Likelydende brev

Dato: 06.02.2004
Vår ref.: 2004/77

Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til klage fra MT-slakt v/Mikkel Triumf av 12.01.2004 over vedtak fattet av Fylkesmannen i Finnmark 09.01.2004. Klagen er oversendt SFT ved fylkesmannens brev av 13.01.2004. Vi viser også til sakens øvrige dokumenter i saken.

Fylkesmannens vedtak

Slakteriet MT-slakt i Kautokeino har søkt Fylkesmannen i Finnmark om å få deponere blod og vominnhold fra slakting av 3000-6000 rein i slaktesesongen vinteren 2004 i en slamlagune på et nedlagt kommunalt deponi i Kautokeino. Fylkesmannen har gitt avslag på denne søknaden og begrunnet det med at dette deponiet, inkludert slamlagunene, er stengt og at MT-slakt bør finne en løsning for transporteringen av blod og vominnhold til et godkjent deponi i samarbeid med en transportør. Vedtaket er fattet i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven) §§ 11 og 32.

Klagers anførsler

Opprinnelig var planen til MT-slakt at blod og vominnhold skulle fraktes fra Kautokeino til Alta (ca 15 mil) og deponeres på Vest-Finnmark Avfallsselskap (VEFAS) sitt deponi i Alta. Transportøren Finnmark Gjenvinning skulle transportere avfallet. I desember 2003 fikk MT-slakt beskjed om at Finnmark Gjenvinning ikke kunne hente blod og vominnhold fra MT-slakt dersom avfallet ikke ble nedfrosset i blokker el. først. Årsaken til dette er at avfallet ville fryse fast dersom det skulle transporteres flytende i tankbil midt på vinteren. MT-slakt anfører i sin klage at nedfrysing for å kunne transportere avfallet til Alta ikke vil la seg gjennomføre innen rimelig tid. Nedfrysing av avfallet vil kreve investeringer som ikke lar seg gjennomføre før årets slaktesesong er over. MT-slakt sier videre at dette innebærer at det er uaktuelt å frakte avfallet til Alta for deponering.

MT-slakt viser i klagen til at de har vært i kontakt med ordfører og teknisk sjef i Kautokeino kommune, som har bekreftet at de kan gå med på deponering av blod og vominnhold i laguner på området for det nedlagte kommunale deponiet i Kautokeino.

I telefonsamtale med Mikkel Triumf i MT-slakt 28.01.2004 sier Triumf til SFT at det vil være nødvendig med en termocontainer for å frakte blod og vominnhold fra Kautokeino til Alta uten at avfallet fryser. En termocontainer koster i følge Triumf mellom 600.000,- og 700.000,- NOK i innkjøp. Han har ikke lyktes i å finne transportører i området som kan leie ut termocontainer, eller som kan frakte avfallet for MT-slakt i en slik container. Dersom avfallet i stedet skal fryses ned i mindre blokker el. før transport anslår Triumf at han vil måtte ansette 6-7 personer ekstra for å utføre dette arbeidet ved slaktingen.

Det er usikkert hvor mye avfall som vil produseres ved slakteriet. Det vil avhenge av hvor mange dyr som slaktes. MT-slakt har søkt om deponering av avfall fra 3000-6000 rein, men Triumf sier på telefon at antallet er usikkert og kan komme så lavt som 500 avhengig av markedet for rein til slakting. I følge Triumf vil hvert dyr medføre ca 12 liter blod og vominnhold. Ved slakting av 5000 rein vil det oppstå 60.000 liter (60 m³) av denne typen avfall.

SFTs vurdering

Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven § 11.

Forurensningsloven § 32 fastslår at alt produksjonsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Dette gjelder for alle som produserer avfall. Deponering av slakteavfall på et deponi kan i enkelte tilfeller tillates dersom andre alternative behandlingsmetoder er vurdert som uhensiktsmessig. Dette vil imidlertid kreve at forurensningsmyndigheten gjør et unntak fra forbudet mot deponering av våtorganisk (biologisk lett nedbrytbart) avfall, idet slakteavfall kommer inn under denne definisjonen. Forbudet mot deponering av våtorganisk avfall framgår av forskrift om deponering av avfall av 21.03.2002 (deponiforskriften) § 4 a). Unntak fra forbudet skal bare gis i særskilte tilfeller.

Et slikt unntak er gitt av Fylkesmannen i Finnmark for deponering av avfallet fra MT-slakt på VEFAS deponi i Alta eller andre godkjente deponier i Finnmark, i vedtak av 09.01.2004. Unntaket er gitt med en konkret henvisning til miljøstandarden på disse deponiene. Deponiet i Alta har i henhold til sin utslippstillatelse bunntetting samt oppsamling og overvåkning av sigevann, og er inne i en prosess for å oppgradere deponiet til å oppfylle samtlige krav i deponiforskriften. MT-slakt anser imidlertid ikke deponering på VEFAS deponi i Alta som aktuelt fordi dette innebærer større transportkostnader enn planlagt.

MT-slakt har søkt om lov til å deponere blod og vominnhold fra sitt slakteri på et nedlagt kommunalt deponi i Kautokeino. Fylkesmannen, som er forurensningsmyndighet for avfallsdeponier, stengte i 1999 deponiet i Kautokeino for videre mottak av avfall fordi det ikke oppfyller forurensningsmyndighetenes krav til deponier. Det har i flere år vært problemer knyttet til kommunens avslutning av dette deponiet. Det har ikke vært aktuelt å oppgradere deponiet i Kautokeino for videre drift i tråd med dagens miljøkrav i deponiforskriften. En deponering på deponiet i Kautokeino vil ikke kunne tilfredsstille dagens krav til miljøstandard. SFT anser, i likhet med Fylkesmannen, deponering av avfallet på det nedlagte deponiet i Kautokeino som uaktuelt. SFT anser deponering av blod og vominnhold på VEFAS deponi i Alta som en miljømessig langt bedre sluttbehandlingsløsning i denne saken.

I vurderingen legger SFT også vekt på at andre tilsvarende slakterier i Finnmark også har fått krav om å levere sitt slakteriavfall til godkjent behandling. Disse slakteriene har tatt kostnadene med å legge til rette for dette i sin bedrift. En særbehandling av MT-slakt vil føre til en konkurransevridning i bransjen. Dette vil ingen være tjent med på sikt idet dette vil være med på å undergrave arbeidet med å få et godt system for avfallshandtering i slakteribransjen. Andre slakterier som allerede har investert for å få til en tilfredsstillende avfallsbehandlingsløsning vil kunne få det vanskeligere med å inndekke sine investeringer dersom konkurrenter i markedet får andre vilkår.

SFT kan ikke se at situasjonen for MT-slakt er så spesiell, eller at kostnadene for nedfrysing av blod og vominnhold fra slakteriet for transport, vil være så store at det tilsier at bedriften skal få særskilt lemping på krav til behandling av sitt avfall i denne saken. I følge bedriftens opplysninger lar transporten av avfallet seg praktisk gjennomføre. SFT oppfatter bedriftens opplysning om kostnader for å handtere avfallet som kostnader i verst tenkelige tilfelle. Muligheten for å finne en transportør som har termocontainer, eller leie av termocontainer kan undersøkes nærmere. Behovet for flere ansatte dersom avfallet skal fryses ned i blokker el. vil variere med antall dyr som slaktes. SFT ser ikke bort fra at det også kan finnes andre løsninger for transport og behandling av avfallet som kan være aktuelle. Det vil være opp til MT-slakt å velge den løsningen som anses som mest hensiktsmessig innenfor de rammene som er gitt. SFT anser at transport av avfallet til godkjent behandling burde kunne la seg gjennomføre med praktiske løsninger som ivaretar hensynet til miljø, uten at kostnadene av den grunn er å anse som urimelige.

SFT og Fylkesmannen i Finnmark vil eventuelt kunne bistå MT-slakt i arbeidet med å finne en løsning for handtering av avfallet, som tilfredsstiller forurensningsmyndighetenes krav.

Konklusjon

MT-slakts klage på fylkesmannens vedtak om å ikke tillate deponering av blod og vominnhold på et nedlagt deponi i Kautokeino tas ikke til følge. Fylkesmannens vedtak av 09.01.2004 opprettholdes.

Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages jf. forvaltningsloven § 28.

Med hilsen

Hans Aasen (e.f.)
seksjonssjef

Hanne Aronsen
rådgiver

Likelydende brev til:
Fylkesmannen i Finnmark
MT-slakt v/Mikkel Triumf

Kopi til:
Kautokeino kommune,
Reindriftsforvaltningen i Alta