Norsk Hydro Produksjon as
Postboks 7190
5020 BERGEN

Dato: 02.07.04
Vår ref.: 2002/261-43

Boring og produksjon på Osebergfeltet
Oversendelse av vedtak

Vi viser til søknad fra Hydro datert 28. mai 2004 om endring av rammetillatelsen for Osebergfeltet og e-post datert 28.06.04 med tilleggsopplysninger. Søknaden omfatter en oppdatering av bruks- og utslippsmengder herunder inkludering av nye kjemikalier knyttet til boring og produksjon på Oseberg J-strukturen. For alle typer kjemikalier er mengdene gitt på stoffnivå. Videre er det søkt om en oppsplitting av tillatelsen fra Oseberg feltnivå til områdene Oseberg Feltsenter inkludert Tune, Oseberg C, Oseberg Øst og Oseberg Sør inkludert J-strukturen.

Vi viser videre til Hydros klage av 25.07.03 på SFTs vedtak om unntak vedrørende utslipp av sand med mer enn 1 % oljevedheng gjeldende i 14 måneder fra 30.06.03. Videre viser vi til Miljøverndepartementets avgjørelse av klage fra Statoil på utslipp av sand fra Statfjordfeltet datert 16.02.04.

Vedtaket til bruk og utslipp av kjemikalier er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften §§ 57 og 59 jf. forurensningsloven § 18 jf §§ 11 og 16. Unntaket til utslipp av jettesand med mer enn 1 % vedheng av olje er gitt med hjemmel i rammeforskriften § 59 jf forvaltningsloven § 33, 2. ledd. En oppdatert tillatelse etter forurensningsloven til boring og produksjon på Osebergfeltet er vedlagt dette brevet.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. SFT har ikke funnet grunnlag for å fatte ytterligere vedtak tilknyttet boring og produksjon på J-strukturen.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Bakgrunn

Endring av tillatelsen til bruk og utslipp av kjemikalier
I forbindelse med boring på Oseberg sør J-strukturen søkes det om bruk og utslipp av kjemikalier fra boreriggen Bideford Dolphin. J-strukturen består av en brønnramme med plass til seks brønnhoder. Søknaden omfatter bruk og utslipp av kjemikalier knyttet til boring og komplettering av fem brønner (tre produsenter og to injeksjonsbrønner). I tillegg er riggkjemikalier på Bideford Dolphin inkludert i søknaden. Borekjemikaliene er ifølge Hydro i all hovedsak allerede dekket av eksisterende tillatelse for Osebergfeltet. Oppstart av boring på J-strukturen er planlagt i juli 2004.

Produksjonen fra J-strukturen vil bli ledet inn til Oseberg Sør og vil bli operert som en integrert del av driften på Oseberg Sør.

Gjeldende tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Osebergfeltet inkluderer bruk og utslipp av kjemikalier fra Oseberg Feltsenter (inkludert Tune), Oseberg C, Oseberg Øst og Oseberg Sør. Tillatelsen angir samlet mengde kjemikalier for Osebergfeltet med unntak av for svarte kjemikalier der det er spesifisert hvilken innretning tillatelsen gjelder for. For å få bedre oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier for de spesifikke områdene under Osebergfeltet ønsker Hydro å dele tillatelsen opp i følgende fire områder:

· Oseberg Feltsenter inkludert Tune og Vestflanken. Oppstart av boring på Vestflanken er forventet i 2005 og søknad om bruk og utslipp av kjemikalier knyttet til Vestflanken vil bli sendt inn på et senere tidspunkt.
· Oseberg C
· Oseberg Øst
· Oseberg Sør inkludert J-strukturen

Forventet boreaktivitet på disse fire områdene i perioden 01.07.03 - 31.12.06 er oppdatert i søknaden fra Hydro.

Gjeldende tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Osebergfeltet inneholder henholdsvis tillatt mengde bruk og utslipp av svarte kjemikalier, bruk og utslipp av rødt stoff og anslått utslipp av gule kjemikalier. For å gjenspeile gjeldende rapporteringskrav og med det tilrettelegge for et godt system for oppfølging og kontroll, er samtlige forbruks- og utslippsmengder omregnet til stoffnivå.

For ytterligere informasjon henvises til operatørens søknad.

Utslipp av sand med mer enn 1 % vedheng av olje
I tillatelsen til Osebergfeltet datert 30.06.03 ble det gitt et midlertidig unntak fra krav i HMS forskriftene som omfattet utslipp av sand med mer enn 1 % vedheng av olje i 14 måneder fra 30.06.03.Hydro påklaget dette vedtaket i brev datert 25.07.04. Etter Hydros vurdering er det miljømessige forhold som burde gi grunnlag for å gi permanent unntak fra kravet om maksimalt 1 % vedheng av olje på jettesand.

Parallelt med denne klagesaken har en tilsvarende sak for Statoil vært oversendt fra SFT til Miljøverndepartementet for avgjørelse. SFTs behandling av klagen fra Hydro har avventet Miljøverndepartementets avgjørelse vedrørende klagen fra Statoil.I brev fra Miljøverndepartementet datert 16.02.04 ble klagen fra Statoil på SFTs vedtak delvis tatt til følge. Statoil fikk et forlenget unntak fra aktivitetsforskriften § 59 for utslipp av olje på sand frem til 31.10.2006.

Beredskap mot akutt forurensning
Brønnene på Oseberg J-struktur ligger i blokk 30/9 som ifølge Hydro er innenfor region 3 i NOFOs regionale planverk og innenfor det området som er dekket av områdeberedskapen for Oseberg /Troll.

Saksgang

Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven
Kjemikaliene inndeles i grupper etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriterier for inndelingen er nærmere beskrevet i vedlegg 2 til aktivitetsforskriften, Krav knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier.

Kjemikaliene er gruppert som følger:

· Kjemikalier som kun unntaksvis tillates sluppet ut (kjemikalier i svart kategori)
· Kjemikalier som inneholder stoff som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier (kjemikalier i rød kategori)
· Kjemikalier som utfra de iboende egenskapene til stoffene i kjemikaliet ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier og som har akseptable miljøegenskaper (kjemikalier i gul kategori)
· Kjemikalier på PLONOR-listen (stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment") (kjemikalier i grønn kategori).

I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

- A (bore og brønnkjemikalier),
- C (injeksjonskjemikalier knyttet til boring)
- F (hjelpekjemikalier).

I tillatelse til produksjon inngår kjemikalier i rapporteringskategoriene:

- B (produksjonskjemikalier)
- C (injeksjonskjemikalier knyttet til produksjon og injeksjon av vann og gass)
- E (gassbehandlingskjemikalier)
- F (hjelpekjemikalier)
- G (kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og som slippes ut offshore)
- H (kjemikalier fra andre produksjonssteder).

Beredskapskrav
Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det framgår av aktivitetsforskriften § 64 at følgende dokumenter skal sendes SFT ved ny eller endret aktivitet/miljørisiko:

- Oppsummering av resultatene fra miljørettede miljørisiko- og beredskapsanalyser
- Beskrivelse av hvordan beredskap mot akutt forurensning er ivaretatt

Unntak
SFT kan med hjemmel i rammeforskriften § 59 gi unntak fra krav i forskriftene dersom det foreligger særlige forhold. Klagen som er vurdert gjelder unntak fra krav i aktivitetsforskriften § 59 om at det ikke skal være utslipp til sjø av kaks, sand og faste partikler dersom vedhenget av olje er mer enn 1 %.

Klagebehandlingen i SFT har avventet Miljøverndepartementets avgjørelse på en tilsvarende sak for Statoil på Statfjordfeltet.

Høring

De omsøkte borekjemikaliene knyttet til J-strukturen eri all hovedsak allerede dekket av eksisterende tillatelse for Osebergfeltet. Konsekvensene ved den omsøkte endringen av tillatelsen er dermed etter SFTs vurdering av mindre miljømessig betydning.Søknaden er derfor ikke sendt på høring. Tillatelsen vil bli bekjentgjort på SFTs nettsted (www.sft.no).

Begrunnelse

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Bruk og utslipp av kjemikalier
Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre-var-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøfarlige utslipp (nullutslipp) fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger. Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier.

Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp. Dette forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene, i tillegg til at nye metoder som hindrer utslipp til vann (injeksjon, vannavstenging, havbunnseparasjon, nedihullseparasjon, etc) tas i bruk.

SFTs regulering fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Unntak fra dette er kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av (stoff i svart kategori).

Operatøren har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

Havoline XLC er en frostvæske som Hydro søker benyttet på Oseberg C. Ifølge Hydro har kjemikaliet, som benyttes i et ferskvannskjølesystem, vært i bruk i en årrekke. Hydro opplyser at kjemikaliet hovedsakelig består av glykol, men inneholder 0,5 % av et svart stoff. Ifølge Hydro pågår det arbeid med å fase ut kjemikaliet innen 3. kvartal 2004. SFT gir tillatelse til utslipp av kjemikaliet på bakgrunn av behovet for frostvæske og at det per i dag ikke eksisterer noe alternativ. Utslippet av svart stoff vil være relativt lavt.

Hydro søker om utslippstillatelse for den svarte hydraulikkvæsken Castrol Brayco Micronics SV/200 på Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør. Dette kjemikaliet er ifølge Hydro en substitusjon for den ftalatholdige hydraulikkevæsken Castrol Brayco Micronics 865/864. Castrol Brayco Micronics SV/200 er ifølge Hydro også karakterisert som svart på grunn av innhold av lite nedbrytbare stoff. Ifølge Hydro er det ingen alternativer per i dag, men det pågår arbeid hos leverandøren for å utvikle en miljømessig bedre hydraulikkvæske. Etter SFTs vurdering er Castrol Brayco Micronics SV/200 et miljømessig bedre alternativ enn Castrol Brayco Micronics 865/864. SFT gir derfor tillatelse til utslipp av Castrol Brayco Micronics SV/200 på Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør.

Jet Lube Kopr-Kote er et gjengefett som Hydro søker om å benytte på borerør. Gjengefettet består av en tung petroleumsfraksjon og inneholder kobber. Ifølge Hydro ønsker de å bruke tungmetallholdig gjengefett da flere tungmetallfrie gjengefett har vist seg vanskelig å bruke ved boring med visse typer vannbaserte borevæsker på grunn av uttørring. Ved boring med tungmetallfritt gjengefett har gjenger blitt ødelagt slik at det har vært nødvendig å benytte manuelle rørtenger. Dette medfører en økt risiko for borepersonell. På Oseberg Feltsenter og Oseberg C er det ikke planlagt utslipp av kjemikaliet til sjø. Det er planlagt utslipp av kjemikaliet på Oseberg Sør knyttet til boring fra Bideford Dolphin. På bakgrunn av behovet for Jet Lube Kopr-Kote gir SFT tillatelse til bruk og utslipp av Jet Lube Kopr-Kote.

Jet Lube 21 er et tungmetallholdig gjengefett som søkes benyttet for borerør ved boring fra Bideford Dolphin på Oseberg Sør. Basert på testdata for bioakkumulering, nedbrytbarhet og akutt giftighet faller Jet Lube 21 ifølge Hydro inn under kriterier for kjemikalier som normalt ikke tillates sluppet ut (svart). Dette skyldes et Log P_ow resultat som er angitt å være >5 for petroleumskomponenten i gjengefett, og at den samme komponenten er lite nedbrytbar. I tillegg inneholder komponenten opp til 5 % kobber.

Ifølge Hydro har flere tungmetallfrie gjengefett vist seg vanskelig å bruke ved boring med visse typer vannbaserte borevæsker på grunn av uttørring, som igjen har ført til brekkasje av gjenger og bruk av manuelle rørtenger. Dette medfører en forhøyet risiko for borepersonell, og er derfor ikke ønskelig. Hydro opplyses at det arbeides for å kunne skifte fra tungmetallholdig til tungmetallfritt gjengefett for borerør. Basert på behovet for tungmetallholdig gjengefett for borerør ved boring med vannbasert borevæske gir SFT tillatelse til utslipp av Jet Lube 21.

Jet Lube Alco er et gjengefett som søkes benyttet på koblinger på BOP på Oseberg Sør/Bideford Dolphin. Dette er ifølge Hydro et standard produkt for dette formål og benyttes av flyttbare borerigger der BOP er plassert på havbunnen. Gjengefettet er tungmetallfritt, men inneholder en petroleumskomponent med lav nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensial. Jet Lube Alco er derfor klassifisert som svart. Hydro opplyser er det vanskelig å finne gjengefett med en petroleumskomponent som er nedbrytbar. Ifølge Hydro er det ønskelig å benytte Jet Lube Alco i lange og teknisk krevende brønner. Basert på behovet gir SFT tillatelse til utslipp av Jet Lube Alco.

Mercasol 630 TSC er et tungmetallfritt lagringsfett som Hydro søker om å benytte på gjenger på borerør på Oseberg Sør. Gjengfettet består av en tung petroleumsfraksjon. Utslippet av gjengefettet er lavt. Basert på behovet for lagringsfett gir SFT tillatelse til utslipp av Mercasol 630 TSC på Oseberg sør.

Hydro søker om bruk av asfalteninhibitoren Tros 94-33B på Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør og Oseberg Øst. Hydro opplyser at produktet inneholder et aromatisk løsemiddel med lav nedbrytbarhet. Hydro opplyser videre at bruken av Tros 94-33B er et resultat av at mer miljøskadelige alternativer er tatt ut av bruk. Det vil ifølge Hydro ikke være utslipp av kjemikaliet til sjø. Forbruket av kjemikaliet er imidlertid betydelig. SFT gir tillatelse til bruk av Tros 94-33B basert på behovet for å hindre og løse opp avleiringer og at det ifølge Hydro per i dag ikke er noe miljømessig bedre alternativ.

Bestolife 2000 NM er et gjengefett i svart kategori som søkes brukt på Oseberg Feltsenter. Ifølge Hydro er gjengefettet miljømessig og funksjonsmessig kvalifisert for casing/tubing. Gjengefettet er tungmetallfritt og består av en tung petroleumsfraksjon. Bruk av kjemikaliet vil ikke medføre utslipp til sjø. Bestolife 2000 NM kan i mange tilfeller erstattes av gjengefett i rød kategori, men Hydro søker om tillatelse til å benytte Bestolife 2000 NM i lange og teknisk krevende brønner på Oseberg Feltsenter. Basert på behovet for gjengefettet gir SFT tillatelse til av Bestolife 2000 NM.

Hydro søker om å bruke gassporstoffene PMCP og 1,3 PDMCH på Oseberg Øst. For å optimalisere utvinningen i Oseberg Øst er det ifølge Hydro viktig å få best mulig kjennskap til kommunikasjonsveier i reservoaret. Bruk av sporstoff vil ifølge Hydro bidra til å forstå adferden til feltet, og kan dermed påvirke styring og videre utbygging slik at optimal utvinning bli ivaretatt best mulig. Da det ikke kan utføres økotoksikologiske tester for gassporstoffene finnes det ikke HOCNF for produktene. Kjemikaliene klassifiseres derfro som svarte. Det vil ikke være utslipp av sporstoffene til sjø. Basert på de positive effektene ved bruk av sporstoff gir SFT tillatelse til bruk av PMCP og 1,3 PDMCH på Oseberg Øst.

Kjemikalier som inneholder stoff som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier (kjemikalier i rød kategori) inneholder et eller flere miljøfarlige stoff. Dette er stoff som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelse til bruk og utslipp av en viss mengde miljøfarlige stoff gis ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde miljøfarlige stoff som tillates sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen.

Kjemikalier som ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon og som har akseptable miljøegenskaper (kjemikalier i gul kategori) brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensial for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. De kjemikaliene i gul kategori som operatøren planlegger å benytte antas ut fra dette ikke å ha uakseptable effekter, og tillates derfor brukt og sluppet ut i nødvendige mengder.

For PLONOR-kjemikaliene (kjemikalier i grønn kategori) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke spesifikke vilkår i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.

Unntak fra HMS forskriftene
I tillatelsen til Osebergfeltet datert 30.06.03 ble det med hjemmel i rammeforskriften § 59 gitt unntak fra krav i aktivitetsforskriften § 59 om utslipp av kaks, sand og faste partikler på Oseberg Feltsenter og Oseberg C. Unntaket var midlertidig og omfattet utslipp av sand med mer enn 1 % vedheng av olje i 14 måneder fra 30.06.03.

Det midlertidige unntaket ble gitt for å gi operatøren nok tid til å evaluere og implementere teknologi som enten hindrer utslipp av jettesand til sjø eller renser sanden før utslipp. SFT vurderte det slik at det ikke forelå særlige grunner til å gi et permanent unntak fra kravet i aktivitetsforskriften § 59.

Hydro påklaget dette vedtaket i brev datert 25.07.04. Etter Hydros vurdering foreligger det miljømessige forhold som gir grunnlag for å gi unntak fra kravet om maksimalt 1 % vedheng av olje på jettesand. Hydro begrunner klagen med at miljøeffekten ved jetteoperasjoner er svært liten sammenlignet med andre utslipp og at kostnadene forbundet med å installere renseanlegg er høye. Hydro oppgir at jetteoperasjoner utgjør hhv ca 1 % av miljøbelastningen på Oseberg Feltsenter og ca 3 % av miljøbelastningen på Oseberg C (miljøbelastning uttrykt i EIF). De totale kostnadene ved å installere renseteknologi er oppgitt til 150-300 MNOK. Hydro ønsker å prioritere injeksjon av produsert vann på Oseberg Feltsenter til Utsira da dette ifølge Hydro er et betydelig mer kostnadseffektivt tiltak.

Parallelt med denne klagesaken har en tilsvarende sak for Statoil vært oversendt fra SFT til Miljøverndepartementet for avgjørelse. I brev fra Miljøverndepartementet datert 16.02.04 ble klagen fra Statoil på SFTs vedtak delvis tatt til følge. Statoil fikk med det et forlenget unntak fra aktivitetsforskriften § 59 for utslipp av olje på sand frem til 31.10.2006. Departementet la avgjørende vekt på at andre miljøtiltak med større miljøgevinst prioriteres for gjennomføring i denne perioden.

SFTs behandling av klagen fra Hydro har avventet Miljøverndepartementets avgjørelse vedrørende klagen fra Statoil. Basert på tall oppgitt av operatørene er utslippene av olje på jettesand betydelig lavere fra Oseberg Feltsenter og Oseberg C enn på Statfjordfeltet.Videre er injeksjon av produsert vann på Oseberg Feltsenter nå besluttet implementert. Dette er et kostnadskrevende tiltak som vil medføre en betydelig redusert miljøbelastning på Osebergfeltet.Med bakgrunn i Miljøverndepartementets avgjørelse av Statoils klage og forholdene nevnt over gir SFT med hjemmel i rammeforskriften § 59 unntak fra krav i aktivitetsforskriften § 59 om utslipp av kaks, sand og faste partikler. Unntaket er midlertidig og omfatter utslipp av sand med mer enn 1 % vedheng av olje inntil til 01.01.06.

I perioden frem til 01.01.06 skal Hydro:

· Kontinuerlig vurdere eventuell ny teknologi på markedet som kan bidra til at jetteproblematikken løses eller reduseres
· Dokumentere total risiko for miljøskade (inkludert sediment) herunder:
o ferdigutvikle verktøy for EIF-sediment/ERMS
o kartlegge oljefordeling vann/sand
o gjennomføre spredningsberegninger for sand med oljevedheng
o gjennomføre nye EIF-beregninger av utslipp med og uten tiltak

Beredskap mot akutt forurensning
Ifølge Hydro er det i forbindelse med boring og innfasing av J-strukturen ikke avdekket behov for beredskapstiltak for akutt forurensning utover det som allerede er etablert for Osebergområdet. Basert på dette har SFT ikke funnet grunnlag for å fatte ytterligere vedtak tilknyttet boring og produksjon på J-strukturen.

Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om innkreving av gebyr til statskassen fastsatt av Miljøverndepartementet 16.12.86 med endringer betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse "vesentlige endringer" under § 4, der gebyrsatsen er kr 40 800,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

Klageadgang

SFTs vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og unntak fra HMS forskriftene kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

I tillegg kan vedtaket om plassering i gebyrklasse påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker etter at dette brev er mottatt, jf forskriften § 9. Eventuell klage må begrunnes og sendes SFT. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljøverndepartementet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef

Hanne Marie Øren
overingeniør

Vedlegg
I. Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet
II. Faktura for gebyr for behandling av søknaden 

Kopi til:
Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger

Tillatelse etter forurensningsloven

For boring og produksjon på Osebergfeltet
Norsk Hydro Produksjon a.s

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 §§ 55, 57, 59, 60 og 63 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 18 pkt. 6 jf. §§ 11 og 16. Unntak er gitt i medhold av forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) av 31. august 2001 § 59.

Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring og produksjon på Osebergfeltet er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 28.05.04 med tilleggsopplysninger. Tillatelse til injeksjon på Oseberg er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 04.07.02. Unntak fra HMS forskriftene er gitt på grunnlag av klage datert 25.07.03 samt opplysninger fremkommet under saksbehandlingen.

Tillatelsen gjelder fra dags dato og erstatter tillatelsen av 30.06.03.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

Tillatelsen gjelder følgende aktiviteter på Osebergfeltet:

- Boring av brønner i perioden 01.07.03- 31.12.06 med følgende fordeling:

- Oseberg Feltsenter (inkl. Tune): inntil 6 nye brønner og 7 sidesteg
- Oseberg C: inntil 7 sidesteg
- Oseberg Øst: Inntil 1 brønn
- Oseberg Sør (inkl. J-strukturen): inntil 16 nye brønner og 4 sidesteg

- Brønnbehandling og produksjon som omfatter installasjonene Oseberg Feltsenter inkludert Tune, Oseberg C, Oseberg Øst og Oseberg Sør inkludert J-strukturen.

- Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier
- Injeksjon av produsert vann
- Injeksjon av borekaks/-slam, separatoravfall og oljeforurenset vann fra boreområdet ("boreslop")

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav
Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Operatøren skal dokumentere at mengden miljøfarlig stoff brukt eller sluppet ut reduseres, og at det oppnås resultater når det gjelder substitusjon til mindre miljøfarlige kjemikalier. Dette gjelder også for oljebasert borevæske.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder svart stoff som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Maksimal tillatt utslippsmengde skal ikke overskrides. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Mengden rødt stoff som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til kjemikalier i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre kjemikalier i rød kategori enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

2.2 Overholdelse av grenseverdier
Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Krav til kjemikalier som bare unntaksvis tillates sluppet ut (svart kategori)

Tabell 2.3.1-2.3.3 omfatter de svarte kjemikalier som tillates sluppet ut på Osebergfeltet. Mengdene er beregnet ut fra andel svart stoff i hvert handelsprodukt.

Tabell 2.3.1. Tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart kategori på Oseberg Feltsenter (inkl. Tune)

Tabell 2.3.2. Tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart kategori på Oseberg C

Tabell 2.3.3. Tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart kategori på Oseberg Sør (inkl. J-strukturen)

2.4. Krav til kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (rød kategori)
Tabell 2.4.1 omfatter total mengde rødt stoff som tillates sluppet ut på Osebergfeltet fordelt på installasjon og bruksområdene boring, brønnbehandling og produksjon. Mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert handelsprodukt.

Tabell 2.4.1: Total mengde rødt stoff som tillates sluppet ut på Osebergfeltet

2.5 Krav til kjemikalier som ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon (gul kategori)
Utslipp av gult stoff tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier. Anslag over planlagt utslipp av stoff i gul kategori i svarte, røde og gule handelsprodukter er oppgitt i operatørens søknad.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av stoff i gul kategori i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.5.1: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori på Osebergfeltet fordelt på installasjon og bruksområdene boring, brønnbehandling og produksjon

2.6 PLONOR-kjemikalier (grønn kategori)
Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for kjemikalier i grønn kategori. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet
Tabell 2.7.1-2.7.4 omfatter kjemikalier i svart kategori som tillates brukt, men som ikke slippes ut på Osebergfeltet (som for eksempel forblir i brønnen, følger eksporten av olje til land eller liknende). Tallene i tabellen er beregnet ut fra angitt forbruk og andel svart stoff i de kjemikaliene der ingenting går til utslipp.

Tabell 2.7.1. Kjemikalier i svart kategori som ikke slippes ut, men som tillates brukt på Oseberg Feltsenter (inkl. Tune)

Tabell 2.7.2. Kjemikalier i svart kategori som ikke slippes ut, men som tillates brukt på Oseberg C

Tabell 2.7.3. Kjemikalier i svart kategori som ikke slippes ut, men som tillates brukt på Oseberg Øst

Tabell 2.7.4. Kjemikalier i svart kategori som ikke slippes ut, men som tillates brukt på Oseberg Sør (inkl. J-strukturen)

Tabell 2.7.5 omfatter kjemikalier i rød kategori som tillates brukt, men som ikke slippes ut på Osebergfeltet. Tallene i tabell 2.7.5 er beregnet ut fra angitt forbruk og andel rødt stoff i de kjemikaliene der ingenting går til utslipp. Mengdene er fordelt på installasjon og bruksområdene boring, brønnbehandling og produksjon.

Tabell 2.7.5 inkluderer forbruk av oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske tillates brukt i de tre nederste seksjonene på Oseberg Sør og i de to nederste seksjonene på Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst og Oseberg C.

Oljebasert borevæske tillates også benyttet i 17 ½" seksjonene på Oseberg Feltsenter, Oseberg Øst og Oseberg C dersom dette blir nødvendig av tekniske eller sikkerhetsmessige hensyn. Dersom dette blir nødvendig skal behovet dokumenteres.

Tabell 2.7.5. Total mengde rødt stoff som ikke slippes ut, men som tillates brukt på Osebergfeltet.

3. Injeksjon

Tillatelse til injeksjon gis. Tillatelsen omfatter:

· Injeksjon av produsert vann/kjemikalieholdig vann for trykkstøtte/deponering.
· Injeksjon av kaks og annet borerelatert avfall. Nærmere spesifisert gjelder dette:
- kaks
- forurenset borevæske
- drenasjevann fra boreområdet som kan innehold kjemikalier fra bruksområdene borevæsker, hjelpekjemikalier, gjengefett, komplettering og sement
- separatoravfall
- sand fra jetting

Operatøren skal redusere volumene som injiseres mest mulig gjennom blant annet å optimalisere prosessene og redusere kjemikalieforbruket så mye som mulig.

Dersom injeksjon i enkelte perioder ikke kan gjennomføres, skal det som er tillatt injisert håndteres i tråd med gjeldende forskrifter.

Dersom kjemikalier i rød kategori som er tillatt sluppet ut i stedet injiseres, vil den tillatte utslippsmengden rødt stoff reduseres. Tallfesting av dette skal framgå av den årlige utslippsrapporten.

4. Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

5. Unntak fra HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten

SFT gir med hjemmel i rammeforskriften § 59 unntak fra krav i aktivitetsforskriften § 59 om utslipp av kaks, sand og faste partikler.

Hydro innvilges, i forbindelse med jetting av sand på Oseberg Feltsenter og Oseberg C, et midlertidig unntak fra kravet om at det ikke skal være utslipp til sjø av kaks dersom innholdet av olje på sanden er mer enn 1 %. Unntaket gjelder til 01.01.06.

I perioden frem til 01.01.06 skal Hydro:

· Kontinuerlig vurdere eventuell ny teknologi på markedet som kan bidra til at jetteproblematikken løses eller reduseres
· Dokumentere total risiko for miljøskade (inkludert sediment) herunder:
o ferdigutvikle verktøy for EIF-sediment/ERMS
o kartlegge oljefordeling vann/sand
o gjennomføre spredningsberegninger for sand med oljevedheng
o gjennomføre nye EIF-beregninger av utslipp med og uten tiltak

6. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:
PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentet finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/petroleum/ eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT