Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 04.10.04
Vår ref.: 2002/1169-100

SFTs tilråding

SFTs vedtak av 08.07.04 om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og krav til beredskap mot akutt forurensning ved boring på Snøhvit er påklaget, og saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. SFT tilrår at vedtaket opprettholdes.

SFTs vedtak av 08.07.04 om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og krav til beredskap mot akutt forurensning ved boring på Snøhvit er nå påklaget av Natur og Ungdom/Bellona ved brev av 18.08.04.

Vedlagt følger nevnte klagebrev samt de øvrige relevante saksdokumenter. Inntil departementet har avgjort saken, vil SFT oversende eventuell ytterligere korrespondanse som anses relevant for klageavgjørelsen.

1. Sakens bakgrunn

SFT fattet 07.08.04 vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av ni produksjonsbrønner og en CO₂-injektor på Snøhvit og Albatross. Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier ble gitt med hjemmel i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) § 57 jf. forurensningsloven §§ 11 og 16. Krav til beredskap mot akutt forurensning ble gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 64.

Statoil har planlagt oppstart av boreaktiviteten tidligst 01.11.04.

2. Klagens anførsler

Null utslipp til sjø
Natur og Ungdom/Bellona mener at Miljøverndepartementet må omgjøre SFTs vedtak om tillatelse til utslipp av borekaks. Dette begrunner de med at forutsetningene fra utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB) også må gjelde Snøhvit. ULB beskriver at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæske fra boring, med unntak av utslipp fra topphullet.

Klagerne viser til at Statoil og Hydro planlegger ilandføring/behandling av borekaks under leteboringer i Barentshavet vinteren 2004/2005 med boreriggen Eirik Raude. De mener derfor at dette også bør kunne gjennomføres ved boring på Snøhvit.

Natur og Ungdom/Bellona mener videre at SFT skal stille krav om at Statoil skal ta i bruk en hydraulikkvæske for BOP (Blow Out Preventor) i grønn kategori dersom dette er forsvarlig og teknisk mulig. I tillegg savner de en vurdering fra SFT om bruken av ilmenitt som vektmateriale i forhold til bruk av barytt med lavest mulig innhold av tungmetaller.

Tidsrommet for tillatelsen
Natur og Ungdom/Bellona mener at tillatelsen kun skal gjelde ut 2004. Dette fordi erfaringen fra boringen av de første brønnene vil gi mer kunnskap om eventuelle problemer som vil dukke opp og hvilke kjemikalier som må benyttes. De mener at det ikke bør gis tillatelser langt frem i tid basert på gammel teknologi, spesielt dersom det er muligheter for utslippsreduserende teknologi i nær fremtid.

Utslipp til luft
Natur og Ungdom/Bellona mener at SFT ikke har vurdert beregningene av CO₂utslipp og mulighetene for utslippsreduserende tiltak og ber om at Miljøverndepartementet foretar denne vurderingen.

Beredskap
Natur og Ungdom/Bellona krever at Statoil blir pålagt å ha beredskap hvor første system skal være operativt innen to timer ved boring av de to brønnene som kan medføre utslipp av olje.

3. SFTs merknader til klagens anførsler

Nullutslipp til sjø

Generelle kommentarer
SFTs vedtak datert 08.07.04 er fattet med utgangspunkt i PUD for Snøhvit og føringer gitt i målsetninger for nullutslipp i St. meld. nr. 25 (2002-2003). I tillegg har SFT lagt vekt på føringene i ULB som ble videreført i St.meld. nr. 38 (2003-2004) i vår behandling. Godkjent PUD for Snøhvit er ikke i tråd med de spesielle nullutslippsmålsetningene for Barentshavet som ble introdusert i ULB og St. meld. nr. 38. SFT har gitt en tillatelse med hjemmel i forurensningsloven og det er gjort en avveining mellom faren for effekter i miljøet, kostnader og hensynet til tilgjengelig teknologi. SFT har vurdert utslippene til ikke å medføre effekter av betydning for det marine miljø.

Borekaks
Natur og Ungdom/Bellona mener at det finnes teknologi for ilandføring av borekaks siden dette er planlagt for Hydro og Statoils leteboringer høsten og vinteren 2004/2005. Teknologiene for behandling av borekaks som er planlagt utprøvd på boreriggen Eirik Raude er ikke kvalifisert ennå. Teknologiene går på behandling av kakset for å minske avfallsmengder og unngå kranløft fra rigg til supplybåt. Selskapene skal prøve ut teknikker for overføring av kaks fra rigg til fartøy uten bruk av kranløft. I tillegg vurderes en løsning med gjenbruk av borekaks, både offshore og på land. Av sikkerhetsmessige årsaker er det ikke ønskelig med økt antall kranløft.

Det er så langt ikke påvist effekter av utslipp av borekaks boret med vannbasert borevæske utover det umiddelbare nærområde for utslippet. I dette området kan fysisk nedslamming eller begraving gi forbigående effekter. SFT anser derfor tillatelsen til utslipp av borekaks som miljømessig forsvarlig. Vi har imidlertid, basert på føringene i St. meld. nr. 38, funnet det riktig å gi Statoil en tidsbegrenset tillatelse til utslipp av borekaks fra boreaktivitetene på Snøhvit med forventning om at teknologi for en miljømessig og sikkerhetsmessig forsvarlig håndtering av borekaks uten utslipp til sjø er tilgjengelig i løpet av et år. Dersom dette allikevel ikke lar seg gjøre vil Statoil måtte presentere gode begrunnelser basert på nye helhetlige vurderinger for å få tillatelse til å slippe ut borekaks også etter 01.09.05.

Kjemikalier
HMS-forskriftene med krav om kontinuerlig miljøforbedring og kravet om substitusjon til kjemikalier med bedre miljømessige egenskaper gjelder generelt. Statoil har i sin søknad beskrevet at en grønn BOP-væske vil bli tatt i bruk dersom denne kvalifiseres. SFT har derfor ikke vurdert det som nødvendig å stille et spesifikt krav om denne substitusjonen i tillatelsen.

Vektmaterialer
SFT har hatt flere gjennomganger av tungmetallinnhold i ulike vektmaterialer. Det er svært liten forskjell i totalt innhold av tungmetaller i ilmenitt og beste baryttkvalitet, men sammensetningen av de ulike metallene er forskjellig. Blant annet er det mer blyforurensning i barytt mens ilmenitt hovedsakelig er forurenset med krom og sink. Det er gjort mange studier på biotilgjengelighet av tungmetaller i vektmaterialer uten at det er funnet klare indikasjoner på at metallene faktisk lekker ut i sjøvann og medfører effekter. For å kartlegge eventuelle effekter gjennomføres det miljøundersøkelser ved oppstart av boring samt hvert tredje år. SFT har på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å anbefale det ene vektmaterialet foran det andre. Det vi er kjent med er at ilmenitt kan være et arbeidsmiljøproblem fordi mineralet er svartfarget og vanskelig å vaske bort, i tillegg til at det kan være vanskelig å bruke i avviksbrønner på grunn av magnetiske egenskaper. Hensynet til ytre miljø har derfor veid tungt ved Statoils valg av ilmenitt som vektmateriale og SFT har lagt Statoils vurdering til grunn for vårt vedtak.

Tidsrommet for tillatelsen
Natur og Ungdom/Bellona mener at tillatelse bør gis kun ut 2004. SFT finner det lite hensiktsmessig med en tillatelse med så kort varighet. Aktiviteten er planlagt startet tidligst 01.11.04 og det tilsier maksimalt to måneders boreaktivitet før tillatelsen da ville utløpe. Dette er med stor sannsynlighet for kort tid til å samle tilstrekkelig kunnskap for vurdering av nye utslippsreduserende tiltak. Det ligger dessuten som en forutsetning i SFTs vedtak at nye utslippsreduserende tiltak skal iverksettes så snart dette er mulig. SFT er i kontinuerlig dialog med Statoil og Hydro om utprøvingen av nye tiltak og forutsetter at tiltak vil bli iverksatt når disse viser seg kvalifiserte og gjennomførbare på Snøhvit.

SFT mener på bakgrunn av ovenstående at en tillatelse med varighet til 01.09.05 ikke vil føre til forsinkelser i iverksettelsen av utslippsreduserende tiltak og at det derfor ikke er nødvendig å forkorte tillatelsens varighet.

Utslipp til luft
Natur og Ungdom/Bellona mener at SFT ikke har foretatt noen vurdering av Statoils beregninger av utslipp til luft. SFT har vurdert Statoils beregninger av luftutslippene fra boreaktiviteten. Den største andelen av luftutslippene fra Snøhvitutbyggingen er imidlertid knyttet til driften av LNG-anlegget og SFT har hatt hovedfokus på disse utslippene. Til sammenligning har energianlegget på Melkøya fått tillatelse til utslipp av 920 000 tonn CO₂, 156 tonn NO_x, 46 tonn metan og 20 tonn nmVOC per år med en antatt driftstid på 25 år, mot 99 480 CO₂, 650 tonn NO_x, 5,3 tonn metan og 76 tonn nmVOC i løpet av 2 års boring.

SFT har ikke tidligere hatt en spesifikk regulering av luftutslippene fra offshoreinstallasjonene med unntak av utslippene av nmVOC ved omlasting av olje. Boringen på Snøhvit er derfor en av de første boreaktivitetene som har fått spesifikke utslippsgrenser til luft av CO₂, NO_x, nmVOC og metan. Luftutslippene fra en enkelt boring utgjør en liten andel av de totale luftutslippene på sokkelen, men flere borerigger er i aktivitet store deler av året og boreaktiviteten som sådan bidrar betydelig. For å få fokus på utslippsreduserende tiltak også på de flyttbare innretningene har SFT sett behov for en mer spesifikk regulering av luftutslippene. SFT har ikke tidligere etterspurt, og operatørene har derfor heller ingen etablert praksis for, beskrivelser og begrunnelser for valg av rigg med hensyn til type energianlegg, utslippsfaktorer og mulige utslippsreduserende tiltak.

SFT valgte å sette spesifikke utslippsgrenser for luftutslippene ved boring på Snøhvit, med viten om at det er vanskelig å endre utslippsbetingelsene for energianlegget om bord før oppstart. Polar Pioneer har et energianlegg basert på dieselmotorer og det er en vanlig løsning på slike flyttbare borerigger. Det er mange krav som skal ivaretas ved valg av rigg, hvorav gode løsninger for ytre miljø er et av dem. Få rigger på norsk sokkel er godkjent for boring i Barentshavet vinterstid og riggmarkedet er for øyeblikket trangt. Siden det er mange andre faktorer enn ytre miljø som skal ivaretas ved valg av rigg vil ikke alltid miljøkravene veie tyngst, men SFT oppfordrer operatørene til å ha fokus på ytre miljø når de inngår kontrakter. For Snøhvit og Polar Pioneer er det et generelt krav i tillatelsen at operatøren plikter å redusere utslippene mest mulig samt krav om et system for regelmessig vurdering av tiltak for mer energieffektiv kraftproduksjon.

Beredskap
Natur og Ungdom/Bellonas anførsel til SFTs krav til beredskap må bero på en misforståelse. Punkt 2.3 i vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning stiller krav til to timers responstid til første system ved boring av CO₂-injektor F-2H og gassprodusent D-1H som er de to brønnene som kan medføre utslipp av olje. Det Natur og Ungdom/Bellona etterspør er altså ivaretatt i SFTs vedtak.

5. SFTs tilrådning

SFT anser at klagen ikke har brakt nye elementer inn i saken og tilrår at klagen ikke tas til følge og vårt vedtak av 08.07.04 opprettholdes.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Ingrid Bjotveit
direktør for næringslivsavdelingen

Vedlegg:
SFTs vedtak datert 08.07.04
Klage fra Natur og Ungdom/Bellona datert 18.08.04

Kopi uten vedlegg til:
Petroleumstilsynet, Postboks 599, Stavanger
Natur og Ungdom, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo
Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Statoil ASA, 4035 Stavanger