Statoil ASA
4035 Stavanger

Dato: 12.11.2004
Vår ref.: 2004/860-15

Oversendelse av SFTs vedtak

SFTs vedtak omfatter tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av letebrønn 7227/11-1Si Barentshavet.

SFTs krav knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier, samt hvilke endringer som kan foretas uten endret vedtak fra SFT er spesifisert i tillatelsen.

Krav knyttet til beredskap mot akutt forurensning omfatter krav til kartlegging av biologiske ressurser, fjernmåling og etterkantundersøkelser, krav til verifikasjon av beredskapsressursene og krav til mekanisk bekjempelse.

Vi viser til søknad fra Statoil datert 02.08.04 om tillatelse etter forurensningsloven for planlagte utslipp, samt miljørettet risiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med boring av brønn 7227/11-1S. Vi viser videre til Statoils kommentarer til høringsuttalelsene datert 20.10.04, opplysninger gitt i søknad om samtykke datert 13.10.04 og brev med endring/reduksjon av utslippstall for opsjonskjemikalier i rød kategori datert 09.11.04.

Vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet (2 vedlegg). Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 57 jf. forurensningsloven §§ 11 og 16. Krav knyttet til beredskap er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 64.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

1. Bakgrunn

Statoil søker om tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7227/11-1S Uranus (PL202) som er lokalisert i Barentshavet, 115 km fra Nordkinnhalvøya. Boringen er planlagt utført med den halvt nedsenkbare boreriggen Eirik Raude, som ifølge Statoil er spesielt bygget for krevende operasjoner på dypt vann og i arktiske strøk. Boring i lisensen er tillatt i perioden mellom 1. august og 1. juni. Boringen planlegges iverksatt så snart riggen har avsluttet boringen for Norsk Hydro i Barentshavet. Brønnen er planlagt boret over en periode på 45-60 dager der varigheten blant annet avhenger av om det blir påvist hydrokarboner i brønnen. Statoil planlegger å bore brønnen med beste tilgjengelige teknologi og planlegger ikke utslipp av borekaks og borevæske etter at topphullseksjonene er boret. Topphullet for brønn 7227/11-1S vil ifølge Statoil bli boret ca 400 meter. I tillegg til utslipp av borekaks og borevæske fra topphullet søker Statoil om utslipp av sementkjemikalier, riggkjemikalier (kontrollvæsker og vaskemidler) og gjengefett. Statoil konkluderer med at det ikke vil oppstå skade på miljøet som følge av den planlagte aktiviteten, og at de fortsatt jobber med å redusere de utslippene som fortsatt gjenstår.

Ut fra en samlet vurdering av miljøkonsekvensene konkluderer Statoil med at den omsøkte boreoperasjonen har helt marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Det er ikke koraller eller spesielt sårbare ressurser i nærområdet til borelokasjonen. Resultatene fra oljedriftsberegningene viser at influensområdet ikke omfatter kyst- og strandsone, og heller ikke iskanten. De samlede resultatene fra de miljørettede risikoanalysene viser at aktiviteten er forbundet med lav miljørisiko. Miljørettet beredskapsanalyse viser behov for seks oljevernsystemer i barriere 1 og fem systemer i barriere 2. Statoil har valgt å ha feltberedskap. Responstiden for det første systemet vil dermed være to timer. Alle enheter vil være fullt operative innen tre døgn.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens dokumenter.

2. Saksgang

2.1 Tillatelse etter forurensningsloven
SFT behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. SFT anser at utredningsplikten, jf. utredningsinstruksen, i forbindelse med leteboringer er dekket av OEDs konsekvensvurderinger som foretas i forkant av åpning av et område for letevirksomhet. I henhold til forurensningsforskriftens § 36-6 skal fristen på høringer ikke være kortere enn 4 uker. Vår praksis for høring av søknader i forbindelse med leteboring er i de fleste saker 4 uker. For denne saken ble det gitt ytterligere 2 uker.

I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

- A (bore og brønnkjemikalier)
- F (hjelpekjemikalier)

Videre inngår utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger, jf opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet tabell 7.1 b.

2.2 Beredskapskrav
Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Sentrale bestemmelser tilknyttet etablering av beredskap mot akutt forurensning er rammeforskriften §§ 9, 29 og 30; styringsforskriften §§ 1,2,13,15 og 16; innretningsforskriften §§ 41 og 42; og aktivitetsforskriften §§ 49, 50, 64-70. Dokumenter som SFT behandler er miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan. SFT stiller normalt ikke spesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning utover forskriftskravene. I mer spesielle saker, som boring i Barentshavet eller i kystnære eller andre spesielt miljøfølsomme områder, har SFT en tettere oppfølging av operatørens valg av løsninger og deres beslutningsgrunnlag. For boring av letebrønn 7227/11-1S er det fattet et vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning.

3. Høring

Både søknad om utslippstillatelse og miljørisiko- og beredskapsanalyse er sendt på høring med høringsfrist 24.09.04. Kort oppsummering av uttalelsene og Statoils svar på høringsuttalelsene følger nedenfor. SFT har vurdert høringsuttalelsene og Statoils svar i vår behandling av saken.

3.1 Utslippsøknaden

SFT har mottatt uttalelser vedrørende utslippsøknaden fra Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet, Norges Miljøvernforbund og Natur og Ungdom/Bellona.

Havforskningsinstituttet (HI)
HI er prinsipielt av den oppfatning at petroleumsvirksomhet i Barentshavet først kan finne sted når virksomheten kan foregå med null fysiske utslipp under normale forhold. HI anmoder SFT om å få en redegjørelse om hvorvidt det er aktuelt å tilsette biocider for å unngå bakterieangrep under transport og lagring av enkelte typer kjemikalier. Videre ber HI om at bruken av ilmenitt som vektstoff vurderes i lys av de erfaringer som lå til grunn for det endelige avslaget på søknad om deponering av gruveavgang utenfor Jøssingfjorden.

Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag mener at en søknad om utslippstillatelse betyr at valgt teknologi ikke tilfredsstiller målsettingen om null utslipp til sjø. Basert på områdets sårbarhet og at området så langt er lite påvirket, mener Norges Fiskarlag at andre teknologiske løsninger som gir null utslipp til sjø må vurderes. Videre krever Norges Fiskarlag at det i benyttes teknologiske løsninger som medfører tilnærmet null utslipp til sjø. Stoffene som må benyttes må være til minst mulig skade for miljøet og organismene.

Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet stiller spørsmål om dagens teknologi ikke er i samsvar med det teknologiregime det legges opp til i nordområdene for å tilfredsstille kravene om null utslipp til sjø. Videre anbefaler Fiskeridirektoratet at det for boring av brønn 7227/11-1S settes strenge krav til teknologiske løsninger som medfører tilnærmet null utslipp til sjø.

Norges Miljøvernforbund (NMF)
NMF mener det er viktig å se på utslippene fra alle de planlagte boringene i Barentshavet for å få et inntrykk av de totale utslippsmengdene som tilføres det sårbare området. NMF krever at det ikke gis tillatelse til bruk og utslipp av opsjonskjemikalier da disse ikke lenger er lovlige ved boretidspunktet, at dokumentasjon om stoffenes iboende egenskaper må oppgis, at det stilles vilkår også til utslipp av PLONOR kjemikalier, at overskudd av sementerings- og restkjemikalier (herunder også vaskekjemikalier) samles opp og sendes til land, at alle utslipp fra vannbehandlingssystemer og annet utstyr hvor kjemikalier benyttes skal kobles til lukket dren eller transportable tanker for videre rensing før det eventuelt slippes ut og at det må foretas uavhengige vurderinger av utslippsmengdene av kjemikalier. Videre krever NMF at det ikke gis tillatelse til utvidelse av borevinduet da dette vil komme i konflikt med gyteperioden for flere viktige arter.

Natur og Ungdom/Bellona
Natur og Ungdom/Bellona mener Statoil må komme med en mer utfyllende utslippssøknad hvor det er redegjort for kilder og utregninger. En ny søknad må sendes på ny høring. Basert på manglene i søknaden mener Natur og Ungdom/Bellona at det ikke er forsvarlig å gi tillatelse til leteboring.

Natur og Ungdom/Bellona ber om at Statoils leteboring må konsekvensutredes og ber om SFTs vurdering av de juridiske aspektene ved dette. De mener videre at utredningsinstruksen burde vært lagt til grunn og at saken skulle hatt tre måneders høringsfrist. Natur og Ungdom/Bellona mener at Statoil har lagt opp til en stram tidsplan for leteboringen og mener det er avgjørende at Statoil ikke får gjennomslag for hastebehandling av saken. Natur og Ungdom/Bellona mener videre at klimaproblemet gjør det uforsvarlig å gi tillatelse til leting i Barentshavet og ber om at SFT foretar en helhetsvurdering av klimagassutslippene i Norge.

Natur og Ungdom/Bellona mener at det bør settes krav til at null utslipp betyr null utslipp og mener at ikke bør gis utslippstillatelse til noen utslipp, verken av kjemikalier i rød, gul eller grønn kategori. Natur og Ungdom/Bellona mener videre at det heller ikke bør gis tillatelse til utslipp fra topphullet. Tillatelse til boring må ikke gis før teknologi for å hindre utslipp av borekaks og borevæske er kvalifisert og utprøvd andre steder enn i Barentshavet.

Natur og Ungdom/Bellona savner kildehenvisninger til bruken av erfaringstall for beregning av utslipp av kjemikalier. De viser til flere avvik mellom denne søknaden og Hydros søknad til boring av brønn 7220/6-1 og ber SFT sjekke tallene nærmere. De ber også om at SFT gjennomgår Statoils estimater når det gjelder bruk av vaskemiddelet Superrigg-cleaner OK2047 da mengden er betydelig høyere enn det Hydro har søkt om. Statoil vil bruke ilmenitt som vektmateriale. Natur og Ungdom/Bellona vet at det finnes barytt med mindre innhold av tungmetaller og forutsetter at SFT ut fra miljøvurderinger setter krav til hvilket vektmateriale som skal brukes.

Natur og Ungdom/Bellona savner bedre begrunnelser for de valgte kjemikaliene og etterlyser også informasjon om alternativer med bedre miljøegenskaper. De savner videre en utfasingsplan for de miljøfarlige produktene og ønsker mer informasjon om innholdet i de ulike produktene. Natur og Ungdom/Bellona ber videre om å få opplysning om hvordan Statoil har beregnet utslippsmengdene.

Når det gjelder utslipp til luft mener Natur og Ungdom/Bellona at søknaden innholder unøyaktige utslippstall og lite informasjon om mulighetene for utslippsreduksjon.

Natur og Ungdom/Bellona stiller seg kritisk til at Statoil kan si at de omsøkte utslipp ikke vil påvirke sjøfugl eller marine pattedyr i området og at fiske og fiskeressursen ikke vil bli negativt påvirket.

Statoils kommentarer til høringsuttalelsene

Nullutslipp til sjø
For kommentarer knyttet til nullutslipp i Barentshavet viser Statoil til St. Meld. nr. 38 (2003-2004) der det står at borekaks og boreslam fra boring av topphullet normalt vil kunne slippes ut forutsatt at utslippet ikke inneholder miljøfarlige stoffer eller andre stoffer som kan skade miljøet. Dette gjelder kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Vurderinger skal baseres på grundige kartlegginger av området. Statoil har som beskrevet i søknaden gjennomført grundige kartlegginger av havbunnen nær borelokasjonen og det er ikke avdekket koraller eller annen sårbar bunnfauna som skulle tilsi at utslipp i forbindelse med topphullsboring skal medføre skade i det marine miljø. Det pågår utvikling av teknologi som kan muliggjøre å ta vare på all borekaks. Dette er imidlertid ikke utprøvd og planlegges derfor ikke brukt ved boring av letebrønn 7227/11-1S. Statoil mener at dagens teknologi ivaretar de kravene som stilles til boring i nordområdene. Statoil understreker at boretidsvinduet for denne brønnen er fra 1. august til 1. juni.

Kjemikalier og vektmateriale
Statoil viser til at informasjon og dokumentasjon om stoffenes iboende egenskaper som bioakkumulering, nedbrytbarhet og giftighet er tilgjengelig for SFT. Målet har vært at kjemikalier som må slippes ut skal være i grønn kategori. Samtlige kjemikalier som benyttes er valgt ut fra tekniske, miljø- og sikkerhetsmessige hensyn. Alle HMS-databladene for kjemikaliene er gjort tilgjengelige på Internett. I samarbeid med leverandører utarbeides det utfasingsplaner for miljøfarlige kjemikalier. Dette er planer som er forankret i Statoils ledelse.

Statoil arbeider med løsninger for å unngå utslipp av overskudd av sementerings- og restkjemikalier og håper at dette utslippet kan unngås. Videre opplyser Statoil at alle utslipp om bord på riggen der det kan oppstå søl vil bli knyttet til lukket drenering. Statoil opplyser også at det ikke er aktuelt å tilsette biocider for å unngå bakterieangrep under transport og lagring av kjemikalier.

Statoil viser til at Snøhvit prosjektet har utført sammenligninger av ilmenitt og barytt i renere form enn ved normal leveranse som vektmateriale. Begge anses å ha gode miljøegenskaper samt akseptable tekniske egenskaper. Ilmenitt inneholder totalt sett en del mindre tungmetaller enn den barytt som har vært tilgjengelig på markedet til nå. Ilmenitt står på PLONOR listen. Statoil anser ikke sammenligningen med avfallsdeponering fra ilmenittgruvene i Jøssingfjorden som relevant da utslippsforholdene, utslippsmengdene og innhold av flotasjonskjemikalier, spesielt innhold av talloljer er svært forskjellige.

Forbruk av kjemikalier og beregning av utslipp
Det er etablert faste rutiner for overvåking og kontroll av kjemikalieforbruk. Av konkurransemessige forhold og økonomiske årsaker er det både i Statoils og leverandørenes interesse å holde forbruket så lavt som mulig. Statoil rapporterer både forbruk og utslipp av kjemikalier til SFT.

Statoil viser til at beregninger av utslipp er basert på design av brønnen, prognoserte trykkforhold, erfaring fra tidligere brønner samt utslippsfaktorer definert gjennom bransjestandarder.

Utslippene av borevæsker i topphullseksjonene vil være 100 % av forbruket. For de andre seksjonene vil det ikke være utslipp av borevæsker. Utslipp av sementeringskjemikalier blir estimert fra erfaringstall og skriver seg fra sementering av de to øverste foringsrørene. Estimert utslipp av riggkjemikalier er basert på erfaringstall., mens estimert utslipp av BOP-væske (Blow Out Preventer) er basert på erfaringstall per operasjon og antall tester som utføres.

Utslipp til luft
Utslipp til luft skriver seg kun fra kraftgenerering. Statoil beskriver at utslippene er stipulert ut fra erfaringstall, aktuelt havområde og årstid.

Avvik mellom Statoils søknad og Hydros søknad om boring av brønn 7220/6-1
Statoil opplyser at de samarbeider tett med Hydro når det gjelder drift av riggen og tiltak for å redusere utslippene. Statoil bruker tilsvarende metodikk som Hydro for beregning av hvor stor andel av gjengefett som går til utslipp.

Om kunnskapsgrunnlaget og vurdering av miljøkonsekvenser
Statoils vurdering er at boring av brønn 7227/11-1S kan gjennomføres uten negative miljøkonsekvenser. Begrunnelsen er at det ikke vil være planlagte utslipp som kan medføre miljøskade og at risikoen for miljøskade forårsaket av uhellsutslipp er svært lav. Det siste skyldes lav sannsynlighet for uhellsutslipp og lav tetthet eller liten tilstedeværelse av sårbare ressurser i influensområdet i boreperioden.

Statoil har mottatt endelig rapport fra borestedsundersøkelsene. En full forståelse av rapporten krever kunnskap om tolking av seismiske data. Statoil foreslår derfor at innholdet i rapporten presenteres for de som måtte ønske dette fremfor at den blir distribuert til disse.

Høringsfrist /krav om egen konsekvensvurdering
Statoils oppfatning er at aktiviteten ble utredet ved konsekvensutredning "Åpning av Barentshavet Syd med mer for petroleumsvirksomhet". I tillegg er konsekvenser av petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet for både leting og produksjon utredet gjennom ULB. Statoil har redegjort for selskapets vurderinger av konsekvenser i søknaden. Videre viser Statoil til at SFT bruker saksbehandlingsreglene knyttet til forurensningsforskriften ved fastsettelse av høringsfrist.

3.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan
SFT har mottatt uttalelser vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalyse og beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning fra Norges Fiskarlag, Havforskningsinstituttet, Bellona/Natur og Ungdom, Fiskeridirektoratet, Kystdirektoratet og Norges Miljøvernforbund.

Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag krever at det settes strenge krav til beredskap for leteboringen av brønn 7227/11- 1S, der det meste av utstyret er disponibelt så nær rigg som mulig.

Havforskningsinstituttet
Det påpekes at en overvåking av biologiske ressurser, spesielt planktonsamfunnene og fisk-egg og larver vil kunne gi dokumentasjon for om økosystemet påvirkes av virksomheten. Dersom et uhell skulle skje, vil det da foreligge oppdatert kunnskap om tilstedeværelse av sårbare ressurser, og det vil være mulig å gi et raskt svar på om det foreligger mulighet for skade.

Bellona/Natur og Ungdom
Bellona og Natur og Ungdom etterlyser kildehenvisninger i beredskapsplanen. Videre påpekes det at det ikke tas høyde for usikkerhetsmomentene som er knyttet til denne typen analyser. MIRA metoden tar ikke hensyn til de variasjoner en bestand kan ha. SFT må vektlegge usikkerheten som er knyttet til metoden, og den mangelfulle kunnskapen om naturressursene i området. Oljevernberedskapen er pr dags dato ikke god nok på grunn av kulde, mørke og is. SFT må kreve kraftig forbedret oljevernutstyr.

Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet uttaler at det er viktig at lenseutstyr og annet beredskapsutstyr er tilgjengelig så nær utslippskilden som mulig. Beredskapsutstyr bør plasseres på rigg eller fartøy som opererer i tilknytning til leterigg.

Kystdirektoratets beredskapsavdeling
Kystdirektoratet vurderer det foreslåtte beredskapsopplegget som en minimumsløsning i forhold til å kunne oppkonsentrere fritt flytende olje i dette havområdet. Videre påpekes det at mørkesituasjonen i Barentshavet i boreperioden er en stor utfordring, både når det gjelder overvåking og opptakseffektivitet. Operatøren bør kunne dokumentere et sikkert system som raskt avslører akutte utslipp, for eksempel satellittbaserte tjenester som anses å ha en god dekning i dette området. Kystdirektoratets ulike roller må komme tydeligere fram i beredskapsplanen.

Norges Miljøvernforbund
Norges Miljøvernforbund stiller seg tvilende til at beredskapen er god nok. I et område med harde værforhold, tviler NMF sterkt på at oljevernutstyret er kapabelt til å samle opp oljeforurensningen før den når kysten. NMF krever at det opprettes flere depoter i Nord-Norge, for å få ned responstiden på feltberedskapen i området. Det må foreligge mer detaljert informasjon om hvordan beredskapen i nord vil styrkes som følge av boring på Snøhvitfeltet, før det eventuelt gis tillatelse til leteboring.

Statoils kommentarer og tilleggsopplysninger tilknyttet høringsuttalelsene

Miljørettet risikoanalyse
Bellona/Natur og Ungdom referer til mangelfullt kunnskapsgrunnlag omtalt i St.meld.nr 38 (2003-2004). Dette er knyttet til store akutt oljeutslipp. Kildehenvisning er NOFOs planverk. Statoil har gitt et omfattende svar på kommentarene som omhandler usikkerhet i analysen. Sensitivitetsvurderinger er gitt for utblåsningssannsynlighet, utblåsningsrate, drivbane/spredningsberegninger og miljøskade. Statoil vil tilstrebe at dette kommer klarer fram i fremtidige analyser. Det framgår ikke av analysene at Hydros og Statoils boring har til dels samme influensområde, fordi brønnprosjektene benytter samme rigg, dermed foregår ikke boringene samtidig.

Beredskapsanalyse og beredskapsplan
Ett NOFO system vil være om bord på et fartøy som vil ligge ved riggen under boring i oljeførende lag. Dette systemet kan mobiliseres i løpet av 2 timer. System nr 2 vil kunne mobiliseres på 14 timer. Øvrige systemer vil bli mobilisert fra Haltenbanken. Beredskapen er styrket i forhold til Statoils forrige leteboring i Barentshavet. Bl.a. er system nr 2 raskere på plass. Løsingen er robust i forhold til det scenariet som er identifisert. NOFOs havlenser anses å ha nødvendig kapasitet til å oppkonsentrere fritt flytende olje. Analysen viser at det kan bygges tilstrekkelig filmtykkelse for effektiv oppsamling. Det er tatt hensyn til lys - bølgeforhold i analysen. I ULB er ising vurdert som størst problem i de sene vintermånedene i det østlige Barentshavet. Snøhvits beredskapsressurser inngår ikke i planene, men kan anses som en tilleggsressurs.

Fjernmåling
Statoil har lagt vekt på at det for den planlagte leteboringen skal etableres gode rutiner for å kunne oppdage utslipp. Under den planlagte leteboring vil det til enhver tid være et beredskapsfartøy lokalisert ved riggen. Dette fartøyet har i tillegg til ordinære beredskapsoppgaver som oppgave å overvåke sikkerhetssonen omkring riggen, og rapportere lekkasje fra riggen. Lyskastere på riggen blir forsterket slik at utslipp kan observeres selv om det er mørkt. Eventuelle lekkasjer av borevæske eller hydraulikkvæske ved havbunn, vil bli oppdaget umiddelbart siden både brønnen og kontrollinjer for sikkerhetsventil er under kontinuerlig overvåkning. Brønnen skal bores med miljøtilpasset vannbasert borevæske, og det skal benyttes en grønn BOP væske. Overvåkningsopplegg, bl.a. satellitt og fly, vil bli iverksatt umiddelbart ved et oljeutslipp. For å dokumentere at fly, helikopter og eventuelt satellitt raskt kan iverksette overvåkning ved en aksjon, vil det bli gjennomført en mobiliseringstest før oppstart av brønn 7220/6-1 i Barentshavet. Det vil også bli etablert samarbeid med Snøhvit om det regionale beredskapsopplegget.

4. Begrunnelser for SFTs vedtak

4.1 Rammebetingelser og føringer
SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre var-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøskadelige utslipp fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger (nullutslipp). Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier. Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" og Stortingsmelding 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp, samt spesifiserer et absolutt null mål for utslipp av miljøfarlige stoffer innen utløpet av 2005.

I OEDs utredning av konsekvenser for helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten/Barentshavet (ULB, 2003) og i Stortingsmelding 38 (2003-2004) "om petroleumsvirksomheten" (oljemeldingen) spesifiseres regjeringens mål om null utslipp fra petroleumsvirksomhet i dette området. Dette er konkretisert med at det ikke skal være utslipp av borekaks, også når det bores med vannbasert borevæske. Det gis unntak ved boring av topphull dersom dette ikke medfører fare for naturressurser i influensområdet. Videre spesifiserer oljemeldingen at maksimalt 5 % av produsert vann kan slippes ut. Disse forutsetningene er ikke basert på risikovurderinger, men en streng føre-var-holdning. St.meld. nr. 38 sier at utslipp utenom borekaks/borevæske og produsert vann, og i tilfeller hvor det forekommer utslipp av borekaks og produsert vann vil være underlagt de generelle nullutslippsmålsetningene, jf. St.meld. nr. 25 (2002/2003). Dette betyr at utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori skal vurderes i henhold til risiko for miljøskade og kan tillates sluppet ut dersom risiko er ubetydelig med de aktuelle mengder, samt tid og sted for utslippet.

ULB og stortingsmeldingene omtaler også at beredskap mot akutt forurensning skal være minst like god i Barentshavet som på resten av den norske kontinentalsokkelen og understreker at det kan være større utfordringer knyttet til beredskap i nordområdene på grunn av mørke, kulde og dårlig infrastruktur.

4.2 Begrunnelse for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og borekaks
SFT følger opp de forutsetningene som er lagt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, gjennom St.meld. 38 (2003/2004) om petroleumsvirksomheten. SFT legger til grunn forurensningslovens krav til å foreta en helhetlig vurdering som inkluderer faglige vurderinger av risiko for miljøskade, samfunnsmessige fordeler og ulemper, sikkerhet for personell samt kostnader.

Statoils boring er planlagt med et minimum av utslipp i forhold til en standard leteboring ellers på norsk sokkel. Selv om utslippene er små forventer SFT at Statoil fortsetter arbeidet med utvikling av ny teknologi og alternative kjemikalier for å redusere utslipp og at slik ny teknologi tas i bruk så snart det er mulig.

Mer detaljerte begrunnelser for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i de ulike kategoriene, samt utslipp av borekaks er gitt i avsnitt 4.2.1- 4.2.4. SFTs regulering av kjemikalier fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Reguleringen er basert på en inndeling av stoffene i fargekategorier etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriteriene for plassering i fargekategori er gitt i Aktivitetsforskriften vedlegg 2. Operatørene har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

4.2.1 Kjemikalier i rød kategori
Statoil søker om utslipp av 0,7 kg stoff i rød kategori. Dette er gjengefett som benyttes på borestreng og som slippes ut i forbindelse med boring av topphullseksjonene (36" og 26" borehull) uten retur til rigg.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori som omsøkt da det etter vår viten ikke foreligger mer utprøvde miljøakseptable alternativer med samme tekniske egenskaper. Mengden stoff i rød kategori som slippes ut er svært begrenset. SFT vurderer at utslippet ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø, men forventer likevel at Statoil jobber videre med å finne bedre alternativer med god nok teknisk ytelse. SFT vil følge utfasingsarbeidet nøye.

4.2.2 Kjemikalier i gul kategori
Kjemikalier i gul kategori har ikke spesifikke krav til substitusjon og de antas å ha akseptable miljøegenskaper. De brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensial for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. Operatørene skal foreta en vurdering av potensiell miljøskade også for kjemikalier i gul kategori da utslippssted, tidspunkt og mengde vil påvirke risiko for miljøskade. Statoil søker om utslipp av 947 kg stoff i gul kategori. Av denne mengden utgjør riggvaskemiddel hoveddelen.

SFT gir tillatelse til utslipp omsøkt mengde stoff i gul kategori og vurderer dette til ikke å medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.3 Kjemikalier i grønn kategori
For PLONOR-kjemikaliene (kjemikaliene i grønn kategori) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Statoil søker om utslipp av til sammen 371 tonn stoff i grønn kategori. De grønne stoffene inngår hovedsakelig i borevæsker, men også i sementkjemikalier og riggkjemikalier. Vektmaterialet ilmenitt utgjør ca 65 % av stoffene i grønn kategori, mens bentonitt utgjør ca 25 %.

SFT har hatt flere gjennomganger av tungmetallinnhold i ulike vektmaterialer. Det er svært liten forskjell i totalt innhold av tungmetaller i ilmenitt og beste baryttkvalitet, men sammensetningen av de ulike metallene er forskjellig. Blant annet er det mer blyforurensning i barytt mens ilmenitt hovedsakelig er forurenset med krom og sink. Det er gjort mange studier på biotilgjengelighet av tungmetaller i vektmaterialer uten at det er funnet klare indikasjoner på at metallene faktisk lekker ut i sjøvann og medfører effekter. For å kartlegge eventuelle effekter gjennomføres det miljøundersøkelser ved oppstart av boring samt hvert tredje år. SFT har på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å anbefale det ene vektmaterialet foran det andre. Det vi er kjent med er at ilmenitt kan være et arbeidsmiljøproblem fordi mineralet er svartfarget og vanskelig å vaske bort, i tillegg til at det kan være vanskelig å bruke i avviksbrønner på grunn av magnetiske egenskaper. Hensynet til ytre miljø har derfor veid tungt ved Statoils valg av ilmenitt som vektmateriale og SFT har lagt Statoils vurdering til grunn for vårt vedtak.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av omsøkt mengde stoff i grønn kategori og vurderer at utslippene ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.4 Utslipp av borekaks og borevæske fra topphull
Statoil søker om utslipp av borekaks og borevæske fra boring av topphullet (36" og 26"-seksjoner) som for denne boringen er planlagt ned til ca 400 meter. Borekaks og borevæske fra topphullseksjonene, samt fortrengningsvæske slippes til havbunnen. Borekakset vil sedimentere i nærheten av borelokasjonen, mens hoveddelen av kjemikaliene (bentonitt og stivelse) vil gå i oppløsning i kontakt med sjøvann. Før kjøring av foringsrør vil borevæsken bli tilsatt vektmaterialet ilmenitt. I de påfølgende seksjoner etter at BOP er satt vil all væske og kaks bli samlet opp og tørket for overføring til fartøy og transportering til land. På land vil borekakset bli viderebehandlet eller deponert. Per i dag har ikke Statoil planer om deponering, men planlegger og arbeider med løsninger som kan bidra til at utboret masse kan benyttes som produkter for lokale formål.

Statoil planlagte topphull er ca 400 meter. Lengde av topphullet er avhengig av strukturene det skal bores i og hver enkelt brønn blir ifølge Statoil designet for en optimal innsamling av informasjon fra strukturene samtidig som de sikkerhetsmessige kravene skal oppfylles. Dette danner grunnlaget for valgte settedyp for foringsrørene. Hovedfaktorer ved valg av settedyp og størrelse på foringsrør er formasjonens styrke og poretrykk. Det forventes ikke grunn gass i Uranus. Et topphull på ca 400 meter er ifølge Statoil valgt for å få tilstrekkelig formasjonsstyrke.

SFT er positive til Statoils planlagte metode for tørking av borekaks fra letebrønn 7227/11-1S da dette minimerer mengdene som må overføres og transporteres til land. SFT forutsetter at Statoil benytter godkjent mottak på land og at selskaper arbeider med å finne løsninger som medfører gjenbruk av borekakset.

Det er så langt ikke påvist effekter av utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske utover det umiddelbare nærområde for utslippet. I dette området kan fysisk nedslamming eller begraving gi forbigående effekter. SFT anser det derfor som miljømessig forsvarlig å slippe ut borekaks i områder som ikke har organismer som er spesielt følsomme for fysisk nedslamming, for eksempel korallrev. For området rundt brønn 7227/11-1S har Statoil foretatt en grundig bunnundersøkelse og fastslått at det ikke er koraller tilstede. Etter SFTs vurdering vil utslipp av borekaks fra topphullet i denne brønnen ha svært liten miljømessig betydning og tillatelse gis.

Teknologien for håndtering av kakset fra de resterende deler av borehullet er ikke ferdig utprøvd ennå og det er fortsatt usikkerhet knyttet til om dette vil fungere som forutsatt under operasjonen i Barentshavet. Selv om utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske i de fleste tilfeller ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljøet, er forutsetningene gitt i ULB og i St.meld. nr. 38 (2003/2004) at det ikke skal tillates utslipp av borekaks utover kaks fra topphullet ved boring i Barentshavet. Dersom teknologien for tørking og overføring/transport av kakset ikke fungerer som forutsatt, forutsetter SFT at Statoil tar i bruk en miljømessig og sikkerhetsmessig forsvarlig alternativ behandlingsløsning. Etter det SFT har fått opplyst vil riggen være utstyrt med to anlegg for håndtering av borekaks, både tørkeenheten og en slurryfiseringsenhet som Hydro planlegger å bruke.

Boring av brønn 7227/11-1S er en av tre nye aktiviteter etter ULB og St. Meld. nr 38 (2003-2004) og sammen med boring av Hydros letebrønn og den påfølgende boringen til Statoil vil gjennomføringen av boringene og utprøving av ny teknologi gi verdifull kunnskap for eventuelle fremtidige aktiviteter. For å kunne foreta de riktige beslutninger og vurdere fordeler og ulemper knyttet til alternative utslippsreduserende tiltak må Statoil, gjerne i samarbeid med Hydro, redegjøre for de erfaringer og konklusjoner som gjøres på grunnlag av disse boringene. Redegjørelsen skal sendes SFT senest en måned etter at siste boring er fullført.

4.3 Begrunnelse for tillatelse til utslipp til luft
Kraftgenereringen på Eirik Raude medfører utslipp av CO₂, NO_x og nmVOC ved boring av brønn 7227/11-1S. Kraftgenereringen skjer ved bruk av dieselmotorer og OLFs standardfaktorer er brukt for å beregne utslippene basert på et estimert dieselforbruk på 32 tonn per dag og en maksimal varighet av boringen på 60 dager. SFT har ikke tidligere hatt en spesifikk regulering av utslipp til luft fra kraftgenerering på flyttbare boreinnretninger. Luftutslippene fra en enkelt boring utgjør en liten andel av de totale luftutslippene på sokkelen, men flere borerigger er i aktivitet store deler av året og boreaktiviteten som sådan gir et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene. SFT ser det som viktig at det settes fokus på utslippsreduserende tiltak også på de flyttbare innretningene og ser behov for en mer spesifikk regulering av luftutslippene. SFT har ikke tidligere etterspurt beskrivelser og begrunnelser for valg av rigg med hensyn til type energianlegg, utslippsfaktorer og mulige utslippsreduserende tiltak, og operatørene har derfor heller ingen etablert felles praksis for dette. SFT forutsetter at operatørene vurderer de teknologiske løsningene for utslippsreduksjon ved valg av rigg og ved kontraktsinngåelser.

SFT gir tillatelse til utslipp til luft i henhold til informasjonen gitt i søknaden, men forutsetter at Statoil opprettholder et høyt fokus på økt energieffektivitet og miljømessig gode løsninger om bord på Eirik Raude.

4.4 Begrunnelse for vedtak knyttet til beredskap mot akutt forurensning
SFT har vurdert Statoils dokumentasjon knyttet til miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning opp mot krav i HMS-forskriftene. Det er gjort en grundig jobb i analysearbeidet, og den valgte beredskapsløsningen er i hovedsak dekkende. SFT har imidlertid funnet det nødvendig å spesifisere konkrete krav til fjernmåling og biologisk kartlegging, samt responstidskrav til barriere 3, 4 og 5.

Bellona/Natur og Ungdom påpeker behovet for å ta høyde for usikkerhetsmomenter i beredskapsplanen. I Statoils beredskapsanalyse er det satt ytelseskrav, og i forbindelse med høringen har Statoil foretatt vurderinger av usikkerhet. Beredskapsanalysen oppfyller likevel ikke fullt ut de forutsetningene som er gitt i styringsforskriften. Statoil har i tillegg valgt å basere sine beslutninger om valg av beredskapstiltak på faglige vurderinger knyttet til bruk av beste tilgjengelige teknikker i et miljøfølsomt område. SFT mener at dette er en riktig tilnærming.

Miljørettet risikoanalyse viser at leteboringen kan gjennomføres med akseptabel risiko. Dette var også forutsatt da området ble åpnet for leteboring. SFT har gjennomgått analysen, og er enig i at miljørisikoen er akseptabel. Det forutsettes da at risikoreduserende tiltak gjennomføres, jfr. blant annet Statoils beredskapsplan og SFTs krav. Vi har i vedlegg gitt mer detaljerte kommentarer til analysen. SFT ser det som viktig at Statoil tar høyde for våre kommentarer til analysene ved utarbeidelse av fremtidige miljørisiko - og beredskapsanalyser, da dette er et viktig beslutningsgrunnlag for selskapet.

Krav til fjernmåling er gitt i aktivitetsforskriften § 50. For å kunne ivareta en effektiv aksjon mot akutt forurensning, er det viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon og areal av forurensingen innenfor en gitt responstid som står i samsvar med responstidene til det øvrige beredskapsmateriellet. Mørke og dårlig sikt kan gi særlige utfordringer i dette området. SFT stiller derfor krav om at bruk av satellitt og statlig overvåkingsfly med sikte på å oppdage akutt forurensning skal inngå i fjernmålingsplanen, i tillegg til den kartleggingsaktiviteten som Statoil har planlagt. Det må avklares med Kystverket hvordan dette kan gjennomføres.

Havforskningsinstituttet har påpekt i sin høringsuttalelse at overvåking av biologiske ressurser vil kunne gi oppdatert kunnskap om tilstedeværelse av sårbare ressurser, og det vil dermed være mulig å gi et raskt svar på om det foreligger mulighet for skade. SFT stiller derfor krav til at slik biologisk kartlegging skal gjennomføres og mener at det bør inngås en egen avtale om dette.

Statoil har identifisert behov for å ivareta opptak av olje på havoverflaten så nær kilden som mulig. Det er i tillegg planlagt en verifikasjonsaktivitet forut for boreaktiviteten der det avklares med IUA hvorvidt tilgjengelige beredskapsressurser er tilstrekkelige. SFT mener at det er viktig at ressurser tilknyttet Kystdirektoratets beredskapsavdeling inngår i en slik verifikasjon. Deres ressurser er tilpasset kystsonen i større grad enn tilfellet er med de kommunale ressursene. Det er tidligere uttalt fra aktuelle Interkommunale utvalg for akutt forurensning at det er behov for forflytningsressurser i forbindelse med strandaksjoner, og det er viktig å ha fokus også på dette momentet i verifikasjonen. SFT ber om å bli orientert om resultatet av verifikasjonen før boreaktiviteten gjennomføres.

Statoil har henvist til avtaler mellom NOFO og aktuelle IUA i regionen. Av avtale om bistand ved oljevernaksjoner mellom NOFO og Vest-Finnmark IUA framgår det av pkt 5 at Vest-Finnmark IUA deltar i aksjonen i kyst- og strandsonen med det utstyr og det antall personer som kan avses uten å svekke den ordinære beredskapen. Av pkt 6 framgår det at IUA i tillegg til eget utstyr kan hente ut utstyr fra Kystverkets depot etter avtale. Det framgår av kontrakt mellom NOFO og SFT (nå Kystverket) av 17.12.01 art 9: "Ved større oljevernaksjoner hvor Kystverket har aksjonsansvar har Kystverket prioritet til statlige oljevernressurser framfor NOFO." Videre framgår det av Instrukser til samarbeidsavtale mellom SFT (nå Kystverket) og Forsvaret av 06.10.00 Kap 1.5: "Forsvaret kan, hvis høyere prioritert oppdrag gjør det nødvendig, trekke fartøyet ut fra skadestedet selv om aksjonen ikke er avsluttet." De forbehold som tas med hensyn til tilgjengelighet av statlige og kommunale ressurser, medfører at det er et særlig behov for at den planlagte beredskapen ivaretar robusthet og fleksibilitet innenfor responstider som er definert på basis av beredskapsfaglige vurderinger, i tillegg til miljørisiko- og beredskapsanalysen. SFT stiller derfor krav til kortere responstid for systemer i barriere 3, samt krav til kartlegging av tilgjengelige ressurser i barriere 4 og 5 ved beredskapssituasjoner.

5. Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

6. Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.04, kapittel 39, betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse 2 under § 39-3, der gebyrsatsen er kr 71.200,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

7. Klageadgang

SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

I tillegg kan vedtaket om plassering i gebyrklasse påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker fra mottak av dette brev, jf forurensningsforskriften § 39-8. En eventuell klage bør begrunnes og sendes SFT. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljøverndepartementet i møtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
direktør i næringslivsavdelingen

Signe Nåmdal
seksjonssjef

Vedlegg:

• Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7227/11-1S  
• Vedtak om krav til beredskap  
• SFTs kommentarer til miljørettet risiko- og beredskapsanalyse  
• Faktura for gebyr for behandling av søknaden

Kopi til:

• Petroleumstilsynet, Pb 599, 4003 Stavanger  
• Oljedirektoratet, Pb 600, 4003 Stavanger  
• Bellona, Pb 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo  
• Natur og Ungdom, Pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo  
• Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen  
• Kystdirektoratet, beredskapsavdelingen, Pb 125, 3191 Horten  
• Havforskningsinstituttet, Pb 1870 Nordnes, 5024 Bergen  
• Norges Fiskarlag, Pirsenteret, 7462 Trondheim  
• Fiskeridirektoratet, Pb 185, 5804 Bergen

Referanser:

• Forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, http://www.npd.no/regelverk/r2002/frame_n.htm  
• St. Meld. nr. 58 (1996-1997) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling"  
• St. Meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav"  
• St. Meld. nr. 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk", http://odin.dep.no/md/norsk/publ/stmeld/bn.html  
• St. Meld. nr. 38 (2003-2004) "Om petroleumsvirksomheten", http://odin.dep.no/oed/norsk/publ/stmeld/bn.html  
• Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB), juli 2003. http://odin.dep.no/oed/norsk/

Tillatelse etter forurensningsloven
For boring av letebrønn 7227/11-1S Uranus
Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 57 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11 jf. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 02.08.04 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brevet. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

- Tillatelsen gjelder boring av letebrønn 7227/11-1S Uranus med boreriggen Eirik Raude.

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav
Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder stoff i svart kategori som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Mengden stoff i rød kategori som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til kjemikalier i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre kjemikalier enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

2.2 Overholdelse av grenseverdier
Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Utslipp av stoff i svart kategori
Tillatelsen omfatter ikke utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori.

2.4. Utslipp av stoff i rød kategori
Tabell 2.4 omfatter total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

Tabell 2.4: Total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut.

2.5 Utslipp av stoff i gul kategori
Utslipp av stoff i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gule kjemikalier i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 2.5: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori

2.6 Utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori)
Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for disse kjemikaliene. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.6: Anslåtte utslipp av stoff i grønn kategori

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet
Tillatelsen omfatter ikke forbruk av stoff i svart eller rød kategori som ikke har en utslippsandel.

2.8 Utslipp av borekaks
Tillatelse gis til utslipp av kaks boret ut med vannbasert borevæske fra topphullet.

Operatøren skal levere en redegjørelse for erfaringer og konklusjoner som gjøres på grunnlag av utprøving av teknologi for kakshåndtering en måned etter at siste boring i Barentshavet vinteren 2005 er avsluttet (etter boring av 7220/6-1 Hydro, 7227/11-1S og 7131/4-1 Statoil).

3. Injeksjon

Tillatelsen omfatter ikke tillatelse til injeksjon.

4. Krav til utslipp til luft

4.1 Generelle krav
All forurensning fra aktiviteten er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

4.2 Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv kraftproduksjon.

4.3 Utslippsbegrensninger
Tabell 4.3 viser utslippsgrenser for utslipp til luft ved et forbruk av 32 tonn diesel per dag. Det er ikke tatt høyde for et eventuelt økt behov for diesel på grunn av klimatiske forhold i Barentshavet. Utslippsgrensene som er gitt nedenfor er basert på at boreaktiviteten vil pågå i 60 dager. Operatøren skal dokumentere eventuelle økte utslipp og rapportere disse i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 4.3 Utslippsgrenser for utslipp til luft

5. Unntak fra HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten

Tillatelsen omfatter ikke unntak fra HMS-forskriftene.

6. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:
PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentet finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/petroleum/ eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT.

Vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning
For boring av letebrønn 7227/11- 1S
Statoil

Vedtak om krav til beredskap er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 64 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 40. Kravene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i miljørisiko og beredskapsanalyse datert 02.08.04, samtykkesøknad datert 13.10.04 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av dokumentene.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av kravene

Kravene til beredskap mot akutt forurensning gjelder under boring og testing av letebrønn 7227/11 - 1S.

2. Krav til beredskap mot akutt forurensning

SFT har vedtatt å stille følgende krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av letebrønn 7227/11- 1S.

2.1. Krav til kartlegging av biologiske ressurser, fjernmåling og etterkantundersøkelser
Vannsøyleovervåking skal iverksettes ifølge NOFOs planverk. I tillegg skal det gjennomføres kartlegging av biologiske ressurser før virksomheten iverksettes.

Akutt forurensing skal kunne bli oppdaget innen en time, og kartlagt innen tre timer, jfr. aktivitetsforskriften § 50. Det skal etableres en fjernmålingsplan med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning i samarbeid med Kystdirektoratet, der plan for bruk av statens overvåkingsfly eller tilsvarende ressurs inngår. Utprøving av bruk av opplysninger fra satellitt med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning skal inngå i dette samarbeidet. Statoil skal samarbeide med Snøhvit om fjernmåling, jfr. rammeforskriften § 30. Utprøvingen skal bygge på erfaringer fra tilsvarende utprøving i forbindelse med Norsk Hydros letebrønn 7220/6 - 1.

Etterkantundersøkelser skal gjennomføres ifølge NOFOs planverk.

Plan for kartlegging av biologiske ressurser før borestart og plan for fjernmåling med sikte på å oppdage og kartlegge akutt forurensning skal sendes SFT før borestart.

2.2 Krav til verifikasjon
Før aktivitetene iverksettes, skal det gjennomføres en verifikasjon av at de tilgjengelige beredskapsressursene er tilstrekkelige i forhold til de krav som er satt. I tillegg til de definerte fare- og ulykkesituasjonene som er identifisert av Statoil, skal det fokuseres på behovet for forflytning av beredskapsressurser dersom oljen truer kysten og når land.

Rapport fra verifikasjonen skal sendes SFT før borestart.

2.3. Krav til mekanisk bekjempelse

Barriere 1 og 2: Bekjempelse på åpent hav

Vi viser til Beredskapsplan mot akutt forurensning. Brønn 7227/11 - 1S av 01.08.04

Barriere 3: Bekjempelse i kystsonen og på åpent hav

Et Kystdirektorat/Kystverk system skal om mulig mobiliseres innen 24 timer for å kunne bistå på åpent hav. (Jf forbehold omtalt i avtalen om bruk av Forsvarets ressurser).

Alternativt skal et annet kystsystem være bekreftet mobilisert innen 24 timer. Dette systemet skal kunne bistå i kystsonen dersom drivbaneberegningene viser at oljen har retning mot land.

Eventuelt behov for ekstra kystsystemer skal være definert og bekreftet tilgjengelig i løpet av to timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert. Ny vurdering skal gjennomføres daglig basert på drivbaneberegninger inntil behovet er endelig avklart.

Barriere 4 og 5: Bekjempelse i fjord/strandsone og strandsanering

Eventuelt behov for barriere 4 og 5 skal være kartlagt og bekreftet tilgjengelig i løpet av åtte timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert. Ny vurdering skal gjennomføres daglig basert på drivbaneberegninger inntil behovet er endelig avklart.

Beskrivelse av de systemer for bekjempelse av utslipp av olje på sjø som er lagt til grunn for SFTs krav.Opptakskapasitet er oppgitt i Miljørettet risiko - og beredskapsanalyse brønn 7227/11 - 1S

NOFO system
Et NOFO system består av 300 m RO- Boom 3500 Atlantic lense, en Fram Transrec 350 og/eller en Fram Transrec Hi- Wax oljeopptaker, operert av et Oil Recovery klassifisert fartøy samt en slepebåt. Det forutsettes i tillegg tilgjengelig tankbåtkapasitet for overføring av oppsamlet olje. Opptakskapasitet av oljeemulsjon for et NOFO system er beregnet til 2400 kubikkmeter pr døgn, basert på døgnkontinuerlig drift. Ved bruk av Hi - Wax i stedet for Transrec 350 oljeopptaker beregnes opptakskapasiteten til 1900 m³/døgn.

Kystdirektorat/Kystvakt system
Et kystvakt fartøy med 2- 300 m havlense, opptaker Transrec 250, Foxtail 8- 14 eller Foxtail 4- 9, slepefartøy. Opptakskapasitet Transrec inntil 1200 m³/døgn, Foxtail inntil 300 m³/døgn (Foxtail 4- 9) eller inntil 800 m³/døgn (Foxtail 8 - 14) .

Kystsystem
Et av Kystdirektoratets fartøy/to mindre fartøy med oljeopptaker, 200 m hav/kystlense, slepefartøy. Opptakskapasitet: 120 m³/døgn

Vedlegg: SFTs kommentarer til miljørettet risiko- og beredskapsanalyse

SFT har nedenfor noen ytterligere kommentarer med henvisning til kapitlene i Statoils miljørettet risiko og beredskapsanalyse.

4.4.1 Kommentarer til miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Det bør framgå klart at dette er oppsummeringer, ikke selve analysene, jfr. aktivitetsforskriften § 64. I oppsummeringen bør det legges vekt på å beskrive hvordan forskriftskrav er oppfylt. Dokumentet skal ikke godkjennes av SFT, men det er et viktig grunnlag for vår saksbehandling.

SFT har stilt krav om at det skal gjennomføres miljørettede risiko - og beredskapsanalyser, jfr., styringsforskriften § 16. En oppsummering av resultatene fra de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene og en beskrivelse av hvordan den planlagte beredskapen mot akutt forurensning er ivaretatt skal sendes SFT, jfr. aktivitetsforskriften § 64. SFT kan i særlige tilfeller sette nærmere krav til beredskapsetablering. Av veiledningen framgår det at særlige tilfeller kan være aktiviteter der miljøskaden kan være betydelig, men sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre forurensning er så lav at akseptkriteriene for miljørisiko likevel er oppfylt.

Det framgår av analysens sammendrag at den er utarbeidet som underlag for søknad om samtykke. Målsetningen er dermed ikke i tråd med bestemmelsene i styringsforskriften. Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse skal være et viktig utgangspunkt for Statoils valg av tiltak, jfr. styringsforskriften §§ 15 og 16. Det framgår av styringsforskriften § 15 at det skal gjøres nødvendige følsomhetsberegninger og vurderinger av usikkerheter. Det skal utføres beredskapsanalyser som blant annet skal sette ytelseskrav til beredskapen og velge og dimensjonere beredskapstiltak.

I Kap 3.3 Dimensjonerende DFU fremgårdet ikkehvordan de to definert fare - og ulykkessituasjonene (DFUene) er valgt ut. Koblingen til Kap 4.5.2 som omhandler ytelseskrav er ikke tilstrekkelig synlig.

I Kap 4.2 Mål og forutsetninger - miljørettet risikoanalyse er Statoilsmålsetning uklar når det gjelder hvordan miljørisikoanalysen skal brukes om underlag for beredskapsanalysen. Vi minner om styringsforskriften § 13 Generelle krav til analyser, der det framgår at det skal sikres nødvendig konsistens mellom analyser som utfyller eller bygger på hverandre.

I Kap 4.5.2 Operatørkrav er detsatt tre ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning, jfr. styringsforskriften § 15. SFT mener at disse er mangelfulle. Når det gjelder første krav er det ikke satt ytelseskrav til å oppdage akutt forurensning, jfr. aktivitetsforskriften § 50 om fjernmåling. I forbindelse med andre krav er det satt for lang responstid for oppsamling av 100 m³, og det framkommer ikke hvordan sammenhengen er til rateberegningene, eller anbefalingene gitt i Kap 7.8 og 8.2.Det tredje kravet er satt slik at det ikke kan verifiseres om det er oppfylt.

Statoil har satt krav til dimensjoneringen av beredskap mot akutt forurensing. Av det tredje kravet framgår det at i regioner med høy sårbarhet skal det velges beredskapsløsninger som tar hensyn til eventuell usikkerhet i analysegrunnlaget. Det framgår ikke klart av analysen hvordan dette kravet er oppfylt.Av det femte kravet framgår det at oppsamlingskapasiteten skal tilpasses dimensjonerende utblåsningsrate for brønnen. Kriterier for slik tilpasning bør spesifiseres, slik at det blant annet framgår hvilken sikkerhetsmargin for opptakskapasitet Statoil mener er akseptabel.

I Kap 4.6.6 Analyse av netto miljøgevinst er dethenvist til metoden for Netto miljøgevinst analyse som er beskrevet i NOFOs planverk. Vi gjør oppmerksom på at SFT har hatt innvendinger til bruk av denne metoden, dette er tidligere gjort kjent for Statoil i brev av 13.05.04.

I Kap 4.6.7 Analyse av beredskapsbehov er dethenvist til en nettadresse til Cont Act Web. Analysen er et viktig underlag for SFTs høring og saksbehandling, og vi benytter nettadressen. Kravet i aktivitetsforskriften om at en oppsummering av analysen skal sendes SFT anses likevel ikke oppfylt.

I Kap 4.6.8 Analyse av overvåkingsbehov bør Statoil følge terminologien for fjernmåling gitt i aktivitetsforskriften § 50. Her er begrepet fjernmåling benyttet om tiltak for å oppdage og kartlegge akutt forurensning. Statoil har konkludert med at det er tilstrekkelig å foreta operasjonell overvåking for å oppdage akutt forurensing. Grunnlaget for en slik vurdering framgår ikke. SFT mener at Statoil burde foretatt en gjennomgang av tilgjengelige fjernmålingsteknikker med sikte på å oppdage akutt forurensning.

I Kap 7.6 Effekt av beredskapsløsningen kommer det ikkeklart nok fram i Statoils miljørisiko- og beredskapsanalyse at beredskap mot akutt forurensning i noen tilfeller ikke kan mobiliseres, og derfor ikke har noen effekt. Beregning av samlet effekt blir av begrenset verdi, fordi gjennomføring av en aksjon mot akutt forurensing er avhengig av mange uforutsigbare forhold, blant annet knyttet til operasjon. SFT mener at effektivitet primært må knyttes til de enkelte utstyrstyper i tillegg til data om værforhold, jfr. innretningsforskriften § 41, der det framgår at vær, vind og strømrelaterte effektivitetstall skal fastsettes for ulike typer materiell. NOFOs beregninger av effekt av beredskap mot akutt forurensing er foretatt på basis av anerkjente data om værforhold, men det utstyret som NOFO disponerer har bare delvis vært utprøvd etter anerkjente metoder i forhold til de kriteriene som er gitt i innretningsforskriften § 41. Statoil har oppgitt at effekten av hver barriere er ca 32 %. SFT mener at dette er for høyt. Vi gjør oppmerksom på at i forbindelse med saksbehandlingen av boringer i Barentshavet i 2000/2001 ble det påpekt av SFT i brev av 19.07.00 at de effektivitetstall som da ble anvendt var for høye.

I Kap 7.8 Anbefalt beredskapsløsning har Statoil ikke identifisert behov for barriere 3,4 og 5. SFT kan ikke se at det er gitt tilfredsstillende begrunnelse for dette. Det er ikke gitt noen anbefalinger med hensyn på å oppdage akutt forurensning, dette er heller ikke begrunnet i dokumentet.

I Kap 8.2 Beredskapsbehov og strategi burde det vært satt opp behov i form av ytelse knyttet til blant annet biologisk kartlegging, fjernmåling, mekanisk opptak og dispergering. Det er ikke samsvar mellom anbefalingene og de kravene som er satt i Kap 4.5.2