Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep.
0030 Oslo

Dato: 12. februar 2004
Vår ref.: 2004/209-1

SFT skal drifte biloppsamlingssystemet på en miljømessig forsvarlig og mest mulig kostnadseffektiv måte.

I følge forskrift om kasserte kjøretøy av 26. juni 2002 skal vrakene tappes for drivstoff, olje, frostvæske, kjølegasser, bremsevæske og andre væsker samt at det skal demonteres kvikksølvholdige komponenter, avbalanseringslodd i bly, batteri, oljefiltre og kollisjonsputer og beltestrammere. Dermed er betydelig mengder miljøgifter fjernet før fragmenteringsprosessen.

Tømte vrak er i følge forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002 å betrakte som vanlig avfall og det er ikke nødvendig med tillatelse for eksport.

Konkurranse om bilvrakene

Hvilke fragmenteringsanlegg som får kjøpe de miljøsanerte, pressete bilvrakene avgjøres etter en begrenset anbudsrunde. Kontraktene gjelder for ett år av gangen. Alle godkjente fragmenteringsanlegg i Norge samt en del i utlandet får anbudsinnbydelse. Ved tildeling av kontraktene legger SFT vekt på forhold knyttet til både miljø, pris og konkurranse. I 2004 vil cirka 55 % av bilvrakene selges til utlandet, mens de resterende 45 % selges til fem norske anlegg.

De siste årene har utenlandske selskap, fra England og Skottland, hatt de beste tilbudene på kjøp av kasserte kjøretøy fra Norge. SFT legger stor vekt på at bilvraksystemet skal være driftssikkert. Vi inngår derfor kontrakter med flere verk, ikke bare med det anlegget som gir best pris. Gjennom dette sikrer vi avsetning av bilvrakene hvis det skulle oppstå driftsproblemer ved et enkelt anlegg. Dette har medført at både norske og utenlandske fragmenteringsverk har fått kontrakter. En sterkere favorisering av norske anlegg vil kunne bryte med EØS-prinsipper om fri konkurranse og diskriminering på grunn av nasjonalitet. Etter at staten i 1994 inkluderte utenlandske anlegg i anbudskonkurransen, har staten hatt merinntekter på om lag sju millioner kroner per år. Hvis alle bilvrak skulle selges til kun norske anlegg, ville dette i neste omgang måtte resultere i økte avgifter for norske bileiere.

Miljømessig vurdering

Det er en forutsetning for salg av miljøsanerte bilvrak til utlandet at fragmenteringsanleggene har en miljømessig standard på høyde med norske anlegg. SFT har derfor ved flere anledninger avslått tilbud fra utlandet hvor miljøstandarden ikke var tilfredsstillende. I våre vurderinger legger vi til grunn informasjon både fra andre lands miljømyndigheter og vurderinger gitt av uavhengige konsulenter, samt informasjon innhentet gjennom egne inspeksjoner av anleggene. Anleggene vi inngår kontrakt med er miljøsertifisert i henhold til det offisielle internasjonale miljøledelsessystemet ISO 14001.

Anleggene har utslipp både til luft og vann, de støyer og produserer avfall. Relevant miljøregelverk både i Storbritannia og Norge tar utgangspunkt i de samme EU-direktivene. I den konkrete utformingen av myndighetenes miljøkrav vil det kunne være noe forskjell mellom landene. Myndighetenes kontroll kan også være forskjellig. Mens SFT gjennomfører færre, men mer omfattende kontroller, er praksisen i England hyppigere, men mindre omfattende kontroller.

De ovennevnte forskjeller gjør det vanskelig å foreta sammenlikninger mellom det engelske og de norske fragmenteringsanleggene. Dette er grunnen til at SFT tidligere har inspisert det engelske anlegget. Vi har også gitt et uavhengig konsulentfirma i oppdrag å foreta en miljømessig vurdering av anlegget. Hovedkonklusjonen i konsulentens rapport er at det ikke er registrert vesentlige forskjeller i myndighetenes miljøkrav i Norge og England.

I tillegg til ovennevnte konsulentvurdering støtter SFTs miljømessige vurderinger av eksport av miljøsanerte bilvrak til England seg på egne erfaringer. SFTs konklusjon er at fragmenteringsverket i England har miljøkrav på omtrent samme nivå som de norske og at det ikke er vesentlig forskjell på anleggenes miljøbelastning knyttet til håndtering av norske bilvrak.

Overgang til produsentansvar

Med hjemmel i forskrift om kasserte kjøretøy ble det innført produsentansvar for kasserte kjøretøy fra 1. juli 2002 for biler som er førstegangsregistrert og kassert etter denne dato. Fra 1. januar 2007 overtar produsentene (i Norge vil det si bilimportørene) ansvar for innsamling og gjenvinning av alle kasserte kjøretøy uansett alder. Dette er en EU-tilpasning og gjøres felles i hele EØS-området.

Etter SFTs mening er det foretatt grundige vurderinger av miljøforholdene ved de utenlandske anleggene. For å rydde eventuell ytterligere tvil av veien, vil imidlertid SFT gjøre en utdypende undersøkelse av miljøbelastningen ved håndtering av norske bilvrak ved disse anleggene.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Merethe Steen
Direktør for lokalmiljøavdelingen