Drammen Skipsreparasjon AS
Postboks 746
3003 Drammen

Dato: 20.12.2004
Vår ref.: 2004/1204

Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til klage av 27.10.2004 fra Drammen Skipsreparasjon AS på vedtak av 12.10.2004 fattet av Fylkesmannen i Buskerud. SFT viser videre til høringsuttalelser i saken og til Drammen Skipsreparasjon AS sitt brev av 29.9.2004 til Fylkesmannen i Buskerud med kommentarer til høringsuttalelsene. Det vises også til øvrige dokumenter i saken. Saken er oversendt SFT ved Fylkesmannens brev av 28.10.2004.

SFT viser forøvrig til SFTs avgjørelse av 14.4.2004 på klage på tillatelse til Kystverket gitt av Fylkesmannen i Vestfold og Fylkesmannen i Buskerud. Tillatelsen av 1.9.2003 gitt til Kystverket av Fylkesmannen, inkluderer blant annet tillatelse til dumping av forurensede masser i Dramstadbukta, tildekking med rene masser og krav til overvåking. SFT mener at disse sakene må sees i sammenheng.

Saksgang og vedtak

Drammen Skipsreparasjon AS søker 12.7.2004 Fylkesmannen i Buskerud om tillatelse til å deponere inntil 70.000 m³ eller alternativt 50.000 m³ forurensede masser i Dramstadbukta i Hurum. Massene kommer fra vedlikeholdsmudring ved Fredrikstad Mekaniske Verksted.

Kystverket har tidligere fått tillatelse til å deponere forurensede masser fra Svelvikstrømmen i Dramstadbukta. De forurensede massene skal dekkes med rene masser. Drammen Skipsreparasjon AS ønsker å deponere massene fra Fredrikstad sammen med massene fra Svelvikstrømmen før Kystverket deponerer rene masser som tildekking.

Fylkesmannen i Buskerud avslår i sitt brev av 12.10.2004 søknaden fra Drammen Skipsreparasjon AS, med hjemmel i forurensningsloven § 7. Fylkesmannen legger særlig vekt på at de folkevalgte organene i området så entydig har gått i mot søknaden. Fylkesmannen er videre usikker på konsekvensene av en eventuell dumping.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget en rapport om overvåkningen av Svelvikstrømmen 2003. Fylkesmannen mener med bakgrunn i NIVAs rapport, at det er usikkert i hvilken grad turbiditeten øker som følge av Kystverkets dumpeaktivitet. Fylkesmannen mener at selv om vannet vil se annerledes ut i en periode, vil dumpingen sannsynligvis ikke påvirke badevannskvaliteten. Fylkesmannen viser til kostholdsråd (advarsel mot å spise torskelever innenfor Horten-Moss-området) og til at noe PCB vil kunne frigjøres ved dumping av massene fra Fredrikstad.

Fylkesmannen viser til NIVAs konklusjon om at deponiet neppe vil endre strømforhold og vannutskiftning i Dramstadbukta. Sannsynligheten for strømgenerert erosjon av det deponerte materialet og dermed mobilisering og transport av miljøgifter til vannmassene og videre til organismer i bukta vil være meget liten. Sannsynligheten for akkumulering av miljøgifter fra deponert materiale i fisk og skalldyr er derfor liten.

Fylkesmannen viser til arbeidsplassene ved Drammen Skipsreparasjon AS og til at verftet i Fredrikstad er leid for at de skal kunne påta seg oppdrag for større båter som ellers ville måtte behandles i Tyskland eller Østersjøen. Tørrdokken ved tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted er den største dokken i Oslofjorden, og den eneste som kan håndtere de største cruicebåtene og fergene som går i Oslofjorden. Å mudre ved tørrdokken vil gi en sikkerhetsmessig gevinst, ved at Oslofjorden vil ha en nødhavn for båtene ved havari.

Når det gjelder Kystverkets tillatelse av 1.9.2003, la fylkesmennene i Vestfold og Buskerud blant annet vekt på lokal håndtering av massene, med kort avstand mellom mudre- og dumpeområdet.

Klagers anførsler

Klager ber om at det gis tillatelse til dumping som omsøkt. Klagers viktigste anførsler til Fylkesmannens avslag gjelder:

1. Forurensningsmessige forhold. Klager mener det er lagt for stor vekt på negative høringsuttalelser knyttet til forurensningsmessige forhold som ikke er begrunnet eller dokumentert. Klager hevder at utredninger i forbindelse med den pågående mudringen i Svelvikstrømmen i regi av Kystverket, viser entydig at Dramstadbukta er egnet som dumpelokalitet. Klager mener også at en samlokalisering av forurensede masser fra Fredrikstad og Svelvikstrømmen med overdekking av rene sedimenter er et trygt og riktig tiltak. Klager mener at påvikningen av sjømiljøet under selve dumpingen av massene fra Fredrikstad vil være lavere enn fra den pågående dumpingen av masser fra Svelvikstrømmen. Ulikheter i massenes forurensningsgrad vil neppe utjevne denne påvirkningen da det omsøkte dumpeprosjektet vil ha en varighet på kun 1-2 mnd. Klager peker på at NIVAs rapport viser at Kystverkets tiltak ligger innenfor tillatelsens rammer. Klager mener at omsøkte dumping av 70 000 m³ forurensede masser samlokalisert med 140 000 m³ forurensede masser og ca 700 000 m³ rene masser fra Kystverkets mudring, ikke kan utløse en uakseptabel høy forurensnings- og helserisiko. Klager mener at det omsøkte tiltaket ikke vil innebære større risiko for forurensning og helse utover det som allerede foregår i regi av Kystverket - innenfor tillatelsens rammer. Klager mener at det bør legges vekt på prinsippet om likebehandling.

2. Samfunnsmessige forhold. Klager erkjenner at det er benyttet store ressurser for å få Drammensfjorden renere, men mener det omsøkte tiltaket ikke er noen motsetning til de mål Drammensregionen ønsker for fjorden. Klager mener Fylkesmannen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til den verdiskapning og sysselsetning bedriften representer for regionen med en omsetning i størrelsen 250 mill. kr. i året og med ca 80 arbeidsplasser. Klager mener også at betydningen av tilgang til en stor tørrdokk i Oslofjorden ikke er tilstrekkelig vektlagt.

3. Videre tiltak for å redusere usikkerhet knyttet til dumpingen. Klager mener en tillatelse eventuelt kan suppleres med ytterligere tiltak for å redusere usikkerhet knyttet til dumpingen.

Fylkesmannens merknader til klagen

Fylkesmannen i Buskerud mener at det ikke har kommet nye momenter til saken.

SFTs vurdering

Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsforskriften § 22-6 om mudring og dumping.

1. Forurensningsmessige forhold. De forurensningsmessige aspektene i denne saken er knyttet til deponering av muddermassene. Deponering av muddermasser kan foregå på land eller i sjø avhengig av forhold i den enkelte sak. Drammen Skipsreparasjon A/S har vurdert deponering av massene både på land og i sjø. Bedriften har forsøkt å finne et egnet deponeringssted lokalt på land uten at det har lykkes. Drammen Skipsreparasjon A/S mener at deponering på NOAH Langøya ikke er et alternativ ut fra økonomiske hensyn.

SFT mener at det forurensningsfaglige grunnlaget for å kunne vurdere gjennomføring av tiltaket er tilstrekkelig. SFT viser her til prøver av forurenset masse på mudringslokaliteten og til undersøkelser og overvåking knyttet til Kystverkets søknad om tillatelse og til gjennomføring av deponering. Undersøkelser viser at massene fra Fredrikstad Mekaniske Verksted er noe mer forurenset enn massene fra Svelvikstrømmen jf. blant annet snittverdi TBT og verdier for tungmetaller.

·Vurdering av faren for spredning av forurensning fra dumping.SFT viser til den lokale bekymringen for spredning av forurensning som fremgår av hørings-uttalelsene i saken. NIVA har i rapport 4581-2002 vurdert miljøkonsekvensene ved mudring og dumping i Svelvikstrømmen. Vannmassene har en tetthetssjiktning ved 10-30 m. Partikler tilført dypere enn dette vil i mindre grad spres. NIVA anbefaler derfor at man ved dumpingen begrenser spredningen på dyp grunnere enn 30 m for eksempel med siltskjørt. De antatte bakevjeforholdene i bukta vil medvirke til å redusere spredningen ut av bukta. SFT har ved behandling av klage på tillatelse gitt til Kystverket, vurdert partikkelspredning i dumpefasen. SFT mener at kontroll på dumpestedet tyder på at massene synker raskt ned som forventet, selv om det ikke kan utelukkes at det skjer noe spredning i dumpefasen. Resultater av vannanalyser og analyser av blåskjell viser at vannmassene er lite påvirket av Kystverkets tiltak. SFT mener på denne bakgrunn at også omsøkte tiltak vil kunne gjennomføres uten vesentlig fare for spredning av forurensning.

SFT og Fylkesmannen i Buskerud viser til at omsøkte dumping vil avgi ca 0,8 gram TBT per dag over 2 måneder eller totalt ca 50 gram. Til sammenlikning avgir skip 1,3 gram TBT per dag i området Dramstadbukta. Etter 2008 er det ikke lenger tillatt å bruke TBT-holdig maling/bunnstoff på skip. Med bakgrunn i dagens situasjon og fordi omsøkte deponering er et engangsutslipp mener SFT at et slikt utslipp er akseptabelt ut fra en helhetsvurdering.

SFT vil i tillegg peke på at omsøkte deponering skal gjennomføres over et kortere tidsrom, 1-2 måneder, enn Kystverkets deponering som skal gjennomføres over 3 år i tidsrommet medio september til medio mai. Mengden forurenset masse som Drammen Skipsreparasjon AS ønsker deponert, 70 000 m³, er med andre ord vesentlig mindre enn den mengde forurenset masse, 140 000 m³, som Kystverket har tillatelse til å deponere.


·Vurdering av faren for spredning av forurensning fra deponert masse. Dramstadbukta er et område med svært lite strøm. Dypområdet i bukta er ca 100-120 meter dypt og undersøkelser viser at det i all hovedsak er oksygenfrie vannmasser på dette dypet. NIVA har i sin rapport vurdert sannsynligheten for strømgenerert erosjon av det deponerte materialet og derved mobilisering og transport av miljøgifter til vannmassene og videre til dyr i Dramstadbukta som meget liten. Sannsynligheten for akkumulering av miljøgifter fra deponert materiale i fisk og skalldyr er derfor liten. SFT er enig i NIVAs vurdering.

På grunn av områdets egnethet som dumpingplass har dypområdet i Dramstadbukta en lang historie som dumpingområde. Båter, lektere og også masser fra mudring av Svelvikstrømmen og fra industriområdet utenfor Tofte er tidligere dumpet i dette området. SFT mener det er av vesentlig betydning at området nå skal tildekkes med rene masser jf. Kystverkets tillatelse av 1.9.2003. Det er derfor kun frem til tildekkingsarbeidet begynner at Dramstadbukta kan benyttes til deponeringsområde. SFT mener videre at faren for spredning av forurensning fra det gamle deponiet i dypområdet i Dramstadbukta vil reduseres fordi forurenset masse skal dekkes med minimum 1 meter rene masser.

2. Samfunnsmessige forhold. SFT viser til at dokken etter mudring vil være en viktig nødhavn i et sterkt trafikkert område. SFT er av den oppfatning at tiltak som kan hindre fremtidig fare for forurensning er viktige. SFT mener derfor at deponeringstiltaket også må sees i lys av dette.

3. Videre tiltak for å redusere usikkerhet knyttet til dumpingen. Drammen Skipsreparasjon AS foreslår at overvåkingen kan utvides under dumpingen dersom Kystverkets oppfølgende undersøkelser tilsier det. SFT mener det er fornuftig å se overvåkningstiltak i sammenheng med Kystverkets overvåkning og i sammenheng med den lokale bekymringen knyttet til dumpingen.

Total vurdering. Etter SFTs vurdering er dumping i Dramstadbukta ut fra en totalvurdering den beste deponeringsløsningen i denne saken. SFT vil for øvrig bemerke at enhver tillatelse etter forurensningsloven § 11 kan endres/oppheves dersom skaden ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelsen ble gitt jf. forurensningsloven § 18 punkt 1. Den ansvarlige plikter da å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen, jf. forurensningsloven § 7.

Konklusjon

I medhold av forvaltningsloven § 34 omgjør SFT Fylkesmannens vedtak av 12.10.2004 og gir i vedlegg til dette brev Drammen Skipsreparasjon AS tillatelse på gitte vilkår til dumping av 70 000 m³ forurensede masser i Dramstadbukta. SFT gjør oppmerksom på at det er Fylkesmannen i Buskerud som skal følge opp tillatelsen.

Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28.

Med hilsen

Vibeke Riis (e.f.)
seksjonssjef

Hilde Aarefjord
overingeniør

Vedlegg:
Tillatelse til dumping i Dramstadbukta

Kopi til:
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Hurum kommune
Svelvik kommune
Foreninger og personer som har gitt uttalelse
Kystverket region sør

Tillatelse til dumping av 70.000 m³ forurenset sediment i Dramstadbukta fra tørrdokken til tidligere Frederikstad Mekaniske Verksted.

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir Drammen Skipsreparasjon AS tillatelse til å dumpe inntil 70.000 m³ forurensede sedimenter fra sjøbunnen ved tørrdokken til tidligere Frederikstad Mekanisk Verksted i Dramstadbukta.

Tillatelsen gis på vilkår angitt nedenfor. Øvrige instansers vilkår og anmodninger skal også følges.

SFT viser til søknad fra Drammen Skipsreparasjon AS, datert 12. juli 2004 med tilhørende dokumenter og til SFTs klageavgjørelse av 15.12.2004.

SFT gir i medhold av forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 22-6, Drammen Skipsreparasjon AS tillatelse til å dumpe inntil 70.000 m³ forurensede sedimenter fra sjøbunnen ved tørrdokken til tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted på angitte område i Dramstadbukta i overensstemmelse med søknad og med samme vilkår som Kystverket jf. Kystverkets tillatelse til dumping i Dramstadbukta av 1.9.2003. Kystverkets tillatelse følger vedlagt.

Søknaden

Drammen Skipsreparasjon AS har siden år 2000 benyttet tørrdokken ved tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted med tidligere fasiliteter til maritim industrivirksomhet, reparasjon og vedlikeholdsarbeid. Farvannet i Vesterelva frem til tørrdokkporten, en strekning på omkring 700 meter, er tilsiltet og har begrenset seilingsdybde. Drammen Skipsreparasjon AS søker om å gjennomføre nødvendige mudringstiltak for å utdype seilingdybden fra Vesterelven og frem til dokkporten, samt å dumpe mudremassene i Dramstadbukta i Hurum kommune i Buskerud. Denne vedlikeholdsmudringen muliggjør industriaktivitet gjennom en trygg navigering av dypgående skip inn i tørrdokken. Utdypningen vil bli til opprinnelig nivå, hvor det meste av mudringsvolumet vil bli dumpet i Dramstadbukta.

Forurensning
Det er påvist forhøyede verdier av bly, krom, nikkel, kopper, kadmium og PAH (klasse I og II; SFT veiledning 97:03), markert forurensning med PCB og kvikksølv (klasse III) og meget sterk forurensning med TBT (klasse V), i massene som ønskes dumpet.

Transport av sedimenter til dumpeplass i Dramstadbukta
Formålet med aktiviteten er, på en sikker og miljøforsvarlig måte, å transportere mudret sediment frem til Kystverkets lokalitet for dumping i Damstadbukta. Transportmetoden for mudret sediment vil være i tett spittlekter. Dumpingen vil omfatte minimum en last daglig.

Dumping i Dramstadbukta
Forurensede og rene masser søkes deponert i Dramstadbukta på ca. 100 - 120 m dyp nord-øst for Svelvikstrømmen. Dette er et område med lite strøm. Området har i lang tid tilbake vært benyttet som dumpeplass for skip og mudringsmasser fra bl.a. Svelvik havn og industriterminalen ved Tofte.

Det har vært dialog mellom Drammen Skipsreparasjon AS og Kystverket. Det vil bli inngått en avtale med Kystverket om sambruk av dumpeplassen. Sedimentet fra Fredrikstad Mekanisk Verksted vil bli plassert sammen med forurenset sediment fra Kystverkets mudringsoperasjon i Svelvikstrømmen. Området skal tildekkes av rene masser fra mudringsoperasjon i Svelvikstrømmen i en mektighet på minst 1 meter.

Det er ingen opplysninger om bruk av siltskjørt eller annen form for begrensning av eventuell partikkelspredning under dumping, men det vil bli etablert overvåking av partikkelspredningen.

Miljøkonsekvenser ved dumpearbeidene
NIVA har i rapport 4581-2002 vurdert miljøkonsekvensene ved mudring og dumping i Svelvikstrømmen. Vannmassene har en tetthetssjiktning ved 10-30 m. Partikler tilført dypere enn dette vil i mindre grad spres. NIVA anbefaler derfor at man ved dumpingen begrenser spredningen på dyp grunnere enn 30 m for eksempel med siltskjørt. De antatte bakevjeforholdene i bukta vil medvirke til å redusere spredningen ut av bukta.

For å forhindre mulig utglidning i skråningen ned mot de dypeste områdene ved dumping, og derigjennom oppvirvling av muddermasser, anbefaler NIVA å plassere deponiposisjonen slik at det er god avstand til skråningene omkring dypområdet.

Vilkår for tillatelse:

Tillatelsen gjelder deponering av forurensede masser i Dramstadbukta.

Generelle vilkår

1. Til grunn for tillatelsen har SFT lagt opplysninger framkommet i søknaden av 12.07.04 samt øvrige opplysninger framkommet under sakens behandling. Tillatelsen er gitt av SFT, men det tilligger Fylkesmannen i Buskerud å følge opp tillatelsen. Vesentlige endringer i forutsetningene i forhold til dette skal tas opp med Fylkesmannen i Buskerud i god tid før endringene vil bli gjort gjeldende. Eventuelle endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig.

2. Drammens Skipsreparasjon AS er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre dumpingsarbeidet om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet

3. Forurensningsmyndigheten eller den forurensningsmyndigheten bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon.

4. Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt i medhold av forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 22-6, ikke er til stede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet.

5. Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak.

6. Dersom tiltakshaver skal foreta en vesentlig endring som gjør at det er mulig å motvirke forurensningene på en bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi fylkesmannen melding om dette, jf. forurensningsloven §19.

7. Drammen Skipsreparasjon AS skal varsle Fylkesmannen i Buskerud når tiltaket igangsettes.

Internkontroll, beredskap og varsling

8. Drammen Skipsreparasjon AS skal varsle Fylkesmannen i Buskerud om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

9. Drammen Skipsreparasjon AS plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

10. Drammen Skipsreparasjon AS plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten.

11. Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning fra all virksomhet, jf. forurensningsloven § 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr (eks siltgardin) og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning som følge av deponering.

12. Den ansvarlige skal ha en plan for avbøtende tiltak som vil være grunnlaget for iverksetting av slike tiltak dersom tiltaksløsningene ikke fungerer, både på kort og lang sikt.

13. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle brannvesenet i henhold til forskrift av
9. juli 1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning og i overensstemmelse ved Buskeruds retningslinjer for varsling.

14. Deponering tillates frem til 15. mai 2005 og skal ferdigstilles før Kystverket begynner med dumpingen av rene masser. Dersom dumpingen ikke har startet før Kystverket begynner med dumpingen av rene masser skal Fylkesmannen varsles i god tid før dette.

Dumping og transport av masser

15. Transport av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av forurensning, og i overensstemmelse med omsøkte transportmetoder.

16. Mengder og tidspunkt for dumping av sedimentene skal registreres, jf. vilkår 22 Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved en eventuell kontroll.

17. Farlig avfall og annet avfall som eventuelt påtreffes skal leveres til godkjent mottak.

18. Dumpingen i Dramstadbukta og oppbygging av deponi skal foregå innenfor de rammer som er pålagt Kystverkets 1.distrikts operasjon jf. Kystverkets tillatelse no. 2003/1660 gitt av Fylkesmannen i Vestfold, se vedlegg.

19. Ytterligere deponering av forurenset masse fra land tillates ikke.

20. Drammen Skipsreparasjon AS skal dokumentere mengde og volum av forurensede og rene masser i deponiet, jf. vilkår 22.

21. Deponeringen av forurensede masser i Dramstadbukta skal kartfestes (digitalt).

Kontroll og overvåking

22. Den ansvarlige skal gjennomføres kontroll og overvåking mens tiltaksarbeidene pågår. Kontroll og måleprogram skal inngå i virksomhetens internkontroll. For dumpingen i Dramstadbukta skal det benyttes Kystverkets 1.distrikts operative krav og referanser som er pålagt Kystverkets 1.distrikts operasjon jf. Kystverkets tillatelse no. 2003/1660 gitt av Fylkesmannen i Vestfold og NIVAs Miljøkontrollprogram av mars 2003.

Rapportering

23. Den ansvarlige skal utarbeide en sluttrapport som skal oversendes Fylkesmannen innen 3 måneder etter at tiltaket er gjennomført. Rapporten skal oppsummere de gjennomførte arbeidene og resultater fra overvåkingen så langt. Rapporten skal minst inneholde:

- massebeskrivelse: mengde og volum av deponert masse, inkludert dokumentasjon på forurensningsgrad
- oppsummering av målte parametre
- eventuelle tekniske problemer eller avvik fra vilkårene i tillatelsen.
- utstyrsbeskrivelse for gjennomført deponering og erfaringer fra arbeidet.