Miljøverndepartementet
Boks 8013 Dep 0030
Oslo

Dato: 06.01.2004
Vår ref.:2003/1738

Forskrift om gebyrer til statskassen for Statens forurensningstilsyn sitt arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven.
Oversendelse av forskrift for fastsetting. Høringsuttalelsene kommenteres.

Statens forurensningstilsyn (SFT) anmoder om at Miljøverndepartementet fastsetter forskrift om gebyrer til statskassen for Statens forurensningstilsyn sitt arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. SFT opprettholder forslaget slik det ble sendt på høring.

Endelig forslag til forskrift innbefatter årlig konsumpris justering og en presisering av at arbeid med beredskapskrav og beredskapsplaner i industrivirksomheter er en del av arbeidet med tillatelsene. Høringsuttalelsene fra AAD anbefaler imidlertid ikke bruk av konsumprisindeksen som basis for justering. PIL foreslår primært at gebyrordningen opphører, subsidiært motsetter de seg indeksjustering av dagens satser

Det vises til Tildelingsbrev for 2002 hvor SFT ble bedt om" å utarbeide forslag til endring av gebyrforskriften for å inkludere all konsesjon og kontrollvirksomhet i regi av miljøvernmyndighetene". Det vises videre til SFTs brev av 11.06.02 med forslag til endringer og til oppdrag fra MD av 08.10.03 hvor SFT ble bedt om å sende et forslag til endring av forskriften på høring, jf. Utredningsinstruksens kapittel 5.

Gjennom gebyrforskriften er virksomheter med individuell tillatelse etter forurensningsloven pliktige til å betale gebyr ved utarbeidelse og endring av tillatelsen samt ved kontroll. Forskriftene åpner imidlertid ikke for å endre gebyrsatsene i samsvar med prisstigningen i samfunnet for øvrig.

For å gi hjemmel til dette og samtidig presisere at arbeid med beredskapskrav og beredskapsplaner i industrivirksomheter er en del av arbeidet med tillatelsene, jf. forurensningslovens §§ 7, 40 og 41, ble forslag til endring av gebyrforskriften sendt på høring til 18 instanser med 6 ukers høringsfrist. 

Fem instanser har svart, hvorav 2, henholdsvis Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og Prosessindustriens Landsforening (PIL) har innsigelser til endringsforslagene.

AAD anbefaler ikke bruk av konsumprisindeksen som indeks for årlig justering. Argumentet er at gebyrer som finansieringskilde for offentlige virksomheter normalt skal dekke kostnadene til virksomheten. Konsumprisindeksen beskriver den månedlige prisutviklingen på forbruket i en gjennomsnittshusholdning og den kan avvike fra kostnadsutviklingen i offentlige virksomheter. AAD mener også det er usikkert i hvilken grad slik automatisk inflasjonsjustering tar hensyn til potensialet for effektivisering.

PIL foreslår primært at gebyrordningen bør opphøre, da de mener ordningen skaper store skjevheter. Skjevhetene begrunnes med at virksomheter under fylkesmannens forvaltningsområde er fritatt for gebyrer. Subsidiært motsetter PIL seg indeksregulering av dagens satser. De mener SFT må skape balanse i kostnadene gjennom effektivisering. 

SFT ønsker imidlertid å beholde bestemmelsen i den foreslåtte § 10 om at gebyrsatsene kan endres i samsvar med konsumprisindeksen. Nedenfor følger noen momenter som utdyper og begrunner dette nærmere:

- Forskriftens § 3 setter selvkost som en øvre ramme for gebyrene, men sier ikke noe om nedre ramme. De gjeldende gebyrsatsene er beregnet som svært moderate anslag på kostnadene knyttet til saksbehandling og kontroll, nettopp for å unngå at man overstiger selvkost.
- Den største enkeltkomponenten i selvkostberegningen er lønnsutgifter. Konsumprisindeksen brukes blant annet i lønnsforhandlinger der den angir prisveksten lønnsmottakerne står over for.
- Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler at det er usikkert i hvilken grad slik automatisk inflasjonsjustering tar hensyn til eventuelt potensial for effektivisering og kostnadsbesparelser. SFT vil bemerke at vi kontinuerlig arbeider for å effektivisere vår myndighetsutøvelse, men at man uten muligheten for inflasjonsjustering står i fare for at en voksende andel av kostnadene dekkes over de offentlige budsjetter, noe som vi oppfatter som i strid med prinsippet om brukerbetaling og prinsippet om at forurenser skal betale.
- SFT ønsker å beholde inndelingen i gebyrsatser ut fra ønsket om forutsigbarhet. Man kan i utgangspunktet tenkes seg andre gebyrregimer. En variant kunne være at forurensningsmyndigheten skrev timer for hvert oppdrag til gitte timesatser. Vår vurdering er at dette gir fare for forskjellsbehandling fordi man normalt vil bruke mest tid på de første innenfor en bransje og at tidsbruken vil reduseres etter hvert som kunnskapen om bransjen øker. Et annet alternativ kunne være at gebyrsatsene årlig ble fastsatt av regjeringen i forbindelse med fremleggelse av forslaget til statsbudsjett. SFT mener at en slik løsning ville være mindre forutsigbar for de gebyrpliktige samt at den ville kreve mer administrasjon.

PIL har i en omfattende kommentar tatt for seg en rekke punkter i forslaget til endret forskrift. I tillegg til problematikken rundt indeksjustering, satsenes størrelse og påpeking av konkurransevriding gjennom at FMVA virksomheter er fritatt for gebyrer, så mener de at arbeidet med beredskapsplaner og beredskapskrav ikke bør tas med i grunnlaget for gebyrberegningen. De mener også at det blir feil å skille mellom kommunale og private her. Som et minimum foreslår de at industrivernpliktige virksomheter unntas gebyrplikt, og at virksomhetens forhold til SFT hva gjelder beredskapsplaner og beredskapskrav bør skje ved samordning via Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO). Virksomheter som inngår i kommunale beredskapsplaner mener de også må fritas gebyrplikt for dette området. 

SFT vil anføre at behandling av beredskapsplaner og utferding av beredskapskrav til industrien anses som en del av arbeidet med tillatelsene jf. forurensningslovens §§ 7, 40 og 41og at det derfor er viktig at dette synliggjøres i forskriften.

SFT mener at kommunale beredskapsplaner derimot bør unntas gebyrer da kommunene i denne sammenheng ikke kan betraktes som mulige forurensere, slik som private virksomheter. Den beredskapen kommunene bidrar til gjennom de interkommunale utvalgene (IUAer) er etablert på vegne av andre (transportører, virksomheter oa ), jf. prinsippet om at forurenser skal betale.

PILs forslag om at NSO skal ha koordineringsansvar for beredskapskrav/-planer, må eventuelt behandles som egen sak og kan ikke sees i sammenheng med revisjon av gebyrforskriften. 

PIL er også kritisk til definisjonen av saksbehandling og de ønsker presisert at det kun er SFTs bedriftsspesifikke arbeid med den enkelte tillatelse til å forurense som skal danne grunnlag for gebyr. SFT mener imidlertid at dette går tydelig frem av sammenhengen og ser ingen grunn til en ytterligere presisering. PIL mener videre at man må klarlegge hvilke kriterier som legges til grunn ved de ulike satser som anvendes og at det må redegjøres for de kriterier som legges til grunn for plassering i risikoklasse. 

Her vil SFT anføre at gebyrsatsene som anvendes i forbindelse med konsesjonsbehandling baseres på forventet ressursbruk og at arbeidsomfanget normalt er knyttet til virksomhetens risikoklasse. Risikoklasse plassering bestemmes ut fra fastlagte kriterier, basert på virksomhetens potensial for forurensning og resipients tilstand. Virksomhetene varsles om hvilken gebyrsats som anvendes og kan påklage dette. 

Konklusjon:

Endelig forslag til forskrift innbefatter årlig konsumpris justering og en presisering av at arbeid med beredskapskrav og beredskapsplaner i industrivirksomheter er en del av arbeidet med tillatelsene. Høringsuttalelsene fra AAD anbefaler ikke bruk av konsumprisindeksen som basis for justering. PIL foreslår primært at gebyrordningen opphører, subsidiært motsetter de seg indeksjustering av dagens satser. SFT opprettholder imidlertid forslaget slik det ble sendt på høring og anmoder om at Miljøverndepartementet fastsetter forskrift om gebyrer til statskassen for Statens forurensningstilsyn sitt arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven.

Da det reviderte utkastet til gebyrforskrift har omfattende språklige og redaksjonelle endringer i de fleste paragrafene samt tittel, har SFT ikke funnet det formålstjenlig å synliggjøre endringene i gjeldende forskrift. Utkast til revidert forskrift og gjeldende forskrift er vedlagt.

Med hilsen

Håvard Holm
Direktør i SFT 

Marit Kjeldby
Direktør

Vedlegg: 
Oversikt over høringsuttalelsene
Høringsuttalelsene
Utkast til ny forskrift
Gjeldende forskrift