Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 OSLO

Dato: 15.12.2004
Vår ref.: 2002/129 448.1

SFTs vedtak av 22.9.2004 er påklaget og saken oversendes til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. SFT anbefaler at vedtaket opprettholdes med tilføyelse.

Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til vedtak om utslippstillatelse i forbindelse med boring på Norne Satellitter (NSAT) datert 22.9.2004, klage fra Miljøvernforbundet datert 8.10.2004 og Statoils kommentarer til klagen i brev av 16.11.2004.

Vedlagt følger det nevnte klagebrev samt øvrige relevante saksdokumenter.

SFTs vedtak

Statoil søkte 2.4.2004 om tillatelse til utslipp i forbindelse med boring på NSAT, og SFT fattet vedtak om tillatelse etter forurensningsloven 22.9.2004. Tillatelsen omfatter boring og brønnbehandling av fem brønner. Boringen medfører utslipp av utboret masse samt kjemikalier og utslipp til luft fra motorene på boreriggen. Ved fastsettelse av utslippsvilkår har SFT vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. fl. § 11 fjerde ledd. Det er i denne forbindelse lagt vekt på ivaretakelsen av lovens formål og retningslinjene nedfelt i fl. § 2, herunder § 2 nr.1, nr.3 og nr.6.

SFT har gitt Statoil tillatelse til å slippe ut maksimalt 7 kg miljøfarlig stoff i svart kategori (stoff som bare unntaksvis tillates sluppet ut), maksimalt 57 kg (evt. 167 kg dersom det oppstår behov for annet dispergeringsmiddel) miljøfarlig stoff i rød kategori (stoff som skal prioriteres for utskifting) samt i størrelsesordenen 124 tonn stoff i gul kategori (stoff som har miljøakseptable egenskaper) over boreperioden på 15 måneder. Videre har SFT gitt tillatelse til utslipp av 33 600 tonn CO₂ , 735 tonn NO_X og 23 tonn SO₂ over samme boreperiode og Statoil skal innen 1.2.2005 redegjøre for mulige tiltak som reduserer luftutslippene.

Hovedpunktene i klagen fra Miljøvernforbundet og Statoils kommentarer til klagen

Miljøvernforbundets klage omhandler i hovedsak ulike forhold knyttet til bruk og utslipp av kjemikalier. De mener all informasjon om kjemikalier som planlegges brukt og sluppet ut skal offentliggjøres, dvs. alle stoffene som finnes i kjemikaliet skal oppgis av utslippssøker.

Miljøvernforbundet mener Statoil må erstatte de kjemikaliene som inneholder svart stoff med mindre miljøskadelige kjemikalier, og de krever at SFT trekker tilbake tillatelsen til utslipp av svart stoff. Videre mener de SFT må sette en tydelig grense for utslipp av kjemikalier. De anfører videre at Statoil må arbeide hardere med å finne erstatningsprodukter for kjemikalier som inneholder rødt stoff, og at SFT må sette en lavere grense for bruk og utslipp av rødt stoff.

Miljøvernforbundet mener også at Statoil må fjerne borekaksmassene og ikke spre dem utover havbunnen.

Statoils kommentarer til klagen
Statoil påpeker at det er ett kjemikalie i svart kategori som de planlegger å bruke. Dette er et gjengefett som Statoil etter en total HMS-vurdering har planlagt å ta i bruk. De anfører at det per i dag ikke finnes et mindre miljøskadelig alternativ til dette gjengefettet som kan ivareta HMS aspektene ved til- og frakopling av de gjengene som omsøkte gjengfett er planlagt brukt på.

Statoil har vurdert oppsamling og fjerning av borekaks fra topphullsboring fra havbunnen. Basert på en vurdering av kjemikalier som inngår i denne boringen (PLONOR-kjemikalier), fare for nedslamming av evt. korallrev i området, resultat av tidligere miljøgrunnlagsundersøkelser, behovet for egne fartøy for oppsamling og transport av borekaks til land samt håndtering av de betydelige avfallsmengdene på land som boringen medfører har Statoil konkludert med at den miljømessig beste løsningen er å slippe ut borekaks fra topphullsboring til sjø.

Statoil hevder at de arbeider kontinuerlig med å identifisere mindre miljøskadelige alternativer til kjemikalier i rød og svart kategori.

SFTs vurdering

Vedrørende opplysninger om kjemikalier
I søknader om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier for offshoreaktiviteter omtales produktnavnet på de ulike kjemikaliene som planlegges å benyttes. Videre kategoriseres kjemikaliene i hhv. svart, rød, gul og grønn kategori etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper, der svart kategori er mest miljøfarlig og grønn kategori (PLONOR-kjemikalier) vurderes ikke å bidra til miljøeffekter i havresipienten. Videre er datablad for de enkelte kjemikaliene offentlig tilgjengelig. Disse skal angi de merkepliktige stoffene i kjemikaliet og gir ikke alltid fullstendig oversikt over samtlige stoff i kjemikaliet.

Kjemikaliene det søkes om bruk og utslipp av skal være testet iht. krav i aktivitetsforskriften vedlegg 2 og dokumentert iht. OSPARs Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF). Et HOCNF inneholder den fullstendige oversikten over stoffene i kjemikaliet og testresultater for kjemikaliets giftighet samt de enkelte stoffenes nedbrytbarhet og bioakkumulering. Informasjonen i HOCNF benyttes til å kategorisere kjemikaliene og bestemme hvilke mengder av de ulike kategoriene stoff det er behov for å søke om. Det er ikke krav til testing av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR).

Informasjonen i HOCNF er per i dag kun tilgjengelig for et lite utvalg ansatte i SFT, og det er strenge sikkerhetskrav knyttet til tilgang til denne informasjonen. Dette gjøres fordi informasjonen i HOCNF er ansett å være av konkurransemessig betydning slik at unntakshjemmelen i miljøinformasjonsloven § 11 første ledd jf. offentlighetsloven § 5 a, kommer til anvendelse. Unntaket gjelder oversikten over hvilke stoffer som inngår i kjemikaliet, konsentrasjonen av de ulike stoffene i kjemikaliet samt testresultatene. Etter SFTs vurdering er også informasjon om kun oversikt over alle stoffene i kjemikaliet av konkurransemessig betydning og unntas derfor med hjemmel i samme bestemmelse som nevnt over. SFT har videre vurdert at informasjonen i dette tilfellet ikke kan kreves med hjemmel i § 12 i miljøinformasjonsloven.

SFT ønsker imidlertid mest mulig åpenhet rundt kjemikaliedokumentasjonen. Vi vil derfor ta initiativ overfor oljebransjen og leverandørene av kjemikalier for å se om det er mulig, på generelt grunnlag, å gjøre flere av opplysningene om kjemikaliene offentlig tilgjengelig enn det som kan leses ut av HMS-databladene per i dag.

Vedrørende bruk og utslipp av kjemikalie i svart kategori
SFT har gitt Statoil tillatelse til utslipp av maksimalt 7 kg stoff i svart kategori fra bruk av gjengefett. Gjengefettet er klassifisert som svart pga. dets innhold av tungmetaller som bly og krom samt en petroleumsfraksjon som brytes sakte ned og er potensielt bioakkumulerende. Av sikkerhetsmessige og tekniske årsaker ønsker Statoil å bruke dette produktet på stigerør og diverse deler på kompletteringsmodulen. Statoil har erfart fra tidligere boring på Norne at det har oppstått problemer med å skru rørene fra hverandre når det brukes tungmetallfritt gjengefett i kromrør. SFT har vurdert miljøeffektene ved utslippet på 7 kg og sammenholdt dem med risikoen for problemer knyttet til kobling av borerør, og kommet fram til at Statoil får tillatelse til utslipp av den begrensede mengden svart stoff. Videre har vi i vedtaket presisert Statoils plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer i hht. substitusjonsplikten i produktkontrolloven § 3a. Denne plikten vil SFT følge opp gjennom de årlige rapportene for boring på NSAT samt i evt. revisjoner.

Vedrørende bruk og utslipp av kjemikalier i rød kategori
SFT har gitt Statoil tillatelse til utslipp av maksimalt 57 kg rødt stoff. Dette stoffet er i gjengefett og et kjemikalie som skal hindre tap av kompletteringsvæske i brønnen. Statoil planlegger å benytte et dispergeringskjemikalie i kompletteringsvæsken i gul kategori. Dersom denne ikke har de nødvendige tekniske egenskapene, har Statoil fått tillatelse til å benytte et dispergeringskjemikalie i rød kategori og tillatelse til utslipp av ytterligere maksimalt 110 kg. Vi ser at i tillatelsen av 22.9.2204 har vi utelatt en presisering i vilkårene om at Statoil skal informere SFT dersom det vil være nødvendig å benytte dispergeringskjemikaliet i rød kategori, og dokumentere dette behovet. Dette er en mangel ved tillatelsen, og SFT anbefaler at Miljøverndepartementet inkluderer en slik presisering i deres vedtak. Også for bruk av kjemikalier i rød kategori følger SFT opp den generelle substitusjonsplikten som nevnt over.

SFT regulerer bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier (dvs. kjemikalier i svart og rød kategori) strengt, og det gis kun tillatelse til begrunnede og dokumenterte behov. Tillatelse gis etter en avveining mellom fordeler og ulemper ved bruk og utslipp samt muligheter for mindre miljøfarlige alternativer. Med de mengdene rødt stoff det er gitt tillatelse til (57 kg evt. 167 kg) vurderer SFT at det ikke vil være negative miljømessige effekter av betydning ved det tillatte utslippet. Etter SFTs vurdering er det nødvendig å benytte effektive og teknisk kvalifiserte kjemikalier for å oppnå ønsket effekt i forbindelse med de tillatte bore- og brønnaktivitetene. For aktivitetene på NSAT finnes det foreløpig ikke miljøakseptable alternativer verken til gjengefettet eller til kjemikaliet i kompletteringsvæsken som hindrer væsketap.

Miljøvernforbundet skriver i sin klage at SFT må sette en tydelig grense for utslipp av kjemikalier. I Statoils utslippstillatelse av 22.9.2004 i vedlegg 1 er det utslippsgrenser som angir maksimalt utslipp av rødt og svart stoff over boreperioden på 15 måneder. For rødt stoff er det angitt en alternativ grense som gjøres gjeldende dersom planlagt miljøakseptabelt kjemikalie ikke fungerer som forventet og det blir nødvendig å benytte kjemikalie i rød kategori. Det må bero på en misforståelse når Miljøvernforbundet skriver at SFT tillater 25 % overforbruk utover tillatte mengder. Utslippsgrensene for rødt og svart stoff i tillatelsen er absolutte og overskridelse av dem betyr brudd på tillatelsen.

Vedrørende utslipp av borekaks
Tillatelsen til bore- og brønnoperasjoner på NSAT gir tillatelse til utslipp av borekaks fra de øverste seksjonene. Det er imidlertid ikke satt særskilte vilkår til utslipp av borekaks som sådan. Vilkårene er knyttet til stoffene i kjemikaliene som sitter som vedheng på kakset.

Miljøvernforbundet hevder at bruk av RMR "riserless mud recovery" må kreves for boring på NSAT. RMR samler opp borekaks og pumper det i retur på borerigg, og borekaksmassene transporteres deretter i egne fartøy til land for håndtering.

Miljøeffektene ved utslipp av borekaks uten vedheng av miljøfarlige kjemikalier er knyttet til nedslamming av havbunnen og korallrev. Etter SFTs vurdering gir nedslamming av havbunnen med borekaks ingen miljøeffekter av betydning. Miljøgrunnlagsundersøkelsene for området viser at det ikke er korallrev der kakset deponeres ved boreaktivitetene på NSAT. Statoil skal benytte kun kjemikalier i grønn kategori i de øverste seksjonene i brønnenene, og det er borekaks fra disse boringene som blir sluppet ut. På bakgrunn av en totalvurdering som inkluderer at det ikke er korallrev i det aktuelle området for deponering av kaks, usikkerhet rundt konsekvensene ved behandling og deponering av kakset på land samt at vi vurderer at utslippet til sjø ikke gir miljøeffekter av betydning, har SFT vurdert at utslipp av borekaks fra de øverste seksjonene er en løsning som kan anses å være beste tilgjengelige teknikk (BAT) for boring på NSAT. Denne konklusjonen gjelder også for utslipp av borekaks ved bruk av CTS (cuttings transport system) som suger vekk kaksen fra brønnhodet og deponerer kakset ca 100-150 meter unna bunnrammen.

SFTs tilrådning

SFT anbefaler Miljøverndepartementet å opprettholde vedtaket av 22.9.2004 med en tilføyelse om at Statoil skal informere SFT dersom det er behov for å benytte dispergeringskjemikalie i rød kategori samt dokumentere behovet. Videre anbefaler vi at dokumentasjonen om kjemikalier gitt i HOCNF behandles som taushetsbelagte opplysninger.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Ingrid Bjotveit
direktør i næringslivsavdelingen

Vedlegg:
saksdokumenter (ikke med i denne elektroniske versjonen)

Kopi til:
Statoil, Postboks 40, 9481 Harstad
Miljøvernforbundet, Postboks 593, 5806 Bergen