Statoil
Postboks 40
9481 Harstad

Dato: 22.09.2004
Vår ref.: 2002/129-61

Boring på Norne Satellitter (NSAT)

Vi viser til søknad datert 2.4.2004 om tillatelse etter forurensningsloven i forbindelse med boring på Norne Satellitter.

Vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Virksomheten skal utføres i overensstemmelse med forskrifter om helse, miljø og sikkerhet av 31.8.2001, revidert 1.1.2004 - herunder aktivitetsforskriften kapittel 10 om ytre miljø.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. SFT har ikke funnet grunnlag for å fatte ytterligere vedtak tilknyttet de aktuelle aktivitetene på NSAT.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Bakgrunn

Norne Satellitter (NSAT) omfatter feltene Svale, Stær, Lerke og Svale Nord. Utslippssøknaden gjelder bore- og brønnaktiviteter kun på Svale- og Stærfeltet. Svale og Stær er oljefelt som ligger hhv. ca 10 km og 6 km nordøst for Norne FPSO. Når Svale og Stær kommer i produksjon planlegges oljen transportert i rør til Norne FPSO for behandling og videre transport.

Plan for utbygging og drift (PUD) for NSAT ble godkjent 2.7.2004. Statoil må, før NSAT sender brønnstrøm til Norne FPSO, søke om endring av tillatelsen for Norne-feltet for å inkludere disse aktivitetene. Produksjonstiden for Svale og Stær er foreløpig estimert til 12 år.

Statoil planlegger å bore fem brønner på Svale-feltet og tre brønner på Stær-feltet i løpet av ca 15 måneder og med borestart i september/oktober 2004. De øverste seksjonene er planlagt boret med sjøvann og vannbasert borevæske og de nederste seksjonene (12 ¼" og 8 ½") er planlagt boret med oljebasert borevæske. Som vektmateriale planlegges bruk av ilmenitt istedenfor barytt.

For ytterligere beskrivelse viser vi til Statoils søknad av 2.4.2004.

Saksgang

Søknaden omfatter søknad om utslipp til sjø fra boring og brønnbehandling av åtte brønner samt utslipp til luft.

Søknaden er sendt på høring. Innen tidsfristen hadde det kommet inn uttalelser fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag og Norges Miljøvernforbund. Nedenfor er hovedpunktene i uttalelsene gjengitt samt Statoils kommentarer til dem.

Firskeridirektoratet skriver at de vurderer at søknaden synes ikke å ha spesiell innvirkning på fiskeriaktiviteten i området. Angående kommentarer om biologiske virkninger av omsøkte utslipp antas de å bli ivaretatt i Havforskningsinstituttets uttalelser.

Havforskningsinstituttet (HI) etterlyser mer detaljerte opplysninger, utover handelsnavn og miljøkategori, om de enkelte kjemikaliene som planlegges å brukes for å kunne vurdere deres miljøeffekt i ved utslipp til sjø. Videre påpekes problemer knyttet til avfallsdeponering fra ilmenittgruvene i Jøssingfjord, og HI spør om det er tatt hensyn til disse problemene når ilmenitt er klassifisert som et grønt kjemikalie, dvs. kjemikalie som vurdert til å gi liten eller ingen miljørisiko.

Norges Fiskarlag viser til målet om nullutslipp og forventer at det legger føringer for SFTs behandling av søknaden. Norges Fiskarlag krever at SFT setter krav til kjemikalieinnholdet i borekaks som sedimenteres rundt brønnrammen. Videre mener de at dersom det finnes mindre miljøskadelige alternativer til planlagte kjemikalier skal de benyttes, og at kjemikalier som ikke er i grønn kategori ikke skal slippes ut.

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener utslippene fra omsøkt boring kan skade fiskebankene på Haltenbanken. De krever at det må settes strengere krav til utslipp av kjemikalieholdig boreslam og det må settes nøyaktige grenser for utslippsmengder av borekjemikalier. Ilmenitt utgjør ca 98 % av kjemikaliene i vannbasert borevæske og inneholder tungmetaller. NMF mener det må gjøres flere undersøkelser for å kunne vurdere evt. langtidseffekter ved utslipp og at føre var-prinsippet må følges. Kjemikaliene som skal benyttes krever NMF skal være offentlig tilgjengelige og betegnes med CAS nummer, referanse til produktdatablad mv. NMF er skeptisk til å spre borekaks på havbunnen og dermed påvirke et større geografisk område. De krever at det iverksettes tiltak som hindrer nedslamming ved den planlagte bruken av CTS (cuttings transporter system).

Statoils kommentarer:

Vedrørende opplysninger om kjemikalier
Statoil opplyser, både i søknaden og i kommentarer til høringsuttalelsene, at kopi av datablader for kjemikaliene som planlegges å brukes kan fås ved henvendelse til Statoil NSAT prosjekt. I tillegg har Statoil også lagt de aktuelle HMS databladene ut på Internett. HOCNF datablad (harmonized offshore chemical notification formate) inneholder informasjon av konkurransemessig betydning og kan ikke gis ut. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 10 og lov om rett til miljøinformasjon § 17 gir rett til å avslå krav om utlevering av inforasjon. Dedikerte personer i oljeselskapene og i SFT har imidlertid tilgang til denne informasjonen.

Vedrørende bruk av ilmenitt
Ilmenitt står på OSPARs liste over kjemikalier som er vurdert til å gi liten eller ingen risiko for miljøskade (PLONOR-lista). Dette er vurderinger som er gjort med tanke på de utslippsmengder og utslippsforhold som forekommer offshore. Diskusjonen om massene fra Titania gikk først og fremst på nedslamming av området rundt Jøssingfjorden samt massenes innhold av talloljer. Ilmenitten som Statoil planlegger å bruke inneholder ingen talloljer. Det er videre en dimensjonsforskjell mellom mengden Statoil planlegger å slippe ut offshore (ca tusen tonn over boreperioden) og Titania deponerer årlig (ca 1,7 millioner tonn avgangsmasse). Ilmenitt inneholder tungmetaller. Innholdet er imidlertid lavere i ilmenitt enn i den vanligst benyttede barytten. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) påpeker at det er få data i litteraturen som relaterer effekter ved bruk av vannbasert borevæske til tungmetallinnholdet i vektmaterialet i borevæsken. For å kartlegge evt. effekter gjennomføres det miljøundersøkelser ved oppstart av boring samt hvert tredje år. Resultater fra miljøundersøkelsen i 2004 viser at bunndyrsamfunnet ved Norne-feltet generelt kan beskrives som sunt og uforstyrret. Ilmenitt har vært benyttet i borevæsken på Norne de siste årene.

Vedrørende nullutslipp og kjemikalier
Statoil skriver at nullutslippsmålet ligger til grunn for valg av kjemikalier og bore- og brønnoperasjoner og at de jobber kontinuerlig med utfasing av miljøskadelige kjemikalier. For gjengefett finnes det ikke miljøakseptable alternativer som har de påkrevde tekniske egenskaper og det vil derfor forekomme mindre utslipp av rødt og svart stoff (hhv. 43 kg og 7 kg over boreperioden).

Vedrørende utslipp av borekaks og bruk av CTS
For å hindre opphoping av slam og kaks rundt bunnrammen planlegger Statoil å benytte CTS (cuttings transporter system) som suger kaksen vekk fra brønnhode og deponerer denne ca 100-150 meter unna bunnrammen. Slik Statoil ser det er ikke dette en spredning, men en flytting av massene. Statoil mener derfor at bruk av CTS ikke medfører noen signifikant økning i miljøbelastingen i forhold til ikke å benytte CTS.

Begrunnelse

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-vâr-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Statoil planlegger å bore tre oljeproduserende- og to injeksjonsbrønner på Svale og to oljeproduserende- og en injeksjonsbrønn på Stær. Det skal settes tre bunnrammer med hhv. 3, 3 og 2 brønner. De øverste seksjonene (til og med 26"-seksjonen) planlegges boret med sjøvann, seksjonene ned til 12 ¼" bores med vannbasert borevæske og de nederste seksjonene (12 ¼" og 8 ½") bores med oljebasert borevæske. Ved bruk av sjøvann og vannbasert borevæske planlegges det utslipp av utboret masse med vedheng av borevæske. For å hindre nedslamming av bunnrammene ønsker Statoil å ta i bruk CTS som sprer - og flytter massene 100 - 150 meter vekk fra bunnrammen. Utboret masse fra de nederste seksjonene, der det planlegges bruk av oljebasert borevæske, skal samles opp og transporteres til land for destruksjon.

Etter at topphullseksjonene i en brønn er ferdigstilt, settes BOP og stigerør. Deretter bores 12 ¼" seksjonen, fôringsrør settes å sementeres og tilsvarende skjer i 8 ½" seksjonen. Til slutt kompletteres brønnen og brønnstrømmen testes i Norne FPSO. I forbindelse med sementering av fôringsrør og komplettering av brønner vil det være utslipp til sjø.

Boringen planlegges å foregå sekvensielt, dvs. at de øverste seksjonene bores for samtlige brønner før en begynner å bore de nedre seksjonene. Ved å benytte en slik metode reduseres utslippene ved at overskytende volumer av borekjemikalier overføres til neste brønn. Videre er det etablert en gjenbruksordning for vannbasert borevæske som minimerer bruk og utslipp av kjemikalier. Også for oljebasert borevæske skal all borevæske gjenbrukes.

Som vektmateriale i borevæsken ønsker Statoil å bruke ilmenitt istedenfor barytt. Ilmenitt inneholder tungmetaller som krom, nikkel, sink og kobber, men innholdet av tungmetaller er lavere enn det som er i den vanligst brukte barytten på norsk sektor. I følge Sintef-rapport fra 2003 "Utlekkingstester ilmenitt og barytt" er det generelt liten ulekking av tungmetaller fra vektmateriale, og utlekkingen fra ilmenitt var mindre enn for barytt. I NIVAs rapport fra 2002 "Bioavailibility of metals in weight materials for drilling mud" heter det at det kan være opptak av tungmetaller i ulike organismer, men at det foreløpig ikke er påvist direkte effekter på organismer. Etter SFTs foreløpige vurdering er bruk av ilmenitt som vektmateriale i borevæske å foretrekke framfor barytt.

Når det gjelder utslipp av drenasjevann fra boreriggen skal alt drenasjevann samles opp og transporteres til land når det bores med oljebasert borevæske. Øvrig drenasjevann planlegger Statoil skal slippes til sjø dersom innholdet av hydrokarboner er under 40 ppm og ellers sendes til land.

For å redusere risiko for uttilsiktede utslipp skal riggen gjennomføre ulike tiltak som doble fysiske barrierer for alle linjer mot sjø, god tankkapasitet for oljeholdig vann, god kontroll med dosering av kjemikalier mv.

Etter SFTs vurdering kan løsningene Statoil har planlagt anses å være BAT (best availible techniques) for boring på NSAT. SFT er imidlertid noe usikker på hvilke muligheter Statoil har til å redusere utslippene ved sementering og komplettering. Vi ber derfor om en redegjørelse om mulige reduksjonsløsninger for dette innen 1.2.2005.

Det forventes ingen miljøeffekter av betydning ved de omsøkte aktivitetene. Etter SFTs vurdering er aktivitetene med tilhørende utslipp i tråd med nullutslippsmålsettingen for offshorevirksomheten.

Bruk og utslipp av kjemikalier

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre vâr-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøfarlige utslipp (nullutslipp) fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger. Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier.

Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp. Dette forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene, i tillegg til at nye metoder som hindrer utslipp til vann (injeksjon, vannavstenging, havbunnseparasjon, nedihullseparasjon, etc) tas i bruk.

SFTs regulering av kjemikalier fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene.

Operatøren har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

For de omsøkte aktivitetene planlegger Statoil å benytte følgende typer kjemikalier:

· Vannbasert borevæske som kun er kjemikalier i grønn kategori,
· Oljebasert borevæske som er kjemikalier i rød, gul og grønn kategori,
· Gjengefett som er kjemikalier i svart og rød kategori,
· BOP-væske som er kun kjemikalie i grønn kategori,
· Hydraulikkvæske som er kjemikalie i gul kategori og tilsatt fargestoff som er kjemikalie i rød kategori,
· Grovvaskemidler som er kjemikalier i gul kategori,
· Sementeringskjemikalier som er kjemikalier i rød, gul og grønn kategori,
· Kompletteringskjemikalier som er kjemikalier i gul og grønn kategori.

Utslipp av kjemikalier til sjø

Statoil søker om å benytte gjengefettet Lube Seal (API Modified) som inneholder metaller som bly, sink og krom samt en petroleumsfraksjon slik at kjemikaliet klassifiseres som svart. Av sikkerhetsmessige og tekniske årsaker ønsker Statoil å bruke dette gjengefettet på stigerør og diverse deler på kompletteringsmodulen. Erfaring fra boring på Norne viser at det har oppstått problemer med å skru rørene fra hverandre når det brukes tungmetallfritt gjengefett i kromrør. Det søkes om å slippe ut totalt 7 kg svart stoff over boreperioden. Øvrig gjengefett, som benyttes i foringsrør og på borestreng, er kjemikalier som kategoriseres som røde. Estimert utslipp til sjø av gjengefett er 10 % av forbruk ved boring med vannbasert borevæske og ingen utslipp ved oljebasert borevæske.

Kjemikalier som inneholder stoff som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier (de røde kjemikaliene) inneholder ett eller flere miljøfarlige stoff. Statoil planlegger primært å benytte to kjemikalier i denne kategorien - gjengefett og et kompletteringskjemikalie som hindrer væsketapskontroll. Statoil søker også om å ha mulighet for å benytte ytterligere et rødt kjemikalie dersom planlagt dispergeringskjemikalie (i gul kategori) i kompletteringsvæsken ikke har de nødvendige tekniske egenskapene. De miljøfarlige stoffene i kjemikalier i rød kategori er stoff som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Tillatelse til utslipp av en viss mengde miljøfarlige stoff gis ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde miljøfarlige stoff som tillates sluppet ut er 57 kg over boreperioden. Dersom det er behov for å ta bruk ovennevnte dispergeringsmiddel tillates utslipp av 167 kg rødt stoff over boreperioden

Kjemikalier som ikke skal prioriteres spesielt for substitusjon og som har akseptable miljøegenskaper (de gule kjemikaliene) brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensial for bioakkumulering. De gule kjemikaliene som operatøren planlegger å benytte antas ut fra dette ikke å ha uakseptable effekter, og tillates derfor brukt og sluppet ut i nødvendige mengder.

For PLONOR-kjemikaliene (de grønne kjemikaliene) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke spesifikke vilkår i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.

Oljebaserte borevæsker

Statoil planlegger å bruke oljebasert borevæske i de to nederste seksjonene i de åtte brønene. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske. Brukt borevæske og kaks samles opp og sendes til land for hhv. behandling for gjenbruk og deponering. Godkjente HOCNF må foreligge for kjemikaliene som inngår i borevæsken jf. vedlegg 2 til aktivitetsforskriften Krav knyttet til bruk og utslipp av offshorekjemikalier pkt 3 og tabell 1. Statoil planlegger å benytte om lag 5 500 tonn av denne væsken over boreperioden.

Utslipp til luft

Statoil søker om å slippe ut forbrenningsgasser fra energianlegget om bord i riggen. Energianlegget består av dieselmotorer med samlet ytelse på 14 MW. Energianlegget gir utslipp av 33 600 tonn CO₂ , 735 tonn NO_X og 23 tonn SO₂ over boreperioden. Statoil får tillatelse til omsøkte utslipp. Aktiviteten vil foregå over en 15 måneders periode, og SFT vurderer at de omsøkte utslippene ikke medfører miljøeffekter av betydning. Vi pålegger imidlertid Statoil å redegjøre for mulige tiltak som reduserer utslippene fra riggen innen 1.2.2005.

I forbindelse med opprensking av brønn til riggen kan det forekomme brenning av mindre mengder formasjonsvæske. Dette er i utgangspunktet en lite ønskelig aktivitet som Statoil så langt som mulig bør unngå, men som det gis tillatelse til dersom det er eneste aktuelle alternativ.

Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om begrensning av forurensning av 1.6.2004 kapittel 39 om Innkreving av gebyr til statskassen betale gebyr for behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse 2 under § 3, der gebyrsatsen er kr 71.200,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

Klageadgang

SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef

Annicken Hoel

Vedlegg:
- Tillatelse etter forurensningsloven for boring på Svale og Stær
- Faktura for gebyr for behandling av søknaden

Kopi til:
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger
Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 Stavanger
Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Statens hus, 7734 Steinkjer
Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8003 Bodø
Norges Fiskarlag, Postboks 1233, 7462 Trondheim
Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen
Direktoratet for naturforvaltning, Tungesletta 2, 7485 Trondheim
Norges Naturvernforbund, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo
Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen
Natur og Ungdom, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo
Miljøstiftelsen Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Greenpeace, Postboks 6803, 0130 Oslo

Tillatelse etter forurensningsloven

For boring på Norne Satellitter (Svale og Stær)
Statoil as

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jfr. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 2.4.2004, samt andre opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

Tillatelsen gjelder boring og brønnbehandling av opptil åtte brønner på NSAT (Sval og Stær).

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav

Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Operatøren skal dokumentere at mengden miljøfarlig stoff brukt eller sluppet ut reduseres, og at det oppnås resultater når det gjelder substitusjon til mindre miljøfarlige kjemikalier. Dette gjelder også for oljebasert borevæske. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk gjelder også for gule og grønne kjemikalier.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder svart stoff som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Maksimal tillatt utslippsmengde skal ikke overskrides. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Mengden rødt stoff som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til kjemikalier i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre kjemikalier i rød kategori enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tillatelse til bruk og utslipp av gult stoff er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengder. Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gult stoff, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Bruk og utslipp av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR-kjemikalier) er tillatt. Bruk og utslipp av kjemikalier i grønn kategori skal rapporteres i henhold til opplysningsplikt-forskriftens § 9 jf. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

2.2 Overholdelse av grenseverdier

Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Kjemikalier som bare unntaksvis tillates sluppet ut (kjemikalier i svart kategori)

Tabell 2.3.1 Total mengde svart stoff som tillates sluppet ut over boreperioden

2.4. Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (kjemikalier i rød kategori)

Tabell 2.4.1 Total mengde rødt stoff som tillates sluppet ut over boreperioden

¹⁾ Bruk av dispergeringskjemikalie i rød kategori tillates kun dersom planlagt kjemikalie i gul kategori ikke fungerer som forventet. Maksimalt tillatt utslipp av rødt stoff blir i så fall 167 kg over boreperioden.

2.5 Anslått mengde gult stoff (kjemikalier i gul kategori)

Tabell 2.5.1 Anslått mengde gult stoff som tillates sluppet ut over boreperioden (referanse 2.4.2004)

2.6 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet

Oljebasert borevæske

Tillatelse gis til nødvendig bruk av oljebasert borevæske i 12 ½" - og 8 ½"-seksjonene dersom det av tekniske årsaker er nødvendig å benytte oljebasert borevæske. Forbruket av borevæsken er estimert til 5 500 tonn ved boring av åtte brønner. Estimert mengde borevæske inneholder ca 150 tonn rødt stoff. Mengdene skal minimeres selv om borevæsken ikke slippes ut.

3. Utslipp til luft

Følgende utslippsbegrensninger gjelder for utslipp fra energianlegget i riggen:

Det tillates utslipp av brenning av mindre mengder formasjonsvæske ved opprensking av brønn dersom annen håndtering ikke er mulig eller gir større miljøbelastning.

4. Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

5. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

6. Utredninger/redegjørelser

Statoil skal redegjøre for mulige tiltak for redusere utslipp av overskuddssement. Videre skal Statoil redegjøre for mulige tiltak for å redusere utslipp av kompletteringsvæske. Redegjørelsene skal sendes SFT innen 1.2.2005.

Statoil skal utrede mulige utslippsreduserende tiltak for energianlegget på riggen, særlig mht. til NO_X -utslippene og anleggets virkningsgrad. Utredningen skal sendes SFT innen 1.2.2005.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:
PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentene finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/petroleum/ eller fås tilsendt