Miljøverndepartementet
Boks 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 27.05.2004
Vår ref.: 2002/950

Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til Miljøverndepartementets (MD) brev av 3. mars 2004 med oppdrag om å gjennomføre en kartlegging og vurdering av forhold som kan innvirke på behovet for å etablere en særskilt returordning for impregnert trevirke.

Bakgrunn

Trevirke impregnert med kobber, krom og arsen (CCA) og kreosot, heretter betegnet som impregnert trevirke, skal håndteres som farlig avfall når det kasseres. Det finnes i dag svært få godkjente sluttbehandlingsløsninger i Norge for impregnert trevirke. Hovedmengden av kassert impregnert trevirke eksporteres derfor til godkjente forbrenningsanlegg i Sverige. Dette er en vesentlig årsak til at prisen avfallsbesitter må betale ved levering kan oppfattes som relativt høy. Reduserte leveringskostnader vil stimulere til økt innsamling og forsvarlig sluttbehandling av impregnert trevirke.

Etablering av en returordning ble ansett for å være et egnet virkemiddel for å redusere avfallsbesitters kostnader ved levering til systemet for farlig avfall.

På oppdrag fra MD utarbeidet SFT i samarbeid med berørte parter et forslag til en returordning for impregnert trevirke. Utarbeidelsen av forslaget pågikk første halvår 2003 og endelig rapport ble oversendt MD 26. juni 2003. Forslaget innebærer at det etableres et returselskap som administrerer en vederlags- og tilskuddsordning for impregnert trevirke og at returordningen formaliseres gjennom en bransjeavtale mellom bransjen og MD.

I tiden etter at forslaget ble fremmet for MD har det framkommet nye opplysninger om tidsperspektivet for forbrenningsløsninger i Norge og sannsynlig utvikling i behandlingskostnader som gjør det nødvendig å revurdere behovet for en særskilt returordning for impregnert trevirke.

Behovsvurdering - returordning for impregnert trevirke

Å bruke den foreslåtte returordningen som et virkemiddel for å oppnå økt innsamling og forsvarlig sluttbehandling, vil være hensiktsmessig dersom leveringskostnadene er høye og tilstrekkelig mange av aktørene innen bransjen gjennomfører sine forpliktelser i bransjeavtalen. Etablering og oppfølging av en returordning vil kunne kreve betydelige ressurser fra både bransjen og miljømyndighetene, noe tilegnede erfaringer fra tilsvarende bransjeavtaler har vist. Det er derfor viktig at grunnlaget for en returordning er tilstrekkelig kartlagt før man treffer en beslutning om en returordning for impregnert trevirke.

Forbrenningsløsninger i Norge
I Norge er det kun ett større operativt avfallsforbrenningsanlegg som har tillatelse til å forbrenne impregnert trevirke. Hovedmengden av impregnert trevirke sendes derfor til godkjente forbrenningsanlegg i Sverige. Mengden av impregnert trevirke som avfall vil øke betraktelig i de nærmeste 40 - 50 årene og det er derfor viktig og ønskelig at det etableres sluttbehandlingsløsninger med tilstrekkelig kapasitet også i Norge.

Det er gjennomført flere forsøk i Norge for å fremskaffe kunnskap om impregnert trevirke kan forbrennes på en miljøforsvarlig måte i eksisterende avfallsforbrenningsanlegg. Seneste prøveforbrenningsforsøk ble gjennomført sommeren 2003 på avfallsforbrennings-anlegget til Oslo kommune på Klemetsrud (rapport fra Kjelforeningen - Norsk Energi, nr. 25179). I dette forsøket ble det tilsatt 10 vektprosent CCA-impregnert trevirke til annet husholdningsavfall og næringsavfall. Følgende hovedresultater ble funnet:

· Utslipp til luft av kobber, krom og arsen var lavt, og viser ingen økning i forhold til normale utslipp uten innblanding av CCA-impregnert trevirke.
· Totalutslipp til luft av alle målepliktige metaller viser ingen økning i forhold til normale utslipp, og ligger godt innenfor krav i anleggets utslippstillatelse.
· Utslipp til luft av dioksiner ligger godt innenfor grenseverdien i utslippstillatelsen. Det er kjent at kobber i røykgassen kan ha en katalyserende effekt på dannelse av dioksiner.
· Rensegraden over renseanlegget er bedre enn 99,9 prosent for de tre metallene kobber, krom og arsen.
· Bunnasken etter forbrenning med 10 vektprosent CCA-impregnert trevirke kan klassifiseres som ordinært avfall og tilfredsstiller kriteriene for deponering på deponi for ordinært avfall.

Det understrekes i rapporten at resultatene fra forbrenningsforsøket på Klemetsrud ikke uten videre kan benyttes ved vurdering av utslipp fra andre anlegg. Det er likevel god grunn til å anta at øvrige norske avfallsforbrenningsanlegg med høyverdig renseutrustning, vil kunne ha de samme forutsetningene for å forbrenne CCA-impregnert trevirke som Klemetsrudanlegget.

Forbrenningsforsøk utført på Energos' anlegg på Ranheim i september 2002, med innmating av 25-vektprosent CCA-impregnert trevirke, viste også luftutslipp på samme nivå som ved normal avfallssammensetning (rapport fra Kjelforeningen - Norsk Energi, nr 24749).

På bakgrunn av ovennevnte forbrenningsforsøk og tidligere erfaringer, har Oslo kommune søkt SFT om tillatelse til å forbrenne inntil 10 000 tonn impregnert trevirke (både CCA- og kreosotimpregnert) pr. år ved avfallsforbrenningsanlegget på Brobekk i Oslo. Søknaden er nå til behandling i SFT.

Norsk Renholdsverksforening (NRF) opplyser at også andre medlemmer av foreningen vil søke om tillatelse til forbrenning av impregnert trevirke. SFT vet at det planlegges å legge til rette for forbrenning av impregnert trevirke også ved private forbrenningsanlegg, deriblant Kirkenær Varmesentral Energi, Energos' anlegg på Ranheim, Norcem i Brevik og Nord-Norsk Energigjenvinning i Mo i Rana.

Tidsperspektiv for norske forbrenningsløsninger
SFT vil prioritere behandling av søknader om forbrenning av impregnert trevirke. I søknaden fra Oslo kommune er det søkt om årlig forbrenning av inntil 10 000 tonn. Selv om denne mengden tilsvarer den totale mengden av impregnert trevirke som årlig vil oppstå som avfall i Norge de nærmeste årene, er det av logistikkmessige hensyn lite sannsynlig at ett operativt anlegg vil være tilstrekkelig for å dekke behovet for forbrenningsløsninger i Norge.

Impregnert trevirke er en energirik avfallsfraksjon, og vil kunne ha en positiv verdi for forbrenningsanlegg med høyverdig renseutrustning. Innspill fra bransjen tyder på at resultatene fra forbrenningsforsøket gjennomført på Klemetsrud i 2003, vil forsere arbeidet med å legge til rette for forbrenning av impregnert trevirke ved øvrige kommunale og private anlegg. SFT forventer derfor at flere søknader vil bli oversendt SFT innen utgangen av 2004.

På bakgrunn av opplysninger SFT har innehentet er det grunn til å anta at det vil bli etablert norske forbrenningsløsninger for impregnert trevirke i løpet av 2005, med tilstrekkelig kapasitet for de avfallsmengdene som vil oppstå i de nærmeste årene.

Kostnadsnivå
Opplysninger SFT har innhentet viser at det eksisterer eksportløsninger til anlegg i Sverige med priser som varierer mellom kr. 1000 og kr. 1750. I denne prisen er transportkostnader inkludert, og utgjør typisk mellom kr. 350 og 700 kr.

Prisen som profesjonelle avfallsprodusenter må betale ved levering til godkjente innsamlere og mottak i Norge (aktører) vil avhenge av aktørens kostnader knyttet til mellomlagring, sortering og evt. forbehandling før eksport. Priser SFT har fått oppgitt varierer mellom kr. 1800 og kr 2500.

Forbrenningsforsøket gjennomført på Klemetsrud i 2003 viser at bunnasken etter forbrenning av 10 vektprosent CCA-impregnert virke kan klassifiseres som ordinært avfall og tilfredsstiller kriteriene for deponering på deponi for ordinært avfall. Håndtering av bunnasken etter forbrenning av impregnert trevirke vil altså ikke medføre økte kostnader sammenlignet med dagens deponeringskostnader.

Ved etablering av forbrenningsalternativer i Norge vil transportkostnadene trolig reduseres sammenlignet med dagens situasjon. Tidligere erfaringer tilsier også at en konkurransesituasjon blant norske anlegg vil kunne medføre lavere priser ved levering, særlig tatt i betraktning at impregnert trevirke er en energirik avfallstype. Forbrenningsforsøket på Klemetsrud tilsier at leveringsprisen vil kunne bli senket ned mot prisen for levering av annet behandlet trevirke (malt, beiset) og Cu-impregnert trevirke.

Grensesnitt annet treavfall
Avfall av Cu-impregnert trevirke og annet behandlet trevirke (malt, beiset, etc) som ikke er klassifisert som farlig avfall, kan i dag forbrennes i konvensjonelle avfallsforbrenningsanlegg. Det kan være svært vanskelig å visuelt skille de ulike typene treavfall fra hverandre, spesielt Cu-impregnert fra CCA-impregnert. Det finnes tilgjengelig enkle, håndholdte analyseinstrumenter beregnet for feltbruk, men disse er foreløpig veldig kostbare.

Tall som SFT har innhentet viser at det ble innlevert og deklarert langt lavere mengder impregnert trevirke det siste året, enn hva beregnede mengder basert på forventet levetid skulle tilsi. Årsaken til dette spriket er trolig sammensatt, men det er grunn til å anta at store mengder CCA- og kreosotimpregnert trevirke blir levert og håndtert sammen med annet treavfall som ordinært avfall. En slik sammenblanding kan skyldes økonomiske motiver, men også at det er vanskelig å visuelt skille de ulike typene treavfall.

Sett i lys av resultatene fra prøveforbrenningsforsøket på Klemetsrud vil en stor andel av CCA- og kreosotimpregnert treavfall som ikke blir levert som farlig avfall, likevel bli sluttbehandlet på en miljømessig forsvarlig måte i norske forbrenningsanlegg.

Det kan virke ulogisk å bruke ressurser på å sortere ut impregnert trevirke fra annet ikke-farlig treavfall på mottaksanleggene, når begge fraksjonene deretter blir blandet og forsvarlig sluttbehandlet ved avfallsforbrenningsanleggene. Det kan derfor argumenteres for å fjerne krav om utsortering av disse avfallsfraksjonene når norske forbrenningsløsninger er etablert. En naturlig konsekvens av dette vil være å fjerne deklarasjonsplikten for impregnert trevirke. Deklarasjonssystemet er en viktig informasjonskilde for miljømyndighetene om blant annet avfallsprodusenter og årlige genererte avfallsmengder. Slike opplysninger om impregnert trevirke kan imidlertid innhentes ved at det foretas plukkanalyser og påfølgende beregninger av årlig avfallsmengder.

Konklusjon

SFT anbefaler at MD avventer videre arbeid med å etablere en særskilt returordning for impregnert trevirke. Flere av forutsetningene som lå til grunn for SFTs tidligere oversendte forslag om returordning er blitt endret.

Vår anbefaling bygger på en vurdering av følgende hovedforhold:

· Dagens system for mottak og eksport til forbrenning av impregnert trevirke synes å fungere uten store problemer
· Forsøk gjennomført viser at impregnert trevirke kan forbrennes på en miljømessig forsvarlig måte i avfallsforbrenningsanlegg med høyverdig renseutstyr
· Det arbeides med å legge til rette for norske forbrenningsløsninger i løpet av 2005
· Sannsynlig reduksjon i leveringsprisen for impregnert trevirke, og ned til et nivå som ikke vesentlig overstiger leveringsprisen for annet ikke-farlig treavfall
· Tilegning av erfaringer fra 2004 vil gi SFT et bedre grunnlag for å vurdere behovet for en særskilt returordning

SFT vil utarbeide en statusbeskrivelse for avfall av impregnert trevirke innen 1. mars 2005 med anbefalinger om hva som bør gjøres videre, herunder drøfting av kravet om utsortering fra annet treavfall og behovet for en særskilt returordning.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Merethe Steen
direktør for lokalmiljøavdelingen