Til adresseliste

Dato: 04.11.2004
Vårref.: 2004/1061

Det vises til møte i SFT den 11.10.2004 der Oslo kommune, Oslo Havnevesen, Statens Vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus var til stede, og hvor mulighetene for en helhetlig tiltaksløsning for forurensede sedimenter i Bjørvika/Bispevika ble diskutert.

Bygging av senketunnelen gjennom Bjørvika innebærer etter SFTs vurdering en god anledning til å få ryddet opp i de sterkt forurensede sedimentene i området. Koordinering av oppryddingsaktiviteter vil kunne gi betydelige gevinster så vel økonomisk som miljømessig. Dette avhenger imidlertid av de berørte aktørenes interesse og muligheter til å bidra til en helhetlig løsning, og dette haster det med å få avklart. Vi ber derfor om tilbakemelding på spørsmålene som er reist avslutningsvis i dette brevet innen 17. november d.å.

Nedenfor gis en oppsummering av sentrale problemstillinger og vurdering av aktuelle løsninger.

Bakgrunn

Senketunnelen for E18 gjennom Bjørvika er et omfattende prosjekt som isolert sett vil rydde opp i deler av den forurensede sjøbunnen i området. Imidlertid ligger det i prosjektet et stort potensial for en mer omfattende og kostnadseffektiv miljøopprydding i hele det området som vil utgjøre sjøsiden av den framtidige Fjordbyen. For at dette skal la seg realisere er det imidlertid nødvendig med samhandling mellom flere parter.

Fordi senketunnelen er så sentral i løsningen som skisseres i det videre, gis først en kort oversikt over planene for denne.

Nærmere om senketunnelen

Statens vegvesen har søkt SFT om tillatelse til å grave opp forurensede masser på land samt til å mudre forurensede og rene masser i sjøen i forbindelse med bygging av senketunnel over Bjørvika fra Sørenga til Havnelageret. Søknaden omfatter også disponeringsløsninger for de ulike typene masser.

Mudringen

Utgraving av tunneltraseen på sjøbunnen vil produsere ca 52.000 m³ forurensede sedimenter og 380.000 m³ rene silt- og leirmasser. De forurensede massene, som ligger øverst, er planlagt gravd opp i en fire måneders periode fra november 2005. De rene massene vil så mudres over en periode på 16 måneder fra november 2006. Begge disse fraksjonene er det behov for å transportere vekk fra anlegget og finne disponeringsløsninger for

Disponeringen

I søknaden fra Statens Vegvesen er flere alternativer for disponering skissert. Løsningen det primært søkes om er valgt ut fra forutsigbarhet og sikkerhet for framdrift i prosjektet. Denne går ut på at de forurensede sedimentene legges i to deponier på grunt vann i Bjørvika og Bispevika. Deponiene anlegges ved at det bygges en sjete ytterst, innenfor denne legges de forurensede massene som så dekkes med fiberduk og rene masser. Overflaten av tildekkingslaget vil etter avslutning ligge på henholdsvis 6 og 4 meters dyp. Figur 1 viser mudret område (grønt) og plassering av sjeteer og deponi. Områdene innefor tunneltraseen i Bjørvika, som ikke dekkes av deponiet, er ryddet opp i forbindelse med byggingen av Operaen. Et lite område mellom sjeteen og traseen skal dekkes til. Sjøområdet innefor deponiet i Bispevika vil dekkes til, enten ved at deponiet utvides, eller ved å fylle på rene masser.

Figur 1: Mudret trase, sjeteer og deponi.

Alt i alt vil mudringen og tiltakene knyttet til deponiene for de forurensede sedimentene gi en opprydding av 100 daa forurenset sjøbunn innerst i Bjørvika/Bispevika. I tillegg er de rene massene planlagt benyttet til tildekking av 700 daa forurenset sjøbunn på 70-100 meters dyp i Bunnefjorden utenfor Hellevik, Nesodden.

Bakgrunn for SFTs initiativ
Riktig utført kan tiltakene som beskrevet over gi et positivt bidrag for å bedre miljøet i Oslofjorden. Imidlertid er det fare for at denne effekten kun blir av begrenset varighet i Bjørvikaområdet. Når SFT i samråd med Fylkesmannen nå ønsker å bidra til å få vurdert en annen løsning, er dette motivert både ut fra den usikkerhet og mulige konflikter som er knyttet til de planlagte tiltakene, og fordi vi mener det her er mulig å oppnå en betydelig større miljøgevinst til en lavere samfunnsøkonomisk kostnad. Det er også grunn til å tro at kostnadene blir lavere for hver enkelt av de involverte partene dersom det gjennomføres en samlet opprydding framfor at hver part gjennomfører sine deloppryddinger til ulik tid.

Det arbeides for øvrig med en helhetlig tiltaksplan for havneområdet som skal omfatte et større område enn det aktuelle tiltaksområdet i Bjørvika/Bispevika. Planen utarbeides av Oslo kommune på oppdrag fra Fylkesmannen, og skal foreligge iløpet av 2005.

Problemer med den skisserte planen

SFT ser ikke bort i fra at gruntvannsdeponiene kan komme i konflikt med den påfølgende byutviklingen i området. Blant annet vil det i Bispevika være behov for å pæle eller spunte i deponiområdet. At kaien for Nesoddfergene også er planlagt flyttet til området i Bjørvika, hvor det ene deponiet er tenkt plassert, bidrar også til å skape usikkerhet om hvor hensiktsmessig løsningen er.

Den omfattende aktiviteten som forventes i deponiområdene vil også stille særlige krav til utføringen av anleggene, framtidig overvåking og til eventuelle senere utbygginger og bruksendringer i området. Alt dette kan innebære en kostnadsside som det i dag er vanskelig å få oversikt over.

SFT mener planen for disponering av rene masser på sikt innebærer et vesentlig miljøforbedrende tiltak i Bunnefjorden. Imidlertid synes ikke disponeringen være endelig avklart med Nesodden kommune, som i høringsuttalelse til søknaden stiller seg negativ til løsningen.

Det begrensede tiltaksområdet som ligger i Vegvesenets søknad kan tilsi at miljøforbedringene som vil oppnås i Bjør-/Bispevika kun vil være midlertidige. Grunnen er at områdene utenfor, hvor det er mye skipstrafikk og hvor det også er planer om utbygginger (Sørenga), fortsatt vil inneholde mye forurensninger som kan spre seg til de ryddede områdene.

Samlet opprydding - en miljø- og kostnadsmessig bedre løsning

En nøkkel til en god løsning for forurensningene i Bjørvika, ligger etter SFTs vurdering i muligheten for å utnytte de rene massene fra tunnelbyggingen i en tildekking av den forurensede sjøbunnen i området. For en varig virkning av en slik tildekking må det imidlertid mudres i de områdene hvor det fortsatt skal være skipstrafikk og hvor tildekkingen derfor kan komme i konflikt med behovet for seilingsdyp.

Tilrettelegging for felles disponeringsløsning
Mudring av disse havneområdene vil i sin tur også kreve en disponeringsløsning. En samtidig gjennomføring av mudring i tunneltraseen og av kaiområdene aktualiserer derfor en felles løsning for disponering av de forurensede massene. De planlagte gruntvannsdeponiene vil ikke være store nok for de samlede massene fra tunnelen og kaiområdene. Tre alternativer synes aktuelle for en felles disponering:

· dypvannsdeponi
· eget, nytt gruntvanns- eller strandkantdeponi
· levering til godkjent anlegg

SFT mener mye taler for at en bør se nærmere på muligheten for å etabler et dypvannsdeponi. Dypvannsdeponi ved Malmøykalven er tidligere konsekvensutredet, og blant fagmiljøene synes det å være enighet om at et slikt anlegg representerer en miljømessig god løsning. Faren for videre spredning fra dypvannsdeponiet etter lukking er liten, og deponiet i seg selv vil bidra til tildekking av områder som i dag er forurenset.

I forhold til de andre alternativene synes løsningen dessuten rimelig og krever lite transport av masser. En fordel med et dypvannsdeponi er også at det enkelt kan dimensjoneres til også å ta imot masser fra eventuelle andre mudringstiltak i havneområdet som gjennomføres i perioden fram til deponiet lukkes og overdekkes. Fordi planene for fremtidig bruk av havna nå tilsier at enkelte havneområder kan tildekkes, synes det imidlertid å være behov for mindre mudring enn det som er lagt til grunn i konsekvensutredningen av dypvannsdeponi ved Malmøykalven i 2001. Mindre mudringsmasser kan åpne for at deponiet kan gjøres mindre enn skissert i utredningen.

Et nytt grunntvanns- eller strandkantdeponi vil på sin side kunne komme i konflikt med brukerinteresser og vil kreve nye utredninger, lokaliseringsvalg, regulering mv.

Etablering av dypvannsdeponi vil forutsette en kommunal regulering av området. En vesentlig problemstilling knytte til dypvannsdeponi er dermed om det lar seg realisere og regulere raskt nok.

Elementer i en samlet opprydding
En helhetlig tiltaksløsning i Oslo havn med deponering av forurensede masser i et dypvannsdeponi, vil eventuelt omfatte følgende tiltak i kronologisk rekkefølge:

1) klargjøring av dypvannsdeponi
2) mudring av forurensede sedimenter i veitraseen og langs kaier
3) tildekking av forurensede områder som ikke er mudret
4) eventuell mudring av andre, mindre områder (Tjuvholmen, Filipstad, småbåthavner el.)
5) lukking og overdekking av dypvannsdeponi

Økonomi
Det bør foretas en nærmere kostnadsvurdering av de ulike alternativene. Samtidig er det som tidligere nevnt grunn til å tro at den skisserte, helhetlige løsningen vil bli rimeligere for den enkelte aktør enn om disse gjennomfører sine prosjekter isolert.

Foruten at en felles disponering i seg selv er rimeligere enn separate løsninger, vil den skisserte helhetlige løsningen for Bjørvika innebære lite transport og et minimum av mudring fordi områder med tilstrekkelig seilingsdyp vil kunne tildekkes. Særlig vil transportbehovet for rene masser reduseres. I tillegg må det forventes at en samlet løsning, som gir en vesentlig bedre miljøeffekt enn isolerte tiltak, også vil ha betydning for senere bruk av området og dermed for tomte- og boligpriser. Slik sett mener SFT at også grunneiere og ansvarlige for den videre byutvikling i området må være opplagte interesseparter i en samlet opprydding. I høringsuttalelse til søknaden fra Vegvesenet etterlyser også Bjørvika Utvikling AS en samlet plan for opprydding i forurensningene.

Dersom det blir enighet om en helhetlig tiltaksløsning vil SFT vurdere å bidra med statlige midler til definansiering av tiltak der ansvarsforholdene er uklare.

Andre forhold knyttet til en samlet opprydding
Ved en samlet opprydding og disponering av forurensede masser utenfor Bjørvikaområdet vil ikke gruntvannsdeponier bidra til tildekking av de indre områdene. I disse må det derfor gjøres en særskilt opprydding. I utgangspunktet kan områdene tildekkes til en lav kostnad, men p.g.a. planlagt utbygging i områdene kan det være aktuelt å vurdere mudring enkelte steder.

Kontroll med utslipp fra land står sentralt før gjennomføring av tiltak i forurensede sedimenter. Foreløpig finnes det ikke god oversikt over kilder og tilførsler av miljøgifter til området via overvann og via elvene. Som del av arbeidet med en tiltaksplan for hele Oslos havneområde innen utgangen av 2005, skal Oslo kommune utrede dette nærmere på vegne av Fylkesmannen. Det at den samlede oppryddingen trolig vil være rimeligere enn andre alternativer, tilsier at tiltakene i dette tilfellet kan forsvares uansett kildesituasjon og at eventuelle pågående tilførsler ikke må være kartlagt før avgjørelse om tiltaksgjennomføring tas. Det er imidlertid en viss fare for ny tilførsel til området før alle kilder er identifisert og stanset, men det er realistisk å forvente at området ikke vil forurenses til samme nivå som før oppryddingen innen kildene er brakt under kontroll.

Hvor egnet de ulike fraksjonene av rene sedimenter er som tildekkingsmasser er foreløpig usikkert. Vegvesenet gjennomfører for tiden en egen studie av dette og resultatene vil først foreligge i november. SFT regner imidlertid med at dette først og fremst er et teknisk spørsmål som i større grad dreier seg om kostnader enn om gjennomførbarhet.

Oppsummering - tidsfrister og framdrift

Mudringen av de forurensede massene i tunneltraseen starter i november 2005. Imidlertid må en avgjørelse om en eventuell felles disponeringsløsning tas lenge før den tid. Vegvesenet skal lyse ut anbudskonkurransen for prosjektet på nyåret. Før den tid må derfor muligheten for en felles løsning være avklart, dersom Vegvesenet skal kunne ta høyde for denne i sin planlegging. Følgelig haster det svært å få avklart disponeringsløsningen dersom den skisserte oppryddingen skal kunne realiseres.

Forurensning fra havner omfattes ikke i dag av forurensningsloven (jf. § 5). SFT kan derfor ikke pålegge Oslo havn å mudre sine områder i forbindelse med Vegvesenets mudring. Et forslag om å gjøre forurensningsloven gjeldende for sedimentforurensning i og fra havner har imidlertid vært på høring, og lovens virkeområde vil etter planen bli utvidet fra 2006. For å unngå rekontaminering av områdene hvor det nå uansett vil bli gjennomført en opprydding i forbindelse med tunnelarbeidet, vil SFT vurdere å gi pålegg til Oslo havn så raskt som mulig etter ikrafttredelse av det utvidete virkeområdet. I tråd med omtalen foran og oversikten i figur 2 er det imidlertid klart at det å avvente et slikt pålegg først og fremst vil innebære økte kostnader for Oslo havn fordi de da må etablere egne løsninger. I tillegg vil det gi en dårligere totalløsning og trolig også økte kostnader for øvrige aktører.

Figur 2: Tidsløpet for enkelte prosjekter i Oslo havn. Skravert kolonne markerer tid for mudring av forurensede masser fra E18

Avklaringer

SFT ønsker å bidra i oppstart og gjennomføring av en helhetlig opprydding. For at en koordinert og samordnet opprydding skal la seg gjennomføre, må også Oslo kommune, Oslo Havnevesen og Statens Vegvesen bidra. I første omgang må det derfor avklares om grunnlaget for å starte arbeidet er til stede. For at en helhetlig løsning basert på dypvannsdeponi ev. skal kunne realiseres, må det avklares hvorvidt

- Oslo kommune vil ta initiativ til en kommunal regulering av dypvannsdeponiet, eventuelt i samarbeid med Nesodden kommune, og hvorvidt kommunen stiller seg positiv til en overdekking av sjøbunnen i indre havn med rene masser
- Statens Vegvesen vil bidra til å anlegge et ev. dypvannsdeponi og benytte de rene massene til tildekking i Bjørvika/Bispevika/indre havn
- Oslo Havnevesen vil forplikte seg til å mudre de aktuelle områdene.

Som nevnt tidligere kan det også tenkes andre løsninger for sluttdisponering av massene enn etablering av et dypvannsdeponi. Ønsker aktørene for eksempel å isteden etablere et strandkantdeponi eller et eget, nytt gruntvannsdeponi, er det anledning til å søke forurensningsmyndigheten om tillatelse til dette (jf. forurensningslovens § 11, og bestemmelsene kapittel 22 (mudring og dumping i sjø og vassdrag) i forskrift om begrensning av forurensning av 1.6.2004).

SFT vil understreke at vi ikke har tatt standpunkt i medhold av forurensningsloven til eventuelle løsninger som det er pekt på over.

Vi ber om en skriftlig tilbakemelding fra etatene på problemstillingene nevnt over innen 17.11.04.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Marit Kjeldby
direktør i miljøoppfølgingsavdelingen

Kopi til:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, postboks 8111 Dep., 0032 Oslo.