Statoil ASA
4035 Stavanger

Dato: 08.07.04
Vår ref.: 2002/1169-85

Oversendelse av SFTs vedtak

SFTs vedtak omfatter tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av 10 brønner på Snøhvit. Ni av brønnene er gass- og kondensatbrønner, mens en brønn er en CO₂-injektor.

Tillatelse til utslipp av borekaks er basert på rammene gitt i Stortingets behandling av St. prp. Nr 35 (2001-2002) om Utbygging, anlegg og drift av snøhvit LNG, men tillatelsen gjelder kun frem til 01.09.05. Tidsbegrensningen tar høyde for at ny teknologi for kakshåndtering er under utprøving, og bruk av denne teknologien vil kunne imøtekomme Stortingets krav om null utslipp av borekaks fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet generelt, jf. St.meld. nr. 38 (2003-2004).

SFTs krav knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier, samt hvilke endringer som kan foretas uten endret vedtak fra SFT er spesifisert i tillatelsen. SFT forventer at Statoil har fokus på ytterligere utslippsreduksjoner i løpet av boreperioden og at mer miljøvennlige kjemikalier tas i bruk etter hvert som de utvikles og kvalifiseres.

Krav knyttet til beredskap mot akutt forurensning omfatter skjerpede krav til fjernmåling under boreaktivitene og krav til feltberedskap for begge brønnene som skal bores gjennom oljeførende lag.

Vi viser til søknad datert 06.10.03 om tillatelse etter forurensningsloven for planlagte utslipp i forbindelse med boring og brønnoperasjoner på Snøhvit og til brev fra Statoil datert 16.12.04 med svar på høringsuttalelser og oppdaterte forventede utslippstall. Vi viser videre til miljørisiko- og beredskapsanalyse datert 19.02.04 og til brev fra Statoil med svar på høringsuttalelser datert 14.05.04. Vi viser i tillegg til søknad om samtykke til bruk av boreriggen Polar Pioneer datert 04.06.04.

Vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet (2 vedlegg). Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 57 jf. forurensningsloven §§ 11 og 16. Krav knyttet til beredskap er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 64.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

1. Bakgrunn

Snøhvit ble påvist i 1984 og ligger i Hammerfestbassenget ca. 140 km nordvest for Hammerfest. Snøhvit består av funnene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Statoils planlagte utbyggingsløsning er basert på havbunnsinnretninger hvor gass og kondensat sendes i rørledning til Melkøya utenfor Hammerfest. På Melkøya bygges et LNG-anlegg som skal prosessere gassen og kondensatet. Planlagt oppstart av første fase av produksjonen er årsskiftet 2005/2006.

Totalt er det planlagt 21 brønner på Snøhvit, Albatross og Askeladden. Første borefase omfatter 6 produksjonsbrønner samt en brønn for CO₂-injeksjon på Snøhvit og 3 produksjonsbrønner på Albatross. Boringen skal utføres med boreriggen Polar Pioneer, og Statoil tar sikte på å gjennomføre boringene i vinterhalvåret og komplettering i sommerhalvåret.

Utslippssøknaden omfatter utslipp til luft i form av avgasser fra kraftgenereringen ombord og i forbindelse med brønnopprenskning. Videre omfatter søknaden forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier, hjelpekjemikalier og borekaks i forbindelse med produksjonsboring, komplettering og testing av de 10 første brønnene.

Miljørisiko- og beredskapsanalysen bygger på miljørisikoanalysen som ble gjennomført i forbindelse med PUD. Statoil konkluderer med at av de 10 brønnene som skal bores, er det forventet at åtte utelukkende vil bore gjennom kondensatførende lag, mens to av brønnene vil bores gjennom oljeførende lag. Det vil derfor være behov for feltberedskap i forbindelse med boring av de to sistnevnte brønnene, for de øvrige brønnene vil kravet til responstid være 48 timer. Det henvises til NOFO beredskapsplan region 5 som er oppdatert høsten 2003, og til avtaler mellom aktuelle Interkommunale Utvalg for Akutt forurensning i regionen, inngått i januar 2004.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens dokumenter.

2. Saksgang

SFTs behandling av Snøhvit er oppdelt. Det er tidligere gitt tillatelse til utslipp fra energianlegget på Melkøya (SFTs ref 2002/1169 23.06.03). Den fullstendige søknaden for LNG-anlegget er under behandling i SFT. Dette brevets vedtak om utslippstillatelse og krav til beredskap mot akutt forurensning omfatter boreoperasjonene offshore, men ikke prosessanlegget på land.

2.1 Tillatelse etter forurensningsloven
I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

- A (bore og brønnkjemikalier)
- F (hjelpekjemikalier)

Videre inngår utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger, jf opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet tabell 7.1 b.

2.2 Beredskapskrav
Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Dokumenter som SFT behandler er miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan. Behandlingen kan resultere i et vedtak om godkjenning av beredskapsplanen, vedtak om spesifikke krav til beredskap eller at det ikke fattes noe vedtak utover forskriftskrav. For boreaktiviteten på Snøhvit er det fattet et vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning.

3. Høring

Både søknad om utslippstillatelse og miljørisiko- og beredskapsanalyse er sendt på høring med høringsfrister henholdsvis 01.02.04 og 16.04.04. Kort oppsummering av uttalelsene og Statoils svar på høringsuttalelsene følger nedenfor.

3.1 Utslippsøknaden
SFT har mottatt uttalelser vedrørende utslippsøknaden fra Bellona, Norges Miljøvernforbund, Norges Fiskarlag og Havforskningsinstituttet.

Bellona
Bellona mener at utslippstallene for luft er vanskelige å vurdere sett i forhold til hva konsekvensutredningen forespeilet. De mener videre at en tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier bør snevres inn til brønner planlagt i 2004 for å kunne ta høyde for ny teknologi og miljømessig bedre kjemikalier. Bellona mener Statoil bør pålegges å i landføre borekaks i tråd med forutsetningene i ULB. Ilandføring av tilbakeprodusert væske i forbindelse med brønnopprensking/brønntesting er også nødvendig i følge Bellona. Bellona ber SFT spesifikt om å vurdere de ulike mulige vektmaterialene for borevæsken for å sikre at Statoil må bruke den som gir minst miljøbelastning.

Norges Miljøvernforbund
Norges Miljøvernforbund krever at Statoil redegjør nærmere for kjemikaliebruken og de hevder videre at operasjonene på Snøhvit ikke er i tråd med Norges forpliktelser i forhold til Kyotoprotokollen.

Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag mener at det ikke bør gis tillatelse i forbindelse med boring på Snøhvit, heller ikke tillatelse til bruk av kjemikalier, så lenge operasjonene ikke kan utføres med null fysiske utslipp til sjø. De frykter at en tillatelse til utslipp vil gi presedens for kommende saker i området.

Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet (HI) mener søknaden gir en god beskrivelse av de planlagte utslippene. Videre hadde de ønsket en redegjørelse for usikkerheten i vurderingene av antatt skade av utslippene på det marine miljø. HI påpeker at Snøhvitutbyggingen vil kunne sette standarden for kommende utbygginger i Barentshavet og ber derfor SFT om å være spesielt grundige i behandlingen.

Statoils kommentarer til høringsuttalelsene

Kjemikalieinformasjon
Statoil redegjør i sitt brev datert 16.03.04 for at HMS-datablader for de aktuelle kjemikaliene er gjort tilgjengelig på Internett. Utover dette er ikke mer detaljert informasjon mulig å gi av hensyn til konkurransemessige forhold for kjemikalieleverandørene.

Søknadens omfang
Statoil hevder at en samlet utslippstillatelse til de 10 brønnene er nødvendig for å oppnå en effektiv planlegging og gjennomføring av bore- og brønnoperasjonene.

Utslipp til luft
Statoil presiserer at utslippene til sjø og luft vil foregå over en periode på 3 kalenderår, med hovedtyngden i 2005. CO₂-utslippene fra Snøhvit vil dette året utgjøre under en promille av de nasjonale utslippene dette året. De skriver videre at det ikke vil være mulig å sammenligne utslippstallene fra konsekvensutredningen med de tallene som presenteres i søknaden fordi KU omfatter alle tre fasene i utbyggingen hvorav søknaden omfatter fase 1. Utslippene knyttet til boring og komplettering har økt noe i forhold til hva som ble presentert i KU og dette skyldes et større behov for brønntesting og brønnopprensking i denne fasen på grunn av den valgte utbyggingsløsningen.

Utslipp til sjø
Statoil tilbakeviser påstanden om at boringene skal foregå med dagens standard og påpeker at de har gjort en rekke tiltak for å redusere utslipp til sjø som går langt utover det som er gjort tidligere på norsk sokkel.

Siden utslippsøknaden ble sendt har Statoil fortsatt arbeidet med å forsøke å redusere mengden gjengefett til bruk på produksjons- og foringsrør. De viser til at en leverandør har utviklet en løsning for sammenskruing av produksjonsrør og foringsrør helt uten bruk av gjengefett. Denne metoden vil de ta i bruk på Snøhvit. Det er imidlertid ikke mulig per i dag å unngå bruk av gjengefett ved sammenskruing av borerør.

Når det gjelder bruk av vektmateriale i borevæsken argumenterer Statoil for valget av ilmenitt med at dette totalt sett inneholder mindre tungmetaller enn barytt, videre med at energiforbruket ved utvinning og transport av ilmenitt er vesentlig lavere enn for barytt og i tillegg inneholder barytt noe krystallisk kvarts som kan være et arbeidsmiljøproblem. Statoil planlegger videre med å utelate boring av 26" seksjonen i 8 av de 10 brønnene under forutsetning om at det ikke oppstår problemer med grunn gass. Dette vil medføre en reduksjon i utslipp av borevæske og borekaks.

Statoil viser til at de har utført en evaluering av kaksinjeksjonsmulighetene på Snøhvit basert på alle tilgjengelige seismiske data og brønndata fra letebrønner i området. Konklusjonen fra denne evalueringen var at kaksinjeksjon ikke er alternativ for Snøhvit. Etter at søknaden ble sendt har Snøhvitprosjektet foretatt en ny undersøkelse av tilgjengelig teknologi for å unngå utslipp av borevæske og kaks. Statoil har vurdert oppsamling av borekaks på havbunnen, teknikker for å håndtere kaks på riggen, samt overføringsmetoder til fartøy for transport til land. Statoil konkluderer med at det ikke finnes kvalifisert teknologi som per i dag kan brukes på Polar Pioneer på Snøhvit. Transport til land i containere er vurdert som sikkerhetsmessig uforsvarlig grunnet stort antall kranoperasjoner i forbindelse med flytting av containere mellom rigg og supplybåt.

Risiko for miljøskade
Statoil viser til at usikkerhet i skadebetraktninger i hovedsak knyttes til potensialet for kroniske virkninger ved langvarig eksponering. For kjemikalier med mangelfulle data på kronisk giftighet brukes det en sikkerhetsfaktor ved beregning av EIF i tråd med EUs retningslinjer for risikovurdering. Videre skriver Statoil at DREAM-modellen er konservativ i det en PEC/PNEC større enn 1 tilsier at dersom organismer er til stede i vannsøylen vil tålegrensen til den mest sensitive arten kunne overskrides.

3.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse
SFT har mottatt uttalelser vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalyse og beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning fra Norges Fiskarlag, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Hammerfest kommune og Sysselmannen på Svalbard.

Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag mener at det må legges til grunn en beredskap som er så høy og strategisk plassert i forhold til mulig utslippskilde, at et akutt utslipp ikke vil føre til nevneverdige skader. I denne sammenheng vil det være en svakhet i beredskapen om utstyr skal hentes fra Træna eller andre områder som fører til at tiden fra utslipp til effektiv bekjempelse blir etablert, blir for lang.

Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet påpeker at det er uheldig at oljeselskapenes egne miljøakseptkriterier legges til grunn. Det er ønskelig at fiskeri- og miljømyndighetene i samarbeid med andre interessenter utarbeider miljøakseptkriteriene, ikke en potensiell forurenser. Havforskningsinstituttet stiller seg kritisk til at det planlegges petroleumsvirksomhet i Barentshavet uten at det også finnes oljevernutstyr på stedet for umiddelbar bruk om uhellet skulle være ute. Borevirksomhet på Snøhvit frarådes dersom oljevernberedskapen ikke er tilstrekkelig.

Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet mener at det på langt nær er tilfredsstillende når det planlegges å ha et NOFO-system tilgjengelig innen 48 timer ved boring av alle brønner, med unntak av ved boring av CO₂ -injektor og gassprodusenten D - 1H. De ber om at det vurderes å operere med samme beredskap for resten av boreperioden. Det påpekes også at den reelle responstiden ved mobilisering fra Træna i mange tilfeller vil være lenger enn 48 timer, blant annet dersom indre led må benyttes. Mobilisering fra Træna anses derfor som et dårlig alternativ.

Hammerfest kommune
Hammerfest kommune mener at Norge ikke har nasjonale akseptkriterier for miljørisiko, og at det er derfor er opp til operatøren selv å definere sine akseptgrenser. Dette er en svakhet i petroleumsforvaltningen. Styret for Miljø og Utvikling har ingen innvendinger til miljørisiko- og beredskapsanalysen i forbindelse med boring og brønnoperasjoner på Snøhvit og Albatross. Det framkommer ingen data i høringen som indikerer at miljørisikonivået ved Snøhvit utbyggingen har økt i løpet av de siste årenes planlegging.

Sysselmannen på Svalbard
Sysselmannen på Svalbard har ikke vesentlige merknader til de gjennomførte analysene.

Statoils kommentarer til høringsuttalelsene

Statoil bekrefter i sitt brev av 04.05.04 at beredskapsutstyr som skal være mobilisert innen 48 timer skal lagres i Hammerfest. Responstid på 48 timer er planlagt for de åtte brønnene som utelukkende inneholder kondensat. Videre opplyses det at Snøhvitkondensatet er parafinsk med høyt innhold av lette komponenter. Det forventes høy grad av naturlig dispergering etter et eventuelt utslipp. Kondensatet emulgerer ikke og økning i viskositet ved avdampning er liten. Et eventuelt utslipp av kondensat har meget kort levetid på havet. De aller viktigste miljøtiltakene ved et eventuelt utslipp vil være overvåking av utslippet og natur- og miljøressursene i utslippsområdet. Statoil ser derfor ingen økt beredskapsmessig nytteverdi for Statoils boreoperasjoner som følge av forslagene som framkom i høringsuttalelsene.

4. Begrunnelser for SFTs vedtak

4.1 Rammebetingelser og føringer
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre var-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøskadelige utslipp fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger (nullutslipp). Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier. Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" og Stortingsmelding 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp, samt spesifiserer et absolutt null mål for utslipp av miljøfarlige stoffer innen utløpet av 2005.

I OEDs utredning av konsekvenser for helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten/Barentshavet (ULB, 2003) og i Stortingsmelding 38 (2003-2004) "om petroleumsvirksomheten" (oljemeldingen) spesifiseres regjeringens mål om null utslipp fra petroleumsvirksomhet i dette området. Dette er konkretisert med at det ikke skal være utslipp av borekaks, også når det bores med vannbasert borevæske. Det gis unntak ved boring av topphull dersom dette ikke medfører fare for naturressurser i influensområdet. Videre spesifiserer oljemeldingen at maksimalt 5 % av produsert vann kan slippes ut. Disse forutsetningene er ikke basert på risikovurderinger, men en streng føre-var-holdning.

ULB og stortingsmeldingene omtaler også at beredskap mot akutt forurensning skal være minst like god i Barentshavet som på resten av den norske kontinentalsokkelen og understreker at det kan være større utfordringer knyttet til beredskap i nordområdene på grunn av mørke, kulde og dårlig infrastruktur.

4.2 Begrunnelse for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og borekaks
SFT følger opp de forutsetningene som er lagt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, gjennom St.meld. 38 (2003/2004) om petroleumsvirksomheten. I Snøhvits plan for utbygging og drift fra 2001 har Statoil beskrevet de planlagte aktivitetene, blant annet utslippene til sjø av kjemikalier og kaks boret med vannbasert borevæske. Rammene Stortinget har satt for Snøhvit gjennom godkjenningen av denne planen (jf St. prp. Nr 35 (2001-2002) om Utbygging, anlegg og drift av snøhvit LNG vedtatt av Stortinget 07.03.02) ligger også til grunn for SFTs behandling av søknaden. Kravene som stilles til Snøhvit i dag er derfor ikke nødvendigvis de samme som kravene som vil bli stilt til liknende virksomhet i Barentshavet på et senere tidspunkt.

Statoil har gjort omfattende arbeid for å redusere utslippene til sjø fra sine aktiviteter. De har vært en pådriver for utvikling av alternative kjemikalier som er mer miljøvennlige enn de som har blitt brukt hittil. Statoil planlegger i tillegg å kunne helt utelate bruk av kjemikalier i enkelte operasjoner på Snøhvit. SFT forventer at Statoil fortsetter arbeidet med utvikling av ny teknologi for å redusere utslipp og at slik ny teknologi tas i bruk på Snøhvit så snart det er mulig.

SFT ser at det kan bli vanskelig å gjennomføre den første delen av borefasen uten utslipp til sjø fordi relevant teknologi ikke er ferdig utviklet eller tilstrekkelig utprøvd ennå. Utslippstillatelsen omfatter derfor utslipp av en begrenset mengde stoff i den kategorien som regnes som miljøfarlig ut fra deres iboende egenskaper (nedbrytbarhet, akutt giftighet og potensial for bioakkumulering - rød kategori), i tillegg til utslipp av stoffer som ikke regnes som miljøfarlige (gul og grønn kategori), samt utslipp av borekaks den første delen av boreperioden. Teknologiutviklingen skjer svært raskt, og Statoil må arbeide aktivt for å kunne ta i bruk ny teknologi for håndtering av borekaks i løpet av sommeren 2005.

Mer detaljerte begrunnelser for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i de ulike kategoriene, samt utslipp av borekaks er gitt i avsnitt 4.2.1- 4.2.6. SFTs regulering av kjemikalier fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Reguleringen er basert på en inndeling av stoffene i fargekategorier etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriteriene for plassering i fargekategori er gitt i Aktivitetsforskriften vedlegg 2. Operatørene har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

4.2.1 Kjemikalier i svart kategori
Statoil søker ikke om tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart kategori, men ønsker å bruke 18 kg av et gjengefett som inneholder 70 % stoff i svart kategori på gjengene på 7"-liner i CO₂ -injektoren. Gjengefettet består av en tung petroleumsfraksjon og er tilsatt bly og kobber. Det vil ikke være planlagte utslipp av dette produktet. Statoil begrunner behovet med at det skal benyttes duplex stålkvalitet i dette injeksjonsrøret fordi CO₂ er ekstremt korroderende. Erfaringen med Duplex-stål er at det kun er tungmetallholdig gjengefett som kan benyttes for å hindre at rørene ødelegges under sammenskruing.

SFT gir tillatelse til bruk av stoff i svart kategori som omsøkt da det i henhold til informasjon vi har ikke foreligger mer miljøvennlige alternativer med samme tekniske egenskaper. Videre er mengden som skal brukes liten og vil ikke medføre utslipp. SFT forventer at Statoil jobber videre med å finne alternativer med god nok teknisk ytelse.

4.2.2 Kjemikalier i rød kategori
Statoil søker om bruk og utslipp av 200 kg gjengefett med ca 30 % stoff i rød kategori. Gjengefettet er rødt på grunn av en petroleumsfraksjon som er lite nedbrytbar og har potensial for bioakkumulering. Dette gjengefettet skal brukes på borestrengen og Statoil begrunner behovet med at det ikke finnes mer miljøvennlige alternativer med god nok ytelse. Borerørene skrus sammen og fra hverandre mange ganger og gjengene vil lett kunne ødelegges uten bruk av et stabilt gjengefett. Statoil søker videre om bruk og utslipp av 100 kg av et annet gjengefett med ca 50 % stoff i rød kategori til bruk på foringsrør og produksjonsrør. Statoil har imidlertid kvalifisert en metode uten bruk av gjengefett for disse koblingene, men siden dette ikke er testet ut i fullskala ennå, ønsker Statoil å opprettholde søknaden om utslipp i påvente av at de får utført fullskalatest på et annet felt der konsekvensene dersom forsøket mislykkes er mindre.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori som omsøkt da det etter vår viten ikke foreligger mer miljøvennlige alternativer med samme tekniske egenskaper. Mengden stoff i rød kategori som slippes ut per brønn er begrenset. SFT forventer at Statoil jobber videre med å finne alternativer med god nok teknisk ytelse. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori knyttet til bruk av gjengefett på foringsrør og produksjonsrør gjelder kun dersom gjengefettfrie koblinger ikke fungerer som antatt og

vil ødelegge utstyret og utgjøre en fare for personell. SFT vil følge utfasingsarbeidet nøye og vil vurdere å omgjøre tillatelsen i tråd med ny viten i løpet av boreperioden.

4.2.3 Kjemikalier i gul kategori
Kjemikalier i gul kategori har ikke spesifikke krav til substitusjon og de antas å ha akseptable miljøegenskaper. De brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensial for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. Operatørene skal foreta en vurdering av potensiell miljøskade også for kjemikalier i gul kategori da utslippssted, tidspunkt og mengde vil påvirke risiko for miljøskade. Statoil søker om utslipp av 475 tonn stoff i gul kategori. Disse kjemikaliene inngår hovedsakelig i borevæsker og sementpakker. Statoil vil før boring på Snøhvit teste ut en BOP-væske i grønn kategori, og dersom denne testen gir gode nok resultater vil utslipp av stoff i gul kategori reduseres med 5 tonn. Videre vil mengden gult stoff til utslipp reduseres med ytterligere 101 tonn dersom det ikke påtreffes grunn gass og Statoil kan utelate boring av 26" hullseksjon og gå direkte fra 30" til 17 ½ " hullseksjon.

SFT gir tillatelse til utslipp omsøkt mengde stoff i gul kategori og vurderer dette til ikke å medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.4 Kjemikalier i grønn kategori
For PLONOR-kjemikaliene (kjemikaliene i grønn kategori) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Statoil søker om utslipp av til sammen 21.500 tonn stoff i grønn kategori. Dersom det ikke påvises grunn gass og Statoil kan unnlate å bore 26" hullseksjon vil utslipp av grønt stoff reduseres med 1375 tonn. De grønne stoffene inngår i borevæsker, sement og kompletteringskjemikalier og består hovedsakelig av stoffer som finnes naturlig i sjøvann som salter og inerte mineraler.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av omsøkt mengde stoff i grønn kategori og vurderer at utslippene ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø.

4.2.5 Utslipp av borekaks
Statoil planlegger å slippe ut borekaks boret med vannbasert borevæske. For de 10 brønnene vil utboret masse komme opp mot 12.000 tonn. Dersom det ikke påvises grunn gass og de ikke trenger å bore 26" hullseksjoner vil mengden utboret kaks reduseres. De vannbaserte borevæskene inngår i mengdene beskrevet over.

SFT gir i vedlegget tillatelse til utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske frem til 01.09.05. Nye metoder for sikker ilandføring av borekaks er planlagt testet høsten og vinteren 2004. Etter hvert som ny teknologi kvalifiseres (utvikles, utprøves og tilpasses) for andre tilsvarende boreoperasjoner andre steder, forventer SFT at den også kan kvalifiseres for Snøhvit, og tas i bruk der. Dersom teknologien ikke fungerer som forutsatt eller ikke kan tas i bruk på Snøhvit vil SFT gjennomgå Statoils vurdering og eventuelt fatte et vedtak om forlenget utslippstillatelse.

4.2.6 Syntetiske borevæsker
Statoil søker om bruk av syntetisk borevæske for boring av 13" hullseksjoner i to høyvinkelbrønner på Albatross. Disse to brønnene vil bli boret sist og erfaringene fra de første 8 brønnene vil avgjøre om også disse kan bores med vannbasert borevæske. Statoil begrunner behovet for syntetisk borevæske med at kravet til hullstabilitet blir større ved boring av lange høyvinkelbrønner. Hullstabiliteten er tidsavhengig og erfaringen så langt er at borehastigheten er høyere ved bruk av syntetisk borevæske enn ved bruk av vannbasert. Anslått mengde syntetisk borevæske til de to brønnene er 785 tonn hvorav 8 % er stoff i rød kategori, 79 % er stoff i gul kategori og 13 % er stoff i grønn kategori. Det vil ikke være utslipp av kaks eller borevæske fra denne delen av boringen.

SFT gir tillatelse til bruk av omsøkt mengde syntetisk borevæske til boring av 13" hullseksjonene på 7121/7-N-2H og 7121/7-N-4H på Albatross dersom erfaringen fra boring av de andre brønnene tilsier at dette blir nødvendig.

4.3 Begrunnelse for tillatelse til utslipp til luft
Statoil søker om utslipp av CO₂, NO_x, nmVOC og metan i forbindelse med kraftgenerering og brønnopprensking/testing under boreaktivitetene på Snøhvit. Siden kraftgenereringen skjer ved bruk av dieselmotorer er spesielt utslippene av NO_x høye sammenlignet med bruk av diesel- og gassturbiner. For Snøhvit vil den store andelen av luftutslippene være knyttet til driftsfasen av anlegget på Melkøya. Disse utslippene vil bli regulert i utslippstillatelsen for LNG-anlegget. Utslippene knyttet til borefasen offshore er imidlertid ikke ubetydelige sett i forhold til utslippene per år i driftsfasen og dette gjelder spesielt for NO_x. Norge har gjennom Gøteborg-protokollen forpliktet seg til å redusere NO_x-utslippene ned til 156.000 tonn per år innen 2010. Dette innebærer en reduksjon av utslippene i Norge på ca 30 % i forhold til dagens utslipp. I den forbindelse er det viktig å vurdere alle kilder og iverksette kostnadseffektive tiltak der det er mulig. Også utslippene av CO₂, nmVOC og metan knyttet til boring på Snøhvit må vurderes selv om disse er relativt små og vil utgjøre en liten andel av Norges samlede utslipp til luft. Det er ikke etablert et BAT-nivå for flyttbare boreinnretninger, og utslippene knyttet til hver enkelt boreaktivitet vil være små. SFT forutsetter likevel at operatørene vurderer de teknologiske løsningene for utslippsreduksjon ved valg av rigg og ved kontraktsinngåelser.

SFT gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt, men forutsetter at Statoil opprettholder et høyt fokus på økt energieffektivitet og vurderer BAT for anleggene om bord på Polar Pioneer.

4.4 Begrunnelse for vedtak knyttet til beredskap mot akutt forurensning
Statoils kriterier for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning og resultater av beredskapsanalysen er lagt til grunn for SFTs vurdering av behov for spesifikke tilleggskrav. Disse er gitt i Miljørisiko- og beredskapsanalyse oljevern for Snøhvit Offshore av februar 2004, og i søknad om samtykke av 04.06.04. Videre er NOFOs regionale planverk for Region 5 lagt til grunn.

Statoil har identifisert behov for å håndtere en aksjon mot akutt kondensatforurensning, håndtering av tynne oljefilmer som følge av havbunnsutblåsning, og håndtering av voksrik olje. NOFOs eget beredskapsmateriell for mekanisk opptak er vist egnet for håndtering av voksrik olje. Akutt kondensatforurensning og tynne oljefilmer kan derimot ikke håndteres med disse ressursene alene, uten bistand fra statlig beredskap. Før aktiviteten starter opp må Statoil avklare hvorvidt de beredskapsressursene som gjøres tilgjengelige gjennom avtaler med kommune og stat er tilstrekkelige.

Statoil har henvist til avtaler mellom aktuelle IUA i regionen. Det tas forbehold om tilgjengelighet i avtalene om bruk av statlige og kommunale ressurser. Av avtale om bistand ved oljevernaksjoner mellom NOFO og Vest-Finnmark IUA framgår det av pkt 5 at Vest-Finnmark IUA deltar i aksjonen i kyst- og strandsonen med det utstyr og det antall personer som kan avses uten å svekke den ordinære beredskapen. Av pkt 6 framgår det at IUA i tillegg til eget utstyr kan hente ut utstyr fra Kystverkets depot etter avtale. Det framgår av kontrakt mellom NOFO og SFT (nå Kystverket) av 17.12.01 art 9: Ved større oljevernaksjoner hvor Kystverket har aksjonsansvar har Kystverket prioritet til statlige oljevernressurser framfor NOFO. Videre framgår det av Instrukser til samarbeidsavtale mellom SFT (nå Kystverket) og Forsvaret av 06.10.00 kap 1.5 at Forsvaret kan, hvis høyere prioritert oppdrag gjør det nødvendig, trekke fartøyet ut fra skadestedet selv om aksjonen ikke er avsluttet.

De forbehold som tas med hensyn til tilgjengelighet av statlige og kommunale ressurser, medfører at det er et særlig behov for at den planlagte beredskapen ivaretar robusthet og fleksibilitet innenfor responstider som er definert på basis av beredskapsfaglige vurderinger, i tillegg til miljørisiko- og beredskapsanalysen.

Krav til fjernmåling er gitt i aktivitetsforskriften § 50. For å kunne ivareta en aksjon mot akutt forurensning på Snøhvit, er det viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon og areal av forurensingen innenfor en gitt responstid som står i samsvar med manøvreringsmulighetene til det øvrige beredskapsmateriellet, slik at fjernmålingsresultatene kan utgjøre nødvendig grunnlag for en effektiv aksjon. Mørke og dårlig sikt kan gi særlige utfordringer i dette området. Satellitt og statlig overvåkingsfly skal derfor inngå i fjernmålingsplanen. Høsten 2004 vil det foreligge statlige planer om satellittovervåking i det aktuelle området. Dette skal benyttes på best mulige måte i forbindelse med boreaktiviteten. Det må avklares med Kystverket hvordan dette kan gjennomføres.

To av brønnene som skal bores vil kunne medføre utslipp av olje. Statoil har oppgitt at sannsynligheten er svært lav for at det skal kunne inntreffe en utblåsning. Utblåsningsraten er også oppgitt å være lav. Dersom en aksjon for bekjempelse av olje på sjø skal kunne gjennomføres, vil det på grunn av mulig spredning av oljen ikke være tilstrekkelig å ha ett opptakssystem ved feltet. Det er nødvendig å ha ytterligere ett system tilgjenglig innen 24 timer ved boring av begge disse brønnene.

De åtte øvrige brønnene er oppgitt å kunne gi utslipp av kondensat. Statoil har oppgitt at kondensat har kort levetid på havoverflaten. Kondensatet er oppgitt å fordampe 100% på to døgn. Maksimal rate for felt er oppgitt til 200 tonn/døgn i miljørisikoanalysen fra 2001. Varighet er oppgitt til 40 døgn. Minimal mengde er 0,002 tonn. Maksimal mengde kondensat i området er beregnet til 500 tonn. Basert på dette vurderes mulig miljøeffekt av et kortvarig utslipp som relativt liten, men beregnet maksimal mengde kondensat på sjø tilsier at effektive bekjempelsestiltak bør kunne iverksettes. Statoil har satt et responstidskrav på 48 timer for mobilisering av NOFOs ressurser ved utslipp i forbindelse med boring av disse brønnene. NOFOs ressurser for mekanisk opptak er i utgangspunktet ikke tilpasset opptak av kondensat. I noen tilfeller vil værbegrensninger eller sikkerhetshensyn grunnet fordampning kunne medføre at det ikke er mulig å gjennomføre bekjempningstiltak. Med bakgrunn i de rammebetingelser og føringer som er gitt, jfr kap 4.1, anser SFT at det er viktig å være forberedt på å kunne gjennomføre bekjempningstiltak for kondensat dersom det skulle være mulig. Fjernmåling er av særlig betydning som beslutningsgrunnlag for valg av tiltak, etterkantundersøkelser er av særlig betydning.

Korteste drivtid til land for overflateutslipp av olje er oppgitt til 3 døgn i Miljørisikoanalyse for avgrensningsbrønn på Snøhvit - 18. mai 1998. Av Statoils beredskapsanalyse Snøhvit fra 2001 framgår det at forløpet av hver enkelt hendelse ikke kan modelleres i forkant, da simuleringene bygger på historiske værdata. Sannsynligheten er imidlertid stor for at en hendelse vil være dekket av de utslippsscenariene som er modellert. SFT legger derfor 3 døgns drivtid til grunn for vårt vedtak.

5. Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

6. Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.04, kapittel 39, betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i gebyrklasse 1 under § 39-3, der gebyrsatsen er kr 99.500,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

7. Klageadgang

SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

I tillegg kan vedtaket om plassering i gebyrklasse påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker fra mottak av dette brev, jf forurensningsforskriften § 39-8. En eventuell klage bør begrunnes og sendes SFT. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljøverndepartementet i møtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef

Ann Mari Vik
avdelingsingeniør

Vedlegg:
· Tillatelse etter forurensningsloven for boring på Snøhvit
· Vedtak om krav til beredskap
· Faktura for gebyr for behandling av søknaden

Kopi til:
· Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 Stavanger
· Bellona, pb 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
· Norges Miljøvernforbund, pb 593, 5806 Bergen
· Norges Fiskarlag, Pirsenteret, 7005 Trondheim
· Havforskningsinstituttet, pb 1870 Nordnes, 5024 Bergen
· Fiskeridirektoratet, pb 185, 5002 Bergen
· Hammerfest kommune, pb 1224, 9616 Hammerfest
· Sysselmannen på Svalbard; 9170 Longyearbyen

Referanser:
· Forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, http://www.npd.no/regelverk/r2002/frame_n.htm
· St. Meld. nr. 58 (1996-1997) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling"
· St. Meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav"
· St. Meld. nr. 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk", http://odin.dep.no/md/norsk/publ/stmeld/bn.html
· St. Meld. nr. 38 (2003-2004) "Om petroleumsvirksomheten", http://odin.dep.no/oed/norsk/publ/stmeld/bn.html
· Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB), juli 2003. http://odin.dep.no/oed/norsk/

Tillatelse etter forurensningsloven
For boring på Snøhvit
Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 57 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11 jf. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 06.10.03, endringer i brev datert 16.03.04, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brevet. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

Tillatelsen gjelder følgende aktiviteter på Snøhvit- og Albatrossfeltet:

- boring og komplettering av 10 brønner
- testing av brønner

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav
Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder stoff i svart kategori som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Mengden stoff i rød kategori som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til kjemikalier i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre kjemikalier enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Utslippsrammene som er gitt nedenfor er basert på Statoils samlede anslag for de 10 brønnene. Brønnene vil bli boret over 3 år og Statoil må i sin utslippsrapportering vurdere mengdene i forhold til andel av aktivitetene som er utført.

2.2 Overholdelse av grenseverdier
Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Utslipp av stoff i svart kategori
Tillatelsen omfatter ikke utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori.

2.4. Utslipp av stoff i rød kategori
Tabell 2.4 omfatter total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

Tabell 2.4: Total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut for de 10 brønnene.

* tillatelse til utslipp av 113 kg rødt stoff gjelder dersom metoden uten bruk av gjengefett på foringsrør og produksjonsrør ikke fungerer som forutsatt.

2.5 Utslipp av stoff i gul kategori
Utslipp av stoff i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gule kjemikalier i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 2.5: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori for boring av 10 brønner.

*Tillatelse til utslipp av 475 tonn gjelder bare dersom boring av 26" hullseksjon ikke kan unnlates på grunn av grunn gass.

2.6 Utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori)
Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for disse kjemikaliene. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.6: Anslåtte utslipp av stoff i grønn kategori for boring av 10 brønner.

*Tillatelse til utslipp av 22 000 tonn gjelder bare dersom boring av 26" hullseksjon ikke kan unnlates på grunn av grunn gass.

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet
Tabell 2.7.1 og 2.7.2 omfatter stoff i svart og rød kategori som tillates brukt, men som operatøren ikke planlegger å slippe ut offshore (som for eksempel forblir i brønnen, følger eksporten av olje til land eller liknende).

Tabell 2.7.2 Total mengde stoff i svart kategori som ikke slippes ut, men som tillates brukt.

Tabell 2.7.2. Total mengde rødt stoff som ikke slippes ut, men som tillates brukt

*64 tonn er knyttet til bruk av syntetisk borevæske for to brønner på Albatross

dersom det blir nødvendig på grunn av stor risiko for hullkollaps, fastsetting av borestreng og tap av brønnkontroll. 9 tonn er knyttet til tilsetningsstoffer i sement ved behov for grunn gass plugg og gasstett slurry.

2.8 Utslipp av borekaks
Tillatelse gis til utslipp av kaks boret ut med vannbasert borevæske frem til 01.09.05.

2.9 Syntetiske borevæsker
Tillatelse gis til bruk av syntetisk borevæske til bruk ved boring av 13" seksjonene i to brønner på Albatross dersom dette blir nødvendig. Anslått forbruk er 835 tonn hvorav 64 tonn er rødt stoff (jf. tabell 2.7.2), 658 tonn gult stoff og 110 tonn grønt stoff. Operatøren kan, innenfor angitt mengdebegrensning bytte type syntetisk borevæske til en borevæske som har tilsvarende eller bedre miljøegenskaper.

3. Injeksjon

Operatøren har ikke søkt om tillatelse til injeksjon.

4. Krav til utslipp til luft

4.1 Generelle krav
All forurensning fra aktiviteten er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

4.2 Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv kraftproduksjon.

4.3 Utslippsbegrensninger
Tabell 4.3 viser utslippsgrenser for totale utslipp til luft for de 10 brønnene. Utslippsgrensene som er gitt nedenfor er basert på Statoils samlede anslag for de 10 brønnene. Brønnene vil bli boret over 3 år og Statoil må i sin utslippsrapportering vurdere mengdene i forhold til andel av aktivitetene som er utført.

Tabell 4.3 Utslippsgrenser for totale utslipp til luft

5. Unntak fra HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten

Operatøren har ikke søkt om unntak fra forskriftene.

6. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:

PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentet finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/petroleum/ ellerfås tilsendt ved henvendelse til SFT.

Vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning
For boring på Snøhvit og Albatross
Statoil ASA

Vedtak om krav til beredskap er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 64 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 40. Kravene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i miljørisiko og beredskapsanalyse datert 12.02.04, samtykkesøknad datert 04.06.04, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av dokumentene.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av kravene

Kravene til beredskap gjelder under boring og testing av 10 brønner på Snøhvit og Albatrossfeltet.

2. Krav til beredskap mot akutt forurensning

SFT har vedtatt å stille følgende krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring, komplettering og opprenskning av 10 brønner på Snøhvit og Albatross:

2.1. Krav til fjernmåling og etterkantundersøkelser
Akutt forurensing skal kunne bli oppdaget innen en time, og kartlagt innen tre timer, jf aktivitetsforskriften § 51. Vannsøyleovervåking skal iverksettes ifølge NOFOs planverk. Etterkantundersøkelser ifølge NOFOs planverk. Før hver boreaktivitet skal det etableres en fjernmålingsplan i samarbeid med Kystdirektoratet, der toktplan for bruk av statens overvåkingsfly eller tilsvarende ressurs inngår. For boreaktivitet gjennomført høsten 2004, skal bruk av opplysninger fra satellitt inngå i samarbeidet med Kystdirektoratet. Innen 01.12.04 skal erfaringer fra bruk av satellitt rapporteres til SFT. Rapporten danner grunnlag for eventuelt krav om videreføring av bruk av satellittdata i 2005.

2.2 Krav til verifikasjon
Før aktivitetene iverksettes, skal det gjennomføres en verifikasjon av at de tilgjengelige ressursene er tilstrekkelige til forhold til de krav som er satt.

Tilgjengelighet av statlige og kommunale ressurser skal verifiseres før hver bore- og brønnaktivitet i hydrokarbonførende lag.

2.3. Krav til mekanisk bekjempelse ved bore - og brønnaktivitet tilknyttet CO₂ injektor F- 2H og gassprodusent D - 1H, som kan medføre utslipp av olje

Barriere 1 og 2: Bekjempelse på åpent hav

NOFO System 1 innen 2 timer
NOFO System 2 eventuelt Kystvakt-/Kystdirektoratsystem innen 24 timer
NOFO System 3 og 4 ifølge NOFOs planverk

Barriere 3: Bekjempelse i kystsonen

Kystsystem 1 innen 24 timer.
Eventuelt behov for ekstra kystsystemer skal være definert og bekreftet tilgjengelig i løpet av to timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert.

Barriere 4 og 5: Bekjempelse i fjord/strandsone og strandsanering

Tilstrekkelig antall fjord-/strandsonesystemer og strandsaneringssystemer skal være mobilisert innen 48 timer.

 

2.4 Krav til mekanisk bekjempelse ved bore- og brønnaktivitet som kan medføre utslipp av kondensat

Barriere 1 og 2: Bekjempelse på åpent hav

Kystvakt-/Kystdirektoratsystem eventuelt NOFO System 1 egnet for håndtering av kondensat innen 24 timer
Eventuelt behov for tilleggsressurser egnet for håndtering av kondensat skal være definert og bekreftet tilgjengelig i løpet av to timer etter at beredskapsorganisasjonen er etablert.

Beskrivelse av systemer for bekjempelse av utslipp av olje på sjø.
( jf. Beredskapsanalyse Snøhvit av 15.05.01, dok. nr. 1079-01-01)

NOFO system
Statoil har oppgitt at et NOFO system består av 300 m RO- Boom 3500 Atlantic lense, en Fram Transrec 350 og/eller en Fram Transrec Hi- Wax oljeopptaker, operert av et Oil Recovery klassifisert fartøy samt en slepebåt. Det forutsettes i tillegg tilgjengelig tankbåtkapasitet for overføring av oppsamlet olje. Opptakskapasitet av oljeemulsjon for et NOFO system er beregnet til 2400 kubikkmeter pr døgn, basert på døgnkontinuerlig drift. Ved bruk av Hi - Wax i stedet for Transrec 350 oljeopptaker beregnes opptakskapasiteten til 1900 m³/døgn.

Kystdirektorat/Kystvakt system
Et kystvakt fartøy med 2- 300 m havlense, opptaker Transrec 250, Foxtail 8- 14 eller Foxtail 4- 9, slepefartøy. Opptakskapasitet Transrec inntil 150 m³/døgn, Foxtail inntil 75 m³/døgn.

Kystsystem
Et av Kystdirektoratets fartøy/to mindre fartøy med oljeopptaker, 200 m hav/kystlense, slepefartøy. Opptakskapasitet: 50 m³/døgn

Fjordsystem
System for å hindre olje i å nå kysten. Består av mindre fartøy og slepefartøy med minimum et tonns slepekraft.