Noretyl AS
Rafnes
3966 STATHELLE

Dato: 28.06.2004
Vår ref.: 2004/535

Statens forurensningstilsyn har behandlet søknad om endring av utslippstillatelse fra Noretyl AS datert 28.1.2004. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt.

Vi viser til Deres søknad om endring av utslippstillatelse datert 28.1.2004.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har behandlet søknaden og gir utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. SFT har i avgjørelsen lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved virksomheten sammenstilt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vilkårene i tillatelsen er basert på denne interesseavveiningen. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16og endring i medhold av § 18.

De komponenter som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert i tillatelsens vilkårsdel. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter hvor slike stoffer benyttes som innsatsstoffer eller dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til SFTs hjemmesider på internett, www.sft.no

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

Sammendrag av saksfremstilling og begrunnelse
SFT har gitt tillatelse til endring av bedriftens utslippstillatelse i forbindelse med at bedriften har søkt om å utvide produksjonskapasiteten for etylen fra 460 000 tonn til 560 000 tonn per år. Bakgrunn for utvidelsen er behov for mer råstoff i form av etylen og propylen til de petrokjemiske anleggene på Rafnes og Rønningen.

Søknaden ble kunngjort og sendt på høring i henhold til vanlig saksgang for utslippssøknader.

Utslippsgrense for organisk stoff til vann er redusert som en følge av at direkte utslipp av sigevann fra fjellager for råstoff opphører, og at sigevannet nå ledes til renseanlegg. For øvrig er utslippene innenfor BAT utslippsnivå for alle aktuelle komponenter.

Utslippstillatelsen omfatter utslipp av CO₂ , NO_X og VOC (flyktige organiske forbindelser) fra crackere, dampkjeler og fakkel. Det er foreløpig ikke avklart om bedriftens utslipp av klimagasser vil bli omfattet av kvotesystem som er planlagt å tre i kraft fra 1.1.2005. Utslipp av CO₂ reguleres i tillatelsen ved at det er stilt krav om at bedriften skal ha et energistyringssystem, samt rapportere spesifikt energiforbruk. Nytt krav til samlet utslipp av NO_X fra bedriften vil tre i kraft fra 1.1.2005. Det er i tillegg stilt særskilte krav til utslippene fra crackerovner og dampkjeler. Resultater fra bedriftens utslippsmålinger viser klar nedgang i diffuse utslipp av VOC fra prosessanlegget. Utslippsgrensen har tidligere omfattet komponentene etylen og propylen. SFT mener at utslippsgrensen bør omfatte alle relevante VOC komponenter fra prosessen. Med utgangspunkt i dette og foreliggende utslippsdata opprettholdes utslippsgrense fra foregående tillatelse og utslippsgrensen gjøres gjeldende for diffuse utslipp målt som NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan). Bedriften skal videre fremskaffe underlag med sikte på å kunne fastsette utslippsgrense for metan.

Det er ikke ventet at bedriftens produksjonsutvidelse vil bidra til økning av støy i boligområdene. SFT har ikke gjort nye vurderinger mht støy i tillatelsen.

Ved oppfylling av de krav som er satt i denne tillatelsen, vil bedriftens produksjons- og utslippsforhold etter SFTs vurdering være i overensstemmelse med IPPC-direktivets krav om at BAT skal benyttes. De fastsatte utslippsgrenser vil etter SFTs vurdering innebære liten risiko med hensyn til helse og miljø i omgivelsene til bedriften. SFT finner det derfor forsvarlig å gi tillatelse til produksjonsutvidelse ved bedriften.

Begrunnelse for revidert tillatelse følger som vedlegg til utslippstillatelsen.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Anne-Grethe Kolstad (e.f.)
seksjonssjef

Gunn Sørmo
overingeniør

Vedlegg:

Utslippstillatelse med vilkår

Kopi til: Bamble kommune

Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen

Utslippstillatelse

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

for

Noretyl AS

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16, og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 28.1.2004 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene fremgår på side 2 til og med side 14. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med SFT endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning.

Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter tillatelse av 1.1.2001.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:

Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av etylen, propylen og tilhørende biprodukter. Tillatelsen er basert på en årlig produksjon på omlag 560.000 tonn etylen. Produsert mengde propylen og andre biprodukter avhenger av råstoffet som benyttes. Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene.

Tillatelsen gjelder også utslipp fra energiproduksjon i 3 dampkjeler hver med en kapasitet på 86 MW innfyrt effekt.

2. Generelle vilkår

2.1. Utslippsbegrensninger

De komponenter som er antatt å ha størst miljømessig betydning er uttrykkelig regulert gjennom vilkår. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av komponenter oppført i vedlagte liste over prioriterte stoffer. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

2.2. Overholdelse av grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra det som følger av normal drift, i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2.3. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket.

Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår uttrykkelig er satt grenser for.

2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare

Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles i iht. pkt 11.5.

2.5. Internkontroll

Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift² om dette. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger

Følgende grenser gjelder for utslipp av prosessavløpsvann til Frierfjorden:

¹⁾ Kjølevannsutslipp kan for en kort periode ved rengjøring av varmeveksler inneholde inntil 10 mg/l hypokloritt. Jf også punkt 12.1.1.

²⁾ pH i avløpsvann fra fabrikken skal være i området 5-10 (momentanverdier) før utslipp til resipienten.

3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.

Metanolholdig sigevann fra fjellager for råstoff skal ledes til etylenfabrikkens biologiske renseanlegg og renses før utslipp til resipient.

Sigevannet kan ledes utenom renseanlegg dersom stans i det biologiske renseanlegget gjør det nødvendig for å bygge opp ny biologisk aktivitet, eller dersom driftsproblemer gjør det nødvendig å redusere belastningen på renseanlegget for å opprettholde og eventuelt bygge opp igjen den biologiske funksjonen. Bedriften skal dersom situasjonen oppstår, måle utslippene av metanol og TOC i strømmen som går utenom renseanlegget. Det tillates ikke at utslipp av metanol i sigevannet overstiger 250 kg per døgn. SFT skal alltid ha varsel når slike situasjoner oppstår, samt ha orientering om årsak til hendelsen og antatt varighet av avviket. Avvik skal rapporteres i årsrapporten til SFT.

3.3. Utslippssted for prosessavløpsvann/kjølevann

Bedriften har en avløpsledning til Frierfjorden. Avløp av prosessvann, kjølevann og overflatevann/regnvann fra fabrikken skal føres sammen i samlet ledning før utslipp til fjorden. Bedriften plikter å sørge for at avløpsvannet føres ut i resipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig.

Pumper som benyttes til å føre potensielt forurenset kjølevann/ overflatevann til fjord, kan tas ut av drift for kortvarige vedlikeholdsoperasjoner. Det forutsettes at hendelsene (antall stanser, stanstid, og vannmengde i overløp) rapporteres SFT i årsrapporten. Beredskapstiltak i form av målinger av utslipp i overløp skal gjennomføres minimum en gang per skift når pumpe er ute av drift.

Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven.

3.4. Kjølevann

Avløp av kjølevann skal overvåkes for å kunne påvise eventuelle lekkasjer til kjølevannssystemet. Ved alvorlig forurensningsfare skal fabrikken stanses og utbedringer foretas før ny oppstart.

Bedriften skal inneha dokumentasjon som viser at utslipp av kjølevann fra fabrikken ikke vil forårsake nevneverdige effekter i resipienten på grunn av kjølevannets temperatur og mengde.

3.5. Overflatevann

Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

3.6. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende og iht. teknisk beskrivelse i forurensningsforskriften³.

3.7. Mudring

Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften.

4. Utslipp til luft

4.1. Utslippsbegrensninger

Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

¹⁾ gjelder for eldre ovner med nye brennere. For ovn 11 tillates NO_X -konsentrasjonen opptil

130 mg/Nm³. Normal trykk og temperatur, 3 % O₂ og tørr gass.

²⁾ gjelder for eldre ovner uten nye brennere fram til alle ovner er ombygd, og senest til 1.1.2007. Normal trykk og temperatur, 3 % O₂ og tørr gass.

³⁾ Utslippsgrense vil bli fastsatt dersom utslippet ikke blir omfattet av nasjonalt kvotesystem for klimagasser.

⁴⁾ Det skal utføres minst 2 målinger av diffuse utslipp av hydrokarboner per år. Utslippsgrensen er fastsatt som gjennomsnitt for gjennomførte antall målinger per år. SFT forutsetter at antall målinger økes dersom analyse viser høye utslipp og det er fare for overskridelse av utslippsgrense.

4.2. Krav til utslipp fra dampkjeler

¹⁾ normalisert til 3 vol% O₂ og tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kPa. Utslippsgrensen er gitt som maksimalverdi for enkeltmålinger der måleperioden er av rimelig lengde for å gi et pålitelig måleresultat.

²⁾ Unntak fra utslippsbegrensningen gjelder for en eldre kjel som ikke er utstyrt med lav-NOx brennere. Det kan kun benyttes brenngass til fyring av denne kjelen. Kjelen kan kun brukes i kortere perioder og begrenses til reservesituasjoner pga vedlikehold og sikkerhetsmessige årsaker.

³⁾ midlingstid: 30 minutter

⁴⁾ midlingstid: 24 timer

4.3. Spesielle krav knyttet til bruk av pyrolyseolje på dampkjeler

4.3.1 Prosessovervåking og -kontroll

For å sikre optimal drift av anlegget skal det foretas kontinuerlig måling av relevante driftsparametre som:

a) oksygenkonsentrasjon, CO, trykk og temperatur i røykgassen

b) temperatur i forbrenningskammer

Ved unormal drift eller svikt i kjølesystemer og lignende som kan føre til utslipp som overstiger grensene for tillatte utslipp, skal det skje en kontrollert nedstenging av anlegget.

4.3.2 Målinger av utslipp til luft

Det skal i tillegg utføres minst én måling hver 6. måned av tungmetaller og dioksiner.

4.3.3 Måleprogram

Bedriften skal, med utgangspunkt i forskrift om forbrenning av avfall, utarbeide forslag til måleopplegg og måleprogram. Forslaget skal inneholde beskrivelse av målepunkter, målemetoder og målehyppighet. Forslaget skal sendes SFT før pyrolyseolje tas i bruk som energibærer på kjelene.

4.3.4 Målinger av uforbrent materiale i slagg

Andel uforbrent materiale i slagg fra forbrenningen skal kontrolleres jevnlig.

4.3.5 Rapportering til SFT

Egenrapporten skal vedlegges en rapport for foregående år som bl.a. spesifiserer total driftstid, mengde pyrolyseolje forbrent og energi produsert. For parametre hvor det er krav om kontinuerlige målinger, skal en oppsummering vise variasjonsområdet med trendkurver og snittverdier. Det skal også gis opplysning om disponering av eventuelle restfraksjoner fra forbrenningen.

4.4. Diffuse utslipp

Diffuse utslipp fra bedriftens utearealer, herunder fra lagertanker, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Rutiner for dette skal inngå i bedriftens internkontroll.

4.5. Forbruk av energibærere

Det kan brukes egenprodusert svovelfri brenngass (S<<0,1%) til fyring av prosessovner og kjeler. Propan/etan eller tilsvarende svovelfri gass kan benyttes ved utfall i brenngasstilførsel.

Det kan brukes egenprodusert pyrolyseolje til fyring i dampkjeler utstyrt med lav-NO_X -brennere, jf punktene 4.2 og 4.3. Tillatelsen er gitt for et forbruk på inntil 15.000 tonn pyrolyseolje per år og med innfyrt kapasitet på 86 MW per kjel (ca. 6,8 tonn pyrolyseolje per time). Det forutsettes at pyrolyseoljen ikke vil medføre utslipp av skadelige komponenter utover det som er regulert i utslippsgrenser / forskrifter.

4.6. Krav til utslippshøyde

Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom eksisterende utslippssystem med angitte utslippspunkter/-høyder.

Ved etablering av nye utslippspunkter, skal utslippshøyden beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider 50 % av myndighetenes anbefalte luftkvalitetskriterier for aktuelle komponenter (NO_x, CO og ozon). Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene.

5. Testing og substitusjon av innsatsstoffer

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av innsatsstoffer (kjemikalier og råstoffer) i henhold til produktkontrolloven ⁴. Dette innebærer at det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de innsatsstoffer som benyttes og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

6. Energi

6.1. Energistyringssystem

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal etableres innen 1.5.2005 og inngå i bedriftens internkontroll, jf pkt 2.5.

Ved vesentlige prosessendringer og utvidelser av anlegget skal tiltak for økt energieffektivitet vurderes.

6.2. Utnyttelse av overskuddsenergi

Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Det skal også legges til rette for at overskuddsenergi fra bedriften skal kunne utnyttes eksternt med mindre bedriften kan godtgjøre at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig. Tilsvarende gjelder for utnyttelse av eventuell overskuddsenergi fra andre virksomheter der dette er aktuelt.

6.3. Spesifikt energiforbruk

Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig jf pkt 13.2.

7. Støy

7.1. Maksimalt tillatt støynivå

Lydemisjonen fra etylenfabrikken skal ikke forårsake et høyere ekvivalent lydnivå enn 42 dB(A) i de tilgrensende eksisterende boligområder og/eller utenfor en avstand av 1000 meter fra støykilden. Støynivået skal heller ikke overstige 42 dB(A) der støyen fra fabrikken virker sammen med bidraget fra klor/VCM-anlegget. Der støynivået for etylenfabrikken virker sammen med støy fra Borealis-anleggene og klor/VCM-anleggene til Hydro Polymers, skal det totale støybidrag ikke overstige 45 dB(A) i de nevnte boligområder/ avstand.

Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA.

Dersom enkelttoner fra deler av anlegget ansees som forstyrrende i de nærmeste bolig-områder, skal SFT kunne kreve støyreduserende tiltak. Det forutsettes videre at bedriften arbeider kontinuerlig for at virksomhetens bidrag til støy i omgivelsene reduseres.

7.2. Spesielle situasjoner (episodestøy)

Bedriften skal så langt det er teknisk, sikkerhetsmessig og økonomisk mulig, følge rutiner for nedkjøring og oppkjøring av fabrikken som er slik at det ikke oppstår episodestøy om natten eller på lør-, søn- eller helligdager.

8. Avfall

8.1. Generelle betingelser

Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften⁵.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon, eller i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.

8.2. Disponering av bioslam fra renseanlegg

Avvannet bioslam fra vannrenseanlegget kan inntil videre disponeres i Hydro Polymers AS deponi på Rafnes i henhold til vilkår gitt for drift av dette deponiet. Jf punkt 12.1.3 angående krav til utredning av alternativ disponering.

8.3. Avsluttet deponi

8.3.1 Sigevann fra deponiet

Bedriften har et avsluttet deponi for biologisk/kjemisk slam. Sigevann fra deponiet skal føres til etylenfabrikkens renseanlegg, og inngå i bedriftens prosessavløp med de utslippsbegrensninger som til enhver tid gjelder for dette.

Det skal gjennomføres regelmessig kontroll av sigevann fra deponi før innslipp på renseanlegget. Hyppighet av prøvetaking og analyse, samt obligatoriske analyseparametre, skal nedfelles i bedriftens internkontrollprogram.

8.3.2 Lekkasjeovervåking

For å kontrollere bunntetting skal det gjennomføres rutinemessig kontroll av grunnvann i området rundt det avsluttede deponiet. Analyseprogram skal angi hvilke brønner det skal tas prøver fra, prøvetakingshyppighet, samt obligatoriske analyseparametre og analysemetoder. Programmet skal nedfelles i bedriftens internkontrollprogram.

9. Forurensede sedimenter / forurenset grunn

Bedriften plikter å holde løpende oversikt over forurensede sedimenter og forurenset grunn som den er ansvarlig for, og vurdere behov for undersøkelser og tiltak. Pågående overvåking av grunnvann på bedriftsområdet forutsettes videreført. Resultater fra overvåkingen skal sammen med en vurdering av status oversendes SFT i den årlige egenrapporteringen.

10. Overvåking

SFT kan kreve ytterligere målinger av utslipp og kontrollmålinger i omgivelsene, inkludert at bedriften bidrar forholdsmessig til å få gjennomført overvåkingsprogrammer for luft og vann i den grad myndigheten finner det nødvendig.

11. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

11.1. Miljørisikovurdering

Bedriften skal inneha en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle forhold ved bedriften som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

11.2. Forebyggende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

11.3. Etablering av beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av gjennomført miljørisikovurdering og de iverksatte forebyggende tiltakene, etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

· definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier)

· dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid

· etterprøvbare mål

· beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter

· beskrivelse av øvelsesopplegg

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

11.4. Rapportering i forhold til krav om beredskap

Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av SFT. Rapportering skal skje i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.sft.no.

SFT forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen.

11.5. Varsling av akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift⁶. Bedriften skal også snarest varsle SFT i slike tilfeller.

11.6. Bistandsplikt

Bedriften har ved kommunale aksjoner mot akutt forurensning bistandsplikt overfor Bamble kommune. Dette skal nedfelles i en skriftlig avtale som skal inngå i bedriftens beredskapsplan.

12. Videre undersøkelser og utredninger

12.1. Utredninger i forbindelse med utslipp

12.1.1Vann

Bedriften skal foreta en vurdering av om dagens tilsetning av hypokloritt til kjølevann i forbindelse med rengjøring kjølevannssystemer kan unngås eller reduseres vesentlig. Undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om gjeldende utslippsgrense for hypokloritt kan reduseres til nivå som anbefales som BAT i BREF for kjølesystemer. Resultatene fra undersøkelsen skal oversendes SFT innen 31.12.2004.

12.1.2 Luft

1) Diffuse utslipp

SFT vil vurdere å inkludere utslipp av metan i en samlet utslippsgrense for diffuse utslipp til luft, eventuelt sette egen utslippsgrense for utslippene. Med utgangspunkt i dette skal bedriften undersøke om metoden som i dag benyttes til å måle diffuse utslipp av flyktige hydrokarboner fra prosessen også kan benyttes til å måle utslippene av metan, eventuelt skal bedriften utrede og foreslå annen metode som kan benyttes. Formålet med undersøkelsen skal være å fremskaffe grunnlag for å kunne sette ny/endret utslippsgrense. Konklusjoner fra undersøkelsene og grunnlag for ny regulering av utslippene skal oversendes SFT til vurdering innen 1.5.2005.

2) Avkoksing av crackerovner

Bedriften skal utrede grunnlag for eventuell fastsettelse av utslippsgrense for parameter 'total støv' i avgass fra avkoksing av crackerovner.

Konklusjoner fra utredningen skal oversendes SFT til vurdering innen 1.10.2006.

3) Fakling

Bedriften skal utrede hvordan resultater fra målinger i fakkel kan brukes til å redusere omfang av fakling. Bedriften skal også redegjøre for eventuelle muligheter for å kunne lagre brenngass som normalt går til fakling eller integrere med andre anlegg/prosesser for å undersøke grunnlag for et konsept med fakkelfri oppstart av prosessen.

Konklusjoner fra utredningen skal oversendes SFT innen 1.10.2006.

12.1.3 Avfall

Bedriften skal utrede alternativ til deponering av våtorganisk slam fra bedriftes renseanlegg i deponi tilhørende Hydro Polymers AS på Rafnes. Utgangspunkt er at forskrift om deponering av avfall fastsetter at det ikke er tillatt å deponere våtorganisk avfall, med unntak av rester av slikt avfall som det ikke er praktisk mulig å skille ut gjennom utsorteringsordninger. Utredning av alternativer og konklusjoner mht disponering av slammet skal oversendes SFT til vurdering innen 1.5.2005.

12.2. Ytterligere utredninger

SFT kan kreve ytterligere utredninger mht. å kartlegge utslipp eller utrede tiltak for å minimalisere utslipp og avfall.

13. Målinger av utslipp og rapportering til SFT

13.1. Målinger av utslipp

Bedriften skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. De skal sikre og dokumentere at gjeldende krav i tillatelsen (jf punkt 2.1.) og i relevante forskrifter overholdes.

Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. De skal omfatte både de komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier og andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på www.sft.no.

Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måle- og beregningsprogrammet skal blant annet beskrive fastlegging av målemetode og prøvetakingsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes.

Bedriften skal i forbindelse med utarbeidelse og revidering av måle- og beregnings-programmet vurdere usikkerheten i målingene, og søke å redusere denne mest mulig.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter CEN-standard eller Norsk Standard (NS). Dersom disse ikke finnes, kan annen utenlandsk/ internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier / konsulenter for prøvetaking og analyse, skal akkrediterte laboratorier / tjenester benyttes der dette er mulig.

13.2. Rapportering til SFT

Bedriften skal rapportere innen 1.mars året etter utslippsåret på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT. Rapportering skal skje i henhold til veiledning til bedriftenes egenrapportering, se www.sft.no .

Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata til SFT angi og kommentere usikkerheten i datamaterialet.

14. Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskiftning av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal SFT på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.

15. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

16. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

SFT kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. SFT kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

17. Inspeksjoner

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

Vedlegg 1

Liste over prioriterte stoffer, jfr punkt 2.1.

Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning

Vedlegg 2

Utslippstillatelse for Noretyl AS, begrunnelse for avgjørelsen

1. Hva saken gjelder
Bedriften har søkt om endring i tillatelse til utslipp i forbindelse med at produksjons-kapasiteten for etylen ønskes utvidet fra 460 000 tonn til 560 000 tonn per år. Utvidelsen har sin bakgrunn i at Noretyls eiere, Borealis AS og Hydro Polymers AS, har behov for mer råstoff i form av etylen og propylen til sine petrokjemiske anlegg på Rafnes og Rønningen.

Nærings- og handelsdepartementet finner at investeringsrammen for prosjektet ikke utløser plikt til å gjennomføre konsekvensutredning etter forskrift om konsekvens-utredninger etter plan- og bygningsloven. På utslippssiden mener bedriften at prosjektet kan gjennomføres innenfor kravene i gjeldende utslippstillatelse og SFT har ikke sett det nødvendig med en konsekvensutredning.

Bedriften er miljøsertifisert etter ISO 14001 internasjonal standard for miljøledelse.

2. Saksbehandlingen

Søknaden ble sendt på høring i henhold til vanlig saksgang for utslippssøknader. Et sammendrag av søknaden ble kunngjort i aktuelle aviser og søknaden ble lagt ut til offentlig innsyn i rådhuset i Bamble kommune.

SFT har behandlet søknaden i samsvar med forskrift om saksbehandling av tillatelser etter forurensningsloven. Bamble kommune og fylkesmannen i Telemark har i uttalelser ingen merknader til søknaden. Kommunen bemerker i sin uttalelse at økt transport på Rv 353 og de miljømessige konsekvenser dette får, kan være en konsekvens av økt etylenproduksjon.

SFT har vurdert saken på nytt og ser det som hensiktsmessig å gi ny tillatelse som erstatter den forrige.

3. Produksjonsbeskrivelse

Føde/råstoff til anlegget er våtgass i form av etan eller en blanding av propan/butan som "crackes" under bestemte betingelser. "Cracking" betyr at hydrokarbonkjedene i føden brytes opp eller "knuses" og danner nye kjeder. Dette foregår ved oppvarming i crackerovner til ca. 850ºC med påfølgende bråkjøling. Crackerovnene er utstyrt med gassbrennere. Gassen som kommer ut av crackerovnene kalles rågass og består av et stort antall ulike hydrokarboner. Den resterende del av prosessen er en separasjonsprosess for å skille ut hovedprodukter og biprodukter.

Crackerovnene er såkalt "steam cracker" som er beskrevet som BAT i BREF for Large Volume Organic Chemicals (LVOC), som dekker produksjon av etylen og propylen. Generelt anses at gass som føde vil gi noe lavere utslipp enn anlegg som benytter tyngre føde som nafta og gassolje.

Brenngass som genereres fra eget råstoff utgjør hoveddelen av energien. Gassen inkluderer også hydrogen fra Hydro Polymers klorfabrikk. Brenngassen benyttes til fyring på ovner og kjeler. Bedriften er en betydelig eksportør av energi i form av brenngass (50 % hydrogen og 50 % metan) og damp til industri på Rafnes/Rønningen og Herøya. Brenngassbalansen er råstoffavhengig. Ved underskudd av brenngass benyttes etan som tilleggsbrensel. Ved utvidelsen vil bedriften oppnå bedre utnyttelse av tilgjengelig energi i anlegget.

4. SFTs vurdering

Et viktig prinsipp i SFTs saksbehandling er at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal tas i bruk for å forebygge forurensning. Eksisterende virksomheter skal, i henhold til EU-direktiv om å forebygge forurensning, drives i henhold til BAT innen 31.10.2007.

Til hjelp for myndighetenes bestemmelse av hvilke teknikker som kan betegnes som BAT, er det i EU utarbeidet såkalte BAT Reference Documents (BREF) for forskjellige bransjer. Noretyl har sammenliknet egen produksjon med det som beskrives som BAT for etylenproduksjon i BREF for Large Volume Organic Chemicals (LVOC). SFT har sammenholdt med blant annet BREF for å fastsette riktige utslippsnivåer.

Av spesiell betydning for kravene til bedriften er EU-direktiv om store forbrenningsanlegg (over 50 MW) (LCP-direktivet) og forskrift om forbrenning av avfall, som innebærer en implementering av EU-direktiv.

Forurensning av fjorden - resipientforhold og utslipp til vann

I indre områder av Grenlandsfjordene har situasjonen med overgjødsling i forbindelse med tilførsel av næringssalter og organisk stoff blitt vesentlig forbedret de siste ti årene. Undersøkelser viser at vannkvaliteten er forbedret med jevnt over en tilstandsklasse i SFTs klassifiseringssystem for vannkvalitet.

Bedriften har et relativt sett lavt bidrag til utslippene av organisk stoff til fjorden. Bedriften har gjennom de senere årene gjennomført ombygginger og tiltak i vannrenseanlegget som har medført at kapasiteten i anlegget er vesentlig forbedret. Ved siste ombygging ble sigevann fra fjellager for råstoff ledet til renseanlegget, slik at direkte utslipp av det metanolholdige sigevannet har opphørt. Dette har redusert bedriftens utslipp av organisk stoff (TOC) til fjorden. Endringen har medført noe økt utslipp via renseanlegget og bedriften har søkt om en mindre økning i utslippsgrensen. Tillatt utslipp av TOC via renseanlegget økes fra 10 til 14 kg per døgn (gjennomsnitt over et år).

I foregående tillatelse var grense for samlet utslipp av organisk stoff til vann på

25 kg/døgn. Utslippsgrense for maksimalt døgnutslipp av organisk stoff er ikke endret fra forrige tillatelse. Bedriften gis tillatelse til å lede sigevann fra fjellager utenom renseanlegg dersom stans eller driftsproblemer i det biologiske renseanlegget gjør det nødvendig for å bygge opp ny biologisk aktivitet.

Bedriften har redegjort for utslipp sett i forhold til utslipp som angis som BAT i BREF for Large Volume Organic Chemicals. Utslippene er innenfor BAT utslippsnivå for alle komponenter som er angitt. Utslipp av benzen fra renseanlegget er ikke undersøkt. Bedriften anser at omsetningen i renseanlegget er god og at sannsynligheten for å finne igjen benzen i utslippet er meget liten.

Kjølevann

Anlegget har en gjennomstrømning av kjølevann på 8-9000 m³ /time og normal sluttemperatur 20º- 30ºC. Det ventes ingen endring i kjølevannsmengdene fra anlegget etter utvidelsen. I følge søknaden vil en del av dagens spillvarme bli utnyttet i produksjonen etter utvidelsen.

Bedriften har tillatelse til å dosere natriumhypokloritt i kjølevannet for å redusere groing på vannsiden i varmevekslere. BAT for Kjølevannssystemer anbefaler lavere nivå i tilsetning enn utslippstillatelsen krever. SFT forutsetter at bedriften foretar en vurdering av om tilsetningen kan reduseres.

Luftforurensning - Resipientforhold og utslipp til luft

Luftforurensningen i Grenland overvåkes kontinuerlig i et felles måleprogram for industri og veitrafikk. Blant forurensninger som måles er nitrogenoksider (NO_X) og bakkenær ozon (O₃). Forskrift om lokal luftkvalitet fastsetter grenseverdier for forurensningskonsentrasjoner i utendørs luft, og krav til måling og beregning av luftkvaliteten. Grenseverdiene er satt for å beskytte vegetasjon og folks helse. I 2002 var det overskridelser av daværende anbefalte grenseverdier for ozon, nitrogenoksid og svevestøv/partikler i området. Det var små endringer i forurensningsnivået i forhold til året før. Svevestøv er hovedsakelig knyttet til utslipp fra biltrafikk.

Noretyl er en betydelig kilde til utslipp av CO₂, NO_X og VOC (flyktige organiske forbindelser) i Grenland. Andre store kilder er enkelte større industribedrifter og veitrafikk. Noretyl er blant de bedriftene som bidrar til det nevnte felles måleprogram.

Utslipp av CO₂

Utslippstillatelsen omfatter utslipp av CO₂ fra crackere, dampkjeler og fakkel. Utslippet reguleres i tillatelsen ved at det er stilt krav om at bedriften skal ha et energistyrings-system, samt rapportere spesifikt energiforbruk. SFT viser videre til at det pågår et arbeid med å utforme et kvotesystem som vil kunne omfatte bedriftens utslipp av CO₂. Dette kvotesystemet er planlagt å tre i kraft fra 1.1.2005. SFT vil i den forbindelse vurdere reguleringen av CO₂ -utslippet på nytt.

Utslipp av NO_X

Utslippstillatelsen omfatter utslipp av NO_X fra crackere, dampkjeler og fakkel. Bedriften har et program for utskifting av brennere i de gamle crackerovene (ovn 1-10), som vil imøtekomme SFTs krav til utslipp av NO_X som trer i kraft fra 1.1.2005. Kravet innebærer at det samlede utslipp av NO_X fra bedriften i 2005 ikke skal overstige 340 tonn. Det er i følge bedriften per mai 2004 byttet brennere på 7 av de 10 eldste ovnene og bedriftens investeringsplan innebærer at de resterende tre ovnene vil bli tatt en hvert år i 2004, 2005 og 2006. Målinger av utslipp fra brennerne viser at utslippene er godt innenfor det som betegnes som BAT med bruk av "ultra low NO_X burners". Den nyeste ovnen (ovn 11) gir noe høyere utslipp enn øvrige ovner, men bedriften opplyser at dette først og fremst har sammenheng med at denne ovnen har bunnfyring med vesentlig færre antall brennere, og at det er kjent at bunnfyrte ovner gir noe høyere utslipp.

Bedriften har 3 dampkjeler hver med en kapasitet på 86 MW innfyrt effekt og disse fyres normalt med egenprodusert brenngass. Generelt behandles BAT for dampkjeler i BREF for "Large Combustion Plants". Dokumentet angir at industrielle forbrenningsanlegg som bruker prosessrelaterte rester eller biprodukter som brennstoff, for eksempel raffineribrenngass, ikke omfattes. SFT har vurdert kravene til utslipp fra kjelene i henhold til LCP-direktivet og forskrift om forbrenning av avfall, henholdsvis ved bruk av brenngass og pyrolyseolje til fyring av kjelene. LCP-direktivet fastsetter minimumskrav til utslipp fra store forbrenningsanlegg. Utslippene fra bedriftens nyeste kjele ligger vesentlig under kravene både for brenngass og olje. Og på den ene av de to eldre kjelene som er i bruk, vil bedriften skifte til lav-NO_X brennere slik at kravene overholdes. SFT har satt vilkår til bruken av den andre eldre kjelen som ikke utstyres med lav-NO_X brennere. Bruken av denne begrenses til reservesituasjoner pga vedlikeholdsmessige og sikkerhetsmessige årsaker. Det kan kun benyttes brenngass til fyring av denne kjelen.

Diffuse utslipp(VOC)

Bedriften har med utgangspunkt i krav i utslippstillatelsen oppnådd vesentlig reduksjon i utslipp til luft fra diffuse lekkasjer i prosessanleggene. Reduksjonene er oppnådd gjennom tekniske og forebyggende tiltak. Det er oppnådd forbedringer også mht å lokalisere lekkasjer. Det er likevel i følge bedriften store variasjoner i enkeltmålinger som gjøres som kan være reelle variasjoner eller ha sin årsak i usikker målemetode. Trenden viser likevel klar nedgang i utslippene. Bedriften anser at utslippene er lave sammenliknet med tilsvarende industri for øvrig. Tidligere utslippsgrense på 30 kg/time omfattet komponentene etylen og propylen. Utslippsreduksjonen som er oppnådd medfører at utslippsgrensen for disse komponentene nå kunne reduseres til 22 kg per time som et gjennomsnitt over året. SFT mener at en utslippsgrense for diffuse utslipp i utgangspunktet bør omfatte alle relevante VOC komponenter fra prosessen dvs. metan, etan, propan og butan i tillegg til etylen og propylen. Målinger bedriften har gjennomført viser at utslippene av etan, propan og butan utgjør et vesentlig bidrag til de diffuse utslippene og foreslår med utgangspunkt i måleresultatene at en utslippsgrense som skal omfatte NMVOC⁷ bør settes til 32 kg/time. SFT mener likevel at datagrunnlaget forsvarer å opprettholde utslippsgrense for diffuse utslipp på 30 kg/time fra foregående tillatelse, og at denne utslippsgrensen gjøres gjeldende for diffuse utslipp målt som NMVOC.

Det er i følge bedriften enda større usikkerhet knyttet til målingene av metan. SFT mener at utslippene av metan også bør inkluderes i utslippsgrense for diffuse utslipp, eventuelt at det bør settes en egen utslippsgrense for disse utslippene. Bedriften skal fremskaffe underlag og foreslå en egnet metode til å måle utslippene av metan med sikte på å kunne fastsette utslippsgrense.

Avkoksing av crackerovner

Ved crackingprosessen blir ovnsspiraler/rør begrodd med karbonavsetninger, som må fjernes jevnlig. Iht. BREF foregår avkoksing i om lag 3 % av driftstiden. Rensing av avgassen med hensyn til partikler (syklon, våtscrubber m.fl.) beskrives som BAT. Bedriften installerte ny syklon for rensing av avgassen i år 2000. Med syklon kan et utslippsnivå lavere enn 50 mg/Nm³ oppnås iht. BREF. SFT vil vurdere å sette utslipps-grense for partikler i avgass fra denne operasjonen. Med utgangspunkt i dette pålegges bedriften å utrede nærmere grunnlag for å kunne fastsette utslippsgrense. SFT anser at eventuell utslippsgrense bør fastsettes med virkning fra senest 30.10.2007.

Fakling

BREF for LVOC skal angir at mengde faklet gass skal holdes så lavt som mulig gjennom fornuftig design og god drifts- og vedlikeholdsfokus. Det rapporteres også steam-cracking med fakkelfri oppstart. Bedriften har installert måleutstyr i fakkelsystemet for å få bedre kontroll med mengder og komponenter som fakles. SFT pålegger bedriften å vurdere hvordan resultater fra målingene kan brukes til å redusere omfang av fakling. Bedriften bes også redegjøre for tekniske, miljømessige og øknomiske sider av eventuelle ulike løsninger for å kunne lagre brenngass som normalt går til fakling og/eller utrede effekter av å integrere med eventuelle nyetableringer (og ombygginger) av anlegg / prosesser i området.

Energi

Utbyggingen vil medføre at energiutnyttelsen i anlegget forbedres. SFT har vurdert bedriftens opplysninger om energibruk relatert til informasjon i BREF-dokumenter om beste tilgjengelige teknikker. SFT finner at bedriftens oppgitte energiforbruk er innenfor et anbefalt nivå mht hva som ventes oppnådd av bedrifter som benytter beste tilgjengelige teknikker. Bedriften har store mengder kjølevann ved 20 grader som er vanskelig å utnytte. Ulike typer oppdrettsanlegg har vært vurdert, men det er foreløpig ikke lyktes å utnytte energien i konkrete prosjekter.

Avfall

Forskrift om deponering av avfall fastsetter at det i utgangspunktet ikke er tillatt å deponere våtorganisk avfall. Bedriften deponerer i dag slam fra det biologiske renseanlegget i Hydro Polymers deponi på Rafnes. Slammet anses ikke som farlig avfall. I tillatelsen pålegges bedriften å utrede alternative løsninger til deponeringen.

Beredskapskrav

Bedriften håndterer stoffer som kan være farlige for helse og miljø. Med de årsvolumer som er aktuelle, anses denne håndteringen å representere en risiko for skader i det ytre miljø som følge av akutt forurensing. Denne vurderingen er basert på stoffspesifikke egenskaper og de skader som på grunn av disse egenskapene og resipientforholdene kan oppstå ved akutt forurensning.

Bedriften faller også inn under storulykkesforskriften og dens krav til sikkerhetsrapport, herunder beskrivelse av sikrings- og beredskapstiltak. Storulykkesforskriftens krav til sikkerhetsrapport omfatter bl.a. beskrivelse av sikrings- og beredskapstiltak mot storulykker generelt. SFT finner det nødvendig å stille beredskapskrav som er spesifikt utformet med hensyn til det ytre miljø, men det vil samtidig være naturlig at bedriften samordner sin ivaretakelse av storulykkesforskriftens og utslippstillatelsens krav til miljørisikovurdering, beredskapsetablering og beredskapsplan med andre instanser.

Støy

Det er ikke ventet at bedriftens produksjonsutvidelse vil bidra til økning av støy i boligområdene.

Forurensningsmyndigheten utarbeider for tiden ny planretningslinje som skal gjelde for arealbruk i støyutsatte områder og for planlegging av ny støyende virksomhet. Det arbeides også med ny forskrift om forurensning fra virksomheter med industrielle aktiviteter (industriforskriften). Det er foreløpig ikke avklart hvilke retningslinjer som vil bli lagt til grunn for SFTs regulering av støy i konsesjonsbelagte bedrifter. Med bakgrunn i dette anser SFT det som lite hensiktsmessig å gjøre nye vurderinger mht støy i tillatelsen.

5. Konklusjon

Ved oppfylling av de krav som er satt i denne tillatelsen, vil bedriftens produksjons- og utslippsforhold etter SFTs vurdering være i overensstemmelse med IPPC-direktivets krav om at BAT skal benyttes. De fastsatte utslippsgrenser vil etter SFTs vurdering innebære liten risiko med hensyn til helse- og miljø i omgivelsene til bedriften. SFT finner det derfor forsvarlig å gi tillatelse til produksjonsutvidelse ved bedriften.

1 Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 36.

2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter - forskrift av 6.12.1996 nr.1127 (Internkontrollforskriften)

3 Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 13.

4 § 3a i produktkontrolloven av 11.6.79 nr. 79

5 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 11.

6 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269

7 NMVOC er flyktige organiske forbindelser med unntak av metan