Norsk Hydro Produksjon AS
Postboks 7190
5020 Bergen

Dato: 18.10.04 / Oppdatert 25.10.04
Vår ref.: 2004/701-17

Oversendelse av SFTs vedtak

SFTs vedtak omfatter tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av letebrønn 7220/6-1 i Barentshavet.

SFTs krav knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier, samt hvilke endringer som kan foretas uten endret vedtak fra SFT er spesifisert i tillatelsen.

Krav knyttet til beredskap mot akutt forurensning omfatter krav til kartlegging av biologiske ressurser, fjernmåling og etterkantundersøkelser, krav til verifikasjon av beredskapsressursene og krav til mekanisk bekjempelse.

Vi viser til søknad datert 11.06.04 om tillatelse etter forurensningsloven for planlagte utslipp, samt miljørettet risiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med boring av brønn 7220/6-1. Vi viser videre til Hydros kommentarer til høringsuttalelsene datert 01.09.04, og opplysninger gitt i søknad om samtykke datert 17.09.04.

Vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet (2 vedlegg). Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 57 jf. forurensningsloven §§ 11 og 16. Krav knyttet til beredskap er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 64.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

1. Bakgrunn

Norsk Hydro ønsker å bore letebrønnen 7220/6-1 som er lokalisert midtveis mellom Sørøya på Finnmarkskysten og Bjørnøya. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Eirik Raude, som er spesielt bygget for krevende operasjoner på dypt vann og i arktiske strøk. Vanndybden på lokaliteten er 375 meter og det skal bores ned til en 1625 meter. Operasjonen er forventet å ta opptil 60 dager dersom det gjøres funn med behov for utvidet formasjonsevaluering. Hydro planlegger å bore brønnen med den best tilgjengelige teknologi og planlegger ikke utslipp av borekaks og borevæske bortsett fra boring av topphullet som for denne brønnen er ca 100 meter. I tillegg til utslipp av borekaks og borevæske fra topphullet søker Hydro om utslipp av sementkjemikalier, kontrollvæsker, vaskemidler og gjengefett. Hydro konkluderer med at det ikke vil oppstå skade på miljøet som følge av den planlagte aktiviteten, og at de fortsatt jobber med å redusere de utslippene som fortsatt gjenstår.

Hydro beskriver at boringen vil foregå i en periode med begrenset forekomst av sårbare ressurser. Resultatene fra oljedriftsberegningene viser at influensområdet ikke omfatter kyst- og strandsone, og heller ikke iskanten. Analysene Hydro har foretatt viser lav miljørisiko. Beredskapsbehovet er beregnet til fire systemer i barriere 1 og fire systemer i barriere 2.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens dokumenter.

2. Saksgang

2.1 Tillatelse etter forurensningsloven
SFT behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. SFT anser at utredningsplikten, jf. utredningsinstruksen, i forbindelse med leteboringer er dekket av OEDs konsekvensvurderinger som foretas i forkant av åpning av et område for letevirksomhet. I henhold til forurensningsforskriftens § 36-6 skal fristen på høringer ikke være kortere enn 4 uker. Vår praksis for høring av søknader i forbindelse med leteboring er i de fleste saker 4 uker. For denne saken ble det gitt ytterligere 3 uker på grunn av tidspunktet for høringsutsendelsen og ferieavvikling.

I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

- A (bore og brønnkjemikalier)
- F (hjelpekjemikalier)

Videre inngår utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger, jf opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet tabell 7.1 b.

2.2 Beredskapskrav
Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Sentrale bestemmelser tilknyttet etablering av beredskap mot akutt forurensning er rammeforskriften §§ 9, 29 og 30; styringsforskriften §§ 1,2,13,15 og 16; innretningsforskriften §§ 41 og 42; og aktivitetsforskriften §§ 49, 50, 64-70. Dokumenter som SFT behandler er miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan. SFT stiller normalt ikke spesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning utover forskriftskravene. I mer spesielle saker, som boring i Barentshavet eller i kystnære eller andre spesielt miljøfølsomme områder, har SFT en tettere oppfølging av operatørens valg av løsninger og deres beslutningsgrunnlag. For boring av letebrønn 7220/6-1 er det fattet et vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning.

3. Høring

Både søknad om utslippstillatelse og miljørisiko- og beredskapsanalyse er sendt på høring med høringsfrist 17.08.04. Kort oppsummering av uttalelsene og Hydros svar på høringsuttalelsene følger nedenfor. SFT har vurdert høringsuttalelsene og Hydros svar i vår behandling av saken.

3.1 Utslippsøknaden
SFT har mottatt uttalelser vedrørende utslippsøknaden fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Greenpeace og Natur og Ungdom/Bellona.

Havforskningsinstituttet (HI)
HI finner det prinsipielt galt å gi tillatelse til de omsøkte utslipp med bakgrunn i de politiske føringer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Videre mener HI at de har for lite informasjon om kjemikalienes sammensetning og hvilke organismer disse er testet på til å kunne vurdere miljøpåvirkning.

Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet er positive til Hydros arbeid for å redusere utslipp og de målsetninger Hydro har satt for denne boringen, men påpeker at det er viktig at kontraktøren er innforstått med disse målsetningene.

Greenpeace
Greenpeace er prinsipielt i mot all petroleumsvirksomhet i Barentshavet før den helhetlige forvaltningsplanen er ferdig behandlet i Stortinget. Videre mener Greenpeace at en søknad som innebærer utslipp av 133 tonn kjemikalier ikke er i tråd med nullutslippsmålsetningene. Greenpeace savner mer informasjon om miljøfarene knyttet til de gule og røde kjemikaliene.

Natur og Ungdom/Bellona
Natur og Ungdom/Bellona ber om at leteboringen må konsekvensutredes og ber om SFTs vurdering av de juridiske aspektene ved dette. De mener videre at utredningsinstruksen burde vært lagt til grunn og at saken skulle hatt tre måneders høringsfrist. Natur og Ungdom/Bellona mener at klimaproblemet gjør det uforsvarlig å gi tillatelse til leting i Barentshavet og ber om at SFT foretar en helhetsvurdering av klimagassutslippene i Norge.

Natur og Ungdom/Bellona mener at det ikke bør gis utslippstillatelse til noen utslipp, verken av kjemikalier i rød, gul eller grønn kategori og de mener videre at det heller ikke bør gis tillatelse til utslipp fra topphullet. Tillatelse til boring bør ikke gis før teknologi for å hindre utslipp av borekaks og borevæske er kvalifisert og utprøvd andre steder enn i Barentshavet.

Natur og Ungdom/Bellona savner kildehenvisninger til bruken av erfaringstall for beregning av utslipp av kjemikalier. De viser til avvik mellom Hydros søknad til brønn 7220/6-1 og Hydros søknad til brønn 7227/11-1S og ber SFT sjekke tallene nærmere. De ber også om at SFT skal kreve at Hydro bruker hydraulikk-/BOP-væsken Pelagic Green Zone (grønn kategori). De stiller videre spørsmål ved bruken av barytt som vektmateriale i borevæsken og hvorvidt dette går til utslipp eller ikke.

Natur og Ungdom/Bellona savner bedre begrunnelser for hvorfor Hydro har valgt de spesifikke produktene og informasjon om det finnes alternativer med bedre miljøegenskaper. De savner videre en utfasingsplan for de miljøfarlige produktene og ønsker mer informasjon om innholdet i de ulike produktene.

Natur og Ungdom/Bellona ber SFT sette utslippsgrenser til luft selv om dette ikke er inkludert i Hydros søknad.

Hydros kommentarer til høringsuttalelsene

Nullutslipp, borekaks og kjemikalier
For kommentarer knyttet til nullutslipp i Barentshavet viser Hydro til at utredning om helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten - Barentshavet (ULB) og St. Meld. nr. 38 (2003-2004) definerer at utslipp fra topphullet normalt kan tillates dersom utslippet ikke inneholder miljøfarlige stoffer eller andre stoffer som kan skade miljøet. Videre kan utslipp kun tillates dersom potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Vurderinger skal baseres på grundige kartlegginger av området. Hydro viser til at de har gjennomført kartlegginger av havbunnen nær borelokasjonen og at det ikke er avdekket koraller eller annen sårbar bunnfauna som skulle tilsi at utslipp i forbindelse med topphullsboring skal medføre skade i det marine miljø. Hydro mener derfor at deres planer er i samsvar med forutsetningene i og med at alt borekaks etter Blow Out Preventor (BOP) er satt vil bli tatt hånd om og at de mest miljøvennlige kjemikalier er valgt. De viser videre til at de jobber kontinuerlig med miljøforbedringer. Hydro bekrefter at en BOP-væske i grønn kategori er kvalifisert og vil bli tatt i bruk.

Kjemikalieinformasjon
Hydro viser til at størstedelen av kjemikaliene som skal brukes ikke skal slippes til sjø og at det uavhengig av dette er valgt kjemikalier som gir svært lav risiko for miljøskade. De skriver videre at hovedmengden av utslippene er mineraler og salter som er naturlig forekommende i sjøvann. Av konkurransehensyn er ikke informasjon i Harmonized Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) allment tilgjengelig, men kun for leverandørene, miljøfaglig personell hos operatørene og for SFT. Hydro viser til at det er akkrediterte laboratorier som utfører økotoksikologiske tester av kjemikaliene etter retningslinjer fra myndighetene. Retningslinjene beskriver hvilke organsimer som det testes på og disse er relevante også for norske farvann. Hydro henviser videre til at HMS-databladene for kjemikaliene er gjort tilgjengelige via deres hjemmeside.

Utslippberegninger
Hydro viser til at beregninger av utslipp er basert på design av brønnen, prognoserte trykkforhold, erfaring fra tidligere brønner samt utslippsfaktorer definert gjennom bransjestandarder.

Utslipp til luft
Hydro tilbakeviser påstanden med at klimaproblemet gjør det uforsvarlig å gi tillatelse til leteboring i Barentshavet med at luftutslipp i forbindelse med leteboring bidrar marginalt til de nasjonale luftutslipp. Videre påpeker Hydro at luftutslipp knyttet til boreaktivitet så langt ikke har vært spesifikt regulert og at de derfor har fulgt vanlig praksis og vil rapportere utslippene i etterkant. De viser til at Statoil har orientert om luftutslippene i sin søknad og at de samme beregninger for utslipp per døgn også gjelder for Hydros boring.

Avvik mellom Hydros søknad til 7220/6-1 og Statoils søknad til 7227/11-1S
Hydro viser til at de samarbeider tett med Statoil når det gjelder drift av riggen og tiltak for å redusere utslippene. Det er imidlertid noen områder hvor de to selskapene har beregnet forbruk og utslipp ulikt. Dette gjelder utslipp av vaskemidler hvor Statoil har valgt å være konservative og ikke har tatt hensyn til utslippsreduserende tiltak som ikke er testet, hvor derimot Hydro har søkt etter hva de beregner effekten av disse tiltakene til å bli. For forbruk og utslipp av gjengefett beregner Hydro et større forbruk enn Statoil, som medfører at selv om Hydros topphull er langt kortere enn Statoils blir utslippet større.

Kunnskapsgrunnlaget
Hydro viser til at det er utført nye grunnlagsundersøkelser spesifikt for borelokasjonen og at den mest oppdaterte miljøinformasjonen som er offentlig tilgjengelig er benyttet i analysene. De påpeker at ULB frembrakte ny informasjon av betydning for miljøvurderinger i form av bedre tilrettelegging og analyse av innsamlede rådata. I tillegg er det fremskaffet nye data etter at ULB ble sluttført for utbredelse av marine pattedyr samt utbredelse av sjøfugl på åpent hav.

Høringsfrist /krav om egen konsekvensvurdering
Hydro viser til at aktiviteten er utredet ved konsekvensutredning før åpning av Barentshavet Sør, i tillegg til at PL 255 er brukt som eksempelområde i ULB. Videre viser Hydro til at SFT bruker saksbehandlingsreglene knyttet til forurensningsforskriften ved fastsettelse av høringsfrist.

3.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan
SFT har mottatt uttalelser vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalyse og beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning fra Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) Vest-Finnmark, Kystdirektoratets beredskapsavdeling, IUA Midt-Finnmark, Havforskningsinstituttet og Natur og Ungdom/Bellona.

IUA Vest-Finnmark
Det påpekes at operasjonen er planlagt foretatt i en årstid da dagslys og klimatiske forhold erfaringsmessig vil legge store begrensninger på operativiteten med hensyn til aksjoner. Da de mest utsatte områdene er svært utilgjengelige, bør beredskapen konsentreres om å samle opp mest mulig av oljen på havoverflaten. Minst 2 Transrec systemer bør plasseres i Hammerfest. Videre påpekes det at det bør foreligge en egen beredskapsavtale med IUA tilknyttet den omsøkte leteaktiviteten.

Kystdirektoratet, beredskapsavdelingen
Etter Kystdirektoratets vurdering anses den foreslåtte beredskapsløsningen som minimumsløsning i forhold til å kunne oppkonsentrere frittflytende olje i dette havområdet. Det gjelder særlig responstiden for det 3. og 4. beredskapssystemet. Det bør kunne dokumenteres at det foreligger et sikkert system for å oppdage akutt forurensning, for eksempel satellittbaserte tjenester og overvåkingsfly som anses å ha god dekning i dette området. Videre påpekes det at varslingsdiagrammet må endres slik at man også ivaretar varsling av Kystdirektoratet, som er ansvarlig myndighet dersom det oppstår akutt forurensning.

IUA Midt-Finnmark
Ytre kyst av Finnmark er et ekstremt vanskelig område å utføre strandsaneringsoperasjoner. Det er behov for et mindre, hurtiggående fartøy felles for alle tre IUA i Finnmark. Fartøyet må kunne operere tilfredsstillende, det innebærer blant annet å gå direkte i fjæra og transportere oppsamlet olje, personell og utstyr.

Natur og Ungdom/Bellona
Det ble påpekt blant annet av Norsk Polarinstitutt og SFT i forbindelse med ULB at kunnskapene om mange av de biologiske ressursene er mangelfull. Natur og Ungdom og Bellona mener at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko og beredskapsanalyse. MIRA-metoden tar heller ikke hensyn til de variasjoner en bestand kan ha. I Hydros konklusjon er det ingen drøfting av usikkerhetsmomentene i analysen. Dette bør være en del av en slik analyse. SFT må i sin vurdering vektlegge usikkerheten som er knyttet til metoden, og den mangelfulle kunnskapen om naturressursene i området.

Det er store problemer knyttet til oljevernberedskapen i Barentshavet. Dette gjelder kulde, mørke og bølgehøyde. Analysen viser at det er 0 timer med dagslys i midten av november. Ut fra det regionale planverket som er utarbeidet av NOFO som er vedlagt analysen, går det ikke frem om det er tatt høyde for problemene knyttet til mørke. Det er heller ikke mulig å se om det er tatt høyde for redusert effekt på grunn av ising av utstyret. Hydro har kommet frem til at den relative effekten av beredskapen vil være på 60 %. Det framgår ikke hvordan Hydro har kommet frem til dette tallet. Grunnlagsundersøkelsen til ULB viser at den gjennomsnittlige effektiviteten av oljevernberedskapen på Tromsøflaket og Statfjord i november er i underkant av 40 %. Den søknaden som er levert av Hydro gir ikke svar på hvorfor effektiviteten av oljevernberedskapen varierer så mye i de to utredningene. Tallene presentert av Hydro med hensyn til effekt blir kun en vurdering, siden det ikke er målt fysisk.

Oljevernberedskapen er per dags dato ikke god nok på grunn av kulde, mørke og is. SFT må kreve kraftig forbedret oljevernutstyr dersom det gis tillatelse til leteboring i området.

Havforskningsinstituttet
Det påpekes at en overvåking av biologiske ressurser, spesielt planktonsamfunnene og fisk-egg og larver vil kunne gi dokumentasjon for om økosystemet påvirkes av virksomheten. Dersom et uhell skulle skje, vil det da foreligge oppdatert kunnskap om tilstedeværelse av sårbare ressurser, og det vil være mulig å gi et raskt svar på om det foreligger mulighet for skade.

Hydros kommentarer og tilleggsopplysninger tilknyttet høringsuttalelsene

Miljørettet risikoanalyse
ULB frembrakte ny informasjon av betydning for miljøvurderinger, blant annet i form av bedre tilrettelegging og analyse av innsamlede rådata. I miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for brønn 7220/6-1 er det i tillegg anvendt nye miljødata, fremskaffet etter at ULB ble sluttført. MIRA metodikken ivaretar usikkerhet og variasjon, blant annet ved at det tas hensyn til at det er variasjoner i bestandenes behov for restitusjonstid etter en hendelse med akutt dødelighet. Analysen for brønn 7220/6-1 har også tatt hensyn til bestandsvariasjoner.

Bruk av opplysninger om meteorologiske forhold
Vind-, strøm-, temperatur- og bølgeforhold er beskrevet i oppdatert miljødesignbasis for operasjonen. Riggen er bygget og utrustet for å kunne motstå de mest ekstreme miljølaster og har erfart ekstreme værforhold ved operasjoner i kanadisk farvann. Det er tatt hensyn til lysforholdene i analysen, blant annet når det gjelder systembehov, effektivitet og behov for overvåking. Bølgeforholdene er også tatt hensyn til på tilsvarende måte. Med hensyn til temperatur er dette forhold som inngår i oljedriftsberegningene. I ULB er ising som problem vurdert som mest aktuelt i de sene vintermånedene, og i de østlige delene av Barentshavet.

Beredskapsanalyse og beredskapsplan
Analysene for brønn 7220/6-1 har ikke avdekket risiko for stranding av olje. Hydro vil ha et beredskapshelikopter i Hammerfest og dette vil kunne bli benyttet dersom det skulle være behov for utplassering av mannskap og lettere utstyr i kyst og strandsonen.

Behovet for et mindre hurtiggående fartøy for landsetting av personell og utstyr er ikke spesifikt knyttet til brønn 7220/6-1. Beredskap mot akutt forurensing er styrket i forhold til Hydros forrige leteboring i Barentshavet. System nr. 2 er bl.a. raskere på plass. Hydro bekrefter at 2 NOFO systemer skal være ved basen under operasjonen og ved boring i potensielt oljeførende lag tas det ene systemet ut på feltet for å redusere responstid. I beredskapsanalysen er det gjort konservative valg, begrunnet i områdets utfordringer. Dette gjelder blant annet beregning av systembehov. Den foreslåtte beredskapsløsningen er vesentlig styrket. Responstid for 3. og 4. system er 38 timer og dette vurderes som tilstrekkelig.

Beregning av effektivitet for beredskap mot akutt forurensning
Det er i analysen beskrevet variasjoner i beredskapens effektivitet, også for den aktuelle boreperioden. Basert på historisk værstatistikk for den aktuelle boreperioden gir dette en forventet gjennomsnittlig relativ effekt på ca. 37 % i hver barriere, og en samlet effekt på 60 % for barriere 1 og 2.

Fjernmåling
Hydro har lagt vekt på at det for den planlagte leteboringen skal etableres gode rutiner for å kunne oppdage utslipp. Under den planlagte leteboring vil det til enhver tid være et beredskapsfartøy lokalisert ved riggen. Dette fartøyet har i tillegg til ordinære beredskapsoppgaver som oppgave å overvåke sikkerhetssonen omkring riggen, og rapportere unormal avrenning eller lekkasje fra riggen. Lyskastere omkring riggen blir forsterket slik at utslipp kan observeres selv om det er mørkt. Ved havbunnen benyttes ROV regelmessig for å kontrollere at det ikke er lekkasjer av borevæske eller hydraulikkvæske, og i tillegg er det regelmessig trykk-kontroll av brønn og kontroll linjer. Overvåkningsopplegg / satellitt og fly vil bli iverksatt umiddelbart ved et oljeutslipp. Hydro er positiv til dialog med Havforskningsinstituttet omkring fortløpende biologisk overvåking.

4. Begrunnelser for SFTs vedtak

4.1 Rammebetingelser og føringer
SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre var-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøskadelige utslipp fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger (nullutslipp). Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier. Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" og Stortingsmelding 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp, samt spesifiserer et absolutt null mål for utslipp av miljøfarlige stoffer innen utløpet av 2005.

I OEDs utredning av konsekvenser for helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten/Barentshavet (ULB, 2003) og i Stortingsmelding 38 (2003-2004) "om petroleumsvirksomheten" (oljemeldingen) spesifiseres regjeringens mål om null utslipp fra petroleumsvirksomhet i dette området. Dette er konkretisert med at det ikke skal være utslipp av borekaks, også når det bores med vannbasert borevæske. Det gis unntak ved boring av topphull dersom dette ikke medfører fare for naturressurser i influensområdet. Videre spesifiserer oljemeldingen at maksimalt 5 % av produsert vann kan slippes ut. Disse forutsetningene er ikke basert på risikovurderinger, men en streng føre-var-holdning. St.meld. nr. 38 sier at utslipp utenom borekaks/borevæske og produsert vann, og i tilfeller hvor det forekommer utslipp av borekaks og produsert vann vil være underlagt de generelle nullutslippsmålsetningene, jf. St.meld. nr. 25 (2002/2003). Dette betyr at utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori skal vurderes i henhold til risiko for miljøskade og kan tillates sluppet ut dersom risiko er ubetydelig med de aktuelle mengder, samt tid og sted for utslippet.

ULB og stortingsmeldingene omtaler også at beredskap mot akutt forurensning skal være minst like god i Barentshavet som på resten av den norske kontinentalsokkelen og understreker at det kan være større utfordringer knyttet til beredskap i nordområdene på grunn av mørke, kulde og dårlig infrastruktur.

4.2 Begrunnelse for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og borekaks
SFT følger opp de forutsetningene som er lagt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, gjennom St.meld. 38 (2003/2004) om petroleumsvirksomheten. SFT legger til grunn forurensningslovens krav til å foreta en helhetlig vurdering som inkluderer faglige vurderinger av risiko for miljøskade, samfunnsmessige fordeler og ulemper, sikkerhet for personell samt kostnader.

Hydros boring er planlagt med et minimum av utslipp i forhold til en standard leteboring ellers på norsk sokkel. Selv om utslippene er små forventer SFT at Hydro fortsetter arbeidet med utvikling av ny teknologi og alternative kjemikalier for å redusere utslipp og at slik ny teknologi tas i bruk så snart det er mulig.

Mer detaljerte begrunnelser for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i de ulike kategoriene, samt utslipp av borekaks er gitt i avsnitt 4.2.1- 4.2.4. SFTs regulering av kjemikalier fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Reguleringen er basert på en inndeling av stoffene i fargekategorier etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriteriene for plassering i fargekategori er gitt i Aktivitetsforskriften vedlegg 2. Operatørene har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

4.2.1 Kjemikalier i rød kategori
Hydro søker om utslipp av 1,3 kg gjengefett med ca 50 % stoff i rød kategori. Dette er gjengefett som slippes ut i forbindelse med boring av topphullet uten retur til rigg.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori som omsøkt da det etter vår viten ikke foreligger mer miljøakseptable alternativer med samme tekniske egenskaper. Mengden stoff i rød kategori som slippes ut er svært begrenset. SFT vurderer at utslippet ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø, men forventer likevel at Hydro jobber videre med å finne bedre alternativer med god nok teknisk ytelse. SFT vil følge utfasingsarbeidet nøye.

4.2.2 Kjemikalier i gul kategori
Kjemikalier i gul kategori har ikke spesifikke krav til substitusjon og de antas å ha akseptable miljøegenskaper. De brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensial for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. Operatørene skal foreta en vurdering av potensiell miljøskade også for kjemikalier i gul kategori da utslippssted, tidspunkt og mengde vil påvirke risiko for miljøskade. Hydro søker om utslipp av 295 kg stoff i gul kategori. Av denne mengden utgjør riggvaskemiddel hoveddelen.

SFT gir tillatelse til utslipp omsøkt mengde stoff i gul kategori og vurderer dette til ikke å medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.3 Kjemikalier i grønn kategori
For PLONOR-kjemikaliene (kjemikaliene i grønn kategori) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Hydro søker om utslipp av til sammen 133 tonn stoff i grønn kategori. De grønne stoffene inngår i borevæsker, sement og kompletteringskjemikalier og består hovedsakelig av stoffer som finnes naturlig i sjøvann som salter og inerte mineraler.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av omsøkt mengde stoff i grønn kategori og vurderer at utslippene ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.4 Utslipp av borekaks og borevæske fra topphull
Hydro søker kun om utslipp av borekaks og borevæske fra boring av topphullet som for denne boringen er planlagt ned til ca 90 meter. Dette gir utslipp av anslagsvis 55 m³ utboret masse sammen med borevæske som består av sjøvann, leire, stivelse og salt. Etter at BOP og riser er satt har Hydro planlagt å ta vare på borekakset uten utslipp til sjø. Hydro vil ved "slurryfisering" av kakset anvende dette til å produsere borevæske. Denne borevæsken planlegger de å lagre på riggen som reserve borevæske i tilfelle større tap av borevæske til kalksteinsformasjonene det skal bores i. Noe av den borevæsken som blir produsert vil bli injisert tilbake til brønnen ved tilbakeplugging. Eventuelt overskudd av borevæske etter at brønnen er avsluttet blir pumpet tilbake til forsyningsfartøy og kan bli benyttet til boring av topphull andre steder på norsk sokkel.

SFT er positive til Hydros planlagte metode for håndtering av borekaks fra brønn 7220/6-1 da dette medfører gjenbruk og minimering av avfallsmengder og derfor ikke gir behov for sluttbehandling på land.

Det er så langt ikke påvist effekter av utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske utover det umiddelbare nærområde for utslippet. I dette området kan fysisk nedslamming eller begraving gi forbigående effekter. SFT anser det derfor som miljømessig forsvarlig å slippe ut borekaks i områder som ikke har organismer som er spesielt følsomme for fysisk nedslamming, for eksempel korallrev. For området rundt brønn 7220/6-1 har Hydro foretatt en grundig bunnundersøkelse og fastslått at det ikke er koraller tilstede. Etter SFTs vurdering vil utslipp av borekaks fra topphullet i denne brønnen ha svært liten miljømessig betydning og tillatelse gis.

Teknologien for håndtering av kakset fra de resterende deler av borehullet er ikke ferdig utprøvd ennå og det er usikkerhet knyttet til om dette vil fungere som forutsatt under operasjonen i Barentshavet. Selv om utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske i de fleste tilfeller ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljøet, er forutsetningene gitt i ULB og i St.meld. nr. 38 (2003/2004) at det ikke skal tillates utslipp av borekaks utover kaks fra topphullet ved boring i Barentshavet. Dersom slurryfyseringsteknikken ikke fungerer som forutsatt, eller at det slurryfiserte kakset ikke kan benyttes som borevæske forutsetter SFT at Hydro tar i bruk en miljømessig og sikkerhetsmessig forsvarlig alternativ behandlingsløsning. Etter det SFT har fått opplyst vil riggen være utstyrt med to anlegg for håndtering av borekaks, både slurryfiseringsenheten og en tørkeenhet som Statoil planlegger å bruke.

Boring av brønn 7220/6-1 er den første nye aktiviteten etter ULB og St. Meld. nr 38 (2003-2004) og sammen med de påfølgende to boringene til Statoil vil gjennomføringen av boringene og utprøving av ny teknologi gi verdifull kunnskap for eventuelle fremtidige aktiviteter. For å kunne foreta de riktige beslutninger og vurdere fordeler og ulemper knyttet til alternative utslippsreduserende tiltak må Hydro, gjerne i samarbeid med Statoil, redegjøre for de erfaringer og konklusjoner som gjøres på grunnlag av disse boringene. Redegjørelsen skal sendes SFT senest en måned etter at siste boring er fullført.

4.3 Begrunnelse for tillatelse til utslipp til luft
Kraftgenereringen på Eirik Raude medfører utslipp av CO₂, NO_x og nmVOC ved boring av brønn 7220/6-1. Kraftgenereringen skjer ved bruk av dieselmotorer og OLFs standardfaktorer er brukt for å beregne utslippene basert på et antatt dieselforbruk på 32 tonn per dag og en maksimal varighet av boringen på 60 dager. SFT har ikke tidligere hatt en spesifikk regulering av utslipp til luft fra kraftgenerering på flyttbare boreinnretninger. Luftutslippene fra en enkelt boring utgjør en liten andel av de totale luftutslippene på sokkelen, men flere borerigger er i aktivitet store deler av året og boreaktiviteten som sådan gir et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene. SFT ser det som viktig at det settes fokus på utslippsreduserende tiltak også på de flyttbare innretningene og ser behov for en mer spesifikk regulering av luftutslippene. SFT har ikke tidligere etterspurt beskrivelser og begrunnelser for valg av rigg med hensyn til type energianlegg, utslippsfaktorer og mulige utslippsreduserende tiltak, og operatørene har derfor heller ingen etablert felles praksis for dette. SFT forutsetter at operatørene vurderer de teknologiske løsningene for utslippsreduksjon ved valg av rigg og ved kontraktsinngåelser.

SFT gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt, men forutsetter at Hydro opprettholder et høyt fokus på økt energieffektivitet og miljømessig gode løsninger om bord på Eirik Raude.

4.4 Begrunnelse for vedtak knyttet til beredskap mot akutt forurensning
SFT har vurdert Hydros dokumentasjon knyttet til miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning opp mot krav i HMS-forskriftene. Det er gjort en grundig jobb i analysearbeidet og den valgte beredskapsløsningen er i hovedsak dekkende. SFT har imidlertid funnet det nødvendig å spesifisere konkrete krav til fjernmåling og biologisk kartlegging, samt responstidskrav til barriere 3, 4 og 5.

4.4.1 Kommentarer til miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Natur og Ungdom/Bellona har i sin høringsuttalelse stilt spørsmålstegn ved hvordan Hydro har kommet fram til at den relative effekten av beredskapen vil være 60 %. De er også kritiske til at usikkerheten i analysen ikke omtales. SFT støtter til dels disse uttalelsene. Dette har vi kommentert nærmere nedenfor med henvisning til kapitlene i analysen. SFT ser det som viktig at Hydro tar høyde for disse kommentarene ved utarbeidelse av fremtidige miljørisikoanalyser.

I Kap 3.6 Oljedriftsberegninger oppgis utslippsratene som er benyttet i miljørisikoanalysen. Det er ikke oppgitt noen usikkerhetsmargin på disse tallene, og det framgår heller ikke hvilke forutsetninger de bygger på. Resultatet av miljørisikoanalysen vil bli påvirket dersom utslippsraten endres.

I Kap 4.6.5 og 7.6 Effekt av beredskap er det ikke kommet klart nok fram i Hydros miljørisiko- og beredskapsanalyse at beredskap mot akutt forurensning i noen tilfeller ikke kan mobiliseres, og derfor ikke har noen effekt. Beregning av samlet effekt blir av begrenset verdi, fordi gjennomføring av en aksjon mot akutt forurensing er avhengig av mange uforutsigbare forhold, blant annet knyttet til operasjon. SFT mener at effektivitet primært må knyttes til de enkelte utstyrstyper i tillegg til data om værforhold, jfr. innretningsforskriften § 41, der det framgår at vær, vind og strømrelaterte effektivitetstall skal fastsettes for ulike typer materiell. NOFOs beregninger av effekt av beredskap mot akutt forurensing er foretatt på basis av anerkjente data om værforhold, men det utstyret som NOFO disponerer har bare delvis vært utprøvd etter anerkjente metoder i forhold til de kriteriene som er gitt i innretningsforskriften. Hydro har oppgitt samlet relativ effekt av barriere 1 og 2 til 60 %. SFT mener at dette er for høyt. Vi gjør oppmerksom på at i forbindelse med saksbehandlingen av boringer i Barentshavet i 2000/2001 ble det påpekt av SFT i brev av 19.07.00 at de effektivitetstall som da ble anvendt var for høye.

I Kap 4.6.6 er det henvist til metoden for Netto miljøgevinst analyse som er beskrevet i NOFOs planverk. Vi gjør oppmerksom på at SFT har hatt innvendinger til bruk av denne metoden, dette er tidligere gjort kjent for Hydro i brev av 13.05.04.

I Kap 4.6.7 og 7.5 Beredskapsbehov etterlyses generelt det at det i beredskapsanalysen bygges på samme metodikk som er utviklet i forbindelse med etablering av beredskap for å ivareta personellrisiko. Hovedtrekkene i analysen burde vært klarere beskrevet.

I Kap 4.6.8 Analyse av overvåkingsbehov er det satt en volumgrense på 1 m³, uten at det framgår hva dette bygger på. Analyse av overvåking, eller fjernmåling, bør inngå i beredskapsanalysen.

Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse skal ikke godkjennes av SFT, men skal være et viktig utgangspunkt for valg av tiltak. Hydro har i tillegg basert sine beslutninger om valg av beredskapstiltak på faglig skjønn. SFT mener at dette er en riktig tilnærming.

Miljørettet risikoanalyse viser at leteboringen kan gjennomføres med akseptabel risiko. Dette var også forutsatt da området ble åpnet for leteboring. SFT har gjennomgått analysen, og er enig i at miljørisikoen er akseptabel. Det forutsettes da at risikoreduserende tiltak gjennomføres, jfr Hydros beredskapsplan og SFTs krav.

4.4.2 Fjernmåling og biologisk overvåking
Krav til fjernmåling er gitt i aktivitetsforskriften § 50. For å kunne ivareta en effektiv aksjon mot akutt forurensning, er det viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon og areal av forurensingen innenfor en gitt responstid som står i samsvar med responstidene til det øvrige beredskapsmateriellet. Mørke og dårlig sikt kan gi særlige utfordringer i dette området. SFT stiller derfor krav om at bruk av satellitt og statlig overvåkingsfly med sikte på å oppdage akutt forurensning skal inngå i fjernmålingsplanen, i tillegg til den kartleggingsaktiviteten som Hydro har planlagt. Det må avklares med Kystverket hvordan dette kan gjennomføres.

Havforskningsinstituttet har påpekt i sin høringsuttalelse at overvåking av biologiske ressurser vil kunne gi oppdatert kunnskap om tilstedeværelse av sårbare ressurser, og det vil dermed være mulig å gi et raskt svar på om det foreligger mulighet for skade. SFT stiller derfor krav til at slik biologisk kartlegging skal gjennomføres og mener at det bør inngås en egen avtale om dette.

4.4.3 Mekanisk bekjempelse i Barriere 3, 4 og 5
Hydro har identifisert behov for å ivareta opptak av olje på havoverflaten så nær kilden som mulig, siden miljørisiko- og beredskapsanalysen viser at olje ikke vil nå land. Det er ikke konkludert entydig med at olje ikke vil kunne true kystsonen, derfor er det i tillegg planlagt en verifikasjonsaktivitet forut for boreaktiviteten der det avklares med IUA hvorvidt tilgjengelige beredskapsressurser er tilstrekkelige. SFT mener at det er viktig at ressurser tilknyttet Kystdirektoratets beredskapsavdeling inngår i en slik verifikasjon. Deres ressurser er tilpasset kystsonen i større grad enn tilfellet er med de kommunale ressursene. IUA Midt- Finnmark har påpekt behov for forflytningsressurser i forbindelse med strandaksjoner, og det er viktig å ha fokus også på dette momentet i verifikasjonen, selv om strandaksjoner ikke forutsettes å være aktuelle i forbindelse med denne boringen. SFT ber om å bli orientert om resultatet av verifikasjonen før boreaktiviteten gjennomføres.

Hydro har henvist til avtaler mellom NOFO og aktuelle IUA i regionen. Av avtale om bistand ved oljevernaksjoner mellom NOFO og Vest-Finnmark IUA framgår det av pkt 5 at Vest-Finnmark IUA deltar i aksjonen i kyst- og strandsonen med det utstyr og det antall personer som kan avses uten å svekke den ordinære beredskapen. Av pkt 6 framgår det at IUA i tillegg til eget utstyr kan hente ut utstyr fra Kystverkets depot etter avtale. Det framgår av kontrakt mellom NOFO og SFT (nå Kystverket) av 17.12.01 art 9: "Ved større oljevernaksjoner hvor Kystverket har aksjonsansvar har Kystverket prioritet til statlige oljevernressurser framfor NOFO." Videre framgår det av Instrukser til samarbeidsavtale mellom SFT (nå Kystverket) og Forsvaret av 06.10.00 Kap 1.5: "Forsvaret kan, hvis høyere prioritert oppdrag gjør det nødvendig, trekke fartøyet ut fra skadestedet selv om aksjonen ikke er avsluttet." De forbehold som tas med hensyn til tilgjengelighet av statlige og kommunale ressurser, medfører at det er et særlig behov for at den planlagte beredskapen ivaretar robusthet og fleksibilitet innenfor responstider som er definert på basis av beredskapsfaglige vurderinger, i tillegg til miljørisiko- og beredskapsanalysen. SFT stiller derfor krav til kortere responstid for systemer i barriere 3, samt krav til kartlegging av tilgjengelige ressurser i barriere 4 og 5 ved beredskapssituasjoner.

5. Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

6. Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.04, kapittel 39, betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse 2 under § 39-3, der gebyrsatsen er kr 71.200,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

7. Klageadgang

SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

I tillegg kan vedtaket om plassering i gebyrklasse påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker fra mottak av dette brev, jf forurensningsforskriften § 39-8. En eventuell klage bør begrunnes og sendes SFT. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljøverndepartementet i møtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
direktør i næringslivsavdelingen

Signe Nåmdal
seksjonssjef

Vedlegg:

• Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7220/6-1    
• Vedtak om krav til beredskap    
• Faktura for gebyr for behandling av søknaden

Kopi til:

· Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 Stavanger
· Bellona, Pb 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
· Natur og Ungdom, Pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo
· Greenpeace, pb 6803 St. Olavspl, 0130 Oslo
· Kystdirektoratet, beredskapsavd., Pb 125, 3191 Horten
· Havforskningsinstituttet, Pb 1870 Nordnes, 5024 Bergen
· Fiskeridirektoratet, Pb 185, 5002 Bergen
· IUA Vest-Finnmark v/Hammerfest havnevesen, Pb 123, 9615 Hammerfest
· IUA Midt-Finnmark v/Nordkapp Havn, Holmen 2a, 9750 Honningsvåg
· Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 Vadsø

Referanser:

• Forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, http://www.npd.no/regelverk/r2002/frame_n.htm    
• St. Meld. nr. 58 (1996-1997) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling"    
• St. Meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav"    
• St. Meld. nr. 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk", http://odin.dep.no/md/norsk/publ/stmeld/bn.html    
• St. Meld. nr. 38 (2003-2004) "Om petroleumsvirksomheten", http://odin.dep.no/oed/norsk/publ/stmeld/bn.html    
• Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB), juli 2003. http://odin.dep.no/oed/norsk/

Tillatelse etter forurensningsloven

For boring av letebrønn 7220/6-1
Norsk Hydro Produksjon AS

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 57 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11 jf. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 11.06.04, endringer i e-post dater 10.09.04, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brevet. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Denne tillatelsen erstatter tidligere vedtak knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 7220/6-1.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

- Tillatelsen gjelder boring og brønntesting av letebrønn 7220/6-1 med boreriggen Eirik Raude.

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav
Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder stoff i svart kategori som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Mengden stoff i rød kategori som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til kjemikalier i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre kjemikalier enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

2.2 Overholdelse av grenseverdier
Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Utslipp av stoff i svart kategori
Tillatelsen omfatter ikke utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori.

2.4. Utslipp av stoff i rød kategori
Tabell 2.4 omfatter total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

Tabell 2.4: Total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut.

2.5 Utslipp av stoff i gul kategori

Utslipp av stoff i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gule kjemikalier i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 2.5: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori

2.6 Utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori)
Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for disse kjemikaliene. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.6: Anslåtte utslipp av stoff i grønn kategori

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet
Tillatelsen omfatter ikke forbruk av stoff i svart eller rød kategori som ikke har en utslippsandel.

2.8 Utslipp av borekaks
Tillatelse gis til utslipp av kaks boret ut med vannbasert borevæske fra topphullet.

Operatøren skal levere en redegjørelse for erfaringer og konklusjoner som gjøres på grunnlag av utprøving av teknologi for kakshåndtering en måned etter at siste boring i Barentshavet vinteren 2005 er avsluttet (etter boring av 7220/6-1 Hydro, 7227/11-1S og 7131/4-1 Statoil).

3. Injeksjon

Tillatelse gis til injeksjon gis. Tillatelsen omfatter:

· injeksjon av kaks og faste partikler
· injeksjon av kjemikalieholdig vann

4. Krav til utslipp til luft

4.1 Generelle krav
All forurensning fra aktiviteten er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

4.2 Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv kraftproduksjon.

4.3 Utslippsbegrensninger
Tabell 4.3 viser utslippsgrenser for utslipp til luft ved et forbruk av 32 tonn diesel per dag. Det er ikke tatt høyde for et eventuelt økt behov for diesel på grunn av lav temperatur. Utslippsgrensene som er gitt nedenfor er basert på at boreaktiviteten vil pågå i 60 dager. Operatøren skal dokumentere eventuelle økte utslipp og rapportere disse i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 4.3 Utslippsgrenser for utslipp til luft

5. Unntak fra HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten

Operatøren har ikke søkt om unntak fra forskriftene.

6. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:
PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentet finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/petroleum/ eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT.

Vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning

For boring av letebrønn 7220/6 - 1
Norsk Hydro ASA

Vedtak om krav til beredskap er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 64 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 40. Kravene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i miljørisiko og beredskapsanalyse datert 11.06.04, samtykkesøknad datert 17.09.04, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av dokumentene.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av kravene

Kravene til beredskap mot akutt forurensning gjelder under boring og testing av letebrønn 7220/6-1

2. Krav til beredskap mot akutt forurensning

SFT har vedtatt å stille følgende krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av letebrønn 7220/6-1:

2.1. Krav til kartlegging av biologiske ressurser, fjernmåling og etterkantundersøkelser
Vannsøyleovervåking skal iverksettes ifølge NOFOs planverk. I tillegg skal det gjennomføres kartlegging av biologiske ressurser før virksomheten iverksettes.

Akutt forurensing skal kunne bli oppdaget innen en time, og kartlagt innen tre timer, jfr. aktivitetsforskriften § 50. Det skal etableres en fjernmålingsplan med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning i samarbeid med Kystdirektoratet, der plan for bruk av statens overvåkingsfly eller tilsvarende ressurs inngår. Utprøving av bruk av opplysninger fra satellitt med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning skal inngå i dette samarbeidet. Hydro skal samarbeide med Statoil Snøhvit om fjernmåling, jfr. rammeforskriften § 30.

Etterkantundersøkelser skal gjennomføres ifølge NOFOs planverk.

Plan for kartlegging av biologiske ressurser før borestart og plan for fjernmåling med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning skal sendes SFT før borestart.

2.2 Krav til verifikasjon
Før aktivitetene iverksettes, skal det gjennomføres en verifikasjon av at de tilgjengelige beredskapsressursene er tilstrekkelige i forhold til de krav som er satt. I tillegg til de definerte fare- og ulykkesituasjonene som er påpekt at Hydro, skal det fokuseres på behovet for forflytning av beredskapsressurser dersom oljen truer kysten og når land.

Rapport fra verifikasjonen skal sendes SFT før borestart.

2.3. Krav til mekanisk bekjempelse

Barriere 1 og 2: Bekjempelse på åpent hav

Vi viser til Hydros planverk

Barriere 3: Bekjempelse i kystsonen

Et Kystdirektorat/Kystverk system skal om mulig mobiliseres innen 24 timer. (Jf forbehold omtalt i avtalen om bruk av Forsvarets ressurser). Alternativt skal et kystsystem mobiliseres innen 24 timer.

Eventuelt behov for ekstra kystsystemer skal være definert og bekreftet tilgjengelig i løpet av to timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert. Ny vurdering skal gjennomføres daglig basert på drivbaneberegninger inntil behovet er endelig avklart.

Barriere 4 og 5: Bekjempelse i fjord/strandsone og strandsanering

Eventuelt behov for barriere 4 og 5 skal være kartlagt og bekreftet tilgjengelig i løpet av åtte timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert. Ny vurdering skal gjennomføres daglig basert på drivbaneberegninger inntil behovet er endelig avklart.

 

Beskrivelse av de systemer for bekjempelse av utslipp av olje på sjø som er lagt til grunn for SFTs krav.

NOFO system
Et NOFO system består av 300 m RO- Boom 3500 Atlantic lense, en Fram Transrec 350 og/eller en Fram Transrec Hi- Wax oljeopptaker, operert av et Oil Recovery klassifisert fartøy samt en slepebåt. Det forutsettes i tillegg tilgjengelig tankbåtkapasitet for overføring av oppsamlet olje. Opptakskapasitet av oljeemulsjon for et NOFO system er beregnet til 2400 kubikkmeter pr døgn, basert på døgnkontinuerlig drift. Ved bruk av Hi - Wax i stedet for Transrec 350 oljeopptaker beregnes opptakskapasiteten til 1900 m³/døgn.

Kystdirektorat/Kystvakt system
Et kystvakt fartøy med 2- 300 m havlense, opptaker Transrec 250, Foxtail 8- 14 eller Foxtail 4- 9, slepefartøy. Opptakskapasitet Transrec inntil 150 m³/døgn, Foxtail inntil 75 m³/døgn.

Kystsystem
Et av Kystdirektoratets fartøy/to mindre fartøy med oljeopptaker, 200 m hav/kystlense, slepefartøy. Opptakskapasitet: 50 m³/døgn