre på at selv om internasjonal teknologi og standarder vil være sentrale for BAT i norske anvendelser, vil det på driftsiden være behov for tilpasninger til nasjonale forutsetninger. De viser også til oppbyggingen av kompetansesenter for naturgass på Haugalandet. I den forbindelse viser Enova til Danmark hvor gassdistribusjonsselskaper er pålagt å gjennomføre forskning og utvikling for å stimulere til sikker og miljøvennlig bruk av naturgass. Enova mener denne modellen også bør vurderes for Norge, muligens som en del av en utslippskonsesjon.

Fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland ser positive sider ved at regionen får mulighet for å bruke naturgass. Etaten er positiv til at Lyse Gass AS har satt opp et miljøregnskap over virkningen av de ulike energibærerne i søknaden og ber SFT vurdere å sette krav om slike regnskap i tillatelsen. Fylkesmannen mener også det er viktig å vurdere prognosene for utvikling og sammensetning av energiforbruket fremover, inklusive ENØK og at en viktig forutsetning for beregning av de globale utslippsvirkningene er knyttet til hva slags elektrisitet naturgassen kommer til erstatning for.

Finnøy kommune opplyser om at kommunen går igjennom planstatus for de aktuelle ledningstraseene. Kommunen ber om at det blir utarbeidet en risiko og sikkerhetsanalyse for gassnettet, og mener dette også har miljømessige aspekter. Hå kommune har ingen merknader til at det blir gitt konsesjon og er positiv til at innbyggere og næringsdrivende i kommunen kan nytte naturgass som energikilde. Klepp kommune mener at en i utslippstillatelsen må vurdere å sette vilkår for hvor og hvordan gassen skal benyttes ut fra nasjonale mål om reduksjon i utslipp av klimagasser. Kommunen har ellers ingen merknader. Randaberg kommune påpeker at utslippsøknaden er for lite detaljert til å kunne vurderes i forhold til hvilke reguleringsplaner som blir berørt. Kommunen opplyser at valg av energikilder vil bli omtalt i kommuneplanen som er under revisjon. Sandnes kommune sier at beskrivelsen i søknaden av planlagt behandling etter plan- og bygningsloven er i overensstemmelse med tidligere drøftinger med Lyse Gass AS. De påpeker sannsynligheten for akuttutslipp og betydningen av at DBEs forskrifter blir overholdt. Sola kommune påpeker bl.a. at Fylkesmannens miljøvernavdeling må kontaktes dersom det er aktuelt at gassledningen skal krysse Solastrand landskapsvernområdet og opplyser om at kommunen går igjennom status mht. lokale planer og reguleringer som blir berørt av prosjektet. Stavanger kommune er meget positive til konsesjonssøknaden, som kommunen mener vil medføre en betydelig reduksjon av utslipp. Kommunen ber om at nasjonale og internasjonale sikkerhetsstandarder følges, at det i utslippskonsesjonen settes krav til beredskapsplikt, beredskapsplaner og samarbeid i henhold til forurensningsloven §§ 40,41 og 42 og at det utarbeides informasjonsopplegg til de som berøres av gassnettet. Time kommune påpeker at det er behov for et mer detaljert materiale bl.a. detaljkart for å kunne behandle ledningsføringene etter plan- og bygningsloven. Kommunen mener at høringsfristen og materialet som er lagt ut til ettersyn bærer preg av hastverk. Kommunen er ellers positiv til prosjektet.

Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund mener at Lyses gassprosjekt vil føre til betydelige økte utslipp av klimagasser, og mener at behandlingen av prosjektet er av stor prinsipiell interesse. Miljøvernorganisasjonene krever primært at SFT ikke gir tillatelse til bygging og bruk av gassrør. Sekundært krever de at SFT gir en utslippstillatelse med restriksjoner på hvilke bruksområder det tillates bruk av gass, og at det ikke gis tillatelse til distribusjon av fossilgass til bruksområder der det finnes muligheter for fornybar energi. Dette gjelder i første rekke til bruk som oppvarmingskilde for husholdninger og andre lavtemperaturformål, samt til strømproduksjon og til direkte bruk i bil og buss. Dersom det gis tillatelse krever de videre at rørene sertifiseres for å distribuere hydrogen. Uttalelsen innholder videre en gjennomgang av potensialet for økt bruk av fornybare energikilder og varmepumper. De mener at Lyses prosjekt vil føre til mindre bruk av fornybare energikilder i regionen. De mener videre at utslippsregnskapet bygger på feil forutsetninger bl.a. fordi det ikke tar hensyn til utslippforpliktelsene i Kyotoprotokollen. Organisasjonene mener også at gassprosjektet undergraver Stavangers klima- og energiplan.

Bellona mener Rogass-prosjektet er skadelig for miljøet, undergraver satsingen på miljøvennlig energiomlegging, er lite fremtidsrettet og dårlig sysselsettingspolitikk. Organisasjonen mener derfor at prosjektet ikke bør igangsettes. Bellona er redd for at gassprosjektet vil gå utover lønnsomheten i prosjekter som energisparing, varmepumper, bioenergi og vindenergi og dermed vanskeliggjøre at slike mer miljøvennlige prosjekter igangsettes. Bellona mener beregningene over virkningene for de globale CO₂-utslippene ikke er korrekte fordi de ikke tar hensyn til at de europeiske landenes utslipp reguleres gjennom Kyotoprotokollen. De mener også at gassprosjektet undergraver Stavangers klima- og energiplan og at effekten av å bruke CO₂ i veksthus er overestimert.

Norsk Bioenergiforening (NOBIO) mener at både globale, regionale og lokale vedtak og forpliktelser om utslippsreduksjoner må legges til grunn for behandlingen av konsesjonssøknaden. NOBIO krever at SFT sier nei til hele gassrørprosjektet. Dersom SFT velger å gi tillatelse må miljøeffekten av hvert enkelt tiltak og bruksområde vurderes, og at det kun gis tillatelse til bruk av gass der det kan dokumenteres at gassen ikke kommer i stedet for mer miljøvennlige løsninger. NOBIO uttaler videre at bioenergi er et godt alternativ til naturgass i Rogaland. I den forbindelse mener foreningen at Rogaland har betydelige skogressurser spesielt nord i fylket, og anslår et potensial på 400 GWh.

Begrunnelse for avgjørelsen

Ved vurdering av om utslippstillatelse skal gis og av hvilke vilkår som i tilfelle skal stilles i utslippstillatelsen, har SFT vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf fl. § 11 fjerde ledd. Det er i denne forbindelse lagt vekt på ivaretakelsen av lovens formål og retningslinjene nedfelt i fl. § 2, herunder § 2 nr.1, nr. 3 og nr. 6.

Distribusjon av naturgass til sluttbrukere
Det er søkt om tillatelse til å distribuere inntil 70 mill Sm3 naturgass pr. år. Dette tilsvarer en energimengde på ca. 700 GWh. I henhold til utslippsøknaden forventes det en oppstart med en leveranse av naturgass på 308 GWh i 2004 stigende til 406 GWh i 2005, 466 GWh i 2007, 499 GWh i 2008 og til 700 GWh i 2013. Av de 700 GWh er 522 GWh knyttet til eksisterende virksomheter, og 178 GWh til forventede nye virksomheter. Pr. april 2003 er det inngått kontrakter som tilsvarer ca. 200 GWh.

Lyse Gass har i korrespondanse av 24.10.03 endret tallene for nettoutslippsvirking fra sluttbrukerne som følge av endrede forutsetninger for utslipp fra bruk i veksthus. Det er på bakgrunn av dette oppgitt at en full utbygging på 700 GWh vil tilsvare et utslipp hos sluttbrukerne på ca. 140 000 tonn CO₂. Det er videre angitt at netto utslippsvirkning innenfor nettets område vil bli 59 000 tonn CO₂ pr. år hvorav 23 000 tonn forventes å stamme fra de 522 GWh som planlegges brukt til eksisterende virksomheter.

SFTs vurdering og konklusjon

SFT anser naturgass som ett av flere tiltak som kan iverksettes for å redusere utslippene i energisektoren, og vil i den forbindelse vise til St.meld. nr 9 (2002-2003) "Om innenlandsk bruk av naturgass". I denne meldingen heter det at: "Bruk av naturgass kan bidra til reduserte utslipp av forurensende gasser dersom den erstatter andre mer forurensende energibærere og dersom forbruksveksten alternativt ville vært basert på andre fossile brensel. Miljøgevinsten vil være avhengig av hvilken annen energikilde som alternativt ville blitt benyttet. Dersom naturgass erstatter olje/diesel i transportsektoren og kull og olje i kraftproduksjon og til prosess- og varmeformål, kan dette gi reduserte utslipp. Dersom gass erstatter elektrisitet vil miljøgevinsten avhenge av hvilke energikilder som over tid vil benyttes som marginalproduksjon i det nordeuropeiske kraftmarkedet, og hvorvidt andre alternative energikilder kunne erstattet den samme elektrisiteten. I de nærmeste årene vil marginalproduksjonen i det nordiske kraftmarkedet være kullkraft eller annen fossilbasert kraftproduksjon. På sikt er det usikkert hva som vil utgjøre marginalproduksjon." Det fremgår videre av meldingen at Regjeringen ser at innenlandsk bruk av gass vil bidra til en sikker energiforsyning og det anses som viktig at det legges til rette for at naturgass i større grad tas i bruk til innenlands verdiskapning.

SFT finner at det i en større energipolitisk sammenheng er vanskelig å fastslå den totale miljøvirkningen av dette konkrete prosjektet fordi mange av de forutsetninger som ligger til grunn for de fremlagte beregninger er til dels usikre. Bl.a. er det usikkerhet knyttet til den globale utslippsvirkningen av gassnettet for perioden 2008-2012 på grunn av Kyotoprotokollens forventede utslippsbegrensninger, og norsk og internasjonal oppfølging av disse. SFT legger imidlertid til grunn for denne tillatelse at introduksjon av gass i det omsøkte området som påpekt i søknaden i første rekke vil være en direkte konkurrent til andre fossile brensel, hovedsakelig (lett) olje og propan, som i dag nyttes i næringslivet i regionen. SFT anser derfor at den omsøkte gassinfrastrukturen er i tråd med de forutsetninger som er lagt i Regjeringens gassmelding og finner derfor å kunne gi tiltaket tillatelse.

SFT har ikke funnet det hensiktsmessig å regulere distribusjonen av gass ved å fastsette nærmere konsesjonsvilkår i denne tillatelsen. Det foreligger allerede virkemidler som ivaretar hensynet til en mer miljøvennlig energiproduksjon i fremtiden. Eksempler på slike tiltak er CO₂ avgiften som skal bidra til å begrense CO₂ -utslipp og ulike støtteordinger for å fremme miljøvennlige energikilder og energiøkonomisering. SFT viser videre til at det pågår et arbeid med å utforme et nasjonalt kvotesystem for klimagasser som også vil kunne fremme bruk av miljøvennlige energibærere. Hvorvidt og på hvilken måte distribusjon av naturgass vil omfattes av dette systemet vil bli vurdert i denne sammenheng. I tillegg finner SFT grunn til å presisere at denne utslippstillatelsen bare gjelder for gassnettet og innebærer ikke noen form for forhåndsgodkjenning av utslippene fra anlegg som benytter naturgass og som er av en slik størrelse at de må ha egne utslippstillatelser.

SFT finner ikke grunn til å kreve at gassrørene sertifiseres for å distribuere hydrogen fordi det knytter seg så vidt stor usikkerhet til hvorvidt og eventuelt når det vil bli aktuelt å distribuere hydrogen i et system som det omsøkte. SFT anser i dag hydrogen først og fremst som en aktuell energikilde innen transportsektoren.

Drift av forsynings- og distribusjonsnettet

Diffuse utslipp til luft
I følge søknaden vil det i driftsfasen være diffuse utslipp av naturgass, hovedsakelig metan, som følge av lekkasjer i distribusjonssystemet. I søknaden er disse utslippene anslått til 50 kg/år. SFT har ikke funnet det hensiktsmessig å fastsette konkrete utslippsgrenser for utslippet til luft fra forsynings- og distribusjonssystemet i denne tillatelsen fordi disse utslippene ikke anses for å ha stor miljømessig betydning. SFT legger imidlertid til grunn at Lyse Gass gjennomfører nødvendige tiltak for i størst mulig grad å redusere antall lekkasjepunkter i gassnettet. SFT legger videre til grunn at bedriften anvender best tilgjengelige teknikker (BAT). For å kontrollere at beregningen i søknaden av de diffuse utslippene er korrekt pålegger SFT Lyse Gass å verifisere de diffuse utslippene fra gassnettet etter oppstart. Rapport skal sendes SFT innen 1.3.05.

Støy
SFT legger tilgrunn at det i driftsfasen ikke vil være hørbar støy fra rørledningene. Når det gjelder mottaksanleggene i Risavika og Nørdrevågen har SFT pålagt Lyse Gass å gjennomføre støymålinger etter oppstart for å sikre at de fastsatte støygrensene overholdes.

Oppsummering

Med de vilkår som er stilt i tillatelsen anser SFT det for mindre sannsynlig at naturgassnettet vil medføre nevneverdig skade eller ulempe i omgivelsene. Dersom det skulle vise seg at virksomheten forårsaker uforutsette effekter av betydning for helse og miljø, vil SFT senere kunne ta virksomhetens utslipp opp til vurdering og fastsette nye og strengere vilkår.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket.. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT

Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit
Direktør i næringslivsavdelingen

Anne Johanne Enger
seksjonsleder

Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår

Kopi til:
Enova
Norges vassdrags og energiverk
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen i Rogaland
Kommunene Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Hå, og Gjesdal
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
Norges Naturvernforbundet
Norsk Bioenergiforening

---------

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
for Lyse Gass AS - Rogass

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 8. august 2003 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 4. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen trer i kraft straks.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt ikraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Etablering, drift og utslippsforhold:

Tillatelsen gjelder etablering og drift av gassnett for forsyning og distribusjon av naturgass. Lyse Gass gis tillatelse til å distribuere inntil 70 mill. Sm3 naturgass i gassnettet.

Forsyningssystemet består i følge søknaden av et transportrør for gass mellom Kårstø i Nord-Rogaland og Risavika i Sola kommune, inkludert grenrørledning inn til Nørdrevågen i Rennesøy kommune og mottaksstasjoner i Risavika og Nørdrevågen. Distribusjonssystemet er angitt å berøre kommunene Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Hå og Gjesdal.

2. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra virksomheten er isolert sett uønsket. Virksomheten plikter å redusere diffuse utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader.

3. Teknologiutvikling

De beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal anvendes i distribusjonsnettet for å unngå lekkasjer og andre utslipp. Lyse Gass AS skal holde seg oppdatert om teknologiutviklingen på området og om nødvendig bidra til utvikling og tilpassning av sikre og miljøvennlige løsninger til norske forhold.

4. Informasjon til sluttbrukere

Lyse Gass plikter å informere sluttbrukerne om hvordan miljøhensyn og sikkerhet best kan ivaretas ved anvendelsen av naturgassen. Virksomheten skal ha system som sikrer at slik informasjon gis og kunne dokumentere oppfølging av dette kravet jf. pkt 10.1.

5. Avfall

Lyse Gass skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.

6. Støy

6.1 Maksimalt tillatt støynivå
Virksomhetens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBa-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

7. Internkontroll

7.1. Internkontroll
Iht. forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter virksomheten å etablere internkontroll. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert.

7.2. Overholdelse av vilkår
Virksomheten plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold, og å redusere eller innstille driften under slike forhold.

Virksomheten skal uten unødig opphold varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

7.3. Vedlikeholdsplikt
For å holde de diffuse utslippene på et lavest mulig nivå og for å sikre effektiv distribusjon av gassen skal det sørges for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

8. Videre undersøkelser

8.1 Diffuse utslipp
Virksomheten skal verifisere de diffuse utslippene fra forsynings og distribusjonsnettet etter oppstart av distribusjonen. Rapport sendes SFT innen 1.3.05.

8.2 Støy
Virksomheten skal gjennomføre støymålinger i omgivelsene ved mottaks- og trykkreduksjonsstasjoner ved Risavika, Sola kommune og i Nørdrevågen, Rennesøy kommune etter oppstart av disse. Rapport sendes SFT innen 1.3.05.

9. Rapportering

Lyse Gass skal rapportere:

· årlig mengde gass distribuert til sluttbrukere
· fordelingen mellom hvilke brukergrupper gassen er solgt til

Rapporteringen skal skje innen 1. mars påfølgende år. Første rapportering skal skje 1.3.05.

10. Eierskifte

Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

11. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

12. Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.