Larvik Cell
P.b. 2090
3255 Larvik

Dato: 17.11.2004
Vår ref.: 2003/1348-

Statens forurensningstilsyn har ferdigbehandlet søknaden fra Larvik Cell av 17.12.99 og har besluttet å gi tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt.

Vi viser til Deres søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 17.12.99, Deres kommentar til utkast til tillatelse mottatt i SFT 3.12.2003, samt annen korrespondanse frem til dags dato.

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16 og 18. SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har SFT videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker.

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter hvor slike stoffer benyttes som innsatsstoffer eller dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til SFTs hjemmesider på internett, www.sft.no.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

Sammendrag av saksfremstilling og begrunnelse

Bedriften har på slutten av 90-tallet gjennomgått større produksjonsomlegginger ved at tremassesliperi og tømmerrenseri er nedlagt samt at platefabrikken først ble skilt ut som eget selskap, deretter nedlagt (15.02.03). Det var derfor nødvendig for bedriften å søke ny utslippstillatelse for den aktuelle gjenværende produksjonen.

SFT mottok søknaden den 17.2.99. Saksbehandlingen mht ny utslippstillatelse har tatt lang tid, bl.a. grunnet utredninger av hva som er "best tilgjenglige teknikker", BAT, for bedriften. SFT har dessuten i mellomtiden hatt flere saker om utslippsforhold ved bedriften til behandling, spesielt i forbindelse med problemer med drift av vannrenseanlegget.

Bedriften har ellers gjennomført en del utslippsreduserende tiltak mht støy og luft i denne perioden.

SFT har satt som mål at bedriften innen 31.10.07 skal etterleve utslippsnivåer til vann som er i samsvar med hva som oppnås ved bruk av beste tilgjengelige teknikker. Dette innebærer reduksjon av utslippene og vil virke positivt for forholdene i Larviksfjorden..

Utslippsreduksjonene bedriften må oppnå, vil kreve betydelige investeringer både i prosessen og i et mer effektivt biologisk vannrenseanlegg.

Larvik Cell har varslet om at de ikke har økonomi til å etterkomme de utslippskrav som ble angitt i utkastet til tillatelsen som ble oversendt bedriften 4.7.2003. Utslippene fra Larvik Cell er høye sammenlignet med andre norske masseprodusenter. Høye utslipp har bl.a. sammenheng med at produksjonsprosessen gir et lavt masseutbytte, som medfører frigjøring av en større mengde organiskmateriale. Dessuten er det biologiske renseanlegget i dag er dimensjonert for å behandle bare deler av prosessavløpsvannet.

I henhold til EU-direktiv om å forebygge forurensning, skal bedrifter fra 31.10.07 drives i henhold til BAT. Til tross for en anstrengt økonomi ved bedriften, har SFT derfor likevel fastsatt krav ut fra hva som kan regnes som BAT for bedriften.

Det har i perioden 1998-2002 innkommet klager til SFT og til lokale myndigheter på lukt og støy fra henholdsvis vannrenseanlegg og produksjon. Bedriften har gjennomført tiltak for å bedre situasjonen, og det er foretatt målinger for å dokumentere utslippsforholdene.

SFT legger til grunn for utslippstillatelsen at også utslipp til luft skal tilfredsstille utslippsnivåer som oppnås ved bruk av beste tilgjengelige teknikker. Dette innebærer skjerpede utslippsgrenser for støv og svovelholdige gasser.

Bedriften har ikke hatt tallfestede støygrenser i tidligere utslippstillatelse, men det er nå satt krav til støynivå som gjelder fra dags dato.

Med kravene som er satt skal bedriften ikke forårsake nevneverdig forurensning lokalt eller regionalt.

Hele begrunnelsen følger som vedlegg.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Anne-Grethe Kolstad (e.f )
seksjonssjef

Anne-Margit Bull
rådgiver

Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilkår

Kopi til:
Fylkesmannen i Vestfold, Pb 2065 Postterminalen, 3104 Tønsberg
Larvik kommune, Pb 295, 3251 Larvik

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for
Larvik Cell

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jfr. § 16, og endret i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 17.12.99 og 29.06.01 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 5 til og med side 14.

Tillatelsen gjelder fra dags dato. Denne tillatelsen erstatter tillatelser av 14.12.90.

Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med SFT endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold

Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av blekt og ublekt halvkjemisk cellulose. Tillatelsen er basert på en årlig produksjon av ca. 45 000 tonn pr. år. Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene.

Tillatelsen gjelder også anlegg for energiproduksjon.

2. Generelle vilkår

2.1. Utslippsbegrensninger
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

2.2. Overholdelse av grenseverdier
Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene, skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig
All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare
Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt 10.4.

2.5. Internkontroll
Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette³. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

3. Utslipp til vann

3.1. Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsbegrensninger gjelder for prosessavløpsvann:

Suspendert materiale bestemmes etter NS 4733 (GF/A-filter).

Bestemmelse av KOF skal gjøres på ufiltrert prøve.

3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.
Bedriften skal til enhver tid søke å redusere friskvannsforbruket og mengden utløst organisk materiale fra produksjon og bleking, samt til enhver tid sikre optimal drift av renseanleggene, slik at utslippene til sjøen reduseres så mye som mulig og slik at utslippsgrensene i pkt. 3.1 overholdes.

3.3. Utslippssted for prosessavløp
Avløpsvannet skal inntil videre føres ut i Larviksfjorden ca. 150 m fra land på 15 m dyp.

Fra 31.12.05 skal avløpsledningen legges til opprinnelig utslippssted 300 m fra land på 30 m dyp. Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand. Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven.

3.4. Kjølevann
Kjølevann som slipppes ut skal ikke inneholde fiber eller suspendert stoff.

3.5. Overflatevann
Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

3.6. Sanitæravløpsvann
Bedriften må sørge for å innhente særskilt tillatelse til eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann der dette er påkrevd etter forurensningsforskriften⁴. Ved tilknytning til offentlig avløpsnett fastsetter den ansvarlige for nettet nærmere krav.

3.7. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.
Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende og i henhold til forurensningsforskriften⁵

Renset avløpsvann som inneholder mindre enn 15 mg olje/l tillates sluppet ut sammen med bedriftens prosessavløpsvanntil Larviksfjorden.

3.8. Mudring
Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften.

4. Utslipp til luft

4.1.Utslippsbegrensninger
Følgende utslippsgrenser gjelder:

Alle krav refererer til 11 vol% O2 og tørr røykgass, temp.273 K, trykk 101,3 kPa

Utslipp fra syrehus, fabrikk, flashtørke og biomasse tørkeanlegg skal reduseres så mye som mulig ved optimalisering av driftsbetingelser og rensing av avgasser i effektive renseanlegg. Bedriften skal bestrebe seg på å drive det biologiske renseanlegget og tørkeanlegget på en slik måte at luktplager for omgivelsene unngås.

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.

4.2. Krav til utslippspunkter
Avgasser fra eksisterende anlegg/prosessenheter tillates ledet ut gjennom eksisterende utslippssystem med de utslippspunkter/-høyder som er oppgitt i søknaden.

Ved etablering av nye utslippspunkter, skal utslippshøyder bestemmes av beregninger basert på tillatt utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider 50 % av konsentrasjonene gitt i forurensningsforskriften, kapittel 7. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene. Prøvetakingspunkter skal etableres på steder som gjør det mulig å ta prøver av utslippene i henhold til aktuelle standarder.

5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.

Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven.

6. Testing og substitusjon av kjemikalier og råstoffer

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m.m.

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent i henhold til Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert i henhold til NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.⁶

7. Støy

Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.

Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke overstige en ekvivalentgrense på 50 dB(A), målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eventuelt annen bolig som er mer støyutsatt.

Følgende midlingstider for ekvivalentnivå gjelder, avhengig av tidspunkt på døgnet:
Dag (kl. 06-18): Høyeste sammenhengende ekvivalentnivå over 8 timer
Kveld (kl.18-22): Høyeste sammenhengende ekvivalentnivå over 4 timer
Natt (kl. 22-06): Høyeste sammenhengende ekvivalentnivå over ½ time
På natt-tid, som definert over, skal høyeste støynivå (L_{A, maks,fast}) ikke overstige grensen for ekvivalentnivå med mer enn 10 dB(A).

Bedriften skal til enhver tid søke å holde støybelastningen på et lavest mulig nivå. System for vedlikehold og kontroll av støydempende tiltak skal etableres.

8. Energi

8.1. Energistyringssystem
Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal inngå i bedriftens internkontroll, jf pkt. 2.5.

Energistyringssystemet skal være etablert innen 1.6.2006.

8.2. Utnyttelse av overskuddsenergi
Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Det skal også legges til rette for at overskuddsenergi for nye anleggskal kunne utnyttes eksternt med mindre bedriften kan godtgjøre at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig. Tilsvarende gjelder for utnyttelse av eventuell overskuddsenergi fra andre virksomheter der dette er aktuelt.

8.3. Spesifikt energiforbruk
Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jfr. pkt 11.2.

9. Avfall

9.1 Generelt
Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.

10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

10.1. Miljørisikovurdering
Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal dokumenteres og omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikovurderingen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

10.2. Forebyggende tiltak
På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

10.3. Etablering av beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

- definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier)
- dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid
- etterprøvbare mål
- beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter
- beskrivelse av øvelsesopplegg

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

10.4. Varsling av akutt forurensning
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift⁷. Bedriften skal også så snart som mulig underrette SFT i slike tilfeller.

10.5. Rapportering i forhold til krav om beredskap
Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av SFT. Rapportering skal skje i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.sft.no.

SFT forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen.

11. Måling og beregning av utslipp. Rapportering til SFT

11.1. Måling og beregning av utslipp
Bedriften skal måle og berege utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. De skal sikre og dokumentere at gjeldende krav i tillatelsen (jfr punkt 2.1.) og i relevante forskrifter overholdes.

Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. De skal omfatte både de komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier og andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på www.sft.no.

Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måle- og beregningsprogrammet skal blant annet beskrive fastlegging av målemetode og prøvetakningsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes.

Bedriften skal i forbindelse med utarbeidelse og revidering av måle- og beregningsprogrammet vurdere usikkerheten i målingene, og søke å redusere denne mest mulig.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter CEN-standard eller Norsk Standard (NS). Dersom disse ikke finnes, kan annen utenlandsk / internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier / konsulenter for prøvetaking og analyse, skal akkrediterte laboratorier / tjenester benyttes der dette er mulig.

11.2. Rapportering til SFT
Bedriften skal rapportere innen 1. mars året etter utslippsåret på standardiserte skjemaer som sendes fra SFT.

Rapportering skal skje i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.sft.no.

Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata til SFT angi og kommentere usikkerheten i datamaterialet.

12. Undersøkelser og utredninger

12.1 Støv
Bedriften skal innen 1.6.2005 utrede tiltak for å redusere utslipp av støvpartikler < 1 µm, som bidar til blå røyk i naboområdet.

12.2 Måling av tungmetallutslipp
Produksjon av tremasse kan føre til utslipp av mindre mengder tungmetaller som stammer fra trevirke som brukes som råvare.

Bedriften pålegges å måle utslipp av følgende tungmetaller i avløpsvannet:

Arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink.

Måleresultatene sendes SFT innen 1.6.2005. På bakgrunn av måleresultatene vil det bli vurdert om utslipp av disse stoffene skal reguleres nærmere.

13. Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal SFT på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.

14. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

15. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

SFT kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. SFT kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

16. Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

Vedlegg 1
Liste over prioriterte stoffer, jfr punkt 2.1.

Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning

Metaller og metallforbindelser:

Organiske forbindelser:

Vedlegg 2
Begrunnelse

Bakgrunn

Larvik Cell AS produserer halvkjemisk cellulose. Produksjonen ble startet i 1962 og var i drift fram til oktober 1998, da daværende virksomhet ble slått konkurs. Larvik Cell AS kjøpte tømmerrenseriet og cellulosefabrikken, og startet opp produksjonen igjen i mai 1999. Tidligere utslippstillatelse fra SFT var fra 14.12.90, og omfattet i tillegg til celluloseproduksjon, tømmerrenseri, tremasseproduksjon og produksjon av trefiberplater. Nedleggelse av tremasseproduksjonen og tømmerrenseriet, samt at produksjon av trefiberplater ble skilt ut som eget selskap, Hunton Fiber AS, gjorde at det var nødvendig at Larvik Cell AS søkte om ny utslippstillatelse basert på de nye produksjonsforholdene.

Larvik Cell AS søker om helkontinuerlig produksjon av 45 000 tonn bleket (peroksid) og ubleket halvkjemisk masse (NSSC=Neutral Sulphite Semi Chemical). Dette innebærer en økning på 5000 tonn fra tidligere tillatelse. Omsøkte utslipp av organisk materiale til vann er noe høyere enn utslipp fra celluloseproduksjon i tidligere tillatelse p.g.a produksjonsøkningen.

I saksbehandlingsperioden har bedriften på anmodning sendt inn tilleggsinformasjon og målerapporter. Bedriften har i en tilleggssøknad av 25.09.02 og 04.02.03 spesifikt søkt om endrede betingelser mht utslipp av organisk stoff til vann.

Resipientforhold

Resipient for utslipp til vann
Bedriftens avløpsvann ledes ut i Larviksfjorden. Utslippet består av oppløst organisk materiale og suspendert materiale, samt i noen grad næringssalter. Fra høsten 1993 har virksomheten hatt biologisk rensing av avløpsvannet, unntatt i 1999/2000 da det biologiske renseanlegget var ute av drift. Det biologiske renseanlegget har heller ikke hatt effekt som forventet. Ved resipientundersøkelse i Larviksfjorden (DNV 96-3349) ble det påvist oksygenfattige sjikt innerst i havnebassenget, noe som antas å være resultat av høyt oksygenforbruk i innlagret avløpsvann rundt sprangsjiktet. Det ble også påvist bunnforhold som var klart forurensningspåvirket. Larvik kommune har i en kommentar til utslippssak i 2001 opplyst at det synes å være noe forbedret vannkvalitet i indre havn etter etableringen av renseanlegget.

I følge en overvåkningsrapport fra DnV i 2003 bærer Larviksfjorden fremdeles preg av å være eutrofiert i indre del. Det er ikke datagrunnlag for å si at det er noen endring mellom 1989 og undersøkelsen i 2000-2003. (Overvåking av eutrofitilstanden i Ytre Oslofjord, samlerapport 2003, Det Norske Veritas rapport nr. 2004-0442)

Tidligere ble avløpsvannet fra bedriften ledet ut på ca. 30 meters dyp 300 meter fra land. Våren 2001 ble det oppdaget flere brudd på ledningen og den er midlertidig utbedret til ca. 150 meter ut i fjorden på 15 meters dyp. På grunn av utbyggingssarbeider i elv og sjø, vil legging av ny avløpsledning måtte vente til sjøbunnen er stabilisert. Frist for å legge utløp

til opprinnelige 300 meter er 31.12.2005.

Utslipp til luft
Bedriften har utslipp til luft av svovel-dioksid og -trioksid, støv, damp og lukt som kommer fra syrehus, kokeri, flashtørkeanlegg og tørke for bioslam. Utslippssted fra syrehus er ca. 35 m over bakkenivå, kokeri ca. 35 m, flashtørke ca. 20 m og biotørke ca. 11 m. Bedriften ligger på et høydedrag. Ved skiftende vind er det av og til problemer med nedslag av røyk.

Støy
De nærmeste nabohusene ligger 50 - 80 m fra bedriften. Støy har i perioder vært gjenstand for flere naboklager. De siste støymålingene utført høsten 2004 viser at støynivået i omgivelsene nå ikke overstiger 50 dB(A).

Saksgang
Et sammendrag av søknaden ble kunngjort i aktuelle aviser sommeren 2001 og sendt direkte til parter som tidligere har uttalt seg i saken. Søknaden ble lagt ut til offentlig innsyn i Larvik kommune.

Høringsuttalelser

Fylkesmannen i Vestfold påpeker at det i utslippstillatelsen bør stilles krav til oppfølging av Larviksfjorden, og at utslippene på sikt må reduseres.

Larvik Kommune er av den oppfatning at vannkvaliteten i den indre del av Larviksfjorden risikerer å bli forverret dersom det gis tillatelse til omsøkte utslippsmengder. Noe som vil være i strid med den satsingen som ellers skjer med å utvikle de sjønære områdene rundt Farriselva og i indre havn.

Kommunen anser bedriftens kjølevannsutslipp til Farriselva som termisk forurensning. Kommunen ønsker om mulig avvikling av dette utslippet for å begrense gjengroing og fare for oksygensvikt i elva. Kommunen påpeker også at bedriften har hatt gjentatte akuttutslipp til Farriselva. Kommunene ser det som avgjørende for elva som økosystem at slike utslipp elimineres helt.

Kommunen opplyser at kommunalt nett ikke har kapasitet til å motta bedriftens avløpsvann, i størrelsesorden 150-200 m³/time.

Kommunen anser bedriftens utslipp til luft som et problem i forhold til naboer. Kommunen mener at det bør stilles krav til bedriften om undersøkelse av utslipp til luft, og at disse så langt som mulig må dokumenteres. Kommunen krever dokumentasjon på at konsentrasjon hos naboer er under visse grenseverdier for SO₂ og H₂S. Regelmessige målinger av luftutslipp bør foretas med påfølgende tiltak ved avvik. For aromastoffer som er vanskelig målbare foreslår kommunen opprettelse av et luktpanel.

Kommunen forslår utslippsgrenser for støy i tråd med retningslinjer for begrensning av støy fra industri mv., og at det påses måling og oppfølging i henhold til disse.

Ved slamhåndtering påpeker kommunen at det må sikres kontinuerlig tørking slik at våtlagring og luktulempe oppstår.

Til sist etterlyser kommunen mer informasjon fra bedriften i forhold til kommunen og berørte naboer.

Kari Andersen påpeker at det er sjenerende støy fra bedriften, i form av transportstøy, viftestøy og generell støy. Hun ser kontinuerlig drift ved bedriften som en ulempe på grunn av dette. Det er også en sjenerende lukt fra bedriften, sannsynligvis fra biologisk renseanlegg og etterfølgende slambehandlig, i tillegg til lukt fra celluloseproduksjonen. Til sist klager Kari Andersen på røyknedslag i nabolaget, dokumentert ved fotografier.

Inge Røsstad påpeker at naboene er sterkt berørt av støy, lukt, og problemer med nedslag av røyk. Han krever at vinduer i fabrikkens fasader mot syd og øst ikke skal kunne åpnes, og at porter og dører skal holdes stengt når de ikke er i bruk. Røsstad krever at eksisterende drift må avbrytes inntil følgende forhold er utbedret:

· røyknedslag, enten ved å rense røyken eller forlenge pipe
· kloakklukt er fjernet
· støynivå redusert til 50, 45 og 40 dB(A), henholdsvis dag, kveld og natt.

Røsstad avviser enhver økning av produksjonen, på grunn av at dette vil gi økte utslipp. Han ser helkontinuerlig drift som uakseptabelt.

Beboere i Bergløkka 1 og 3 protesterer mot økning av produksjonen med påfølgende økte utslipp.

Jon Sørrle med flere naboer protesterer mot utvidelse av produksjonen ved bedriften. Han klager over stikkende og plagsom lukt fra Larvik Cell AS. Han er av den oppfatning at bedriftens utslippstillatelse bør skjerpes betraktelig.

Borettslaget i Øvre Bøkeligt. 24 klager på støy og lukt fra bedriften. De er av den oppfatning at nærmiljøet ikke lenger kan godta driften av Larvik Cell AS i nåværende form med forurensning i form av støy, lukt og utslipp til vann.

Sameiet i Gårdsbakken 31-35 godtar ingen ny utslippstillatelse til Larvik Cell AS fra SFT.

Bedriftens kommentarer til høringsuttalelsene

Driftstid
Larvik Cell AS hevder at kontinuerlig drift er påkrevd for å oppnå lønnsom drift. De opplyser at slik driftsform er vanlig ved treforedlingsbedrifter hvor stopp og start vil gå ut over produktkvalitet og produktivitet.

Utslipp til vann
Fra oktober 2001 går ikke lenger kjølevannsutslippet til Farriselva, men det blir tatt hånd om i fabrikken. Bedriften har en risikovurdering og en plan for å hindre utslipp til overvannsledningen.

Bedriften opplyste i kommentarene til høringsuttalelsene at de arbeider med en plan for trinnvis reduksjon av oksygenforbrukende utslipp til Larviksfjorden. I en utredning av beste tilgjengelige teknikker datert 11.02.02, oppgis at det fram til 2005 er mulig å redusere KOF-utslippet fra ca. 219 kg/tonn masse til 186 kg/tonn masse, beregnet som årlig gjennomsnitt. Ytterligere reduksjoner ville ha så høye investerings- og driftskostnader at bedriften ikke så seg i stand til å gjennomføre dem.

Utslipp til luft
Bedriften anser primærkildene for utslipp til luft for å være syrehuset, kokeriet, flashtørke og biologisk renseanlegg.

Røyknedslag oppstår fra røyk fra syrehuset. Det arbeides med å finne en løsning med bedre rensing av avgass fra syrehuset.

Utslipp av luktsterke stoffer fra bedriftens biologiske renseanlegg er redusert etter installasjon av kullfilter på toppen av slamsilo sommeren 2001. Røromlegging ble foretatt i januar 2002 for å bedre balanse i avgasssystemet og muligens bedre effekt i HCR generatorene. Ozongenerator er prøveoppstilt i tørkeanlegget for bioslam. Forsøkene er ikke avsluttet, og kombinasjon med kullfilter vurderes. Det blir også vurdert forbrenning av avgassene i syrehusets forbrenningsanlegg. Bedriften har som mål å redusere/eliminere luktplagene, men ber om forståelse for at kost/nytte-effekter må tas hensyn til.

Støy
Bedriften opplyser at den etter at søknaden er sendt har gjennomført flere tiltak for å begrense støy ned til 50 og 45 dB(A).

SFTs vurdering

Beste tilgjengelige teknikker (BAT)
Ved siden av resipientvurderinger, er et viktig prinsipp i SFTs saksbehandling at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal tas i bruk for å forebygge forurensning.I henhold til EUs direktiv om å forebygge og begrense forurensning (IPPC-direktivet, 96/61/EF), skal eksisterende bedrifter drives i henhold til BAT innen 31.10.07. I definisjonen av BAT inngår også forholdet mellom fordeler og kostnader ved å ta en gitt teknikk i bruk, jfr. forskrift om begrensning av forurensning kapittel 36 "Behandling av tillatelser etter forurensningsloven", vedlegg II.

For treforedlingsindustri er det i EU utarbeidet veiledninger (BAT-Reference documents) som myndighetene vil legge til grunn for å avgjøre om hva som er å betrakte som BAT for den enkelte produksjonsprosess.

Dette dokumentet har imidlertid ikke omtalt de spesielle produksjonsprosesser som Larvik Cell benytter og gir derfor ikke konklusjoner mht denne type prosess. For å komme fram til hva som er BAT i dette tilfellet, har SFT lagt til grunn bedriftens utredning om BAT og SFTs erfaring fra annen treforedlingsindustri.

Utslipp til vann
Bedriften har i dag et relativt høyt utslipp av organisk stoff pr. produsert mengde masse. Biologisk renseanlegg ble tatt i bruk på midten av 90-tallet, og utslippene ble den gang betydelig redusert. Utslippene har økt noe siden, og bedriften opplyser at økningen skyldes etterspørsel og produksjon av masse med høyere lyshetsgrad enn tidligere, samt produksjonsøkning. I en periode (1999-2002) hadde bedriften dispensasjon fra utslippgrensene fordi den ikke hadde økonomi til å drive renseanlegget.

Resipientundersøkelser i Larviksfjorden, fra 1995 og senere, påviser perioder med oksygensvikt og forurensningspåvirkede bunnforhold (DNV 96-3349 og DNV 2004-0442). SFT mener at påvirkningen av Larviksfjorden i stor grad skyldes utslippet av oppløst organisk materiale fra Larvik Cell AS, og at bedriftens utslipp av suspendert materiale fører til dårlige bunnforhold. Fylkesmannen og kommunen er, i likhet med flere av bedriftens naboer, av den oppfatning at utslippene til vann bør reduseres.

SFT vurderer det slik at bedriften må redusere utslippene sine vesentlig ved å gjennomføre tiltak i samsvar med det som vurderes som BAT. Dette er nødvendig for at bedriften skal drives i samsvar med IPPC-direktivet og for å kunne oppnå en tilfredsstillende miljøstandard i Larviksfjorden

Bedriften har brukt eksterne konsulenter til å gjennomgå produksjonsprosessene og vurdere hvilket utslippsnivå bedriften bør kunne overholde ved ulike tiltak. Kostnader for tiltak er samtidig estimert.

Det er mulig å redusere utslippene betydelig (ned til ca. 10-15% av dagens utslipp) ved å innføre to trinns bleking, ny HCR reaktor og kjemisk felling. Kostnader for disse trinnene ble i en foreløpig utredning anslått til hhv 50 mill, 15 mill og 10 mill. kr. Etter SFTs vurdering står ikke kostnadene ved en slik utslippsreduksjon i et rimelig forhold til miljøgevinsten i dette tilfellet.

I den siste BAT-analysene bedriften har fremlagt er det vurdert ulike tiltak som kan deles i to trinn: Trinn 1 innebærer utslippsreduksjoner ved prosessforbedringer i bedriften, mens trinn 2 i tillegg innebærer investeringer i f.eks. nye renseanlegg. I trinn 1 inngår bl.a å minske vannmengden til det biologiske renseanlegget. Med denne type tiltak kan utslippet av organisk stoff reduseres med ca. 15 %. Investeringskostnaden er ca. 5 mill.kr.

Trinn 2 innebærer at kapasiteten i det biologiske renseanlegget økes for å kunne behandle avløpsvann som i dag ikke renses i det eksisterende anlegget. Kapasiteten kan økes enten ved å installere en ny reaktor eller komplettere eksisterende renseanlegg, samt at effektiviteten av det eksisterende anlegget kan forbedres noe. Gjennomføring av trinn 2 vil kunne bringe bedriftens utslipp ned til ca. 50 % av dagens utslipp. Kostnadene ved trinn 2 er estimert til å være i størrelsesorden 20-25 mill. kr. Ved installasjon av ny HCR-reaktor øker også årlige driftskostnader vesentlig.

På grunnlag av bedriftens framlagte utredninger og ved sammenligning med andre bedrifter i samme bransje, anser SFT at BAT-nivå for Larvik Cell er på nivå med tiltakene i trinn 2. Tiltak utelukkende etter trinn 1 anses ikke for å være tilstrekkelig for å oppnå BAT for Larvik Cell.

Bedriften opplyser at den p.t ikke har økonomisk evne til å gjennomføre tiltak i trinn 2.

SFT vil av denne grunn forskyve gjennomføringsdato så langt som EU-direktivet gir adgang til for å implementere BAT. Nye utslippsgrenser gjøres derfor gjeldende først fra 31.10.07.

SFT antar likevel at tiltak må påbegynnes senest i løpet av 2005 for å kunne nå denne fristen.

Det er videre satt utslippsgrenser for næringssalter (fosfor og nitrogen). Utslippsgrensene samsvarer med dagens utslipp, men vil bli vurdert på ny når bedriften har kommet lenger med utvidelse og optimalisering av vannrenseanlegget.

Lukt og røyk
Luftutslippene har vært ansett som ulempe av bedriftens naboer. Bedriften har i de senere år iverksatt tiltak for å avhjelpe problemet. Tiltakene som skal minimere lukt-utslipp og redusere SO₂-utslipp krever kontinuerlig oppfølging og rutinemessige målinger for å være effektive til enhver tid. Det er derfor fastsatt mer detaljerte utslippsgrenser for luftutslipp enn hva som hittil har vært gjeldende. Bedriften arbeider for tiden med ytterligere tiltak bl.a for å hindre dannelse av svoveloksider_, ved raskere avkjøling av gassen. Dessuten skal det utprøves tiltak for å fjerne andelen av mindre støvpartikler som er årsak til en synlig blå røykfane.

For øvrig har SFT skjerpet utslippsgrensene for støv-utslippet fra produksjonen, og satt spesifikke krav til utslipp fra syrehuset.

Støy
For støy fra industri har det normalt vært fastsatt støygrenser i hht retningslinjer for industristøy. Noen større, eldre industribedrifter med døgnkontinuerlig drift har vanskeligheter med å redusere støy til disse nivåer, spesielt støygrensen som gjelder for natt.

De siste støymålingene fra Larvik Cell utført høsten 2004 viser et støynivåpå 46-50 dB(A).

Dette er en betydelig reduksjon i forhold til tidligere. SFT finner de derfor ikke rimelig å kreve ytterligere reduksjon på dette tidspunkt. Dersom senere målinger viser økning i støynivå vil nye krav bli vurdert.

Energi
For bedrifter som skal oppfylle utslippskrav i hht bruk av BAT, krever SFT styringssystemer for effektiv bruk av energi, og rapportering av energiforbruket. På grunnlag av dette kan det senere være aktuelt å kreve energitiltak, f.eks at Larvik Cell bør vurdere forbrenning av kokekjemikalier med energigjenvinning.

Deponi
Bedriften har ingen egne deponier, men leverer avfall i hht forskrifter til etablerte avfallsordninger.

Konklusjon

SFT har funnet det nødvendig å stille krav til bedriftens utslipp til vann som er basert på at bedriften må ta i bruk beste tilgjengelige teknikker, men bedriften er gitt en gjennomføringsfrist så langt frem i tid som EUs IPPC-direktiv gir adgang til. For støy og utslipp til luft er det fastsatt detaljerte utslippskrav som bør gi tilfredsstillende forhold til nærområdene til bedriften.

1 Jf Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven

2 Jf Forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for SFTs konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt

3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter - forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

4 Forurensningsforskriften kapittel 16 om utslipp fra mindre avløpsanlegg

5 Forurensningsforskriften kapittel 13 om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler

6 Jf Produktkontrolloven av 11.06.79 nr. 79 § 3a

7 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269