Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Dato: 30.11.04
Vår ref.: 2004/701-34

SFTs vedtak av 18.10.04 om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og krav til beredskap mot akutt forurensning ved boring av Hydros letebrønn 7220/6-1 er påklaget, og saken oversendes Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. SFT tilrår at våre vedtak opprettholdes.

Vi viser til SFTs tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning ved boring av letebrønn 7220/6-1 av 18.11.04 og 25.11.04, og klager fra Miljøvernforbundet ved brev av 15.11.04, Greenpeace ved brev av 17.11.04 og Natur og Ungdom/Bellona ved brev av 17.11.04.

Vedlagt følger de nevnte klagebrev samt de øvrige relevante saksdokumenter, inkludert Hydros kommentarer til klagene i brev av 25.11.04. Inntil departementet har avgjort saken, vil SFT oversende eventuell ytterligere korrespondanse som anses relevant for klageavgjørelsen.

Petroleumstilsynets (Ptils) vedtak om samtykke til denne boringen er også påklaget av Bellona/Natur og Ungdom i brev mottatt 19.10.04, samt en mer utførlig klage i brev av 23.11.04. Vedtaket er også påklaget av Norges Miljøvernforbund i brev av 19.11.04. SFT og Petroleumstilsynet har koordinert klagebehandlingen og oversender sine tilrådinger parallelt til sine respektive departementer. Kopi av Ptils tilråding til Arbeids- og sosialdepartementet følger vedlagt.

1. Sakens bakgrunn

SFT fattet 18.10.04 vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring av letebrønn 7220/6-1 i PL225. Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier ble gitt med hjemmel i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) § 57 jf. forurensningsloven §§ 11 og 16. Krav til beredskap mot akutt forurensning ble gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 64. 25.10.04 fattet SFT vedtak om tillatelse til injeksjon av borekaks og borevæske med hjemmel i aktivitetsforskriften § 59.

Tillatelsen omfatter utslipp av 133 tonn kjemikalier i grønn kategori, 295 kg i gul kategori og 0,6 kg i rød kategori knyttet til boring av topphullet. I tillegg omfatter tillatelsen utslipp av utboret kaks fra topphullet som for denne brønnen er ca 85 meter dypt. Tillatelsen omfatter videre utslipp til luft av anslagsvis 6120 tonn CO₂, 135 tonn NO_x og 10 tonn nmVOC ved boring i inntil 60 dager. Det er videre stilt spesifikke krav til beredskap mot akutt forurensning i form av krav til kartlegging av biologiske ressurser, fjernmåling og etterkantundersøkelser, krav til verifikasjon av tilgjengelige beredskapsressurser, samt responstidskrav til beredskapsutstyr for bekjempelse av oljeforurensning i kystsonen.

Hydros leteboring er den første av i alt tre boringer som er planlagt i vinter, hvor Statoil er operatør for de to etterfølgende. SFT fattet vedtak om tillatelse i forbindelse med Statoils første boring på 7227/11-1S (Uranus) 12.11.04. Søknaden i forbindelse med boring av Statoils andre brønn 7131/4-1 (Guovca) er fortsatt til behandling i SFT. Disse boringene er planlagt med utslipp til sjø primært kun fra boring av topphull og dette utgjør langt mindre utslipp enn det som har vært vanlig ved tidligere boringer i Barentshavet og tilsvarende leteaktiviteter ellers på sokkelen. I de to vedtakene som er fattet har SFT konkludert med at de tillatte utslippene knyttet til boringene ikke vil gi miljøeffekter av betydning. Dette er aktiviteter som er begrenset både i tid og omfang og SFTs saksbehandling er knyttet til de konkrete søknadene og omfatter derfor ikke vurderinger knyttet til fremtidig aktivitet og eventuell produksjon. Vår behandling i disse tre sakene vil ikke sette en fast standard for hvordan kommende saker vil bli behandlet. SFT vil følge teknologiutviklingen og vurdere hva som er beste miljøpraksis ut fra tilgjengelige teknologi ved tidspunktet for eventuelle nye boringer.

Hydro har planlagt oppstart av boring av brønn 7220/6-1 rundt 01.01.05.

2. Klagenes anførsler

2.1 Oppsettende virkning av klagene

Greenpeace og Bellona/Natur og Ungdom ber om at klagene gis oppsettende virkning. De viser til at saken reiser prinsipielle spørsmål både når det gjelder spørsmålet om den fremtidige oljevirksomheten i Barentshavet, og organisasjonenes rett til å få en reell klagebehandling av de innvendingene de har mot denne konkrete boringen.

2.2 Utredningsinstruksen og EUs direktiv om strategiske konsekvensvurderinger

Bellona/Natur og Ungdom viser til brev fra Arbeids og Administrasjonsdepartementet (AAD) til Bellona av 20. februar 2002 der AAD er av den oppfatning at miljørisiko - og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring er omfattet av Utredningsinstruksens virkeområde og at reglene for høringsfrister i instruksens pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn. Bellona/Natur og Ungdom mener derfor at Miljøverndepartementet må instruere SFT til å følge utredningsinstruksens høringsfrister i den videre behandling av saken.

Bellona/Natur og Ungdom stiller videre spørsmål om saksbehandlingen har vært i samsvar med EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer "The strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC".

2.3 Null utslipp til sjø

Generelt mener Miljøvernforbundet, Greenpeace, Bellona/Natur og Ungdom at det ikke skal tillates utslipp av kjemikalier eller borekaks i Barentshavet. De mener at dette også skal omfatte kjemikalier i gul og grønn kategori. Videre mener de at muligheten for unntak knyttet til utslipp ved boring av topphull ikke skal brukes som en hovedregel, men at utslipp kun skal tillates dersom det ikke finnes alternativer.

2.3.1 Topphullsteknologi
Miljøvernforbundet har som et hovedankepunkt i sin klage at Hydro skal pålegges å bruke Riserless Mud Recovery (RMR)-teknologi for å unngå utslipp fra topphullet. De viser til at denne teknologien er i bruk i det Kaspiske hav. Greenpeace og Bellona/Natur og Ungdom viser også til at denne teknologien finnes og at den bør prøves ut andre steder på norsk sokkel før den tas i bruk i Barentshavet. Boringer i Barentshavet bør vente til denne teknologien er vurdert og funnet akseptabel. Bellona/Natur og Ungdom mener videre at Hydro må pålegges å teste ut denne teknologien for å dokumentere at den fungerer og ikke vil utgjøre noen risiko. De savner videre en begrunnelse fra SFT for hvorfor det er gitt tillatelse til utslipp fra topphullet i denne spesifikke saken.

2.3.2 Definisjon av topphull
Bellona/Natur og Ungdom mener at tillatelsen til utslipp fra boring av 26" seksjonen er et brudd med forutsetningene i Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) videreført i Stortingsmelding nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten. I underlagsrapport 5a som omhandler spredning og deponering av kaks og slam beskrives topphullet som den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36". Bellona/Natur og Ungdom mener selskapene vrir seg unna nullutslippskravene ved å omdefinere topphullet til også å omfatte 26"-seksjonen og at dette vil sette presedens for kommende aktiviteter.

2.3.3 Borekaks
Miljøvernforbundet og Bellona/Natur og Ungdom viser til at SFT har brukt netto utboret kaks som grunnlag for tillatelse til utslipp av kaks. De viser videre til underlagsrapport 5 a, spredning og deponering av kaks og slam, som viser hvordan utslippene av kaks og borevæske vil øke i volum ved utslipp. Bellona/Natur og Ungdom har beregnet at volumet av kaks vil øke fra 52,7 m³ til 2974,1 m³. De påpeker at økt volum kan gi spredning over et større område og mener at SFT ikke har vurdert konsekvensene av denne volumøkningen. De ber videre om at Hydro må pålegges å utrede konsekvensene av volumøkningen.

Miljøvernforbundet krever videre at borekaks må fraktes til land for videre rensning og behandling dersom de to teknikkene Eirik Raude skal være utstyrt med for håndtering av kaks utover topphullet ikke fungerer.

2.3.4 Avløpsvann
Bellona/Natur og Ungdom påpeker at SFT ikke har satt krav til utslipp av avløpsvann fra bore- og dekksområdet utover det generelle kravet i aktivitetsforskriften § 55 om at oljeinnholdet i vann ikke skal overstige 40 mg/liter vann. De viser videre til at riggen har et renseanlegg om bord som kan rense vannet ned til 15 mg olje/liter og ber derfor om at rensekravet skal settes til 15 mg olje/liter vann. I tillegg ber de om at det settes volumgrenser slik at utslippskravet ikke kan omgås ved utvanning.

2.3.5 Sanitærutslipp
Bellona/Natur og Ungdom ber om at det stilles krav til redegjørelse for utslippene fra boligkvarteret og at det stilles krav til håndtering av sanitærutslipp. De viser til at dette er utslipp det ikke er redegjort for i søknaden og som ikke er en del av SFTs tillatelse.

2.3.6 Vektmaterialet i borevæske
Bellona/Natur og Ungdom ber om at det gjøres en vurdering av konsekvensene ved bruk av barytt og ilmenitt som vektmateriale i borevæske. De viser til at Hydro har valgt å bruke barytt som vektmateriale, mens Statoil skal bruke ilmenitt.

2.4 Kjemikalier

2.4.1 Testkravenes relevans i Barentshavet
Miljøvernforbundet, Greenpeace og Bellona/Natur og Ungdom peker på at testprosedyrene som er påkrevd og som utgjør grunnlaget for SFTs kategorisering av kjemikalier ikke er tilpasset forholdene i Barentshavet når det gjelder temperatur, lys og aktuelle testorganismer. De ber om at Hydro skal pålegges å teste kjemikaliene under relevante forhold og at tillatelse ikke kan gis før slike tester er utført og vurdert i forhold til mulig eksponering av fiskeegg og yngel i området.

2.4.2 Informasjon om kjemikaliene
Miljøvernforbundet, Greenpeace og Bellona/Natur og Ungdom påpeker at all informasjon om kjemikaliene som skal slippes ut under boring bør være offentlig tilgjengelig for at de skal kunne gjøre en faglig vurdering av konsekvensene av utslippene, herunder informasjon om effekter som følge av reaksjoner mellom de ulike kjemikaliene. Bellona/Natur og Ungdom har kommet med en konkret innsynsbegjæring separat og Greenpeace varsler at de vil gjøre det samme.

2.4.3 Beredskapskjemikalier
Miljøvernforbundet krever at Hydro må søke om utslipp av beredskapskjemikalier og at SFT må sette nøyaktige utslippsgrenser for disse. Informasjon om disse kjemikalienes økotoksikologiske egenskaper må også oppgis.

2.4.4 Utslippsberegninger
Miljøvernforbundet hevder at det på norsk sokkel foregår en sterk underrapportering av utslipp av kjemikalier og krever at det må foretas uavhengige målinger av utslipp av kjemikalier.

Bellona/Natur og Ungdom peker på at utslippsmengdene det er gitt tillatelse til er basert på erfaring fra tidligere boringer eller bransjestandarder og at dette ikke gir sterke nok insentiver til utslippsreduksjoner. De ber derfor om at Hydro må pålegges å redegjøre for potensielle utslippsreduksjoner på kort og lang sikt og at de må pålegges å utarbeide en utfasingsplan for de miljøfarlige kjemikaliene. Videre ber de om at Miljøverndepartementet foretar en egen vurdering av mulige utslippsreduksjoner.

2.5 Utslipp til luft

Miljøvernforbundet mener at SFT burde satt spesifikke krav til totale utslippsmengder til luft, mens Bellona/Natur og Ungdom påpeker at Hydro burde ha sendt inn en egen søknad om luftutslippene.

2.6 Beredskap mot akutt forurensning

2.6.1 MIRA-metoden og datagrunnlaget for naturressursene
Miljøvernforbundet og Bellona/Natur og Ungdom mener at kunnskapsgrunnlaget knytte til de biologiske ressursene er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse.

Bellona/Natur og Ungdom hevder at Hydro i sin analyse ikke tar høyde for usikkerheten med hensyn til tilstedeværelsen av biologiske ressurser samt usikkerhet knyttet til oljetype og utblåsningsrate. De viser til at SFT har kritisert analysene uten å kreve nye utredninger og ber derfor om at Hydro pålegges å legge frem en analyse av usikkerhet i forbindelse med miljørettet risiko- og beredskapsanalyse.

2.6.2 Boretidspunkt
Bellona/Natur og Ungdom viser til at boretidspunktet er endret fra oktober/november til desember. De mener dette har stor betydning for risikoanalysen da det i følge NINA ikke finnes data for sjøfugl i perioden november-desember og at tillatelse til boring ikke kan gis før disse dataene foreligger.

Bellona/Natur og Ungdom påpeker at det kun er utført oljedriftsberegninger med STATMAP-modellen for perioden september-november og mener derfor at oljedriftsberegningene ikke er dekkende for den perioden Hydro planlegger å bore. De viser til at konfliktpotensialet i forhold til fiskebestandene blir større desto nærmere slutten av boretidsvinduet boringen vil foregå og ber derfor om at Hydro må pålegges å foreta nye beregninger for den aktuelle boreperioden før det kan gis tillatelse til boring.

2.6.3 Effektivitet av beredskapen
Miljøvernforbundet og Bellona/Natur og Ungdom ber om at Hydro pålegges å fremlegge dokumentasjon på grunnlaget for en beredskapseffektivitet på 60 %.

Bellona/Natur og Ungdom ber videre om at Hydro pålegges å utarbeide en plan for hvordan ising av beredskapsutstyr skal håndteres ved denne boringen og på lengre sikt.

2.6.4 Krav til beredskap
Miljøvernforbundet viser til at Hydro planlegger å ha to NOFO-systemer ved basen i Hammerfest og mener dette ikke tilfredsstiller de beredskapsbehovene Hydro har identifisert i beredskapsanalysen som tilsier tre til fire systemer i barriere 1 og tilsvarende i barriere 2.

Bellona/Natur og Ungdom ber om at Hydro pålegges å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten av oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen.

3. SFTs merknader til klagernes anførsler

3.1 Oppsettende virkning av klagene

SFT har etter en vurdering av saken ikke funnet grunn til å gi klagene oppsettende virkning. Grunnen er at klagene med dette sendes over til Miljøverndepartementet (MD) for klagebehandling før planlagt oppstart av aktiviteten.

3.2 Utredningsinstruksen og EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger

Bellona/Natur og Ungdom hevder i klagen at Utredningsinstruksens høringsfrister i pkt. 5.2. må legges til grunn i denne saken og viser til brev av 20. februar 2002 fra Arbeids - og administrasjonsdepartementet som støtte for sitt syn.

SFT kan ikke se at Utredningsinstruksens høringsregler kommer til anvendelse i denne saken. Instruksens regler gjelder bl.a. for det utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer og fastsetter i tillegg til høringsfrister, bl.a. nærmere krav til foreleggelse for ulike departementer på ulike stadier i utredningsprosessen. Operatørens plikt til å utarbeide miljørisikoanalyser i forkant av leteboring eller produksjon på norsk sokkel følger av forskrift om styring i petroleumsvirksomheten av 3. september 2001 §§ 15 og 16. Analysene i forkant av en leteboring bidrar til å få saken tilstrekkelig opplyst i forhold til miljø og sikkerhetsspørsmål, i tillegg til å bidra til å oppfylle kravene til innhold i en søknad etter forurensningsforskriften av 1. juni 2004 nr. 931 § 36-2. Disse miljørisikoanalysene utarbeides av operatøren selv og SFT har ingen innflytelse over hvorvidt en operatør ønsker å starte en leteboring og dermed utarbeider en miljørisikoanalyse. Analysene kan derfor ikke sies å skje på oppdrag fra SFT. Heller ikke utredningsinstruksens systematikk tilsier en slik forståelse. Siden SFT ikke er involvert i saken på det tidspunkt miljørisikoanalysene utarbeides, ville det eventuelt være operatøren selv som ville måtte forelegge utredningsprogram osv. for ulike departementer, noe som neppe har vært meningen.

Klagernes tolkning av utredningsinstruksen vil videre innebære at alle utredninger som foretas i forkant for å oppnå offentlig godkjennelse eller tillatelse vil være omfattet av utredningsinstruksens regler. Dette vil medføre at Utredningsinstruksens krav vil komme i motstrid med saksbehandlingsregler fastsatt i lov eller forskrift, som f.eks. i dette tilfellet forurensningsforskriftens saksbehandlingsregler, som fastsetter høringsfristen til 4 uker. Forskriftens krav vil i et slikt tilfelle gå foran en intern instruks og det kan neppe være riktig forståelse av instruksen, at et omfattende høringssystem som utredningsinstruksen legger opp til, skal komme til anvendelse på analyser og utredninger som gjennomføres i medhold av lover og forskrifter uten at dette er uttrykkelig presisert. En slik forståelse vil gi en rekke konsekvenser innenfor mange områder, som for eksempel når det gjelder vedtak om samtykke som Petroleumstilsynet gir før leteboring kan starte. Et slikt samtykkevedtak bygger også på risikoanalyser som operatøren utarbeider. Videre vil det få betydning for konsekvensutredninger som utarbeides på andre områder, blant annet etter plan- og bygningsloven og dens forskrifter. Også dette regelverket fastsetter særskilte høringsfrister som ikke er i overensstemmelse med utredningsinstruksen.

SFT kan på denne bakgrunn ikke ser at utarbeidelse av miljørisikoanalyser i forbindelse med leteboring er en offentlig utredning eller utredningsarbeid på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer iht. Utredningsinstruksen punkt 1.2 andre ledd. SFT har i sin saksbehandling av utslippstillatelser, inkludert søknader om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning i forbindelse med boring i Barentshavet, lagt til grunn at det er høringsfristene gitt i forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven som gjelder. Høringsfristen ble i denne saken satt til 8 uker, noe som etter SFTs mening skulle være tilstrekkelig til å få saken godt nok opplyst slik forvaltningslovens § 17 krever.

EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger
Bellona/Natur og Ungdom stiller spørsmål ved om behandlingen av leteboringssaken har vært i tråd med EUs direktiv 2001/42 om miljøkonsekvensutredninger. De påkrevde lovendringer for å anse direktivet implementert i norsk rett ble behandlet av Stortinget i mai 2004. Implementeringen medførte endringer i konsekvensutredningsreglene i plan- og bygningsloven gjennom lov om endringer i plan- og bygningsloven av 24. september 2004 nr. 72. som trer i kraft 1. april 2005. Plan- og bygningslovens virkeområde gjelder kun ut til grunnlinjen jf. § 1 og disse reglene får derfor ingen anvendelse i denne saken.

3.3 Null utslipp til sjø

Stortingsmelding nr. 38 (2003-2004) spesifiserer at borekaks og borevæske normalt vil kunne slippes ut dersom utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper, og kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Utslipp fra topphull skal være gjenstand for søknad og tillatelse fra SFT og skal derfor behandles i hver enkelt sak. SFTs saksbehandling knyttet til boring av brønn 7220/6-1 har inkludert en vurdering av miljøegenskapene til de stoffene som slippes ut, mengdene av de stoffene som slippes ut, samt kunnskapen om influensområdets sårbarhet for denne typen utslipp. SFT har vurdert at de omsøkte utslippene ikke vil gi effekter av betydning for det marine miljø og har derfor kunnet fatte et vedtak om tillatelse til utslipp knyttet til boring av topphullet i brønn 7220/6-1.

3.3.1 Topphullsteknologi
SFT har vært kjent med at det er utviklet teknologi for å ta hånd om borekaks og borevæske også før en brønn kobles til riggen med stigerør. Mulighetene for å ta i bruk denne teknologien ble diskutert med Petroleumstilsynet (Ptil) som sikkerhetsmyndighet og teknisk ekspertise før SFT fattet sitt vedtak. I følge Ptil trenger dette systemet videreutvikling og utprøving før det kan aksepteres brukt ved leteboring på norsk sokkel. De begrunner dette med at systemet introduserer mulighet for å få eventuell grunn gass opp på innretningen. Videre er det ikke demonstrert hvordan systemet raskt kan detektere grunn gass og deretter umiddelbart og effektivt forhindre at grunn gass kommer videre opp på boreinnretningen. I tillegg kommer risikobidrag for personell og utstyr som følge av ekstra utstyr og behandling av returslam og kaks.

Hydro påpeker i sin kommentar til klagene at en løsning som brukes i det kaspiske hav ikke direkte kan overføres til boring på norsk sokkel fordi rammebetingelsene, inkludert naturforholdene er annerledes. De viser videre til at teknologien skal prøves ut på Troll i et område med kjent geologi og at erfaringene fra denne testen vil bli brukt som grunnlag for en eventuell videreutvikling av teknologien for å tilpasse den norske forhold. Hydros intensjoner er at denne teknologien skal anvendes der topphullet av boretekniske årsaker ikke kan bores med sjøvann, eller i områder med korallforekomster i nærheten av borehullet som kan påvirkes av utboret bergmasse.

SFT mener at utslippene knyttet til boring av topphullet ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø i området og finner det derfor ikke forsvarlig å kreve at teknologi som ikke er sikkerhetsmessig kvalifisert for denne typen aktivitet, tas i bruk nå. SFT vil imidlertid følge utprøvingen av teknologien og vurdere mulighetene for utslippsreduksjoner for eventuelle kommende aktiviteter. En slik vurdering må også omfatte hvilke miljøkonsekvenser den videre behandlingen av borekaks fra topphullet vil få, veid opp mot de konsekvensene det kan medføre i marint sediment.

3.3.2 Definisjon av topphull
Bellona/Natur og Ungdom viser beskrivelsen av topphull i underlagsrapport 5a til ULB. I denne rapporten beskrives topphullet som den delen av brønnen som bores uten retur til rigg, normalt kun 36"-seksjonen. Det anføres videre at det også kan være aktuelt med boringer med mindre tverrsnitt enn 36", noe som vil redusere utslippsmengdene. SFT konsulterer ekspertise hos operatørene og i Ptil for boretekniske og sikkerhetsmessige vurderinger av når brønnen kan kobles til riggen med retursystem for kaks og borevæske. Hydro viser i sin kommentar til klagene til at flere alvorlige hendelser med grunn gass har medført at tidligere praksis med å bore hullseksjon nummer to med retur til riggen ikke lenger er anerkjent industripraksis. De viser videre til at dette er i samsvar med myndighetenes forståelse.

For brønn 7220/6-1 kan grunn gass ikke utelukkes og det må derfor etableres trykkontroll (installasjon av utblåsningsventil, BOP) ved ca 85 meter under havbunnen. SFT gjør oppmerksom på at lengden av topphullet vil variere fra brønn til brønn avhengig av blant annet fare for grunn gass, formasjonenes styrke og poretrykk. I tillegg vil brønnens totale dybde ha betydning for brønndesignet, herunder lengde og diameter på de ulike seksjonene, også de seksjoner som utgjør topphullet.

SFT forholder seg til at topphullet defineres som den del av boringen som må gjennomføres uten retur til rigg uavhengig av diameter på borehullet. SFT ser det som en fordel at det er mulig å redusere diameteren i deler av topphullet for å redusere utslippene.

3.3.3 Borekaks
Anslaget for utboret masse som beskrevet i SFTs tillatelse er beregnet ut fra borekronens diameter. Denne mengden vil øke noe da formasjonene det bores gjennom vil vaskes ut, og basert på formasjonenes egenskaper har Hydro beregnet denne økningen til maksimalt 50 %, det vil si en total mengde utboret masse på ca 80 m³ (ca 190 tonn). I tillegg vil faste partikler fra borevæsken, blant annet 20 tonn bentonitt, inngå i massene som spres ut fra topphullet. Det totale volumet vil være langt større på grunn av de store vannmengdene som inngår i borevæsken, og dette vil kunne føre til en større spredning, men mengden partikulært materiale er den samme. Økt spredning vil da gi et tynnere lag.

Det totale volumet av kaks og borevæske som vil spres utover sjøbunnen er langt mindre enn de utslipp som tillates ellers på sokkelen der også utslipp av borekaks med vedheng av borevæske utover topphullet tillates. Resultater fra miljøovervåkingen tyder på at disse utslippene ikke har hatt noen effekt utover den fysiske nedslammingen i den umiddelbare nærheten av borehullet. Effekten av en slik nedslamming vil avhenge av hvor mange og hvor sårbare arter som lever i sedimentene i dette nærområdet. For denne boringen har grunnundersøkelser i området ikke avdekket koraller som er spesielt sårbare for nedslamming. For andre sedimentlevende arter som børstemark, tunikater og muslinger vil utslippet kunne slå ut de individene som lever nærmest borehullet, men uten at dette gir konsekvenser på populasjonsnivå. Rapporten fra miljøundersøkelsen som ble gjennomført i juni 2003 etter Enis boringer på Goliat i 2000 og 2001 er nettopp oversendt SFT. Disse boringene ble utført med utslipp av alt borekaks og med bruk av ilmenitt og saltlaker som vektmateriale. Resultatene fra undersøkelsen viser at faunaen i nærområdet, fra ca 25 til 50 meter ut fra borehullet, er lett forstyrret. I dette ligger det at artsmangfoldet er noe lavere for stasjonene i området nær borehullet enn på referansestasjonene. Tilstanden i sedimentene kan deles inn i ulike kategorier etter antall arter og individer samt fordeling av de ulike artene sammenlignet med et uforstyrret referanseområde. "Lett forstyrret" er den kategorien som ligger nærmest "uforstyrret". Totalt utgjør dette arealet (lett forstyrret) ca 1200 m². Typisk for dette arealet er at det er redusert forekomst av rørbyggende og filterspisende arter (tube-dwellers, filter-feeders). Disse artene er spesielt følsomme for forstyrrelser på sedimentoverflaten. Etter SFTs vurdering vil ikke denne typen begrensede utslipp kunne svekke naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Til sammenligning ble det under Enis boringer av brønnene 7122/7-1 og 7-2 sluppet ut henholdsvis 484 og 470 tonn borekaks og 1086 og 1130 tonn borevæske.

SFT mener på bakgrunn av dette at det tillatte utslipp av borekaks ikke vil gi miljøeffekter av betydning for det marine miljø i området.

3.3.4 Avløpsvann
Aktivitetsforskriften § 55 krever oljeinnhold i vann som slippes ut skal være lavest mulig og at renseanlegg skal opereres med optimal effekt selv om oljeinnholdet ikke overskrider 40 mg/liter med redusert renseeffekt. I veiledningen til § 55 står det beskrevet at utslippskravene gjelder ufortynnet vann. SFT ser derfor ikke behov for å regulere dette ytterligere i tillatelsen.

3.3.5 Sanitærutslipp
Utslipp av sanitært avløpsvann anses for å være en del av virksomheten som det er gitt tillatelse til uten at dette er særskilt regulert. Hydro skriver i sin kommentar at Eirik Raude er utstyrt med et renseanlegg for sanitærutslipp fra boligkvarteret, noe som ikke er vanlig for boreriggene som opererer på norsk sokkel.

3.3.6 Vektmaterialet i borevæske
Bellona/Natur og Ungdom ber om at det foretas en vurdering av konsekvensene ved bruk av barytt som vektmateriale i forhold til bruk av ilmenitt. Etter det SFT har kjennskap til er det liten forskjell i totalt innhold av tungmetaller i ilmenitt og beste baryttkvalitet, men sammensetningen av de ulike metallene er forskjellig. Blant annet er det mer blyforurensning i barytt mens ilmenitt hovedsakelig er forurenset med krom og sink. Det er gjort flere studier på biotilgjengelighet av tungmetaller i vektmaterialer uten at det er funnet klare indikasjoner på at metallene faktisk lekker ut i sjøvann og medfører effekter. For å kartlegge eventuelle effekter er det krav til å gjennomføre grunnlagsundersøkelser før leteboring i områder med særlig sårbare miljøressurser og på dypt vann, samt før oppstart av produksjonsboring. I tillegg kommer miljøovervåkingen hvert tredje år på felter i produksjon. SFT har på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å anbefale det ene vektmaterialet foran det andre. Det vi er kjent med er at ilmenitt kan være et arbeidsmiljøproblem fordi mineralet er svartfarget og vanskelig å vaske bort, i tillegg til at det kan være vanskelig å bruke i avviksbrønner på grunn av magnetiske egenskaper.

Tillatelsen knyttet til boring av brønn 7220/6-1 omfatter imidlertid ikke utslipp av barytt eller ilmenitt da det ikke skal brukes mineralbaserte vektmaterialer ved boring av topphullet.

3.4 Kjemikalier

3.4.1 Testkravenes relevans i Barentshavet
Testkravene til de kjemikaliene som brukes og slippes ut offshore er like for alle land innen OSPAR og er først og fremst ment som screeningtester for å unngå de potensielt miljøfarlige kjemikaliene. Testene er basert på standard testprosedyrer og er ikke spesifikt tilpasset Barentshavet med hensyn til vanntemperatur, lysforhold og tilstedeværende arter. For at reguleringen skal fungere hensiktsmessig er det nødvendig at testresultater kan sammenlignes og er reproduserbare. Dette betyr at testene må være standardiserte og at artene som brukes må være egnet for laboratorieforsøk.

Inndelingen av kjemikaliene/stoffene i svart, rød og gul kategori er basert på testresultatene, jf aktivitetsforskriften vedlegg 2, og gir da informasjon om kjemikalienes iboende økotoksikologiske egenskaper. Kjemikalier/stoffer i grønn kategori er en spesifikk liste over stoffer som er vurdert til ikke å ha effekter i marint miljø (OSPAR List of Substances/Preparations Used and Discharged Offshore which Are Considered to Pose Little Or No Risk to the Environment (PLONOR)) og det er ikke krav til testing av disse stoffene. De fleste stoffene på PLONOR-listen er uorganiske salter som finnes naturlig i sjøvann og inerte mineraler som ikke er relevante å teste for økotoksikologiske egenskaper. For denne typen stoffer er det derfor heller ikke relevant å diskutere lavere nedbrytning som følge av kaldere vann og lite lys.

SFT har ikke sett behov for å kreve ytterligere tester eller en egen kategorisering for kjemikalier som ønskes brukt i Barentshavet. De klimatiske forhold i Barentshavet er en viktig faktor når SFT vurderer utslippssøknadene og vårt fokus har derfor vært og vil være å sørge for at størst mulig andel av kjemikaliene som brukes er innenfor grønn kategori. I vår saksbehandling vurderer vi utslippsmengdene og de spesifikke økotoksikologiske egenskapene til stoffer i gul og rød kategori i forhold til resipienten. SFTs tillatelse tilknyttet boring av brønn 7220/6-1 omfatter utslipp av totalt ca 134 tonn, hvorav 99,8 % er stoff i grønn kategori, 0,2 % er stoff i gul kategori og 0,0004 % er stoff i rød kategori.

SFTs vurdering er at tilgjengelig informasjon om kjemikaliene og deres egenskaper er tilstrekkelig for vår behandling av saken og at disse utslippene i de angitte mengdene ikke vil gi effekter av betydning for det marine miljø.

3.4.2 Informasjon om kjemikaliene
Både under høring av søknaden, samt i de foreliggende klagene er det påpekt at høringsinstansene ikke har tilstrekkelig informasjon om kjemikaliene til å foreta en faglig vurdering av de omsøkte utslippene. Vi viser i den forbindelse til den konkrete innsynsbegjæringen fra Bellona/Natur og Ungdom datert 08.11.04 og SFTs svar på denne i brev datert 23.11.04. Vår konklusjon etter gjennomgang av informasjonen i HMS-databladene, som ble lagt ut da saken ble sendt på høring, er at saken er tilstrekkelig opplyst også når det gjelder informasjon om kjemikaliene som er planlagt sluppet ut.

3.4.3 Beredskapskjemikalier
Aktivitetsforskriften § 58 krever at operatøren skal ha en oversikt over kjemikalier som det av sikkerhetsmessige grunner er nødvendig å ha i beredskap. Videre skal operatøren ha retningslinjer basert på risikoanalyser for når disse beredskapskjemikaliene kan tas i bruk. Veiledning til aktivitetsforskriften § 58 sier videre at operatøren ikke skal søke om tillatelse til bruk og utslipp av beredskapskjemikalier, men at eventuell bruk og utslipp skal rapporteres. Beredskapskjemikaliene skal være testet og vurdert i henhold til krav i aktivitetsforskriften vedlegg 2.

SFT har ikke funnet det hensiktsmessig å be Hydro søke om tillatelse til bruk og utslipp av beredskapskjemikalier for denne boringen og ser det ikke som relevant å sette spesifikke utslippsgrenser for disse kjemikaliene. Beredskapskjemikalier skal kun brukes ved uforutsette, unormale driftsforhold. Dersom operatøren har planlagt for denne bruken og kan beregne behovet for en spesifikk mengde vil det ikke lenger være et beredskapskjemikalie, og må inngå i søknaden.

Operatørenes retningslinjer for bruk av beredskapskjemikalier, samt dokumentasjon knyttet til disse kjemikaliene er typiske tema som gjennomgås ved tilsyn. Ved tilsyn vil det også bli fokusert på at mulige substitusjoner for beredskapskjemikalier er planlagt eller gjennomført.

3.4.4 Utslippsberegninger
SFT har ingen mulighet til selv å kontrollere hver enkelt utslippskilde for kjemikalier offshore. Videre må utslippene i mange tilfeller baseres på beregninger og erfaringstall da nøyaktige utslippsmålinger ikke er praktisk mulig å utføre. Kravet om kontinuerlig forbedring, jf. Styringsforskriften § 22, samt den økonomiske gevinsten som ligger i redusert kjemikaliebruk bidrar til at operatørene selv jobber for å redusere bruk og utslipp. SFT har prioritert å følge opp deres substitusjonsarbeid i større grad og mener at det har større betydning for miljøet å få byttet ut de miljøfarlige stoffene i kjemikaliene.

3.5 Utslipp til luft

SFT har ikke tidligere hatt en spesifikk regulering av luftutslippene fra offshoreinstallasjonene med unntak av utslippene av nmVOC ved lagring og lasting av olje. Boringen av letebrønn 7220/6-1 er derfor en av de første boreaktivitetene som har fått spesifikke utslippsgrenser til luft av CO₂, NO_xog nmVOC. Luftutslippene fra en enkelt boring utgjør en liten andel av de totale luftutslippene på sokkelen, men flere borerigger er i aktivitet store deler av året og boreaktiviteten som sådan bidrar betydelig. For å få fokus på utslippsreduserende tiltak også på de flyttbare innretningene har SFT sett behov for en mer spesifikk regulering av luftutslippene. SFT har ikke tidligere etterspurt, og operatørene har derfor heller ingen etablert praksis for å spesifisere luftutslippene i utslippsøknadene. Utslippsøknader har derfor heller ikke inneholdt beskrivelser og begrunnelser for valg av rigg med hensyn til type energianlegg, utslippsfaktorer og mulige utslippsreduserende tiltak.

SFT har gitt anslåtte grenser for luftutslippene ved boring av letebrønn 7220/6-1, med viten om at det er vanskelig å endre utslippsbetingelsene for energianlegget om bord før oppstart. Utslippsmengdene er basert på et antatt dieselforbruk per dag, og disse mengdene vil kunne justeres ut fra energibehovet under boringen uten ny søknad til SFT. Eirik Raude har et energianlegg basert på dieselmotorer og det er en vanlig løsning på slike flyttbare borerigger. Energianlegget er utstyrt med lav-NO_x-brennere og er dermed av de bedre boreriggene med hensyn til luftutslipp. Det er også et generelt krav i tillatelsen at Hydro plikter å redusere utslippene mest mulig samt et krav om at Hydro skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak for mer energieffektiv kraftproduksjon. For en leteboring som er av relativt kort varighet er det små muligheter til å kunne gjennomføre endringer i kraftproduksjonen i løpet av den tiden aktiviteten pågår.

3.6 Beredskap mot akutt forurensning

3.6.1 MIRA-metoden og datagrunnlaget for naturressursene
Miljørisikoanalysen gjennomføres for å identifisere fare- og ulykkessituasjoner som må ivaretas gjennom risikoreduserende tiltak. Beredskapsanalysen gjennomføres for å finne fram til riktige barrierer i form av beredskap mot akutt forurensning. SFT har henvist til § 2, § 15 og § 16 i styringsforskriften. Det framkommer av SFTs kommentarer til analysene at de bare delvis kan utgjøre beslutningsgrunnlaget for valg av barrierer. Nye utredninger og forbedringer i analysemetodikken vil på sikt bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget. I denne saken er det både av Hydro og SFT foretatt faglige vurderinger knyttet til valg av barrierer, slik at det sikres at best mulige løsninger velges.

Hydros miljørisikoanalyse viser at virksomheten kan gjennomføres med akseptabel risiko. SFT mener at manglene i kunnskapsgrunnlaget ikke medfører at denne konklusjonen endres.

3.6.2 Boretidspunkt
Kunnskapsgrunnlaget, særlig knyttet til sjøfuglkartlegging, må videreutvikles. Hydro har fått krav om gjennomføring av biologisk kartlegging tilknyttet boringen. SFT vil følge opp at sjøfuglkartlegging inngår i dette. I tillegg til å være grunnlag for miljørisikoanalysen, er sjøfuglkartlegging viktig i forbindelse med å ha riktige kunnskaper forut for en eventuell beredskapsaksjon. Videre er det gitt krav om fjernmålingstiltak som sikrer at utslipp oppdages og kartlegges raskt.

Oljedriftsberegningene er ikke lagt direkte til grunn for valg av barrierer. Hydro har valgt å ha første barriere ved riggen, og SFT har i tillegg stilt krav om at et Kystvaktfartøy skal kunne bistå i en aksjon på havet.

Mulige konflikter i forhold til fiskebestanden forutsettes ivaretatt ved kravet om biologisk kartlegging.

3.6.3 Effektivitet av beredskapen
Det framgår av våre kommentarer til miljørisiko- og beredskapsanalysen at SFT ikke har lagt Hydros opplysninger om 60 % effektivitet av beredskapen til grunn for saksbehandlingen. Det er derfor ikke relevant å be om ytterligere dokumentasjon.

Ising er en begrensende faktor for gjennomføring av aksjoner mot akutt forurensning. SFT har tatt hensyn til dette i forbindelse med vurderingen av beredskapens effektivitet. Ising av beredskapsutstyr er ikke tatt opp spesifikt, fordi dette anses som et sikkerhetsspørsmål som må ivaretas for alle operasjoner i farvann der ising kan forekomme.

3.6.4 Krav til beredskap
Hydro planlegger å ha ett opptakssystem ved riggen og ett ved basen i Hammerfest. I tillegg har Hydro fått krav om at et Kystvaktfartøy eller tilsvarende skal kunne bistå ved aksjoner på havet og i kystsonen. De øvrige opptakssystemene er også tilgjengelige, men med lenger responstid.

Hydro bidrar gjennom NOFO til videreutvikling av teknologi tilknyttet beredskap mot akutt forurensning. SFT har påpekt at operatørselskapene for leteboringene i Barentshavet er ansvarlig for å sikre at materiellet er tilpasset de utfordringene som foreligger. Derfor har Hydro fått krav om verifikasjon av dette før boringen starter. Videreutvikling av oljevernutstyr vil ikke alene kunne ivareta at sikkerheten er like god i Barentshavet som på resten av sokkelen. Sikkerheten må ivaretas ved at risikostyringen er best mulig, og at det fokuseres på at best tilgjenglige teknologi benyttes i boreoperasjonen.

4. Konklusjon

SFT finner ikke at klagene gir grunnlag for å endre vedtaket, og klagene oversendes derfor til Miljøverndepartementet til behandling.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Ingrid Bjotveit
direktør for næringslivsavdelingen

Vedlegg: (ikke med her)
SFTs vedtak datert 18.10.04 og 25.10.04
Klage fra Miljøvernforbundet datert 15.11.04
Klage fra Greenpeace datert 17.11.04
Klage fra Natur og Ungdom/Bellona datert 17.11.04
Begjæring om innsyn i kjemikalieinformasjon fra Bellona/Natur og Ungdom i brev datert 08.11.04
SFTs svar på begjæring om innsyn datert 23.11.04
Hydros kommentarer til klagene datert 25.11.04
Ptils tilråding til ASD vedørende klage på samtykke datert 30.11.04

Kopi uten vedlegg til:
Petroleumstilsynet, Postboks 599, Stavanger
Miljøvernforbundet, Postboks 593, 5806 Bergen
Greenpeace, Postboks 6803 St. Olavs Plass, 0130 Oslo
Natur og Ungdom, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo
Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Norsk Hydro Produksjon AS, Postboks 7190, 5020 Bergen
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger