Miljøverndepartementet
Boks 8013 Dep
0030 OSLO

Dato: 03.05.2004
Vår ref.: 2004/388-

SFT mener det er ønskelig å gjennomføre en helhetlig undersøkelse av Mjøsa mht miljøgifter inklusiv å kartlegge tidligere og fortsatt aktive kilder.

Uavhengig av Mjøssaken er vi allerede i ferd med å gjennomføre enkelte justeringer i våre arbeidsmåter. Erfaringene fra Mjøssaken har gitt oss ytterligere momenter i det kontinuerlige arbeidet med å gjøre forbedringer i SFT.

Vi viser til departementets brev av 22.03.2004.

Gir kunnskapene om Mjøsa grunnlag for undersøkelser/tiltak

SFT mener det er behov for å gjennomføre en samlet undersøkelse av miljøgifter i og til Mjøsa. Vi vil gjennomgå alle tilgjengelige data om funn av miljøgifter og vurdere alle aktiviteter som kan bidra til utslipp til Mjøsa. Vi tar sikte på å utarbeide en samlet plan for arbeidet i løpet av mai. De aktiviteter som SFT foreløpig har planlagt å igangsette i 2004 er angitt i det følgende. Til oppfølgingsarbeidet i 2004 anslår SFT et behov på rundt 1 mill. kr. Dette er midler av en størrelsesorden som SFT vanskelig kan framskaffe uten at omdisponeringen går utover annen viktig aktivitet.

For kvikksølvnivåene i Mjøsfisk er langtransportert forurensning sannsynligvis den viktigste tilførselsvei. Også for dioksin og PCB er langtransportert luftforurensning en betydelig kilde, men vi vet ikke hvor stor. SFT undersøker nå mulighetene for å gjennomføre en studie/modellkjøring på tilførsler av PCB, dioksiner og kvikksølv til Mjøsa for å få nærmere kunnskaper om hva som er langtransport og hva som er lokale kilder. Resultatene fra studien vil bidra til å målrette tiltak for å redusere tilførselskildene til kvikksølv, dioksin og PCB.

Lokale tilførsler antas å være en vesentlig årsak til nivåene av bromerte flammehemmere (BFH) i Mjøsa. Utslipp av BFH fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk ble stanset i 2003. For å finne ut mer om mulige kilder har SFT varslet rundt 45 bedrifter i Mjøsområdet at de vil bli pålagt undersøkelser om de har hatt eller har utslipp av BFH. SFT samarbeider med fylkesmennene i Hedmark og Oppland om kartleggingen av mulige miljøgiftkilder. Det har framkommet informasjon om at farlig avfall tidligere er dumpet i Mjøsa. Det er også reist spørsmål om ammunisjonstestingen ved Raufoss kan ha noen betydning. Alle forhold som kan ha betydning for dagens situasjon bør inkluderes i undersøkelsene.

Mjøsområdet har i dag tre kommunale deponier som er i drift. I tillegg har området flere nedlagte deponier. Deponier som ikke har dobbel bunntetting og som ønsker fortsatt drift, må utføre en miljørisikovurdering innen 1. mai 2004. Denne miljørisikovurderingen vil bl.a. gi nyttig informasjon om utlekking av miljøgifter fra deponiet. Det er ventet at alle de tre aktive deponiene omkring Mjøsa ønsker fortsatt drift, og følgelig vil utføre en slik miljørisikovurdering. Fylkesmennene i Oppland og Hedemark har i tillegg gitt ytterlig pålegg om undersøkelser av BFH fra deponier og fra avløpsrenseanlegg i Mjøsområdet. Når resultatene foreligger vil miljøvernmyndighetene ta stilling til den videre oppfølgingen.

Det er registrert ni lokaliteter med grunnforurensning (A- og B-listelokaliteter) i nær tilknytning til Mjøsa som vil bli fulgt opp i SFTs prosjekt "Grunnforurensning 2005". Måleprogram i tilknytning til forurenset grunn saker er nøye knyttet opp mot hva man forventer å finne av forurensningstoffer. PCB, dioksiner, BFH og kvikksølv blir inkludert det der det er relevant å gjøre dette.

SFT har allerede igangsatt ytterligere prøvetaking og analyse av sedimenter på utvalgte lokaliteter for å tette kunnskapshull om tilførsler fra mulige kilder. Blant annet er målinger på prøver oppstrøms Strandtorget, Jørstadmoen/Hovemoen/Gausa aktuelle. Målingene må koordineres med FMVAs målinger. Resultatene av flere sedimentundersøkelser vil kunne gi svar på om det finnes kilder oppstrøms Strandtorget og i området Jørstadmoen, Hovemoen og i området der Gausa renner sammen med Lågen.

Næringskjeden i Mjøsa er lang. Betydningen av økende konsentrasjon av BFH i fisk oppover i næringskjede, dvs biomagnifisering, blir nå undersøkt av NILU/NIVA/FFI, UiO og NTNU i et eget forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet skal studere oppkonsentrasjonsmekanismen nærmere. Det er planlagt å ta prøver av vann og byttedyr for å lage en teoretisk modell. Modellen skal bidra til å klarlegge om vi har funnet alle vesentlige kilder og hvilke konsentrasjoner vi kan forvente i fisk i framtiden. Resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til å målrette tiltak og overvåkning. Prosjektet startet i 2003/2004 og vil strekke seg fram til 2005.

Det vurderes ikke som aktuelt å vurdere tiltak i sedimenter (bunnslam) i Mjøsa før vi har bedre oversikt over aktive kilder, og disse er under kontroll. Så lenge det er aktive tilførsler, vurderes disse å være en hovedårsak til miljøgiftinnholdet i fisken, og det vil uansett være betydelig mer kostnadseffektivt å gjennomføre tiltak mot lokale kilder på land enn sedimenttiltak. Innsatsen i de nærmeste årene bør derfor i første omgang settes inn på å identifisere og stanse kilder, før det ev. vurderes å gjennomføre tiltak i sedimenter.

Oppfølging av Gudbransdalens uldvarefabrikk AS (GU)

Saken gjelder utslipp av den bromerte flammehemmeren penta-BDE.. Stoffgruppen bromerte flammehemmere (BFH) blir brukt i en rekke produkttyper for å gjøre dem mindre brannfarlige. Det finnes over 70 ulike bromerte flammehemmere på markedet. Mange av de bromerte flammehemmerne har alvorlige miljø- og helseskadelige egenskaper. En av de farligste bromerte flammehemmerne er penta-BDE.

De bromerte flammehemmere står på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter som skal reduseres vesentlig innen år 2010. 

Nivåene av bromerte flammehemmere i Mjøsa er ikke så høye at Mattilsynet mener det er helsefarlig å spise fisk eller drikke vann fra Mjøsa på grunnlag av denne miljøgiften. Men undersøkelsen omfatter også PCB og dioksiner, og disse viser så høyt innhold at Mattilsynet har innført nye kostholdsråd for Mjøsa.

Vi har foretatt en intern gjennomgang av saksforløpet fra midt på 90-tallet og fram til utslippet av penta-BDE fra GU ble stanset i 2003.

I 1992, 1995 og 1999 fremla SFT rapporter der vi hadde kartlagt bruken av bromerte flammehemmere i Norge. Også GU ble omfattet av undersøkelsene. Disse rapportene viste at penta-BDE ikke var i bruk i tekstiler i norske virksomheter. Også i EU viste en rapport i 2000 at bruken av penta-BDE i tekstiler var antatt å ha opphørt tidlig på 1990-tallet. SFTs arbeid med penta-BDE omfattet derfor ikke på det tidspunkt tekstilindustrien.

Først under en SFT-inspeksjon av GU i 2001 avdekket vi at bedriften brukte penta-BDE. Det ble da påpekt at penta-BDE må ut av bruk fordi det var planlagt et forbud mot penta-BDE fra 1. juli 2003. I sitt svar til SFT opplyste fabrikken at de arbeidet kontinuerlig med å finne mindre farlige kjemikalier (substitusjon), og at de i 2000 vesentlig reduserte bruken av bromerte flammehemmere.

Høsten 2001 fikk SFT en overvåkingsrapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) om miljøgifter i norsk ferskvannsfisk. Den viste at det var svært høye verdier av bromerte flammehemmere i lakelever fra Mjøsa, og at det indikerer at Mjøsa er betydelig påvirket av lokale forurensninger. Hovedfokus i rapporten var de høye verdiene av andre miljøgifter, blant annet kvikksølv, PCB og dioksiner. Statens næringsmiddeltilsyn (nå Mattilsynet) vurderte rapporten i forhold til kostholdsråd for Mjøsa. Funnene av bromerte flammehemmere ga ikke grunnlag for kostholdsråd. Rapporten fra 2001 var en oversiktsrapport, og den pekte på behovet for å gjøre ytterligere undersøkelser av kvikksølv i storørret fra Mjøsa.

I 2002 ble det satt i gang en ny kartlegging av bromerte flammehemmere i Mjøsfisk. Resultatene ble rapportert i mars 2003 og viste blant annet høye verdier av pemta-BDE i fisk i Mjøsa. SFT satte da igang jakten på kildene til forurensningen. Siden GU var den eneste kjente brukeren av stoffet, ble fabrikken pålagt å stanse utslippene av penta-BDE. Vi trodde ikke på dette tidspunktet at utslippene fra fabrikken alene kunne forklare funnene av bromerte flammehemmere.

Etter rapporten som forelå i mars 2003, har NIVA, på oppdrag fra SFT, foretatt beregninger som viser at det er en teoretisk mulighet for at utslipp av bare et par kilo bromerte flammehemmere kan forklare funnene i Mjøsa. Dette var oppsiktsvekkende informasjon.

SFT legger stor vekt på å skaffe god oversikt over kjemiske stoffer og produkter som brukes i Norge. Vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for å forby stoffer med de farligste egenskapene. Det stilles strenge utslippskrav til bedriftene, og bruken av miljøfarlige kjemikalier er kraftig redusert de siste årene.

Den såkalte substitusjonsplikten er et viktig verktøy i arbeidet med å redusere risikoen fra helse- og miljøfarlige stoffer. Alle virksomheter som yrkesmessig bruker kjemikalier, er fra 1. januar 2000 pålagt å vurdere erstatning (substitusjon) av helse- og miljøfarlige kjemikalier. 

I ettertid ser vi at SFT kunne fulgt opp GU tettere, allerede høsten 2001, ved å ta initiativ til å klarlegge betydningen av GUs utslipp for innholdet av BFH i fisk i Lillehammer-området. Vi kunne også krevd stans i utslippene av BFH. Flere forhold kan forklare hvorfor dette ikke skjedde: SFT visste at EU-kommisjonen planla et generelt forbud mot penta-BDE fra 1. juli 2003 (forbudet kom 1. juli 2004). Når SFT valgte å presisere substitusjonsplikten var dette i tråd med virkemiddelbruken i andre land. SFT hadde dessuten, på dette tidspunktet, ikke grunn til å tro at GUs utslipp av penta-BDE var hovedårsaken til de høye nivåene i fisk.

Justering av arbeidsmåter i SFT

Uavhengig av denne saken er vi allerede i ferd med å revidere søknadskjemaene for utslippstillatelser, konsesjonsmalen og kravene til egenrapportering. SFT utarbeidet i 2003 en ny strategi for tilsynsvirksomheten hvor det legges økt vekt på at tilsynet skal planlegges og prioriteres slik at det vesentlig bidrar til mindre bruk og utslipp av farlige kjemikalier. I 2003 ble det opprettet et tekstilpanel som er et forum der aktører i tekstilbransjen og myndighetene samarbeider om informasjon og tiltak for å reduserer bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Vi foretar dessuten noen justeringer av interne rutiner for ytterligere å sikre at alle urovekkende resultater fra miljøovervåkningen blir vurdert mht. nærmere undersøkelser og tiltak.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Trond Syversen
assisterende SFT-direktør