Fylkesmannen i Osloog Akershus
Postboks 8111 Dep
0032 OSLO

Fylkesmannen i Hedmark
Postboks 4034
2306 Hamar

Fylkesmannen i Oppland
Serviceboks
2626 LILLEHAMMER

Dato: 04.05. 2004
Vår ref.: 2004/388

Vi viser til Deres brev av 23.03. 2004 om oppfølgning av miljøgiftsituasjonen i Mjøsa og videre miljøovervåking.

Brevet gir en fin oversikt over miljøvernforvaltningens aktiviteter knyttet til miljøsituasjonen i Mjøsa og samarbeidet mellom Fylkesmennene og SFT om disse aktivitetene, inkludert oppfølging av handlingsplanen. Fylkesmennene uttrykker på flere punkter bekymring om hvorvidt oppfølgingen er tilstrekkelig. I det følgende er disse punktene særskilt kommentert.

Eutrofiovervåkning kontra miljøgiftovervåkning

Som Fylkesmennene korrekt skriver i sitt brev er det viktig å skille mellom overvåking og effekter av overgjødsling i forhold til miljøgifter. Under Mjøsaksjonen på 1970- og 80-tallet ble eutrofisituasjonen sterkt forbedret og forholdene i Mjøsa i dag med hensyn til fosforkonsentrasjoner er nært fastsatte miljøkvalitetsmål.

For 2004 har SFT bevilget kr. 400 000,- til eutrofiovervåkingen av Mjøsa. Dette er samme beløp som i 2003. Denne overvåkingen skjer i regi av Vassdragsforbundet og SFT bidrag suppleres med midler fra fylkeskommunene, kommuner og privat næringsliv. Midlene SFT har brukt på miljøgiftovervåkingen av Mjøsa har ikke gått på bekostning av eutrofiovervåkingen.

Forskning om oppkonsentering av miljøgifter i næringskjeden

Fylkesmennene beklager at undersøkelse av biomagnifisering sett i sammenheng med den litt spesielle næringskjeden i Mjøsa, ikke kom med i handlingsprogrammet for 2003. Som nevnt i forbindelse med oppsettet av fjorårets undersøkelse skiller SFT i sitt arbeid mellom miljøovervåking og forskning selv om de til dels også er nært beslektet. Hvordan Mjøsas næringskjede er viktig for biomagnifiseringen og hvilke trofiske nivåer som er spesielt viktige er klare forskningsoppgaver og faller ikke naturlig inn under SFTs overvåkingsoppgaver.

Status for arbeidet er at økende konsentrasjon av bromerte flammehemmere (BFH) i fisk oppover i næringskjeden, dvs biomagnifisering, blir nå undersøkt av NILU/NIVA/FFI, UiO og NTNU i et eget forskningsprosjekt finansiert av NFR. Prosjektet skal studere oppkonsentreringsmekanismen nærmere. Prøver av vann og byttedyr analyseres for å lage en teoretisk modell. Modellen skal bidra til å undersøke om vi har funnet alle vesentlige kilder og hvilke konsentrasjoner vi kan forvente i fisk i framtiden.

SFT deltar i forbindelse med anbefalingene av slike prosjekter selv om vi ikke finansierer dem direkte over våre budsjetter. Resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til å målrette tiltak og overvåkning. Prosjektet startet i 2003/2004 og vil strekke seg fram til 2005 (to års prosjekt).

Slik SFT ser det vil resultatene fra dette forskningsprosjektet kunne dekke ønsket fra Fylkesmennene om å studere næringskjeden i Mjøsa med tanke på biomagnifisering av BFH.

Overvåkning av miljøgifter

SFT er enig i at det er viktig å følge utviklingen miljøsituasjonen i Mjøsa gjennom overvåkning. Oppfølgingen må imidlertid innrettes slik at den gir miljøforvaltningen ny kunnskap og kunnskap som gir grunnlag for å iverksette nye tiltak. Miljøgifter brytes langsomt ned og det må vi ta hensyn til ved videre overvåking av disse stoffene. Resultatene fra forskningsprosjektet beskrevet ovenfor vil kunne gi viktige innspill om når det tidligst kan forventes endringer i miljøgiftinnholdet i fisken nå som utslippene fra en identifisert kilde er stoppet. Sannsynligvis vil det ikke kunne observeres signifikante endringer i forhold til fisken fanget i 2003 før om 3-5 år.

SFT har allerede iverksatt ytterligere prøvetaking og analyser av sedimentene nord for Strandtorget, i områdene Hovemoen, Jørstadmoen og Fåberg. Dette for å dekke kunnskapshull i det geografiske området. Resultatene fra denne undersøkelsen antas å foreligge i sommer. Resultatene av flere sedimentundersøkelser vil kunne gi svar på om det finnes kilder oppstrøms Strandtorget og i området Jørstadmoen, Hovemoen og i området der Gausa renner sammen med Lågen. I tillegg vil det i år bli tatt noen flere prøver av sedimenter fra andre lokaliteter i Mjøsa.

Gjennom overvåkingsprogrammet om miljøgifter langs kysten har det gjennom flere år systematisk vært samlet inn prøvemateriale (blåskjell og torskelever) for nedfrysing. Tilvarende har foreløpig ikke vært systematisert i de andre overvåkingsprogrammene. Gjennom SFTs arbeid med screening av miljøgifter er det bestemt å systematisere arbeidet med innsamling og nedfrysing av prøvemateriale i en prøvebank som også vil omfatte prøver fra Mjøsa. Herunder vil det i år bli samlet inn lagesild for å følge utviklingen i innholdet av BFH.

Tilførsler av miljøgifter til Mjøsa

For kvikksølvnivåene i Mjøsfisk er langtransportert forurensning et stort bidrag.

Også for dioksin og PCB er langtransportert luftforurensning en betydelig kilde, men vi vet ikke akkurat hvor stor. For BFH tyder alt på at lokale kilder er hovedårsaken til de høye nivåene.

Vi undersøker nå muligheten for å få gjennomført en studie/modellkjøring på tilførsler av PCB, dioksiner og kvikksølv til Mjøsa med tanke på hva som er langtransport og hva som er lokale kilder. Resultatene fra studien vil bidra til å målrette tiltakene for å redusere tilførselskildene av kvikksølv, dioksin og PCB.

Andre undersøkelser

SFT har sammen med Fylkesmennenes miljøvernavdelinger varslet 45 bedrifter i Mjøsområdet om at de vil bli pålagt undersøkelse om de har hatt eller har utslipp av BFH.

I tillegg vil resultatene fra de undersøkelser Fylkesmennene i Oppland og Hedmark har pålagt deponier og avløpsanlegg å utføre, foreligge i løpet av våren.

Avslutningsvis

SFT arbeider nå med en revidert handlingsplan for Mjøsa. I den sammenheng vil vi også etablere samarbeid med Mattilsynet og Nasjonalt Folkehelseinstitutt for å sikre nødvendig samordning av aktiviteter mellom ulike statlige myndigheter.

SFT vil slik Fylkesmennene foreslår ta initiativ til et møte for drøfting av opplegget for videreføring av arbeidet i Mjøsa.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT- Direktør

Anne Mari Opheim
Avdelingsdirektør