Gassco As
Postboks 93
5501 Haugesund

Dato: 6.10.2004
Vår ref.: 2002/6-108

Vi viser til søknad datert 3.6.2004 om forlengelse av frist for oppfyllelse av vilkår om NMVOC-reduksjoner fra lasting av produkter på Kårstø. Videre viser vi til notat oversendt SFT 4.6.2004 der den tekniske løsningen for å redusere utslippene er beskrevet og valget av løsning er begrunnet.

Bakgrunn

I gjeldende tillatelse for Kårstø gassbehandlingsanlegg skal Gassco gjennomføre NMVOC-reduserende tiltak slik at de årlige utslippene ved lasting av produkter ikke overstiger 250 tonn innen 1.1.2005. Bakgrunnen for at SFT stilte dette kravet er Norges forpliktelser i Geneve-protokollen som sier at NMVOC-utslippene skulle vært redusert med om lag 30 % innen 1999 i forhold til utslippene i 1989. Denne forpliktelsen ser det ut til at vi først vil oppfylle i 2006. Statoil/Gassco vurderte ulike gjenvinningsløsninger for denne kilden i 2000, men pga. fallende prognoser for kondensat har slike tiltak vært lite kostnadseffektive. Prognosene for lasting av kondensat ble imidlertid endret rundt 2002 slik at i tillatelsen for Kårstø av 29.9.2003 ble det satt NMVOC-utslippsgrenser som krever enten gjenvinnings- eller andre utslippsreduserende tiltak.

Gassco søker om å utsette fristen for gjennomføring av tiltak fra 1.1.2005 til 1.6.2005. En slik utsettelse medfører utslipp på rundt 200 tonn NMVOC utover utslippsgrensen på 250 tonn i 2005. Tiltaket Gassco planlegger å gjennomføre er forbrenning i en incinerator av returgassen fra de store tankbåtene uten å nyttiggjøre energien. Forbrenningen gir utslipp av ca 4000 tonn CO₂ og 4-7 tonn NO_X. I følge Gassco vil det ikke være nødvendig å øke utslippsrammene for CO₂ og NO_X i tillatelsen av 26.1.2004 for å inkludere utslippene fra incineratoren.

Årsaken til at Gassco ønsker denne løsningen er fordi kostnadene ved en slik løsning er betydelig lavere enn kostnadene ved gjenvinning. De mindre tankbåtene som transporterer nafta planlegges fortsatt å skulle slippe ut returgassen ubehandlet til atmosfæren.

Tillatelsen av 29.9.2003, revidert 26.1.2004, omfatter de aktiviteter og utslippskilder det var redegjort for i søknadene som har ligget til grunn for ovennevnte tillatelser. Først i notat av 4.6.2004 redegjør Gassco skriftlig overfor SFT for forbrenningsenheten som NMVOC-tiltak. Denne forbrenningsenheten som Gassco planlegger å benytte omfattes således ikke av tillatelsen av 26.1.2004. SFT har derfor behandlet Gasscos notat av 4.6.2004 som en del av søknaden av 3.6.2004.

Saksgang

Søknaden og notat om valg av tiltaksløsning ble sendt på høring til relevante myndigheter og miljøvernorganisasjoner og kunngjort på SFTs nettsider 29.7.2004. SFT mottok uttalelser fra Fylkesmannen i Rogaland og Oljedirektoratet. Nedenfor er hovedpunktene i uttalelsene gjengitt og Gasscos kommentarer til dem.

Fylkesmannen i Rogaland har ingen kommentarer til søknaden utover at SFTs avgjørelse må være i overensstemmelse med internasjonale avtaler og krav til andre virksomheter. De er imidlertid usikre på om det finnes tiltak som også ivaretar NMVOC-utslippene fra lagertankene på Kårstø ved fylling av kondensat og nafta.

Oljedirektoratet mener ut fra bl.a. kostnadseffektiviteten for aktuelle NMVOC-tiltak at løsningen om forbrenning av returgass bør iverksettes.

Gasscos kommentarer til uttalelsene:

Gassco påpeker at grunnlaget for å gjennomføre VOC-reduserende tiltak er både arbeidsmiljømessige forhold og kravene i tillatelsen fra SFT. Kravene i tillatelsen er gitt med bakgrunn i internasjonale forpliktelser. Gassco mener derfor at valgt løsning for å møte SFTs krav dermed ivaretar de internasjonale forpliktelsene.

NMVOC-utslipp fra lagertanker for kondensat og nafta er utstyrt med innvendig, flytende tak. Dette innebærer at det i hovedsak ikke vil være utslipp av NMVOC ved fylling. Gassco har også utredet å sende avgassen fra tankbåtene til lagertankene på land, men funnet det uforsvarlig av hensyn til sikkerhet og produktkvalitet.

SFTs vurdering

Utsettelse av fristen for implementering av tiltak
Gasscos søknad om å utsette fristen for implementering av NMVOC-reduserende tiltak med fem måneder er etter SFTs vurdering akseptabelt. Gassco har i søknaden redegjort for at forsinkelsen bl.a. skyldes for optimistiske anslag fra utstyrsleverandør av anlegget. Utsettelsen medfører et merutslipp av NMVOC i 2005 på inntil 200 tonn. Vi vurderer at dette utslippet ikke vil gi miljøeffekt av betydning.

Behandling av NMVOC-utslippene - BAT-vurderinger
Gassco søkte i 2002 om utslipp av 1230 tonn NMVOC per år ved lasting av produkter på Kårstø og med en forventet reduksjon i utslippene etter noen år. Pga. forpliktelsene i Geneve-protokollen og Norges problemer med å oppfylle dem, fant SFT det nødvendig å sette krav til NMVOC-utslippene som medfører behandling av utslippene. Tiltaket Gassco har valgt for å møte utslippsgrensen for NMVOC er forbrenning av den fortrengte gassen (returgassen) fra tankene om bord i de større produktskipene. Denne gassen inneholder NMVOC i konsentrasjoner mellom 0,1 % ved lastestart og 30 % mot slutten av lastingen. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen i returgassen er om lag 6 %. For å få en jevn forbrenning av returgassen må det tilsettes fyrgass, særlig i begynnelsen av lastingen da VOC-innholdet er lavt. Det planlegges et maksimalt forbruk av fyrgass på 70 tonn i 2006. Forbrenningsanlegget (incineratoren) planlegges å være i drift om lag 1250 timer i året fordelt over ca 70 laster. Fram mot 2012 forventes driftstiden å reduseres betydelig pga. forventet redusert produksjon og tilhørende transport av produkter fra Kårstø. Det vil ikke være behov for pilotflamme i incineratoren idet anlegget kan starte og stoppe på kort tid. Den årlige miljøbelastningen ved tiltaket de første årene vil være utslipp av 4-7 tonn NO_X og 4000 tonn CO₂ . Disse utslippene vil reduseres med 50-60% innen 2010 pga. redusert driftstid i anlegget. Bedriften vil i tillegg ha et utslipp av 200-230 tonn NMVOC bl.a. fra de mindre skipene som transporterer nafta som slipper ut returgassen ubehandlet til atmosfæren.

Ved valg av hva som kan anses å være best availible techniques (BAT) for det enkelte anlegg må den totale miljøbelastningen samt kostnader og andre forhold vurderes ved de mulige løsningene. Dette innebærer at for gjenvinningsanlegg må forbruk av energi med tilhørende utslipp samt restutslipp av VOC inkluderes i vurderingen, for forbrenningsløsning (incinerator) må tilsats av fyrgass samt de totale forbrenningsutslippene inkluderes, og for utslipp av ubehandlet returgass er det miljøbelastningen ved VOC-utslippet som må inkluderes.

I BAT referansedokument (BREF) for raffinereier er gjenvinningsløsning angitt som BAT i forbindelse med lasting og lagring av produkter. Dersom gjenvinningsanlegg vurderes å ikke være aktuelt pga. gassens egenskaper, mengder mv. kan andre løsninger anses som BAT. I forbindelse med lasting og lagring av råolje offshore benyttes ulike gjenvinningsløsninger der VOC separeres fra returgassen og føres tilbake til lasten evt. lagertank. Konsentrasjonen av hydrokarboner i returgassen ved lasting og lagring av råolje er imidlertid betydelig høyere enn det som er tilfelle for lasting av stabiliserte produkter slik det er på Kårstø. Gjenvinningsløsninger krever energi for å separere hydrokarboner (VOC) fra returgassen. Generelt gjelder at energiforbruket per gjenvunnet mengde VOC, med tilhørende forbrenningsutslipp, øker med synkende konsentrasjon av VOC i returgassen. Dette innebærer at gjenvinningsløsninger er mest miljø- og kostnadseffektivt for gass-strømmer med relativt høye konsentrasjoner. Med de lave konsentrasjonene av VOC i returgassen ved lasting av stabiliserte produkter på Kårstø samt forventede lastemengder, vurderer SFT at kostnadene ved bruk av gjenvinningsanlegg å være for høye i forhold til miljønytten en oppnår.

I tilfeller der konsentrasjonen av hydrokarboner i returgassen er lav og lastemengdene er relativt lave kan utslipp av ubehandlet returgass gi mindre belastning på ytre miljø enn forbrenning i incinerator, avhengig av bl.a. om lokale forhold muliggjør lokal dannelse av bakkenær ozon. Etter det SFT er kjent med er ikke lokal dannelse av bakkenær ozon et problem ved Kårstø. NMVOC-utslippene bidrar imidlertid til forhøyede bakgrunnsnivåer i atmosfæren som igjen kan bidra til økt hyppighet og sterkere episoder av bakkenær ozon. Bruk av incinerator reduserer VOC-utsippene betydelig, men gir større klimagassutslipp enn det utslipp av ubehandlet returgass tilsvarer idet forbrenningsløsningen medfører tilsats av fyrgass. Et annet viktig aspekt ved utslipp av VOC er også det arbeidsmiljømessige. VOC i omgivelseslufta gir svimmelhet og ubehag, og for å bøte på dette må VOC-utslippene behandles.

Ut fra en samlet vurdering av forholdene som gjelder særskilt på Kårstø, kan bruk av incinerator i dette tilfellet anses som BAT for behandling av VOC-utslippene ved lasting av stabilisert kondensat og nafta i de store produktskipene.

Gassco har foretatt en vurdering av om energien fra incineratoren kan utnyttes. Fra 2006 forventes den årlige energiproduksjonen fra incineratoren å være ca 8 MWt og den vil falle til ca 2 MWt mot 2011. Incineratoren vil ha uregelmessig drift med relativt få driftstimer. Dette vanskeliggjør utnyttelse av energien i prosessanlegget idet dampbehovet i prosessene i gassbehandlingsanlegget er stabilt over året. Dampbehovet i prosessanlegget dekkes i dag av kjeler, og disse kjelene ville i så fall måtte redusere sin kapasitet når incineratoren er i drift - noe som medfører en mer komplisert drift av energianleggene på Kårstø. Nærmeste dampforbruker i området er ca én km fra incineratoren, og for å kunne utnytte energien ville det måtte etableres infrastruktur for transport av energien. Etter SFTs vurdering burde energien fra incineratoren helst kunne utnyttes i anlegget på Kårstø. Slik situasjonen er per i dag vurderer imidlertid SFT at avstanden til energiforbruker å være for lang til at det kan stilles krav som medfører bygging av infrastruktur for de aktuelle energimengdene. Dersom forutsetningene for mulig bruk endres eksempelvis ved endrede prognoser for energiproduksjon i incineratoren, behov for energi nærmere produktkaia mv., skal Gassco informere SFT og utrede mulig energiutnyttelse. Videre skal Gassco inkludere incineratoren i sitt energistyringssystem.

Konklusjon

SFT gir Gassco ny frist for implementering av VOC-tiltak fra 1.1.2005 til 1.6.2005. Vedtaket er truffet i medhold av forurensningsloven § 18 første ledd nr.5).

SFT gir Gassco tillatelse til utslipp fra incineratoren som skal benyttes for brenning av returgass ved lasting av produktskipene ved Kårstø. Vedtaket er truffet i medhold av forurensningsloven § 11 jf. § 16.

Vedlagte utslippstillatelse er endret mht. frist for implementering av VOC-tiltak og den inkluderer utslipp fra incineratoren jf. pkt. 2.3 og 4.1 i tillatelsen. Utslippsrammene for CO₂ og NO_X i tillatelsen av 26.1.2004 er ikke endret.

Gebyr

Selskapet skal ifølge forskrift om begrensning av forurensning av 1.6.2004 kapittel 39 om Innkreving av gebyr til statskassen ... betale gebyr for behandling av søknaden. Søknaden er plassert i gebyrklasse vesentlige endringer under §39-4 der gebyrsatsen er kr 40 800,-. Faktura på beløpet finnes vedlagt.

Klageadgang

Vedtakene kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra det tidspunkt vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes.

Eventuell klage fører ikke uten videre til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef

Annicken Hoel
overingeniør

Vedlegg:
Tillatelse for gassbehandlingsanlegget på Kårstø

Kopi til:
Tysvær kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Oljedirektoratet og
Petroleumstilsynet

Utslippstillatelse for
Gassco Kårstø

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16, og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 4.10.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden, søknad av 3.12.2003 om endring av frist for NO_X -reduksjoner samt søknad av 3.6.2004 om utslipp fra incinerator og endring av frist for implementering av NMVOC-tiltak . Vilkårene er gitt på side 1 til og med side 11. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra dags dato og erstatter tillatelsen av 26.1.2004

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold

Tillatelsen gjelder produksjon av salgsgass, kondensat og andre petroleumsprodukter. Tillatelsen gjelder for prosessering av 76 millioner Sm³ rikgass per døgn fra oktober 2003 og 88 millioner Sm³ rikgass per døgn fra oktober 2005 og 14 000 tonn kondensat per døgn i 2004 med gradvis reduksjon.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i søknaden, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg.

2. Generelle vilkår

2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Oversikt og risikoforhold

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre for forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

2.3 Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Systemet, dvs. energistyringssystemet, skal inkluderes i bedriftens internkontroll.

Energistyringssystemet skal være etablert innen 1.1.2005.

Ved vesentlige prosessendringer og utvidelser av anlegget skal tiltak for økt energieffektivitet vurderes. Dersom forutsetningene beskrevet i søknad av 3.6.2004 for ikke å nyttiggjøre energien fra incineratoren ved produktkaia endres, skal Gassco informere SFT og utrede mulig energiutnyttelse.

2.4. Utnyttelse av spillvarme

Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder for avløpsvannet etter renseanlegg:

1)Utslippsbegrensningen i mg/l er maksimalverdi for et døgn (og skal overholdes minimum 95 % av døgnmålingene over siste 12 måneder)
2)Utslippsbegrensningen i kg/uke maksimalverdi for en uke (og skal overholdes minimum 95 % av døgnmålingene over siste 12 måneder)
3)Utslippsbegrensningen i tonn/år beregnes som løpende verdi over siste 12 måneder.

3.2. Kjølevann

Utslippet av kjølevann (dvs maksimalt 46 000 m³ per time fra oktober 2003 og maksimalt 53 000 m³ per time fra oktober 2005) skal ha maksimal temperaturøkning for hver av utløpsledningene på 15 ⁰C og skal ikke tilføre resipienten en større energifluks enn 560 MW fra oktober 2003 og 650 MW fra oktober 2005.

Bedriften plikter å legge til rette for utnyttelse av spillvarmen.

3.3. Sanitæravløpsvann

Bedriften plikter å følge de krav fylkesmannen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett.

3.4. Utslippssted for prosessavløp

Bedriften plikter å sørge for at kjølevann og prosessavløpsvannet skal føres ut i sjøresipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Kjølevannsutslippet fra Statpipe-anlegget skal ikke interferere med kjølevannsutslippet fra Åsgard-anlegget.

Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/§ 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor.

3.5. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jf internkontrollforskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983.

3.6. Mudring

Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jf forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.

4. Utslipp til luft

4.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsgrenser gjelder:

1) Utslippsbegrensningen i kg/time, mg/Nm³ og tonn/år beregnes som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder.

Gassco skal benytte den nye kjelen fra CO₂ -fjerningsenheten til erstatning for Sleipner-kjelen så snart som mulig i 2005 og senest innen 1.8.2005, og fram til 1.10.2005.

Gassco skal i sin årlige utslippsrapportering til SFT også rapportere om faklingsraten i prosent, dvs. mengde gass faklet per produsert mengde.

Utslipp av klimagasser
Bedriften skal tilrettelegge for CO₂ -håndtering (dvs. CO₂ fangst og deponering/bruk) fra dampkjelen i CO₂ -fjerningsenheten.

Det tas forbehold om at teknologisk utvikling og/eller endring i klimapolitikk og virkemiddelbruk kan gi grunnlag for å vurdere reduksjonstiltak overfor klimagassutslippene etter forurensningslovens § 18.

Oppfyllelse av NO_X -krav
Gassco kan oppfylle den delen av kravet utover det som er å anse som det generelle BAT-nivået for Åsgard-turbinene og ny dampkjel i CO₂ -fjerningsenheten ved bruk av tredjepartstiltak.

Eventuelle søknader om fleksibel oppfyllelse av NO_X -kravet må være sendt SFT innen ett år før kravet er gjeldende.

Diffuse utslipp av CH₄ og NMVOC fra prosessanlegget
Diffuse utslipp fra prosessanlegget skal måles hvert 3. år. Dette skal være inkludert i overvåkingsprogrammet.

4.2. Krav til utslippshøyde

Avgassene skal ledes gjennom det eksisterende utslippssystem med angitte utslippspunkter/-høyder. SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn det etter SFTs mening var grunn til å anta ut fra de krav som er stilt i tillatelsen.

For dampkjel i CO₂ -fjerningsenheten skal utslippshøyden beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider SFTs veiledende luftkvalitetskriterier mht NO_X og CO.

5. Kjemikalier og råstoffer

Det tillates ikke utslipp av begroingshindrende midler fra kjølevannssystemet.

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensynpå nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht. Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de innsatsstoffer (kjemikalier og råstoffer) som benyttes.

For kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre helseskade og/eller miljøulempe, skal det vurderes om det finnes alternativer som medfører mindre risiko for slike virkninger. Virksomheten skal i så fall velge disse alternativene, så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Bedriften skal søke å redusere utslippene av kjemikalier til et minimum.

6. Støy

6.1. Maksimalt tillatt støynivå

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

Det skal gjennomføres kontinuerlig måling av støy.

6.2 Ekstraordinær fakling

Bedriften skal ha rutiner for varsling av naboer i perioder med ekstraordinær fakling.

7. Avfall

7.1. Generelle betingelser

Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av sin virksomhet, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes redusert mest mulig. Alternativt skal avfallet søkes tilbakeført til produksjonen ved bedriften, eventuelt andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt.

Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra SFT er gitt.

Bedriftens avfallsplan skal jevnlig ajourføres og vurderes mht. muligheter for reduksjon av avfallsproduksjon og muligheter for gjenbruk.

Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall. Forøvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Farlig avfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og det skal sikres slik at lagring ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende. Farlig avfall skal håndteres i samsvar med forskrift om farlig avfall av 20.12.2002.

Avfallet skal disponeres iht. avfallsregelverket. Avfallshåndteringen skal være i tråd med hva som anses som BAT i henhold til BREF for avfallshåndtering.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Gjennom bedriftens miljørisikovurdering skal alle potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft være kartlagt. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

Miljørisikovurderingen skal holdes oppdatert og inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt 10.1.

8.2. Risikoreduserende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

8.2.1. Forebyggende tiltak

Bedriften skal ha en oversikt over planlagte forebyggende tiltak, herunder tidsplan for gjennomføring av disse. SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen.

8.2.2. Beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier). Som et minimum skal personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid dimensjoneres.

Bedriften skal fastsette etterprøvbare mål for beredskapen slik at denne videreutvikles og effektiviseres.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i bedriftens beredskapsplan.

Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

8.3. Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle Kystverket i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.

8.4. Øvelser

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum én gang per år. SFT skal informeres om tidspunkt og tema/scenario for øvelsen innen 1. mars hvert år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

8.5. Årlig rapportering

Bedriften skal hvert år sende SFT en skriftlig rapport angående status for og siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved bedriften, herunder rapportering fra den årlige beredskapsøvelsen. Rapporten skal sendes SFT innen 1. mars.

Årsrapporten skal dokumentere at kravene i forurensningsloven kapittel 6 og punktene 8.1.-8.4. ovenfor er ivaretatt. Rapporten skal legge spesiell vekt på de erfaringer som er vunnet, og hvordan disse ivaretas i videreutviklingen av beredskapen.

9. Videre undersøkelser og utredninger

Bedriften skal innen 1.1.2005 utrede tiltak for å oppgradere vannrenseanlegget, herunder biologisk rensing, for bl.a. å kunne behandle alt prosessvann fra gassbehandlingsanlegget. I forbindelse med utredningen skal bedriften også beskrive om vannrenseanlegget er i samsvar med det som anses som best tilgjengelige teknikker (BAT) iht. BAT referansedokument (BREF) for raffinerier.

Bedriften skal innen 1.10.2006 gjennomføre måling av overtemperatur i resipienten etter økningen i kjølevannsutslippet, dvs. ett år etter utvidelsen som følge av behandling av rikgass fra Kristin-feltet.

Bedriften skal inkludere de nye anleggene/aktivitetene i miljøovervåkingsprogrammet og i driftskontrollprogrammet for Kårstø-anlegget.

10. Internkontroll

10.1. Internkontroll

Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

Bedriften skal varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

10.3. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

11. Målinger av utslipp og rapportering

11.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 1.

11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende overfor SFT at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft, vann, støy i omgivelsene, avfallsmengder, årlig faklingsrate og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT.

Bedriften skal også opplyse om utslipp av kjemikalier som kan være av betydning for resipienten samt evt. endringer i utslippsfaktorer.

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om farlig avfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

15. Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.