Statoil ASA

4035 Stavanger

Dato: 21.12.2004
Vår ref.: 2004/1085

Oversendelse av SFTs vedtak

SFTs vedtak omfatter tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca i Barentshavet.

SFTs krav knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier, samt hvilke endringer som kan foretas uten endret vedtak fra SFT, er spesifisert i tillatelsen.

Krav knyttet til beredskap mot akutt forurensning omfatter krav til kartlegging av biologiske ressurser, fjernmåling, krav til verifikasjon av beredskapsressursene og krav til anskaffelse av et ekstra kystsystem for mekanisk bekjempelse.

Vi viser til søknad datert 24.09.04 om tillatelse etter forurensningsloven for planlagte utslipp, samt miljørettet risiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med boring av brønn 7131/4-1. Vi viser videre til Statoils kommentarer til høringsuttalelsene datert 09.12.04 og opplysninger gitt i søknad om samtykke datert 25.11.04.

Vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet (2 vedlegg). Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 57 jf. forurensningsloven §§ 11 og 16. Krav knyttet til beredskap er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 64.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

1. Bakgrunn

Søknaden gjelder utslipp og avfallshåndtering i forbindelse med boring, formasjonsevaluering og tilbakeplugging av brønn 7131/4-1 Guovca i utvinningstillatelse PL 233.

Statoil planlegger å bore letebrønnen 7131/4-1, Guovca, lokalisert øst på norsk sokkel i Barentshavet. Letebrønnen ligger ca 115 km fra nærmeste land, Berlevåg. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Eirik Raude, som er spesielt bygget for krevende operasjoner på dypt vann og i arktiske strøk. Vanndybden på lokaliteten er 332 meter og det skal bores ned til 1325 meter. Topphullet er på ca 443 meter. Boringen er forventet å ta ca 30 dager, og oppstart er planlagt i begynnelsen av mars.

Statoil søker om utslipp av borekaks, borevæske og sementoverskudd i forbindelse med boring og sementering av topphullet, utslipp av gjengefett, sementblanding, BOP-hydraulikkvæske og vaskemidler. Videre omfatter søknaden rensing av oljeholdig vann som vil bli utført på rigg iht. myndighetskrav, eller sendt til land, sanitærutslipp fra riggens boligkvarter og transport av boreavfall til basen på land for gjenvinning, gjenbruk og avfallsminimering.

Resultatene fra oljedriftsberegningene foretatt i forbindelse med miljørettet risiko- og beredskapsanalyse viser mulig stranding av olje. Ifølge Statoil vil eventuell stranding innebære svært liten påvirkning av sårbare strandressurser. Høyeste miljørisiko er knyttet til sjøfugl på åpent hav (alkekonge, lunde, lomvi og polarlomvi). Analysene Statoil har foretatt viser at aktiviteten er forbundet med akseptabel miljørisiko. Miljørettet beredskapsanalyse viste behov for ett oljevernsystem innen 2 timer i barriere 1, og ett system innen 17 timer i barriere 2, samt 3 kystsystemer innen 2 døgn i barriere 3 og 6 fjordsystemer innen 2 døgn i barriere 4.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens dokumenter.

2. Saksgang

2.1 Tillatelse etter forurensningsloven
SFT behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. I henhold til forurensningsforskriftens § 36-6 skal fristen på høringer ikke være kortere enn 4 uker. Vår praksis for høring av søknader i forbindelse med leteboring er i de fleste saker 4 uker. I denne saken ble det gitt 6 uker høring. I tillegg ble det gitt en uke forlengelse etter forespørsel fra høringsinstanser. Totalt er det dermed gitt 7 uker høringsfrist, og SFT mener dette er tilstrekkelig for høring av boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca.

Når det gjelder Natur og Ungdom/Bellona sine kommentarer i høringsuttalelsen til at høringen i henhold til Utredningsinstruksen burde vært gitt 3 måneders høringsfrist, kan ikke SFT se at Utredningsinstruksens høringsregler kommer til anvendelse i denne saken. For øvrig viser vi til Miljøverndepartementet (MD) sin avgjørelse i klagebehandlingen av Hydros leteboring Obelix datert 10.12.2004. Vi viser til dette brevet også når det gjelder forholdet til EU-direktiv 2001/42/EC.

I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

· A (bore og brønnkjemikalier)
· F (hjelpekjemikalier)

Videre inngår utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger, jf opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet tabell 7.1 b.

2.2 Beredskapskrav
Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i Forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Sentrale bestemmelser tilknyttet etablering av beredskap mot akutt forurensning er rammeforskriften §§ 9, 29 og 30; styringsforskriften §§ 1,2,13,15 og 16; innretningsforskriften §§ 41 og 42; og aktivitetsforskriften §§ 49, 50, 64-70. Dokumenter som SFT behandler er miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan. SFT stiller normalt ikke spesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning utover forskriftskravene. I mer spesielle saker, som boring i Barentshavet eller i kystnære eller andre spesielt miljøfølsomme områder, har SFT en tettere oppfølging av operatørens valg av løsninger og deres beslutningsgrunnlag. For boring av letebrønn 7131/4-1 er det fattet et vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning.

3. Høring

Både søknad om utslippstillatelse og miljørisiko- og beredskapsanalyse er sendt på høring 11.10.04 med høringsfrist 22.11.04, utsatt til 29.11.04. Kort oppsummering av uttalelsene og Statoils svar på høringsuttalelsene følger nedenfor. SFT har vurdert høringsuttalelsene og Statoils svar i vår behandling av saken.

3.1 Utslippsøknaden
SFT har mottatt uttalelser vedrørende utslippsøknaden fra Petroleumstilsynet, Fylkesmannen i Finnmark, Greenpeace, Natur og Ungdom/Bellona, og Norges Miljøvernforbund.

Petroleumstilsynet (Ptil)
Ptil har ingen kommentarer til søknaden.

Fylkesmannen i Finnmark (FM Finnmark)
FM Finnmark har hovedsakelig kommentarer til beredskap, men kommenterer at det er vanskelig å se kjemikaliesammensetning skjult under hevdnavn/kjemikalienavn. Videre regner FM Finnmark med at alle kjemikalier som tenkes brukt er i hht. krav til økotoksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier.

Greenpeace
Greenpeace er prinsipielt imot all petroleumsvirksomhet i Barentshavet før den helhetlige forvaltningsplanen er ferdigbehandlet i Stortinget. Videre mener Greenpeace at en bredere helhetsvurdering bør legges til grunn ved vurdering av de tre enkeltboringene SFT behandler.

Greenpeace mener Statoil ikke følger målsetningen om null fysiske utslipp i Barentshavet. Greenpeace mener videre at dersom Statoil tar i bruk ny topphullsteknologi vil dette innebære null utslipp fra hele boringen. Greenpeace anbefaler SFT å pålegge Statoil å benytte slik teknologi.

Greenpeace mener det ikke foreligger god nok kunnskap om hvordan kjemikaliene vil oppføre seg under de spesielle lys- og kuldeforholdene i Barentshavet, samt at testing bør foregå på organismer hjemmehørende i Arktis. Greenpeace påpeker at det pågår forskning på dette området, resultatene ventes i 2006, og mener derfor SFT ikke bør gi tillatelse inntil mer kunnskap er kjent rundt organismenes følsomhet ovenfor kjemikaliene.

Natur og Ungdom/Bellona
Natur og Ungdom/Bellona mener Statoils leteboring må konsekvensutredes på grunn av at Statoil baserer søknaden på gammel kunnskap, og det er ikke gjort nye grunnlagsundersøkelser. Natur og Ungdom/Bellona ber SFT vurdere de juridiske aspektene ved slik konsekvensutredning.

Natur og Ungdom/Bellona mener at SFT bør vurdere om behandling av Statoils søknad har vært i samsvar med EU-direktiv 2001/42/EC når det gjelder miljøvurdering, samt vurdere om forholdet mellom kravene i direktivet og de konkrete analysene i ULB.

Natur og Ungdom/Bellona mener at utredningsinstruksen burde vært lagt til grunn, og at saken således skulle hatt tre måneders høringsfrist.

Natur og Ungdom/Bellona påpeker at Statoil kommer med en rekke uttalelser, analyser og vurderinger uten å henvise til kilder, hvilket gjør det vanskelig å etterprøve påstandene Statoil kommer med i søknaden.

Natur og Ungdom/Bellona er bekymret for klimagassutslipp og mener SFT i saksbehandlingen av enkeltstående utslippstillatelser må foreta en helhetsvurdering av klimagassutslippene i Norge. De mener videre at Statoil har vært lite konkrete om omstendighetene knyttet til luftutslippene, og mulighetene til reduksjon.

Natur og Ungdom/Bellona mener det ikke bør gis tillatelse til utslipp av kjemikalier overhodet, verken i grønn, gul eller rød kategori. Utslipp fra boring av topphullet bør heller ikke tillates. De viser til at det pågår utvikling av teknologi for å hindre utslipp fra topphullet og mener tillatelse ikke bør gis før slik teknologi er ferdig utprøvd og klar til bruk.

Natur og Ungdom/Bellona viser til forskjeller i kjemikaliebruk og -mengder mellom Statoils boring på Uranus og denne. De ber SFT etterprøve Statoils beregninger. Videre mener de kjemikalietestene foretatt ikke er gyldige i Barentshavet, på grunn av de spesielle forholdene relatert til blant annet kulde og lys. Dette har betydning for nedbrytningshastighet.

Natur og Ungdom/Bellona er bekymret for tilslamming i forbindelse med kaksutslippet fra topphullet, og har utført nye beregninger. Det totale volumet av kaks og slam fra topphullet vil bli på 9759,8 m³. De mener Statoil ikke har vurdert konsekvensene av denne mengden slam som blir pumpet utover.

Natur og Ungdom mener det bør settes strengere krav enn forskriftkrav (40 mg/l) på rensing av oljeholdig vann. Det er mulighet på riggen for å rense vannet ned til 15 ppm. Det er også avgjørende at det settes et krav til volumet, slik at det ikke er mulighet for å omgå utslippskravet ved utvanning.

Norges Miljøvernforbund (NMF)
NMF mener Statoil gjennom å ikke benytte topphullsteknologi på markedet bryter Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 om føre-var holdning. Borekaks og slam vil føre til fysisk nedslamming i stort omfang, og NMF mener Statoil må ta i bruk topphullsteknologi for å hindre dette.

NMF viser til pågående testing på effekter/konsekvenser på organismer som lever under forhold tilsvarende Barentshavet når det gjelder kulde og mørke, og krever at Statoil ikke må få tillatelse til utslipp av omsøkte røde og gule kjemikalier før testene er ferdigstilt i 2007.

NMF krever at Statoil frigjør all informasjon om kjemikaliene som skal benyttes, slik at uavhengige tester kan gjøres med tanke på bioakkumulasjon, økotoksikologi og andre miljøkonsekvenser.

NMF krever at Statoil må søke SFT om utslippstillatelse også for beredskapskjemikalier tenkt benyttet i forbindelse med uventede situasjoner. NMF mener SFT må sette nøyaktig utslippsgrenser, samt at det oppgis dokumentasjon om stoffenes bioakkumulering, nedbrytbarhet, økotoksikologi etc.

NMF mener videre at alt overskudd av sementerings- og restkjemikalier og avrenningsvann fra vasking av sementutstyr må kobles til lukket dren eller transportable tanker, samles opp og sendes til land. NMF finner det ikke akseptabelt at dette kun skal gjøres dersom teknisk mulig.

NMF viser til veilederen til aktivitetsforskriften § 57 hvor det åpnes for at SFT i særlige tilfeller kan stille vilkår til krav om utslipp også for PLONOR-kjemikalier ved utslipp i områder med særlig sårbare miljøressurser. NMF krever at SFT stiller slike vilkår. NMF mener videre det må foretas uavhengige målinger av kjemikalieutslipp.

Statoils kommentarer til høringsuttalelsene

Kildebeskrivelse og kunnskapsgrunnlag
Statoil understreker at utslippssøknaden er basert på boreprogrammet med underliggende detaljprogrammer for borevæske, sementering, foringsrør m.fl. Utslippsestimatene er basert på design av brønnen, prognoserte trykkforhold og erfaring fra tidligere brønner, samt utslippsfaktorer definert gjennom bransjestandarder. Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse er basert på bransjestandard definert gjennom OLF og NOFO og er referert i analysen.

Utslipp til luft
Statoil viser til at utslipp til luft skriver seg kun fra kraftgenerering. Utslippene er stipulert ut fra erfaringstall.

Nullutslipp
Statoil viser til St. meld nr. 38, s 88, der det står at "Borekaks og boreslam fra boring av topphullet normalt vil kunne slippes ut. Forutsetningen er at utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper, dvs. miljøfarlige stoffer eller andre stoffer som kan skade miljøet. Dette gjelder kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Som grunnlag for slike vurderinger skal det foreligge grundige kartlegginger av sårbare miljøkomponenter (gytefelt, korallrev og annen sårbar bunnfauna). Slike utslipp vil være gjenstand for søknad og tillatelse fra

Konsesjonsmyndighetene". Statoil har, som beskrevet i søknad om utslippstillatelse, gjennomført grundige kartlegginger av havbunnen nær borelokasjonen og det er ikke avdekket koraller eller annen sårbar bunnfauna som skulle tilsi at utslipp i forbindelse med topphullsboring skal medføre skade i det marine miljø.

Tekniske løsninger og topphull
Statoil understreker at de er godt kjent med den teknologiutvikling som foregår når det gjelder ny teknologi i forhold til boring av topphull. Løsningen Natur og Ungdom/Bellona viser til, som anvendes i Det kaspiske hav, kan ikke uten videre overføres til boring på norsk sokkel på grunn av forskjellige naturforhold som havdyp, bølger strøm etc. Denne teknologien vil for øvrig bli testet ut forbindelse med boringen Eirik Raude skal gjøre på Troll før riggen går til Barentshavet. Under denne utprøvingen vil også de sikkerhetsmessige aspektene ved metoden stå sentralt. Det er også andre teknologiske løsninger under utprøving som kan være mulig å bruke for å ta vare på topphullskaks. På 7131/4-1 er det ikke identifisert koraller eller annen sårbar bunnfauna, og Statoil ser ingen miljøgevinst av å ta vare på topphullskakset på denne lokasjonen. Statoil omtaler topphull som den delen av brønnen som blir boret før brønnkontrollventil og stigerør er montert og det er etablert retur av borevæske til riggen. Statoils definisjon av topphull er de seksjoner som bores før BOP og stigerør er montert, normalt 36" og 26" hull, eventuelt 17 ½" hull, som på Guovca.

Utboret mengde kaks
Utboret bergmasse (borekaks) beregnes til ca. 1,2 ganger teoretisk hullvolum (94 m³), som tilsvarer ca. 112 m³. Dette volumet er inkludert ved beregning av tonn borekaks , hvor OLF faktor 3 er benyttet. Statoil forventer dermed at borehullet blir ca. 50 % større enn det teoretiske volumet som direkte kan avledes fra diameter til borekronen. Bellona og Natur og Ungdom har i sin klage gjort beregninger basert på volumøkning på 80 % , hentet fra SINTEFs underlagsrapport 5a og 5b til ULB. Metodikken SINTEF har benyttet gjelder imidlertid volumøkningen fra teoretisk hullvolum til volum av slam og kakshaug sedimenter rundt brønnen. Beregningene er på bakgrunn av dette foretatt på ulikt grunnlag. Statoil mener det derfor ikke er en beregning av utsluppet kaksvolum Bellona og Natur og Ungdom har presentert i sin høringsuttalelse, men et estimat for volumet av en slam- og kakshaug avsatt rundt utslippsstedet.

Bruk av gjengefett
Natur og Ungdom/Bellona mener Statoils strategi på bruk av gjengefett på Guovca er forskjellig fra Uranus. Statoil forklarer at på 13 3/8" foringsrør benyttes gjengefett, i motsetning til 30" og 20" foringsrør. Nedre del av topphullsseksjonen planlegges med 13 3/8" foringsrør, ikke 20" foringsrør, som i Hydros Obelix-brønn og Statoils Uranus-brønn. Dette vil redusere volumet av utboret masse. På grunn av boretekniske løsninger og brønndesign, er det ikke mulig å benytte 13 3/8" foringsrør på de to andre brønnene.

Bestolife 3010 Ultra benyttes bare på 13 3/8" og mindre foringsrør (se BN12). 13 3/8" seksjonen i Guovca bores i to omganger; først bores 9 7/8" pilothull, som så åpnes opp til 17 ½" hull før 13 3/8" foringsrør kjøres.

Bestolife 3010 lå inne i CHEMS med to revisjoner. Dessverre brukte Statoil ved en feil på Uranus versjon 1 som viste 31 % innhold av rødt stoff. Dette ble rettet opp i utslippssøknaden for Guovca hvor 45 % ble benyttet.

Det er nå utviklet et gjengefett til bruk på borestrengen, som har kun innhold av gult og grønt stoff. Gjengefettet er testet ut på land og skal i nærmeste fremtid testes ut ved boring av en av Statoils brønner. Dersom gjengefettet blir teknisk kvalifisert til bruk ved boring av brønner, planlegger Statoil å benytte dette ved boring av både Uranus og Guovca.

Kjemikalier, inkludert generell bruk, testing og informasjon
Statoil viser til at samtlige kjemikalier som benyttes i operasjonen er grundig evaluert og valgt ut fra tekniske, miljø- og sikkerhetmessige hensyn og at HMS datablad for produktene er gjort tilgjengelig på internett.

Av konkurransehensyn er informasjon i HOCNF ikke allment tilgjengelig, men data er tilgjengelig for miljøfaglig personell og SFT. Testkravene til de kjemikaliene som benyttes og slippes ut offshore er like for alle land innen OSPAR, og er primært ment som screening for å unngå de potensielt miljøfarlige kjemikaliene. For å kunne sammenligne og regulere kjemikaliene må testprosedyrene være standardiserte.

Oljeholdig vann og oppsamling av forurenset vann generelt
Riggen har et nytt to-trinns vannrenseanlegg som i følge leverandøren vil rense vannet ned mot 15 mg olje per liter vann. Vannrenseanlegget vil bli drevet optimalt, og det vil under ingen omstendighet bli sluppet avløpsvann fra riggen som har et oljeinnhold som overstiger 40 mg olje per liter vann. Statoil kommer ikke under noen omstendighet til å forsøke å omgå utslippskravet ved utvanning.

Uavhengig måling av kjemikalieutslipp
Statoil viser til at det er etablert faste rutiner for overvåking og kontroll av kjemikalieforbruk. Av konkurransemessige og økonomiske årsaker er det både i Statoils og leverandørenes interesse å holde forbruket av kjemikalier så lavt som mulig. Informasjon om forbruk og utslipp av kjemikalier blir gjort tilgjengelig i forbindelse med årsrapportering til SFT.

3.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan
SFT har mottatt uttalelser vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalyse og beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning fra Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) Midt-Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark, Natur og Ungdom/Bellona, Norges Miljøvernforbund, Kystdirektoratets beredskapsavdeling og Fiskeridirektoratet.

IUA Midt-Finnmark
IUA Midt-Finnmark mener at det ikke er tilstrekkelige beredskapsressurser i det aktuelle området ved strandpåslag. Det må anskaffes ytterligere ressurser, særlig i form av et hurtiggående fartøy som er egnet for forflytning og strandsetting av personell, materiell og forurenset masse. Videre ønsker de å få utredet en Arktisk beredskapsstyrke på 100 personer som trenes for operasjon i kyst/strandsone under aktuelle betingelser.

Fylkesmannen i Finnmark
Det påpekes at datagrunnlaget som benyttes for sjøfugl i miljørisikoanalysen er gammelt. Vinterdataene er svært mangelfulle og dekker noen få områder godt, mens store områder ikke er kartlagt. Enkelte år skjer det store ansamlinger av sjøfugl utenfor kysten av Finnmark. En oljeflekk på 4- 5 cm er dødelig for sjøfugl. Førstelinjeberedskapen ved den aktuelle letebrønnen må være av høyeste prioritet.

Natur og Ungdom/Bellona
Det påpekes at Statoils beregninger av effekt av beredskap er dårlig dokumentert, og man ber om at det gjennomføres nye utredninger. SFT bes om å pålegge Statoil å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen. Videre bes SFT om å vektlegge den usikkerheten som er knyttet til MIRA - metoden og den mangelfulle kunnskapen om naturressursene i området. SFT må kreve kraftig forbedret oljevernutstyr dersom det gis tillatelse til leteboring.

Kystdirektoratet, beredskapsavdelingen
Kystdirektoratet understreker betydningen av at øvrige parter med beredskapsansvar oppfyller sine beredskapsforpliktelser. Kystdirektoratet ber om at det som framkommer under beredskapsløsninger må presiseres spesielt i forhold til det som fremkommer under barriere 3 og 4.

Fiskeridirektoratet
I henhold til NOFO rapport 1197 - 04-04 vedrørende beredskap mot akutt forurensing synes dette ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Statoils kommentarer og tilleggsopplysninger tilknyttet høringsuttalelsene

Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Det er tatt hensyn til lysforholdene i analysen, blant annet når det gjelder systembehov, effektivitet, og behov for overvåking. Bølgeforholdene er også tatt hensyn til, på tilsvarende måte. Med hensyn til temperatur er dette forhold som inngår i oljedriftsberegningene.

Ising er forhold tilknyttet lave temperaturer og vind/bølger. NOFO gjennomgår flere alternative tiltak for å imøtekomme eventuelle is og kulderelaterte problemstillinger for å sikre at oljevernaksjoner kan gjennomføres effektivt under kalde betingelser.

Vedlegg 3 i miljørisiko- og beredskapsanalysen har informasjon om grunnlaget for beregningen av effekt av beredskap

Beredskapssituasjoner på norsk sokkel håndteres etter forhåndsdefinerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) som i utgangspunktet håndteres likt uansett hvor de måtte forekomme på sokkelen. DFU for en letebrønn dekker de utfall som kan oppstå ved boring med en flyterigg. Miljørisikoanalysen og beredskapsplanen tar videre utgangspunkt i de verst tenkelige tilfellene av et ukontrollert utslipp og vil således være dekkende for operasjonen i Barentshavet.

Kvaliteten i en miljørisikoanalyse henger sammen med hvordan usikkerhet rundt årsaks- og konsekvensfaktorer for utblåsning er håndtert i analysen. I denne analysen er håndteringen i stor grad preget av at konservative verdier legges til grunn, slik at den endelige beregnede miljørisikoen er større enn tallet man ville ha funnet i en enda mer omfattende og detaljert analyse. Merk at dette innebærer at dersom sensitivitetsvurderinger ble utført som en del av analysen, ville disse gitt lavere risikoverdier. Statoil har også gitt mer spesifikke kommentarer knyttet til hovedtrinnene i analysen. I fremtidige miljørisikoanalyser vil Statoil tilstrebe at viktige forutsetninger kommer klarere fram.

Konsekvenser for sjøfugl i Finnmark
I miljørisikoanalysen er det benyttet det beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget, både mhp. tilstedeværelse av ressurser og hvilke skadeeffekter som kan forventes av et oljeutslipp. Der man har manglende kunnskaper eller manglende datagrunnlag benyttes en konservativ tilnærming.

Man velger de miljøressurser som skal analyseres ut fra et definert sett av prioriteringskriterier; høy sårbarhet for oljeforurensning, tilstedeværelse av en stor andel av bestanden i influensområdet, tilstedeværelse i en stor del av året eller den aktuelle sesongen i influensområdet og høy sannsynlighet for å bli eksponert av olje.

Grunnlaget for beregning av overlapp med sjøfugl, er en studie som NINA (norsk institutt for naturforskning) har gjort for Hydro i 2004.

Beredskapsplan
Det er gjennomført en verifikasjon av beredskapen i forhold til IUA og statlige depoter mhp tilgang til og responstider for oljevernutstyr og personell. Verifikasjonsrapport foreligger, og resultatene kan oppsummeres som følger:

Det er generelt sett tilstrekkelig med ressurser for forflytning av personell og utstyr i området. Store deler av utstyrsmengdene er tilrettelagt for transport med helikopter, og kan også transporteres med båt og bil. I enkelte områder er imidlertid strandsetting av personell og utstyr et problem. I løpet av kort tid (2 - 24 timer) kan statlige og interkommunale ressurser mobilisere følgende:

· 257 personer
· 12 - 13 fjordsystemer/skjermingssystemer
· 12 kystsystemer
· Inntil 5 Kystvaktsystemer

I tillegg kommer ressurser fra Sivilforsvaret og eventuelt Forsvaret og andre. Det er et generelt inntrykk at samarbeidet mellom kommunale og statlige beredskapsorganisasjoner er svært godt, noe som blant annet har sin årsak i samtreningsøvelser.

4. Begrunnelser for SFTs vedtak

4.1 Rammebetingelser og føringer
SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre var-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøskadelige utslipp fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger (nullutslipp). Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier. Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" og Stortingsmelding 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp, samt spesifiserer et absolutt null mål for utslipp av miljøfarlige stoffer innen utløpet av 2005.

I OEDs utredning av konsekvenser for helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten/Barentshavet (ULB, 2003) og i Stortingsmelding 38 (2003-2004) "om petroleumsvirksomheten" (oljemeldingen) spesifiseres regjeringens mål om null utslipp fra petroleumsvirksomhet i dette området. Dette er konkretisert med at det ikke skal være utslipp av borekaks, også når det bores med vannbasert borevæske. Det gis unntak ved boring av topphull dersom dette ikke medfører fare for naturressurser i influensområdet. St.meld. nr. 38 sier at utslipp utenom borekaks/borevæske og produsert vann, og i tilfeller hvor det forekommer utslipp av borekaks og produsert vann, vil være underlagt de generelle nullutslippsmålsetningene, jf. St.meld. nr. 25 (2002/2003). Dette betyr at utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori skal vurderes i henhold til risiko for miljøskade og kan tillates sluppet ut dersom risiko er ubetydelig med de aktuelle mengder, samt tid og sted for utslippet.

ULB og stortingsmeldingene omtaler også at beredskap mot akutt forurensning skal være minst like god i Barentshavet som på resten av den norske kontinentalsokkelen og understreker at det kan være større utfordringer knyttet til beredskap i nordområdene på grunn av mørke, kulde og dårlig infrastruktur. I Stortingsmelding 38 (2003-2004) "om petroleumsvirksomheten" presiseres det at regjeringen har satt som betingelse for videreføringen av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid, og at man vil vesentlig styrke oljevernberedskapen i området Lofoten - Barentshavet.

4.2 Begrunnelse for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og borekaks
SFT følger i vår saksbehandling opp de forutsetningene som er lagt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, gjennom St.meld. 38 (2003/2004) om petroleumsvirksomheten. SFT legger til grunn forurensningslovens krav til å foreta en helhetlig vurdering som inkluderer faglige vurderinger av risiko for miljøskade, samfunnsmessige fordeler og ulemper, sikkerhet for personell samt kostnader.

Statoils boring er planlagt med et minimum av utslipp i forhold til en standard leteboring ellers på norsk sokkel. Selv om utslippene er små forventer SFT at Statoil fortsetter arbeidet med utvikling av ny teknologi og alternative kjemikalier for å redusere utslipp og at slik ny teknologi tas i bruk så snart det er mulig.

Mer detaljerte begrunnelser for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i de ulike kategoriene, samt utslipp av borekaks er gitt i avsnitt 4.2.1- 4.2.4. SFTs regulering av kjemikalier fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Reguleringen er basert på en inndeling av stoffene i fargekategorier etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriteriene for plassering i fargekategori er gitt i Aktivitetsforskriften vedlegg 2. Operatørene har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

Flere høringsinstanser har uttrykt bekymring for at kjemikalietestingen som er grunnlaget for kategorisering av kjemikaliene ikke er tilpasset de klimatiske forholdene i Barentshavet. SFTs vurdering er at tilgjengelig informasjon om kjemikaliene og deres egenskaper er tilstrekkelig for vår behandling av saken og at disse utslippene i de angitte mengdene ikke vil gi effekter av betydning for det marine miljø. For øvrig viser vi til Miljøverndepartementet (MD) sin avgjørelse i klagebehandlingen av Hydros leteboring Obelix datert 10.12.2004.

Når det gjelder høringskommentarene angående høyere utslipp av rødt stoff under Guovca boringen enn Statoils andre boring i Barentshavet Uranus-boringen, skyldes det at foringsrør med behov for gjengefett settes på et tidligere tidspunkt under Guovca-boringen. Statoil har forklart dette nærmere i tilbakemelding på høringsuttalelsene.

Stortingsmelding nr. 38 (2003-2004) spesifiserer at borekaks og borevæske normalt vil kunne slippes ut dersom utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper, og kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Utslipp fra topphull skal være gjenstand for søknad og tillatelse fra SFT og skal derfor behandles i hver enkelt sak. SFTs saksbehandling knyttet til boring av brønn 7131/4-1 har inkludert en vurdering av miljøegenskapene til de stoffene som slippes ut, mengdene av de stoffene som slippes ut, samt kunnskapen om influensområdets sårbarhet for denne typen utslipp. SFT har vurdert at de omsøkte utslippene ikke vil gi effekter av betydning for det marine miljø og har derfor kunnet fatte et vedtak om tillatelse til utslipp knyttet til boring av topphullet i brønn 7131/4-1.

4.2.1 Kjemikalier i rød kategori
Statoil søker om forbruk på 126 kg stoff i rød kategori og utslipp av 2,8 kg stoff i rød kategori, begge deler gjelder gjengefett. Gjengefettet skal ifølge Statoil benyttes på borerør og foringsrør for å beskytte gjengene slik at rørene kan skrues sammen og fra hverandre uten at det oppstår farlige situasjoner.

Gjengefettet Bestolife 3010 Ultra benyttes på borestrengen under hele boringen, mens OCR 325 AG benyttes på foringsrørene. Det benyttes ikke gjengefett på 30'' lederør som settes i de øverste 48 meterne. Årsaken til at Bestolife og OCR 325 AG er i rød kategori skyldes i begge tilfellene innhold av en organisk komponent som ikke er lett nedbrytbar, kombinert med et potensiale for bioakkumelering.

Rester av gjengefettet presses ut av rørkoblinger og ut i borevæsken. Utslipp av 2,8 kg stoff i rød kategori skjer i forbindelse med boring av topphullet, da borevæske med innhold av gjengefett går til sjø. Etter at BOP (Blow Out Preventor, sikkerhetsventil) er satt vil borevæske med innhold av gjengefett gå i retur til rigg, samles opp og behandles.

I henhold til nullutslippsmålsetningene skal kjemikalier med stoff i rød kategori ikke gå til utslipp, og de er høyt prioritert for utfasing. Nullutslippsmålsetningene gjelder umiddelbart for alle nye operasjoner eller installasjoner, hvilket vil innebære at de gjelder for denne leteboringen. SFT har likevel valgt å tillate utslippet på 2,8 kg stoff i rød kategori til sjø. Årsaken er at det ifølge Statoil ikke finnes miljømessig bedre alternativer med tilsvarende tekniske egenskaper.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori som omsøkt da det etter vår viten ikke foreligger mer utprøvde miljøakseptable alternativer med samme tekniske egenskaper. Mengden stoff i rød kategori som slippes ut er svært begrenset. SFT vurderer at utslippet ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø, men forventer likevel at Statoil jobber videre med å finne bedre alternativer med god nok teknisk ytelse. SFT vil følge utfasingsarbeidet nøye.

4.2.2 Kjemikalier i gul kategori
Kjemikalier i gul kategori har ikke spesifikke krav til substitusjon og de antas å ha akseptable miljøegenskaper. De brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensial for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. Operatørene skal foreta en vurdering av potensiell miljøskade også for kjemikalier i gul kategori da utslippssted, tidspunkt og mengde vil påvirke risiko for miljøskade.

Statoil angir et forbruk på 21 352 kilo kjemikalier med stoff i gul kategori, og utslipp på 348 kilo kjemikalier med stoff i gul kategori.

Riggvaskemiddel utgjør hoveddelen av utslipp til sjø av gult stoff. Sementkjemikalier er i hovedsak grønne, med et unntak, skumdemper NF-6 som er gul.

SFT gir tillatelse til utslipp av planlagt mengde stoff i gul kategori og vurderer dette til å ikke medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.3 Kjemikalier i grønn kategori
For PLONOR-kjemikaliene (kjemikaliene i grønn kategori) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.

Statoil søker om utslipp av til sammen 272 tonn stoff i grønn kategori. De grønne stoffene inngår i borevæsker, sement og riggkjemikalier, og består hovedsakelig av stoffer som finnes naturlig i sjøvann som salter og leiremineraler.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av omsøkt mengde stoff i grønn kategori og vurderer med bakgrunn i at stoffene som skal slippes ut hovedsakelig er vannløselige og i tillegg naturlige forbindelser at utslippene ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.4 Utslipp av borekaks og borevæske fra topphull
Statoil søker om utslipp av borekaks og borevæske fra boring av topphullet som er planlagt ned til ca 443 meter. Statoil har anslått utslippet til 94 m³ utboret masse sammen med borevæske. Borevæsken er 100 % grønt produkt, og består av sjøvann, bentonitt (leire) og CMC (cellulose/stivelse). Det er ikke påvist koraller eller andre forekomster av spesielt sårbare marine ressurser i nærheten av brønnlokasjonen som kan bli påvirket av leire og borekaks fra topphullsoperasjonen.

Etter at Blow Out Preventor (BOP) og stigerør er satt vil all væske og kaks bli samlet opp og fraktet til land for prosessering, for størst mulig grad av gjenbruk og videre behandling.

Statoil har i sin søknad vurdert at spredning og sedimentering av kaks som begraver fauna på sjøbunnen representerer den største miljøpåvirkningen i forbindelse med leteboringen. Statoil mener imidlertid at påvirkningen er lokal og opprettelig innen kort tid. Etter henvendelse fra SFT har Statoil spesifisert påvirket område til å være maksimalt en radius på 100 meter fra borehullet. Statoil mener videre at på grunn av at utslippet i hovedsak består av vannløselige kjemikalier, vil det ikke forekomme giftpåvirkning, og dermed vil rekolonialisering av området foregå umiddelbart etter opphør av leteboringen.

SFT har i sin saksbehandling blant annet vurdert ENI-Norges overvåkingsrapport etter Goliat-boringen i Barentshavet 2000-2001. Rapporten ble frigitt i november 2004. I og med at det under Goliat-boringen ble sluppet av borekaks også fra riggen, innebærer det at påvirkningen fra borekaksutslippet kan ha vært mer vidtrekkende, samt at mengden kaks sluppet til sjø under Goliat-boringen var større. Videre ble borekaks og borevæske fra hele boringen sluppet til sjø. Resultatene av undersøkelsen på Goliat er derfor ikke direkte sammenlignbare med Statoils leteboring på 7131/4-1 Guovca. ENI-Norge fant 3 år etter boringen i 2000 at et område på inntil 50 meter fra borehullet (areal på 1224 m²) var "lett forstyrret". I dette ligger det at artsmangfoldet var litt redusert i forhold til omkringliggende områder. Påvirkede arter var hovedsakelig arter som filtrerer vannet for næringssøk, og det er også disse som er mest følsomme for tildekking av bunnhabitatet.

SFTs vurdering er at utslipp av kaks og borevæske fra topphullet vil forårsake tildekking av sediment og evt. organismer i et begrenset område nær borehullet. Slik tildekking vil medføre redusert overlevelse for de individene som oppholder seg i det aktuelle området, og som er sårbare for tildekking. Det er ikke påvist spesielt sårbare arter eller marine ressurser i nærheten av brønnlokaliteten. SFT kan ikke se at tildekking av et begrenset område i nærheten av borehullet vil medføre varig svekkelse av naturens evne til produksjon og selvfornyelse i det aktuelle området.

SFT gir tillatelse til utslipp av planlagt mengde borekaks og borevæske fra topphullet. Boring av brønn 7131/4-1 er en av tre nye aktiviteter etter ULB og St. meld. nr 38 (2003-2004) og sammen med boring av Hydros letebrønn og Uranus Statoil vil gjennomføringen av boringene og utprøving av ny teknologi gi verdifull kunnskap for eventuelle fremtidige aktiviteter. For å kunne foreta de riktige beslutninger og vurdere fordeler og ulemper knyttet til alternative utslippsreduserende tiltak må Statoil, gjerne i samarbeid med Hydro, redegjøre for de erfaringer og konklusjoner som gjøres på grunnlag av disse boringene. Redegjørelsen skal sendes SFT senest en måned etter at siste boring er fullført.

Flere av høringsinstansene har tatt opp utvikling av topphullsteknologi, og krever at slik teknologi benyttes under leteboringen. SFT har behandlet dette spørsmålet i klagesaken for Hydros leteboring Obelix. Vår konklusjon var her at SFT mener at siden utslippene knyttet til boring av topphullet ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø i området, finner vi det ikke forsvarlig å kreve at teknologi som ikke er sikkerhetsmessig kvalifisert for denne typen aktivitet, tas i bruk nå. SFT vil imidlertid følge utprøvingen av teknologien og vurdere mulighetene for utslippsreduksjoner for eventuelle kommende aktiviteter. For øvrig viser vi til Miljøverndepartementet (MD) sin avgjørelse i klagebehandlingen av Hydros leteboring Obelix datert 10.12.2004.

4.3 Begrunnelse for tillatelse til utslipp til luft
Kraftgenereringen på Eirik Raude medfører utslipp av CO₂, NO_x og nmVOC ved boring av brønn 7131/4-1. Kraftgenereringen skjer ved bruk av dieselmotorer og OLFs standardfaktorer er brukt for å beregne utslippene basert på et antatt dieselforbruk på 32 tonn per dag og en maksimal varighet av boringen på 30 dager. SFT har ikke tidligere hatt en spesifikk regulering av utslipp til luft fra kraftgenerering på flyttbare boreinnretninger. Luftutslippene fra en enkelt boring utgjør en liten andel av de totale luftutslippene på sokkelen, men flere borerigger er i aktivitet store deler av året og boreaktiviteten som sådan gir et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene. SFT ser det som viktig at det settes fokus på utslippsreduserende tiltak også på de flyttbare innretningene og ser behov for en mer spesifikk regulering av luftutslippene. SFT har ikke tidligere etterspurt beskrivelser og begrunnelser for valg av rigg med hensyn til type energianlegg, utslippsfaktorer og mulige utslippsreduserende tiltak, og operatørene har derfor heller ingen etablert felles praksis for dette. SFT forutsetter at operatørene vurderer de teknologiske løsningene for utslippsreduksjon ved valg av rigg og ved kontraktsinngåelser.

SFT gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt, men forutsetter at Statoil opprettholder et høyt fokus på økt energieffektivitet og miljømessig gode løsninger om bord på Eirik Raude.

4.4 Begrunnelse for vedtak knyttet til beredskap mot akutt forurensning

SFT har vurdert Statoils dokumentasjon knyttet til miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning opp mot krav i HMS-forskriftene. Det er gjort en grundig jobb i analysearbeidet, og den valgte beredskapsløsningen er i hovedsak dekkende. SFT har imidlertid funnet det nødvendig å spesifisere konkrete krav til fjernmåling og biologisk kartlegging, responstidskrav til barriere 3, 4 og 5 og anskaffelse av et ekstra kystsystem for mekanisk bekjempelse.

Bellona/Natur og Ungdom påpeker behovet for å ta høyde for usikkerhetsmomenter i beredskapsplanen. I Statoils beredskapsanalyse er det satt ytelseskrav, og i forbindelse med høringen har Statoil redegjort for hvordan usikkerhet er ivaretatt. Beredskapsanalysen oppfyller likevel ikke fullt ut de forutsetningene som er gitt i styringsforskriften. Statoil har i tillegg valgt å basere sine beslutninger om valg av beredskapstiltak på faglige vurderinger knyttet til bruk av beste tilgjengelige teknikker i et miljøfølsomt område. SFT mener at dette er en riktig tilnærming.

Miljørettet risikoanalyse viser at leteboringen kan gjennomføres med akseptabel risiko. Dette var også forutsatt da området ble åpnet for leteboring. SFT har gjennomgått analysen, og er enig i at miljørisikoen er akseptabel. Det forutsettes da at risikoreduserende tiltak gjennomføres, jfr. blant annet Statoils beredskapsplan og SFTs krav. SFT ser det som viktig at Statoil tar høyde for at intensjonene i styringsforskriften ivaretas ved utarbeidelse av fremtidige miljørisiko - og beredskapsanalyser. Dette gjelder særlig §§ 2 om barrierer og 15 om kvantitative risiko- og beredskapsanalyser. Analysene skal være et viktig beslutningsgrunnlag for selskapet.

Krav til fjernmåling er gitt i aktivitetsforskriften § 50. For å kunne ivareta en effektiv aksjon mot akutt forurensning, er det viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon og areal av forurensingen innenfor en gitt responstid som står i samsvar med responstidene til det øvrige beredskapsmateriellet. Mørke og dårlig sikt kan gi særlige utfordringer i dette området. SFT stiller derfor krav om at bruk av satellitt og statlig overvåkingsfly med sikte på å oppdage akutt forurensning skal inngå i fjernmålingsplanen, i tillegg til den kartleggingsaktiviteten som Statoil har planlagt. Det må avklares med Kystdirektoratet hvordan dette kan gjennomføres, og det må samarbeides med andre operatørselskap som har erfaring med slik utprøving.

Havforskningsinstituttet har i forbindelse med de øvrige letebrønnene i Barentshavet vurdert det som relevant her at overvåking av biologiske ressurser vil kunne gi oppdatert kunnskap om tilstedeværelse av sårbare ressurser, og det vil dermed være mulig å gi et raskt svar på om det foreligger mulighet for skade. SFT stiller derfor krav til at slik biologisk kartlegging skal gjennomføres og mener at det bør inngås en egen avtale om dette.

Statoil har identifisert behov for å ivareta opptak av olje på havoverflaten så nær kilden som mulig. Fylkesmannen i Finnmark har påpekt at sjøfugl på åpent hav kan bli skadet av olje. Derfor har SFT stilt krav om at et kystvaktsystem skal inngå som en tilleggsressurs ved mekanisk opptak på åpent hav utover de ressursene som Statoil selv har definert.

Statoil har henvist til avtaler mellom NOFO og aktuelle IUA i regionen. Av avtale om bistand ved oljevernaksjoner mellom NOFO og Øst -Finnmark IUA framgår det av pkt 5 at Øst -Finnmark IUA deltar i aksjonen i kyst- og strandsonen med det utstyr og det antall personer som kan avses uten å svekke den ordinære beredskapen. Av pkt 6 framgår det at IUA i tillegg til eget utstyr kan hente ut utstyr fra Kystdirektoratets depot etter avtale. Det framgår av kontrakt mellom NOFO og SFT (nå Kystdirektoratet) av 17.12.01 art 9: "Ved større oljevernaksjoner hvor Kystdirektoratet har aksjonsansvar har Kystdirektoratet prioritet til statlige oljevernressurser framfor NOFO." Videre framgår det av Instrukser til samarbeidsavtale mellom SFT (nå Kystdirektoratet) og Forsvaret av 06.10.00 Kap 1.5: "Forsvaret kan, hvis høyere prioritert oppdrag gjør det nødvendig, trekke fartøyet ut fra skadestedet selv om aksjonen ikke er avsluttet." De forbehold som tas med hensyn til tilgjengelighet av statlige og kommunale ressurser, medfører at det er et særlig behov for at den planlagte beredskapen ivaretar robusthet og fleksibilitet innenfor responstider som er definert på basis av beredskapsfaglige vurderinger, i tillegg til miljørisiko- og beredskapsanalysen. Midt - Finnmark IUA har uttalt at det ikke er tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for gjennomføring av en kyst/strandaksjon. Statoil har i sin kommentar redegjort for en gjennomført verifikasjon av tilgjengelighet av ressurser. Det framkom at ressurser for strandsetting er mangelfulle. Minste drivtid til land ved et utslipp fra denne letebrønnen er for kort til at slike ressurser vil kunne mobiliseres etter at utslippet har skjedd. Derfor stiller SFT krav om at Statoil i den aktuelle boreperioden må disponere tilleggsressurser i form av et ekstra kystsystem i forhold til de som kan mobiliseres gjennom avtaler med Kystdirektoratet eller IUA. Videre stiller SFT krav til kortere responstid for systemer i barriere 3, samt krav til at ressursbehovet tilknyttet barriere 4 og 5 skal kunne defineres på basis av fjernmåling og drivbaneberegninger og bekreftes tilgjengelig innen fire timer etter at en fare - og ulykkessituasjon har oppstått og beredskapsorganisasjonen er etablert.

5. Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

6. Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.04, kapittel 39, betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse 2 under § 39-3, der gebyrsatsen er kr 71.200,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

7. Klageadgang

SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

I tillegg kan vedtaket om plassering i gebyrklasse påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker etter at dette brev er mottatt, jf forurensningsforskriften § 39-8. Eventuell klage må begrunnes og sendes SFT. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljøverndepartementet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
direktør i næringslivsavdelingen

Signe Nåmdal
seksjonssjef

Vedlegg:
Utslippstillatelse etter forurensningsloven
Vedtak om krav til beredskap
Faktura for gebyr for behandling av søknaden
MDs klageavgjørelse i Hydros leteboring (PDF-fil på 539 kB)

Kopi til:
Petroleumstilsynet, Pb 599, 4003 Stavanger  
Oljedirektoratet, Pb 600, 4003 Stavanger  
Bellona, Pb 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo  
Natur og Ungdom, Pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo  
Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen  
Greenpeace, Boks 6803 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Kystdirektoratet, beredskapsavdelingen, Pb 125, 3191 Horten  
Fiskeridirektoratet, Postboks 185, 5002 Bergen
Fylkesmannen i Finnmark, Damsveien 1, 9800 Vadsø
Midt-Finnmark IUA. Nordkapp Havnevesen, Postboks 123, 9615 Hammerfest

Referanser:
Forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, http://www.npd.no/regelverk/r2002/frame_n.htm  
St. Meld. nr. 58 (1996-1997) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling"  
St. Meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav"  
St. Meld. nr. 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk", http://odin.dep.no/md/norsk/publ/stmeld/bn.html  
St. Meld. nr. 38 (2003-2004) "Om petroleumsvirksomheten", http://odin.dep.no/oed/norsk/publ/stmeld/bn.html  
Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB), juli 2003. http://odin.dep.no/oed/norsk/

Tillatelse etter forurensningsloven

For boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca
Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 57 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11 jf. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 24.09.04 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brevet. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

- Tillatelsen gjelder boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca med boreriggen Eirik Raude.

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav
Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder stoff i svart kategori som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Mengden stoff i rød kategori som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til kjemikalier i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre kjemikalier enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

2.2 Overholdelse av grenseverdier
Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Utslipp av stoff i svart kategori
Tillatelsen omfatter ikke utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori.

2.4. Utslipp av stoff i rød kategori
Tabell 2.4 omfatter total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

Tabell 2.4: Total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut.

2.5 Utslipp av stoff i gul kategori
Utslipp av stoff i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gule kjemikalier i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 2.5: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori

2.6 Utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori)
Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for disse kjemikaliene. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.6: Anslåtte utslipp av stoff i grønn kategori

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet
Tillatelsen omfatter ikke forbruk av stoff i svart eller rød kategori som ikke har en utslippsandel.

2.8 Utslipp av borekaks
Tillatelse gis til utslipp av kaks boret ut med vannbasert borevæske fra topphullet.

Operatøren skal levere en redegjørelse for erfaringer og konklusjoner som gjøres på grunnlag av utprøving av teknologi for kakshåndtering en måned etter at siste boring i Barentshavet vinteren 2005 er avsluttet (etter boring av 7220/6-1 Hydro, 7227/11-1S og 7131/4-1 Statoil).

3. Injeksjon

Tillatelsen omfatter ikke tillatelse til injeksjon.

4. Krav til utslipp til luft

4.1 Generelle krav
All forurensning fra aktiviteten er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

4.2 Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv kraftproduksjon.

4.3 Utslippsbegrensninger
Tabell 4.3 viser utslippsgrenser for utslipp til luft ved et forbruk av 32 tonn diesel per dag. Det er ikke tatt høyde for et eventuelt økt behov for diesel på grunn av klimatiske forhold i Barentshavet. Utslippsgrensene som er gitt nedenfor er basert på at boreaktiviteten vil pågå i 30 dager. Operatøren skal dokumentere eventuelle økte utslipp og rapportere disse i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 4.3 Utslippsgrenser for utslipp til luft

5. Unntak fra HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten

Tillatelsen omfatter ikke unntak fra HMS-forskriftene.

6. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:
PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentet finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/petroleum/ eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT.

Vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning

For boring av letebrønn 7131/4 - 1
Statoil

Vedtak om krav til beredskap er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 64 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 40. Kravene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i miljørisiko og beredskapsanalyse datert 17.09.04 , samtykkesøknad datert 25.11.04 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av dokumentene.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av kravene

Kravene til beredskap mot akutt forurensning gjelder under boring og testing av letebrønn 7131/4-1.

2. Krav til beredskap mot akutt forurensning

Vi viser til Statoils beskrivelse av beredskapsløsningen i Tabell 1 i Beredskapsplan mot akutt forurensning. Brønn 7131/4 - 1 av 09.09.04. SFT forutsetter at alle tiltak blir gjennomført.

SFT har i tillegg vedtatt å stille følgende krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av letebrønn 7131/4- 1.

2.1. Krav til kartlegging av biologiske ressurser, fjernmåling og etterkantundersøkelser
Vannsøyleovervåking skal iverksettes ifølge NOFOs planverk. I tillegg skal det gjennomføres kartlegging av biologiske ressurser før virksomheten iverksettes.

Akutt forurensing skal kunne bli oppdaget innen en time, og kartlagt innen tre timer, jfr. aktivitetsforskriften § 50. Det skal etableres en fjernmålingsplan med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning i samarbeid med Kystdirektoratet, der plan for bruk av statens overvåkingsfly eller tilsvarende ressurs inngår. Utprøving av bruk av opplysninger fra satellitt med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning skal inngå i dette samarbeidet. Statoil skal samarbeide med øvrige aktuelle operatørselskap om fjernmåling, jfr. rammeforskriften § 30. Utprøvingen skal bygge på erfaringer fra tilsvarende utprøving i forbindelse med forboringen på Snøhvit, Norsk Hydros letebrønn 7220/6 - 1 og Statoils letebrønn 7227/11 - 1S.

Etterkantundersøkelser skal gjennomføres ifølge NOFOs planverk.

Plan for kartlegging av biologiske ressurser før borestart og plan for fjernmåling med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning skal sendes SFT før borestart.

2.2 Krav til verifikasjon
Før aktivitetene iverksettes, skal det gjennomføres en verifikasjon av at de tilgjengelige beredskapsressursene er tilstrekkelige i forhold til de krav som er satt. I tillegg til de definerte fare- og ulykkesituasjonene som er identifisert av Statoil, skal det fokuseres på bekjempelse på åpent hav og strandsetting og forflytning av beredskapsressurser dersom oljen truer kysten og når land. Den verifikasjonen som allerede er gjennomført skal videreføres som følge av de kravene som er stilt.

Rapport fra verifikasjonen skal sendes SFT før borestart.

2.3. Krav til mekanisk bekjempelse

Barriere 1 og 2: Bekjempelse på åpent hav

Ingen tilleggskrav.

Barriere 3: Bekjempelse i kystsonen og på åpent hav

Et Kystdirektorat/Kystvakt system skal kunne bistå med mekanisk oppsamling på åpent hav innen 12 timer.

Eventuelt behov for ekstra kystsystemer skal være definert og bekreftet tilgjengelig i løpet av to timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert. Ny vurdering skal gjennomføres daglig basert på fjernmåling og drivbaneberegninger inntil behovet er endelig avklart.

Barriere 4 og 5: Bekjempelse i kystsonen, i fjord/strandsone og strandsanering

Et kystsystem skal være klart til å operere i aktuelt kyst/strandområde innen 24 timer. Kystsystemet skal særlig være dedikert til å ivareta forflytning og strandsetting av personell, materiell og forurenset masse i strandsonen, men det skal også være egnet til mekanisk bekjempelse. Kystsystemet skal være en tilleggsressurs utover de ressursene i barriere 3, 4 og 5 som Statoil kan disponere via avtaler med Kystdirektoratet og de aktuelle Interkommunale Utvalg for Akutt forurensning.

Behov for ytterligere ressurser for å ivareta barriere 4 og 5 skal være kartlagt og bekreftet tilgjengelig i løpet av fire timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert. Ny behovsvurdering skal gjennomføres daglig basert på fjernmåling og drivbaneberegninger inntil behovet er endelig avklart.

Beskrivelse av de systemer for bekjempelse av utslipp av olje på sjø som er lagt til grunn for SFTs krav.

NOFO system (Teoretisk opptakskapasitet oppgitt av NOFO)
Et NOFO system består av 400 m RO - Boom 3500 Atlantic lense, en Fram Transrec 350 og/eller en Fram Transrec Hi- Wax oljeopptaker, operert av et Oil Recovery klassifisert fartøy samt en slepebåt. Det forutsettes i tillegg tilgjengelig tankbåtkapasitet for overføring av oppsamlet olje. Opptakskapasitet av oljeemulsjon for et NOFO system er beregnet til 2400 kubikkmeter pr døgn, basert på døgnkontinuerlig drift. Ved bruk av Hi - Wax i stedet for Transrec 350 oljeopptaker beregnes opptakskapasiteten til 1900 m³/døgn.

Kystdirektorat/Kystvakt system
Et Kystvakt fartøy med 2- 300 m havlense, opptaker med kapasitet 1200 m³ /døgn, slepefartøy.

Alternativ (Jf forbehold omtalt i avtale om bruk av Forsvarets ressurser):

Et av Kystdirektoratets fartøy, 200 m hav/kystlense, opptaker med kapasitet 800 m³/døgn, slepefartøy.

Kystsystem
Fartøy som kan operere i bølgehøyde minimum 1,5 meter. Lagringskapasitet for olje: 90 m ³. 200m hav/kystlense, opptaker med kapasitet 120 m ³/døgn, slepefartøy.