Forsvarsbygg
Postboks 65
2451 RENA

Ved: Siv Cederkvist

Dato: 18.03.2004
Vår ref.: 2002/552 463

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 20.12.2002.

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir med dette utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. SFT har foretatt en interesseavveining der de forurensningsmessige ulemper ved virksomheten sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vilkårene i tillatelsen er basert på denne interesseavveiningen. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf §§ 16 og 18.

De komponenter som er antatt å ha størst miljømessig betydning er særskilt regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det understrekes at all forurensning fra virksomheten isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter virksomheten å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Tillatelsen gjelder fra d.d.

Denne tillatelsen erstatter utslippstillatelsen av 04.06.1997 til Rødsmoen øvingsområde.

Det er Forsvarsbyggs ansvar at vilkårene til enhver tid overholdes, uansett hvem som benytter området.

Regionfelt Østlandet (RØ) er planlagt tatt i bruk i 2005. Tillatelsen omfatter Regionfelt Østlandet, Rena leir og Rødsmoen øvingsområde. Tillatelsen setter vilkår for støy fra skyting, sprengning og kjøretøyer i øvingsområdet, samt vilkår for å hindre forurensning til luft, vann og grunn fra virksomheten. Områdene som omfattes av konsesjonen går fram av kommuneplan til Åmot kommune av 21.10.02.

Vilkårene går fram av vedlegg 1 til dette brev, mens sakens bakgrunn og en nærmere begrunnelse for de stilte vilkår er gitt i vedlegg 2.

Det er innkommet 15 høringsuttalelser til Forsvarsbyggs søknad. Et sammendrag av disse er gitt i vedlegg 3. I samme vedlegg finnes en oppsummering av Forsvarsbyggs kommentarer til høringsuttalelsene.

Dersom hele eller deler av tillatelsen ikke er i bruk innen 4 år etter at tillatelsen trådde i kraft, skal Forsvarsbygg sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 6 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket.

Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Merethe Steen (e.f.)
direktør for lokalmiljøavdelingen

Hege H. Normann
seksjonssjef

Vedlegg 1: Utslippstillatelse med vilkår
Vedlegg 2: Begrunnelse
Vedlegg3: Uttalelser i saken
Vedlegg 4: Definisjoner.

Kopi til:
Østre Æra Camping (g.nr. 31, b.nr. 36) v/Tor Erik Storholm, 2460 Osen
Deset Vannverk v/Ola Dieset, 2450 Rena
Gunnar Edvardsen, Kjølstad, 2450 Rena
Elverum Kommune, 2400 Elverum
Rendalen kommune, 2485 Rendalen
Stor-Elvdal kommune, 2480 Koppang
Trysil kommune, 2420 Trysil
Natur og Ungdom, Torggt. 34, 0183 OSLO
Norges Naturvernforbund, Boks 342 Sentrum, 0101 OSLO
Berørtes interesseorganisasjon, Regionfelt Østlandet v/Nina Hagebakken 2450 Rena
Medlemmer av kommunikasjonsgruppe støy - Rødsmoen:
Simen Skaret, 2450 Rena (for hus-og hytteeiere på Rød)
Asbjørn Hågensen, 2450 Rena (for hus-og hytteeiere på Osmoen)
Einar Gjems, 2450 Rena (for Rødsmoen naboområde beboerforening/Folkeaksjonen stopp Regionfelt Østlandet)
Ole Jan Hørstad, 2450 Rena (Åmot Utmarksråd)
Per L. Gundersen, 2450 Rena (for hus-og hytteeiere på Kåsmoen)
Åmot kommune, Torget 1, 2451 RENA
Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR
Hedmark fylkeskommune, Parkgaten 64, 2325 HAMAR
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM
Den Norske Turistforening, Storgata 8, 0155 OSLO
Svensson & Nøkleby, Postboks 294 Bragernes, Drammen
Norsk Forening mot støy, Storgata 45, 0182 OSLO
Advokatfirmaet Haavind Vislie/Gråfjellet Grunneierforening, Bygdøy Alle 2, Postboks 359 Sentrum, 0101 OSLO
Norges jeger-og fiskerforbund, Postboks 94, 1378 Nesbru

VEDLEGG 1.

TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN

for FORSVARSBYGG

på Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og Regionfelt Østlandet

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf §§ 16 og 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 20.12.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene følger på side 2 til og med side 15. Endringer som Forsvarsbygg ønsker å foreta i forhold til opplysninger som gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra d.d.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt ikraft, skal Forsvarsbygg sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

Sammendrag

Vilkårene i tillatelsen som regulerer utslipp til vann, grunn og støy er fastsatt ut fra følgende hovedprinsipper:

- M.h.t. vannutslipp (pkt. 3) er hovedprinsippet at hovedresipientene; Søre Osa, Slemma, Rena elv og Glomma ikke skal ha endringer i vannkvalitet. For mindre vassdrag i feltene er krav til vannkvalitet satt ut fra LBRL (Lowest Biological Risico Level), som representerer de norske grenseverdiene for laveste biologisk risikonivå. Det er satt krav til bruk av blyfri håndvåpenammunisjon og spesielle krav i forbindelse med bruk av hvitt fosfor.
- For støy (pkt. 6) er det satt egne krav til skyting med tunge våpen og sprengninger (Kravene er C-veide). For øvrig virksomhet er det satt sumstøy-krav (Kravene er A-veide). %-plagegrad er brukt som grunnlag ved kravsettingen, men ikke tatt inn som direkte krav.

Av øvrige krav kan nevnes at det er satt krav til støynivå i virksomhetsfrie perioder (pkt. 6.2), beredskap mot akuttutslipp (pkt. 8), utarbeidelse av måleprogram/rapportering (pkt. 11.2) m.m.

VILKÅR:

1. Generelle vilkår.

1.1. Plikt til å redusere utslipp.

All forurensning fra virksomheten er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter virksomheten å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

1.2. Oversikt og risikoforhold.

Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre fare for forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

1.3. Energieffektivitet.

Virksomheten skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

2. Virksomhet.

2.1. Tillatelsens omfang.

Tillatelsen omfatter militære aktiviteter/øvelser i Regionfelt Østlandet (RØ), Rødsmoen øvingsområde, standplasser for langdistanseskyting utenfor RØ, Løpssjøen og Rena elv. M.h.t. geografiske avgrensninger av områdene vises til kommuneplan og reguleringsplaner for Åmot kommune.

Det er Forsvarsbyggs ansvar at vilkårene til enhver tid overholdes, uansett hvem som benytter området.

2.2. Virksomhetsfrie perioder.

Fra 23. juni til 1.november skal det i RØ være til sammen 3 måneders virksomhetsfrie perioder. De virksomhetsfrie perioder kommende år skal legges frem for samarbeidsutvalget innen 31.12 hvert år for gjennomgang og diskusjon.

Det skal være virksomhetsfritt i RØ i perioden:

Siste uke i juni, hele juli og de to første ukene i august.

Det tillates ikke virksomhet i Rena leir, Rødsmoen øvingsområde og RØ på følgende angitte søn-og helligdager:

1. påske, fra og med lørdag før palmesøndag t.o.m. 2. påskedag.
2. 1. mai
3. 17. mai
4. Kristi himmelfartsdag
5. pinsehelg, f.o.m. pinseaften (lørdag) t.o.m. 2. pinsedag.
6. jul, f.o.m. 24 desember t.o.m. 2. januar.
7. de fleste øvrige helger i året (inntil 10 helger kan bli belagt med øvelser i RØ)

Det er satt egne krav til direkte kontrollbare støynivå i virksomhetsfrie perioder (jfr. pkt 6.2). Det vises ellers til definisjoner i vedlegg 4.

2.3. Nattaktiviteter.

Følgende aktiviteter skal ikke foregå om natten (23-07):

1. Skyting på leirskytebanen
2. Spregningstjeneste på Rødsmoen
3. Innskyting stridskanonvogn.
4. Langdistanseskyting artilleri.
5. Tyngre sprengninger RØ.

Evt. flyging med jagerfly, småfly og transportfly om natten skal varsles på forhånd.

3. Utslipp til vann og grunn.

Generelt.

- Det skal gjennomføres avbøtende tiltak som gjør at utslipp til vann og grunn minimaliseres ved løsninger som permanente renseløsninger og lignende.
- En egen beredskapsplan skal etableres. Planen skal være basert på en risikovurdering av utslippsrelaterte aktiviteter, jfr. vilkår 8.1.
- Det skal anvendes mest mulig miljøvennlig ammunisjon og eksplosiver.
- Under øvelser skal det innarbeides prosedyrer som minimaliserer forurensende miljøpåvirkning.
- Målområder og nedslagsfelt skal plasseres og sikres slik at faren for forurensninger av omgivelsene minimaliseres.
- For å hindre spredning av forurensning fra målområdene skal ev. vannsig fra disse områdene om nødvendig ledes gjennom rense- og overvåkingssystemer.

Spesielle vilkår.

3.1. Resipienttilstand i hovedresipienter.

For hovedvassdragene som mottar utslipp fra virksomheten, Søndre Osa, Slemma, Renaelva og Glomma, pålegges Forsvarsbygg at referansetilstanden eller nåtilstanden skal opprettholdes, jfr. vilkår 3.12.

Forsvarsbygg skal opprette et måle-\overvåkingsprogram som kontrollerer at dette kravet overholdes. Det skal i størst mulig grad benyttes målestasjoner som har vært benyttet under tidligere overvåkinger, slik at tidligere data og kilder kan utnyttes i sammenlignende øyemed. (Se ellers pkt. 11.2). Dokumentasjon av nåtilstand for aktuelle sentrale parametre skal foreligge i god tid før RØ tas i bruk.

Forsvarsbygg skal også utarbeide et program for å overvåke tilstanden i Osensjøen.

Forsvarsbygg skal utarbeide kriterier for hva som forstås med referansetilstanden i hovedresipientene; Søndre Osa, Slemma, Renaelva og Glomma.

Utredningen skal sendes SFT innen 30.10.2004.

3.2. Utslipp fra skytebaner for lettkalibrede våpen.

Ved leirskytebanene i Rødsmoen øvingsområde og eventuelle tilsvarende skytebaner skal det være fullstendig oppsamling av prosjektiler. Det skal det etableres kontrollert avløp fra massene, og det skal tas kontrollprøver av avløpsvannet.

pH verdien i avløpsvannet skal ligge mellom 6,0-9,5.

Det skal ikke foretas noen form for fortynning før prøvetaking/måling.

Ut fra resultatene skal det vurderes å sette i verk tiltak som for eksempel kalking for å redusere utslippet av tungmetaller.

Virksomheten skal utarbeide et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til vann. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes (jfr. pkt. 11.2).

I de vassdrag som avvanner målområdene i RØ og Rødsmoen øvingsområde skal det foretas en tilstandskontroll. Målepunkter skal velges slik at målingene gir et best mulig riktig bilde av utslippet fra de enkelte målområder, og slik at det fremkommer et best mulig sammenligningsgrunnlag fra år til år for de enkelte målepunkt. Det tillates ikke at konsentrasjonene for metaller overskrider følgende konsentrasjoner:

3.3. Tiltak i skytefelt.

Det skal utvikles et program for oppsamling av prosjektiler og prosjektilrester. Oppsamlet mengde skal registreres med angivelse av hvordan innsamlede mengder fordeler seg i skytefeltet. Det skal foretas en sammenligning mellom utskutte mengder og innsamlede mengder.

Beregningene skal dokumenteres og journalføres.

Resipientkontroll skal etableres slik at man har en totaloversikt (estimat) over mengde og type utslipp som virksomheten slipper ut hvert år.

Det skal kalkes rundt standplasser hvor det er fare for dannelse av mikroforurensninger (de viktigste: polysykliske aromatiske hydrokarboner eller PAH og klorerte hydrokarboner eller AOX).

3.4. Bruk av hvitt fosfor.

Forvarsbygg tillates å benytte lokalitetene på Store Haraåsen og Gråfjellet S. (jf spesifikasjoner i anbefalinger fra NIVA/FFI som nedslagsfelt/målområde for artilleri/bombekastergranater som inneholder hvitt fosfor).

Det skal i tillegg stilles i reserve et opparbeidet nedslagsfelt for hvitt fosfor som ikke skal benyttes til andre aktiviteter.

De anbefalinger som er gitt av FFI ( i rapport av 07.10.2003) m.h.t. flytting av målpunkter, drenering, tiltak mot kraterdannelse m.m. skal følges i størst mulig utstrekning.

Nedslagsfelt/målområder ved bruk av hvitt fosfor skal være mest mulig tørre uten myrområder, vannansamlinger og lignende og uten snø ved skyting.

Det skal føres dokumentert kontroll med nedslagsfeltet etter hver skyting, og nærmeste resipienter skal kontrollmåles m.h.t. hvitt fosfor. Ammunisjonsforbruket i målområdet skal overvåkes, og det skal gjennomføres prosedyrer med loggføring av antall bom og antall treff med sikte på å registrere feilskyting (treff utenfor angitt målområde) og lokalisere nedslagsområdet med sikte på å vurdere tiltak.

Meteorologiske forhold, forhåndsvarsling og statistikk, skal brukes aktivt når det planlegges bruk av hvitt fosfor i øvelsessammenheng, for eksempel fare for snønedfall, annen nedbør m.m.

Det tillates et maksimalt forbruk på 3.5 tonn hvitt fosfor per år.

3.5. Utslippsmengder.

Det skal føres en samlet statistikk over totalforbruk av tungmetaller og hvitt fosfor. (se pkt. 11.2).

3.6. Ammunisjonstype.

I RØ tillates ikke anvendelse av blyholdig håndvåpenammunisjon (kaliber mindre enn 12,7 mm) fra feltet tas i bruk.

På Rødsmoen øvingsområde og i Rena leir tillates ikke bruk av blyholdig håndvåpenammunisjon etter 30.10.07.

3.7. Fragmentering av prosjektiler.

Det skal iverksettes tiltak for å hindre fragmentering av prosjektiler. Effekten av dette skal rapporteres til SFT med gjennomgang av metodikk og resultater 1 gang pr. år. (Se pkt. 11.2).

3.8. Øvelser i Renaelva.

Øvelser i elven skal søkes lagt utenfor gytetiden til ørret.

3.9. Sanitæravløpsvann

Bedriften plikter å følge de krav fylkesmannen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett.

3.10. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.

Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jf internkontrollforskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983.

3.11. Mudring

Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med virksomhetens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av Forsvarsbygg. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jf forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997.

4. Utslipp til luft.

4.1. Forbruk av brensel

Tillatelse for utslipp fra eget fyringsanlegg på 10 MW av 31.03.2000 regulerer dette utslippet.

For bruk av fyringsolje gjelder forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter av 20. juni 1995.

5. Kjemikalier og råstoffer.

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Virksomheten plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de innsatsstoffer (kjemikalier og råstoffer) som benyttes.

For kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i virksomheten kan medføre helseskade og/eller miljøulempe, skal det vurderes om det finnes alternativer som medfører mindre risiko for slike virkninger. Virksomheten skal i så fall velge disse alternativene, så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

6. Støy og vibrasjoner.

6.1 Hovedkrav.

Kravene gjelder utendørs både for bolighus og fritidshus/hytter.

6.2. Krav til støynivå i virksomhetsfrie perioder.

Følgende grenser for direkte kontrollerbare ekvivalentnivå målt i dB(A) skal overholdes for boliger og fritidshus:

Høyeste nivå (L_{A, maks, fast}) skal ikke overstige grensen for ekvivalentnivå med mer enn 10 dB(A).

Midlingstid: Høyeste ekvivalentnivå i perioden kontinuerlig målt over 30 minutter.

Nødvendige detonasjoner og helikopterflyging i følge med blindgjengerrydding er untatt fra maksimalgrensen. Denne virksomheten er bare tillatt mandag-fredag kl. 08.00-16.00.

Se ellers definisjon på virksomhetsfrie perioder i vedlegg 4.

6.3. Meteorologiske forhold.

Det skal føres lokal værstatistikk med fordeling av vindstyrker, vindretninger, temperaturvariasjoner med høyde over bakken m.m. Værstatistikken skal brukes aktivt når det gjelder å minimalisere støyulempene i forbindelse med militære aktiviteter.

Sprengninger og bruk av tunge våpen skal, så langt det lar seg gjøre, ikke forekomme når det inntreffer temperaturinversjon (temperaturen øker med høyden over bakken). Ved langvarig inversjon skal lokalsamfunnet holdes orientert om dette.

6.4. Varsling.

Det skal utarbeides varslingsrutiner overfor naboene som sikrer varsling av de mest støybelastende aktiviteter. Det skal varsles om de mest støyende aktiviteter (enkeltsmell eller vedvarende høye støynivåer) på dagtid, all helge-, kvelds og nattaktivitet forbundet med støy samt spesielt intensive skytetider (for eksempel repetisjonsøvelser). Varslingsrutinene skal omtale hvor lang tid i forveien det skal varsles og på hvilken måte varslingen skal foregå.

Øvelser med jagerfly og/eller helikopter skal varsles på forhånd.

Langdistanseskyting med raketter skal varsles på forhånd.

Øving med mineryddesystem skal varsles på forhånd.

Rutinene skal evalueres i samarbeid med Åmot kommune og aktuelle naboforeninger m.m. (samarbeidsutvalget) en gang i året.

6.5. Forhold til dyrehold.

Når det gjelder flyaktivitet skal det tas hensyn til reinsdyrdrift og pelsdyroppdrettsanlegg. Det skal kartlegges når og hvor flyaktiviteter skal unngås i løpet av året. Kartleggingen skal sendes SFT med kopi til Fylkesmannen i Hedmark, Åmot kommune og nabokommunene til Åmot. Frist: 30.10.2004.

6.6. Vibrasjoner.

Ved eksisterende boliger og fritidshus/hytter skal kravene i NS 8176 overholdes.

6.7. Innløsing

For innløsning viser SFT til regelen i forurensningsloven § 17.

7. Avfall.

7.1. Generelle betingelser.

Virksomheten skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også endelig disponering av virksomhetens avfall. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt.

Virksomheten har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra SFT er gitt.

Virksomheten skal utarbeide en avfallsplan hvor foranstående krav legges til grunn.

Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall. Forøvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.

Farlig avfall skal håndteres i samsvar med forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002.

Avfallsbesitter må, på vanlig måte, avklare om forurensede masser m.m. er farlig avfall etter forskriften.

Farlig avfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lagringen ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende.

8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

8.1. Miljørisikovurdering

Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til forurensning, inkl. akutt forurensning, av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på virksomhetens område, som kan medføre forurensning, inkl. støy, med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på virksomhetens områder som utenfor.

Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt 10.1.

8.2. Risikoreduserende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal virksomheten iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

8.2.1. Forebyggende tiltak.

En oversikt over planlagte tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse skal sammen med miljørisikovurderingen sendes SFT innen 31.12.2004. Spesielt gjelder dette tiltak med sikte på hurtig responstid ved eventuelle akuttutslipp til hovedresipienter og resipienter i og utenfor RØ. Hovedvekt skal legges på rask respons ved akuttutslipp til hovedresipienteneGlomma, Søndre Osa, Rena og Slemma, og det skal også spesiell vekt på sikring mot utslipp ved aktiviteter som berører disse resipientene, bl.a. Ingeniørvåpenets planlagte aktiviteter i og ved Renaelva.

8.2.2. Beredskap.

Virksomheten skal etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier) og på bakgrunn av miljørisikovurderinger, jfr. vilkår 8.1.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i beredskapsplanen.

Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

8.3. Varsling.

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9. juli 1992.

8.4. Øvelser.

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves årlig.

9. Videre undersøkelser og utredninger.

9.1. Mikroforurensninger og aluminium.

Det skal utarbeides et eget program for kartlegging av utslipp av aluminium og mikroforurensninger fra standplasser for feltartilleri og rakettartilleri og for eventuelle andre aktiviteter der det kan være fare for at mikroforurensninger, bl.a. PAH og AOX, kan dannes. Forslag til program skal sendes SFT innen 30.11.2004.

10. Internkontroll.

10.1. Internkontroll.

Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter virksomheten å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert.

10.2. Overholdelse av grenseverdier.

Virksomheten plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

Virksomheten skal snarest varsle SFTom unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

10.3. Vedlikeholdsplikt.

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal virksomheten sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

11. Målinger av utslipp og rapportering.

11.1. Kontrollklasse.

Virksomheten er plassert i kontrollklasse 2.

11.2.Målinger av utslipp og rapportering til SFT.
Virksomheten skal utarbeide overvåkings-og måleprogram for utslipp til luft og vann, resipienttilstand og støy i omgivelsene. Formålet med målinger er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Programmet skal gjennomføres etter plan som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 31.12.2004. Programmet inkl. rutiner for prøvetaking skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende overfor SFT at den er minst like formålstjenlig. Forsvarsbygg er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret.

Dersom virksomheten bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig.

Sammen med årsrapport skal Forsvarsbygg sende inn virksomhets/aktivitetsrapport for kommende år. Virksomhetsrapporten skal også sendes Åmot kommune og Fylkesmannen i Hedmark.

Virksomheten skal rapportere årlig sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene og avfallsmengder. Status for miljøtilstand i vandige resipienter i og utenfor konsesjonsobjektene skal også rapporteres, sammen med forbruk av innsatsprodukter som hvitt fosfor og alle typer ammunisjon. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Rapporteringen skal skje innen 01.03 påfølgende år.

En oppsummering av hva årsrapporten bl.a. skal inneholde er følgende:

- Måling av kontrollerte utslipp til vann (for eksempel fra skytebaner, utslipp fra oljeavskillere i verksteder m.m.). (Se pkt.3.).
- Miljøstatus i hovedresipienter. Sammenligning med referansetilstand (jfr. pkt. 3.1).
- Miljøstatus i mindre vassdrag i feltene (jfr. pkt. 3.2).
- Antatt totalmengder deponert farlig avfall: tungmetaller og hvitt fosfor (jfr. pkt. 3.5).
- Oppsamlet mengde farlig avfall med angivelse av oppsamlingsområde (jfr. pkt. 3.3).
- Forbruk av forskjellige typer ammunisjon på forskjellige lokaliteter i feltene. (jfr. pkt.3.3).
- Virksomhets/aktivitetsplan for året som kommer.
- Støymålinger/støyberegninger.
- Avvik og overskridelser med beskrivelse av oppfølging.
- Kontaktmøter og varslinger av naboer i løpet av året.
- Oversikt over innkomne klager på virksomheten.
- Oversikt over øvelser i forbindelse med beredskap mot forurensende utslipp (hva det ble øvet på, resultater m.m.) (jfr. pkt. 8.4).

12. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf § 19 i forurensningsloven.

13. Eierskifte

Hvis virksomheten endrer eierforhold, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

14. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eier eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om farlig avfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

VEDLEGG 2.

Sakens bakgrunn.

Vedtaket om å etablere et nytt hovedskytefelt, Regionfelt Østlandet (RØ), i Åmot kommune ble vedtatt i Stortinget på bakgrunn av Stortingsmelding nr. 11 (1998-1999) etter tilråding fra Forsvarsdepartementet av 05.11.1998. Dette medfører at Forsvarets virksomhet på Hjerkinn legges ned.

RØ er lokalisert nordvest for tettstedet Rena. Det består av tre hovedområder:

Rød sone: 129 km² (Skyting med skarpt. Risikoområde), Gul sone: 48 km² (Risikoområde når skyting pågår) og Grønn sone: 50 km² (Skarpskyting ikke tillatt).

I tillegg til Åmot kommune vil også nabokommunene Elverum, Rendalen, Stor-Elvdal og Trysil kunne bli berørt av virksomheten i RØ. I Elverum kommune vil det bli etablert standplasser for langdistanseskyting med tunge våpen.

M.h.t. topografi er RØ-planområdet i vest og sør omkranset av Renaelva og Søndre Osa, mens Slemma renner gjennom østre deler. Det meste av avrenning i området vil skje via bekkene Storbekken, Knubba, Østre og Vestre Æra, Deia, Dønna og Trøbekken. I alle vann, bekker og elver er det kjente og til dels gode forekomster av ørret.

Når det gjelder dyreliv har planområdet en lang rekke arter. Gråfjell er prioritert av bjørn ved valg av hi. 25-30 % av kjente hilokaliteter funnet i Gråfjell, de fleste innenfor rød sone. Det er forekomster av oter langs Renaelva, Løpsjøen og Søndre Osa, hekke-og hilokaliteter for rovfugl og gaupe i brattere partier i vest, beverområder i områdene sør for Deset Østsetra, viktig elgtrekk gjennom Styggdalen og Rødseterområdet, fuglebiotoper i området Ekornåsen-Elgstølen-Grasbekkjølen, samt Grosstjern og Godfaråsen, biotoper for flere dyrearter innenfor Angrepsfelt sør og Styggdalen. (bl.a. rødlistearter) og viktig fugleforekomst i tilknytning til HFK, Ørnhaugen Sør.

De viktigste aktiviteter i RØ er definert i Stortingsmelding 11 (1998-1999). De omfatter aktiviteter som:

- Taktiske samvirkeøvelser med skarpskyting med styrker fra infanteri, artilleri og kavaleri, samt andre felttjenesteøvelser uten skarpskyting.
- Rene skarpskytingsøvelser og skarpskyting med artilleri på lange avstander.
- Rakettartilleri (MLRS) vil bli benyttet med øvingsraketter uten skarpe ladninger.
- Prøve- og forsøksvirsomhet med Hærens våpen- og ammunisjonstype.
- Flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser uten skarpe våpen.
- Skarpskyting, taktiske forflytninger samt rednings- og sikringstjeneste med helikopter.

I tillegg kommer:

- Ingeniørvåpenets treningsaktiviteter, bl.a. med brobygging, kryssing av vassdrag m.m.

Rødsmoen er primært nærøvingsområde for de operative avdelinger i Rena leir.

Når det gjelder miljømessige ulemper vil de viktigste være utslipp til vann og grunn og støyende virksomhet. Dette er de forhold som Forsvarsbygg har lagt hovedvekten på i sin søknad av 20.12.2002.

M.h.t. utslipp til vann og grunn søker Forsvarsbygg om tillatelse til deponering av tungmetaller i øvingsområdene, samt lokalt forhøyede tungmetallverdier i vassdrag som avvanner målområdet. Det er også søkt om begrensede utslipp av hvitt fosfor, aluminium og organiske mikroforurensninger. En forutsetning er at hovedvassdrag utenfor øvingsområdet skal ha vannkvalitet tilsvarende referansetilstanden. Det skal iverksettes tiltak for å forebygge forurensningsmessige konsekvenser og avbøtende tiltak for å redusere konsekvenser av drift.

M.h.t. støy søkes det om at to kriterier legges til grunn: ett for sumstøy og et for maksimalt nivå om natt, begge verdier utendørs ved bolighus. For sumstøy ble det søkt om ett årsgjennomsnittlig referansenivå, L_DEN , tilsvarende 55 dB L_ADEN, og om tillatelse til et maksimalt lydtrykknivå på L_Amaks (slow) = 70 dB om natten. I tillegg baserer søknaden seg på %-vis plagegrad med to soner, en som tilsvarer 25 % "litt plaget" og en for 40 %.

RØ ligger vis a vis Rødsmoen øvingsområde og Rena leir. Til sistnevnte virksomheter ble det gitt utslippstillatelse datert 04.05.1997 som ble stadfestet av Miljøverndepartementet med visse endringer 25.04.2000. Søknad av 20.12.2002 omfattet også Rena leir og Rødsmoen øvingsområde, og en ny tillatelse vil dermed erstatte eksisterende tillatelse til Rena Leir og Rødsmoen øvingsområde. SFT mener det er nødvendig med ensartede og like krav til belastningen i omgivelsene for hele området som vil bli influert av den militære aktiviteten.

Saken ble lagt ut til offentlig høring i januar 2003.

Saken behandles også etter plan- og bygningsloven av Åmot kommune, og det har vært flere møter med denne instans for å diskutere saken. Det har også vært gjennomført flere befaringer og møter med Forsvarsbygg.

Tillatelsen er utstedt med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf §16 og §18, og de mest sentrale punkter er punkt 3, utslipp til vann og grunn, og pkt. 6 støy.

Høringsuttalelser i saken.

Det er kommet inn 15 høringsuttalelser i saken. Det er gitt egne sammendrag av disse i vedlegg 3. De viktigste ankepunktene i høringsuttalelsene oppsummeres i det følgende:

- Det forhold som ble tatt opp av flest av partene i saken var innføring av nytt støyregime i forhold til Rødsmoenkonsesjonen. Det var mange protester på både måten å beregne sumstøy på og omsøkt nattgrense. Det reises tvil om at tillegg for tunge våpen på 12 dB er riktig, og om omregningen fra C-veide verdier til A-veide er riktig. Det pekes på at i EU brukes bare A-veide støynivåer. Mange av uttalelsene går på at grunnkravene i Rødsmoenkonsesjonen må legges til grunn også i den nye konsesjonen.

Når det gjelder dose-respons kurver mener flere at disse er usikre, og at de også har endret seg i løpet av prosessen, slik at for eksempel en campingplass med tidligere beregnet plagegrad over 25 %, senere fikk denne endret til under 25 %.

Den nye beregningsmetodikken er ikke standardisert og man risikerer at koter for grad av plage vil endre seg fra år til år.

- I sin søknad går Forsvarsbygg ut fra vekking som kriterium for støynivået. Dette mener flere av partene er direkte feil. Det bør være søvnforstyrrelser som skal være grunnlagskriterium for krav til støy om natten. Søvnkvaliteten er viktig og forstyrrelser av naturlig søvn bør unngås i størst mulig grad.

- Forsvarsbygg vil i utgangspunktet at det ikke skal settes krav til støykrav ved fritidsboliger. Argumentasjonen går i det vesentlige på tidspunkt disse benyttes. I Rødsmoenkonsesjonen er det satt krav til støynivå ved fritidsboliger. Dette er tatt opp i svært mange av uttalelsene og samtlige mener at fritidsboliger både skal ha støykrav tilsvarende ordinære boliger og samme rett til innløsing.

- Det ble inngått en intensjonsavtale mellom Forsvarsbygg og Åmot kommune om å legge samme støyfaglige premisser til grunn for behandling etter plan- og bygningsloven og søknad om utslippstillatelse. Denne avtalen mener Åmot kommune m.fl. at Forsvarsbygg har brutt. Resultatet er forskjellige plagegradsberegninger og stor grad av usikkerhet når det gjelder beregninger av antall som er plaget på forskjellige nivåer.

- Flere tar opp at stille perioder må defineres og at slike perioder også må omfatte Rødsmoen/Rena leir som ikke har bestemmelser om dette i dag. Stortinget har vedtatt slike perioder for RØ.

- Flyaktivitet må behandles spesielt. Spesielt helikopter- og jagerflyaktiviteter er til stor sjenanse.

- Flere høringsparter har krevd at det må settes krav til begrensninger på aktiviteter i stille perioder.

- Det er flere som krever at det nedlegges forbud mot bruk av hvitt fosfor (WP) som brukes i noen typer tungt skyts. WP er giftig og kan være farlig i naturen hvis det anvendes i i forbindelse med myr/våtmark. Det hevdes at det i RØ vil bli bortimot umulig å innfri forutsetningen om at det bare skal anvendes tørr og fast grunn som nedslagsområde. Spesielt pekes på at et krav må være at nedslagsfeltet er snøfritt, noe som innskrenker tiden man kan trene med slik ammunisjon i vesentlig grad.

Dette er en gjennomgang av de mest sentrale klagepunkter som gikk igjen i flere uttalelser. Det var ellers en del enkeltuttalelser fra noen av høringsinstansene som for eksempel hensynstaking til reindyrskalving (Rendalen kommune), kommersiell hyttedrift (Trysil kommune), dyre- og fugleliv (DN) m.m. Det vises her til vedlegg 3.

STFs begrunnelse.

Overordnet begrunnelse støy og utslipp til vann/grunn.

Støy.

Utgangspunktet for de krav som er satt er at støyplagene rundt militærfeltene skal minimaliseres.

De krav som er satt skal i størst mulig grad skal være enkle og etterprøvbare. Det er stilt egne krav til tunge våpen og sprengninger i L_CE, mens sum-støyprinsippet dB(A) er benyttet for øvrig støy.

Vann og grunn.

Den overordnede begrunnelsen for de vilkår som er satt er at virksomhetene i RØ, Rødsmoen øvingsområde og Rena leir ikke skal gi nevneverdig påvirkning utenfor de områdene som skal brukes til militære aktiviteter. Dette er ivaretatt ved krav om at de 4 hovedvassdragene som mottar det alt vesentlige av utslippet fra RØ m.m. skal beholde referansetilstanden eller nåtilstanden. For avrenning fra målområder er det satt krav til konsentrasjoner i samsvar med LBRL, som representerer verdier for laveste biologiske risikonivåer. Disse verdiene ligger under kriteriene til drikkevann. Grensene er i hovedsak satt ut fra kunnskap om effekter av tungmetaller på fisk men tar også hensyn til effekter på andre deler av økosystemet. Grunnlaget er utarbeidet ut i fra skandinaviske forhold (Norge/Sverige).

Begrunnelse m.h.t. sentrale enkeltpunkter.

Støy.

Forsvarsbygg har søkt om en samlet tillatelse med støykrav som reflekterer den samlede virksomheten som skal foregå både på Rødsmoen, Rena leir og i RØ.

Etter en helhetsvurdering har SFT funnet grunn til å fastsette støykrav som gjelder for hele virksomheten. Kravene som fremgår av tillatelsen reflekterer etableringen av RØ og den økte aktiviteten som vil finne sted.

Begrunnelse for de viktigste vilkårene når det gjelder krav til støy er:

Når det gjelder sumstøy, har Forsvarsbygg i sin søknad benyttet et konsept som går ut på at alle støykilder, både C-veide og A-veide, legges sammen til en verdi etter omregning i forhold til hvor stor sjenanse den enkelte støytype gir. SFT er i utgangspunktet enig i prinsippet at det er den totale støybelastning som gir riktigst uttrykk for den totale støysjenanse. Men selv om det rent energimessige grunnlaget kan regnes ut, kan det settes spørsmåltegn med om resultatene blir riktige i forhold til berørte parter.

SFT er enig i noen av de innvendinger som er kommet inn vedrørende sumstøy. Spesielt gjelder dette omregningsforholdet mellom C-veide og A-veide verdier, som det ikke er standard på. Når det gjelder denne omregningen kan det forventes at det vil komme ny viten som gjør at verdiene vil endre seg. Kravene i søknad kan også være vanskelig å sette seg inn i for folk som er uten spesiell støykompetanse, og kontrollen med at en slik type kravsetting ville blitt overholdt måtte bli foretatt av fagfolk på støyområdet. Det ville ikke være mulig å kontrollere at kravene overholdes via direkte målinger.

M.h.t. % plagegrad viser beregningene som Åmot kommune og Forsvarsbygg har gjort uavhengig av hverandre, at det er vanskelig å komme fram til entydige slutninger. SFT mener at vurderinger av plagegrad er et godt overordnet arbeidsverktøy i forbindelse medkravsetting. Vi finner imidlertid at % plagegrad ikke passer som direkte krav i enkonsesjon hvor kravene skal være mest mulig entydige og etterprøvbare.

SFT har på denne bakgrunn funnet det riktig å skille ut støy fra tunge våpen med egne C-veide kravspesifikasjoner. Kravene er de samme som i Rødsmoenkonsesjonen. M.h.t. plagethetsgrad vil denne ligge godt under de grenser både Åmot kommune og Forsvarsbygg har for 25 % "lett plaget" og under 10 % for "sterkt plaget".

Ut fra forskningsmateriale synes det som om maksimalnivåer er bedre korrelert til befolkningsreaksjoner enn ekvivalentnivåer. Det er likevel funnet at det er riktig også å stille krav til ekvivalentnivåer, fordi ekvivalentnivået er avhengig av antall skudd, og et stort antall skudd vil kunne medføre at ekvivalentnivået vil kunne bli bestemmende for støybelastningsnivået.

Sumstøyprinsippet er benyttet på øvrig støy, d.v.s. det er stilt sumstøykrav for all annen aktivitet eksklusive tunge våpen.

For lette våpen er det også stilt maksimalkrav i impuls fordi maks. støynivå ofte vil være den bestemmende parameter for grad av ulempe for omgivelsene.

SFT er enig i at søvnforstyrrelser må vektlegges når det stilles nattkrav, og har derfor tatt utgangspunkt i støynivå som resulterer i søvnforstyrrelse når grenseverdier er fastsatt. Det er derfor stilt strengere krav ennomsøkt, og med de krav som er stilt skulle nivået om natten ligge på et tilfredsstillende nivå. Det er imidlertid, i samsvar med søknad fra Forsvarsbygg, gjort unntak for 15 netter i året, slik at området skal kunne benyttes til Forsvarets behov. Det stilles imidlertid spesifikke støykrav også for disse nettene.

SFT er enig i kritikken mot at det ikke skal sette krav til støynivåer ved fritidshus og hytter og mener at også fritidsboliger og hytter har krav til beskyttelse mot støyulemper. Dette er i tråd med at det ble stilt støykrav både til boliger og fritidshus og hytter i konsesjonen til Rødsmoen i 1997. SFT kan derfor ikke etterkomme Forsvarsbyggs søknad som innebærer at det ikke skal stilles krav til støynivåer ved fritidshus og hytter. Etter SFTs vurdering er støygrenser som gjelder fritidsboliger og hytter nødvendige for å sikre ivaretakelsen av eiernes interesser. Fritidshus, hytter og vanlige boliger er derfor likestilt i m.h.t. konsesjonskrav.

Det er lagt inn at visse aktiviteter ikke skal drives om natten, dette i overensstemmelse med Forsvarsbyggs opplysninger om nødvendige nattaktiviteter.

Vilkåret om tre virksomhetsfrie måneder mellom 23.juni og 1.november er i overensstemmelse med Stortingets behandling av Stortingsmelding 11 (1998-99) der det forutsettes en slik virksomhetsfri periode. Ingen ordinære militære øvelsesaktiviteter skal drives i virksomhetsfrie perioder. For øvrig er det stilt støykrav i periodene som er strenge og det er enkelt å etterprøve direkte om de overholdes.

Virksomhetsfrie perioder blir definert noe forskjellig, det kan være perioder der vanlig militær aktivitet ikke forekommer eller perioder der støyende virksomhet ikke finner sted. Definisjon på disse perioder er lagt inn i vedlegg 4.

Etter SFTs vurdering er det viktigste for omgivelsene i de virksomhetsfrie perioder at det totale støynivå er på et akseptabelt nivå. Det ble derfor funnet at det er riktig å stille direkte støykrav i forbindelse med virksomhetsfrie perioder og ikke gå inn på spesifikke detaljkrav til virksomheter i periodene.

For de virksomhetsfrie perioder er støykravene ikke satt i L_DEN , men direkte i dB(A) med forskjellige krav til dag, kveld og natt. Grunnen til denne kravsetting er at SFT ønsker at kravene i disse perioder skal være enkle å føre direkte kontroll med uten at det trengs matematiske beregninger/omregninger for å konstatere om kravene overholdes.

Når det gjelder flyaktivitet går denne inn i sumstøyberegningene under støykrav samt at det stilles krav vedrørende aktiviteter i forhold til pelsdyroppdrett og reinsdrift. Krav til buffersoner i feltet har vært vurdert, men SFT har ikke funnet en slik regulering hensiktsmessig.

De støygrenser og bestemmelser om innløsning/tiltak i Rødsmoenkonsesjonen som ikke er videreført i denne tillatelsen er endret med hjemmel i forurensningslovens § 18. Støygrensen i Rødsmoenkonsesjonen på henholdsvis 20 og 22 dBA er ikke målbare, og SFT finner ikke faglig grunnlag for å opprettholde dette kravet.

For fritidshus og hytter som rammes hardt av støy i korte perioder, vil SFT kunne vurdere endringer i støygrensene dersom Forsvarsbygg og den berørte eier anmoder om dette.

Forsvarsbygg kan anmode om at støygrenser for bolighus endres dersom fasadetiltak vurderes i samråd med huseieren. Det må da dokumenteres at byggeforskriftens krav oppfylles for tiltak på eksisterende boliger.

De avtaler Forsvarsbygg har inngått i forhold til den tidligere tillatelsen til Rødsmoen øvingsområde skal videreføres. Denne tillatelsen griper ikke inn i avtaler Forsvarsbygg har med private parter etter Rødsmoentillatelsen.

Eier av eiendom som evt. rammes hardt av forurensning fra virksomheten kan kreve at SFT vurderer innløsning av eiendommen etter regelen i forurensningsloven § 17.

Vibrasjoner.

Ved vurdering av vibrasjoner er NS 8176 lagt til grunn. Det er 4 vibrasjonsklasser:

Hvitt fosfor (WP).

For WP har SFT ikke funnet grunn til totalforbud mot bruk av denne type ammunisjon. SFT legger til grunn at WP er nødvendig for forsvarets øvelsesaktiviteter, og at det ikke foreligger egnede erstatninger. Forsvarstaben, i rapport datert 29.0903, har sendt en oversikt over bruk av WP på forskjellige skytefelt i Norge. Redegjørelsen viser omfanget av bruk av WP i Norge og evn. alternativer, og det konkluderes med at ut fra en helhetsvurdering er det ingen av alternativene som er mer egnet enn WP for dannelse av røykskjermer.

NIVA/FFI har foretatt en omfattende vurdering av målområder for WP og har funnet 2 lokaliteter som anses som spesielt egnet til formålet (rapport fra FFI av 07.10.2003). For å optimalisere valget av målområde er det gitt pålegg om at bare de to mest egnede av disse skal anvendes, mens et av de øvrige stilles i reserve til formålet.

Hvitt fosfor er i utgangspunktet svært giftig og kan, dersom det blir deponert i våtmarksområder med stillestående vann, kunne bli liggende lenge uten å brytes ned. Dersom hvitt fosfor anvendes på tørr, fast grunn, vil det dekomponere til mer ufarlige forbindelse relativt hurtig. SFT mener at ved de restriksjoner som er satt, d.v.s. at nedslagsområder/målområder ved bruk av hvitt fosfor skal være tørre og uten snø ved skyting og at bare de to mest egnede lokaliseringer skal brukes, vil ikke risikoen ved bruk av hvitt fosfor være av en slik art at det skulle være grunn til et totalforbud.

Det er stilt krav om spesielle kontrolltiltak ved skyting med WP. Det skal gjennomføres kontrollmålinger i nærmeste resipienter, ammunisjonsforbruk skal kontrolleres og prosedyrer for kontroll med feilskyting skal etableres. Samlet skulle de krevde tiltak tilsi at Forsvarsbygg vil kunne minimalisere de ulemper bruk av WP medfører.

Utslipp til vann.

En av målsettingene i EUs rammedirektiv for vann er at det ikke tillates forverring av vannstatus. For hovedvassdragene som mottar utslipp fra RØ; Søndre Osa, Slemma, Renaelva og Glomma, pålegges Forsvarsbygg derfor at referansetilstanden eller nåtilstanden skal opprettholdes, jfr. vilkår 3.12.

For de vassdrag som avvanner målområdene er det gitt tillatelse til lokalt forhøyede verdier. Grenseverdiene baserer seg på LBRL, som representerer de norske grenseverdiene for laveste biologisk risikonivå. Grenseverdiene gjelder først og fremst påvirkning på fisk, men tar også hensyn til påvirkning på effekter på andre deler i økosystemet.

For RØ er det stilt krav om at det fra oppstart av feltet bare skal benyttes blyfri håndvåpenammunisjon, mens for Rødsmoen øvingsområde og Rena leir er det stilt krav om at overgang til blyfri håndvåpenammunisjon innen 30.10.2007. Bly er et av de stoffer som inngår i Nasjonale mål for prioriterte stoffer og målsettingen for bly er en vesentlig reduksjon (50-90 %) innen 2010. Forsvaret har vist i egne handlingsplaner til at de skal bidra til å finne alternativer til blyholdig ammunisjon og innen 2006 skal innkjøp av blyholdig ammunisjon opphøre.

Det er også stilt krav til undersøkelser m.h.t. mikroforurensninger, hvor de viktigste er: polysykliske aromatiske hydrokarboner eller PAH og klorerte hydrokarboner eller AOX.

Det er stilt krav om beredskap mot akuttutslipp. Aktuelle tiltak kan være å etablere lenselager ved hovedresipient som kan fange opp eventuelle uhellsutslipp ved ingeniørvåpenets aktiviteter i Renaelva, evt. montere oljeabsorberende lenser under øvelser m.m.

VEDLEGG 3. Høringsuttalelser.

Det er kommet inn 15 høringsuttalelser. Det er:

Avsender: Brev datert:

Natur og Ungdom 30.05.03 (tillegg:04.06)
Svensson & Nøkleby/Rødsmoen Naboforening 31.05.03
Advokatfirma Haavind Vislie/Gråfjellet Grunneierforening 02.06.03
BIO-RØ (Berørtes interesseorganisasjon - RØ) 30.05.03
Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet,V/ Einar Gjems 01.06.03
Norsk Forening mot støy 31.05.03
Norges Naturvernforbund 28.05.03
Den Norske Turistforening 11.07.03
Direktoratet for Naturforvaltning 31.03.03 (tillegg: 10.04)
Åmot kommune 02.06.03
Elverum " 02.06.03
Trysil " 31.05.03
Rendalen kommune 30.06.03
Hedmark fylkeskommune 26.05.03
Fylkesmannen i Hedmark 02.06.03

Natur og ungdom.

Utslipp til vann og grunn.

M.h.t. utslipp til vann og grunn er de to viktigste forholdene Natur og ungdom tar opp:

1. Forsvarsbygg søker om utslipp av kobber på 21,971 tonn/år, noe som er brudd på forutsetningene i konsekvensutredningen fra 1996 hvor det ble angitt 10 tonn/år og som var grunnlaget for stortingsmelding 11, 1998-99 og dermed for Stortingets vedtak i saken.

2. Hvitt fosfor må forbys fordi det ikke kan gies garanti for at hvitt fosfor ikke vil havne i våtmarksområder.

Støy.

Søknaden Forsvarsbygg har sendt er grunnleggende kritikkverdig i forhold til støy. Det var forutsatt samarbeid mellom Åmot kommune og Forsvarsbygg, men like etter at kommuneplanen var vedtatt, ble det lagt fram nye utredninger på støy som dannet grunnlaget for Forsvarets søknad. Dette har medført stor usikkerhet. Det er debatt blant støyekspertisen om de nye metodene som er introdusert. At stridsvognstøy kan sammenlignes med veitrafikkstøy er omdiskutert. Det tas ikke hensyn til at folk reagerer ulikt på støy, og at folk som bor i tidligere stille områder som Åmot kan være ekstra følsomme for støy.

Å sette støygrenser om natten utfra faren for vekking er ikke riktig, det er søvnforstyrrelser som bør være kriteriet. Støynivået vil bli høyere enn land vi sammenligner oss med, noe som er uakseptabelt. Det er ikke tatt hensyn til fritidsboliger. En virksomhetsplan bør utarbeides for feltet og stille perioder må defineres klart. Støykravene må være klare og etterprøvbare.

Svensson & Nøkleby/Rødsmoen Naboforening.

Det pekes på at da Åmot kommune behandlet kommuneplanen ble det avtalt at det tidligere kjente støyfaglige gruhhnnnlaget skulle legges til grunn både ved utarbeidelse av kommuneplan og utforming av søknad om utslippstillatelse. Denne avtalen ble brudt av Forsvarsbygg ved at det ble innført et annet og helt nytt støyfaglig grunnlag i søknaden. Forvarsbygg hevder videre under henvisning til de nye støytekniske uttalelsene at det må legges til grunn en høyere tålegrense enn i nåværende tillatelse til Rødsmoen. Det må påregnes at faktisk støysjenanse vil øke. Forsvarsbygg har unnlatt å kommentere og redegjøre for dagens erfaring på Rødsmoen der mange naboer er sterkt plaget av støyen. Reell støybelastning har i visse tilfeller ligget langt over beregnet støy.

Naboforeningen mener at støygrensene må settes lavere enn dem man har i dag. Forsvarsbygg må pålegges å føre streng kontroll med støynivået via støymålinger.

Overflyvinger og andre øvelser skal varsles, dette er ikke gjort i flere tilfeller. Det er viktig at flyaktiviteter reguleres i den nye tillatelsen. Det er, etter naboforeningens mening, ikke grunnlag, verken støyfaglig eller jurdisk, å innføre sannsynlighet for vekking i stedet for søvnforstyrrelse som parameter. Det er viktig at det settes klare grenser for støybelastning for fritidsboliger.

Advokatfirma Haavind Vislie/Gråfjellet Grunneierforening (GGF).

Støy.

GGF har vært gjennom en rekke utredninger når det gjelder støy, der de innledende beregningene viste at store deler av Åmot kommune ville blitt rammet av støy over grensene i Rødsmoenkonsesjonen, men nye konsulenter engasjert av Forsvarsbygg har ført til at det blir mindre og mindre støy. Engasjement av SINTEF har ført til et helt nytt og uprøvd regime for støy, som har medført at støygrensene for Regionfeltet er blitt vesentlig innsnevret. En rekke fagfolk har kommet med kritiske merknader, og rapport fra Civitas som belyser dette er vedlagt. Selv med dagens aktivitet oppleves støyen som svært plagsom. Det vedlegges logg fra Holmbo camping som illustrerer de stadige søvnforstyrrelser eieren har opplevd og til stadighet opplever. Campingplassen var med i tiltaksplan (fasadeisolering/vindusskifting) i forbindelse med Rødsmoenkonsesjonen, men er utenfor dersom Forsvarsbyggs nye søknad legges til grunn, trass i at støyen vil øke dramatisk. Støygrensene bør ikke øke i forhold til nåværende konsesjon. Det må legges vekt på at støyen er av spesiell karakter, og at den vil oppstå i et område som tidligere var stille. GGF stiller seg uforstående til at det bare skal dreie seg om en tilvenningperiode. Det er uholdbart at det ikke tas hensyn til fritidsboliger. Det er heller ikke tatt hensyn til at næringsvirksomhet blir rammet (campingplasser). GGF krever at det settes klare grenseverdier for støy, og at det tas hensyn til fritidsboliger og næringsvirksomhet.

Utslipp til vann og grunn.

Når det gjelder mangler ved søknad om utslipp til vann vises til vedlegg av mars 2003 v/Ole-Håkon Heier. GGF gjør gjeldende at det må fastsettes klare grenseverdier og vilkår for øvrig som sikrer vassdrag mot forurensning, d.v.s. ikke bare hovedvassdragene men samtlige vassdrag innenfor regionfeltet.

BIO-RØ (Berørtes interesseorganisasjon - RØ).

Støy.

Innledningsvis anføres at det kan være usikkert om brukte støyutredninger er riktige, og det pekes på at antall sterkt plagede ved 50 LCDN i h.t. kommuneplan er satt til < 10 %, mens andre undersøkelser sier at dette tilsvarer 16%. Det pekes på at Åmot kommune ikke var orientert om at FB laget nye temautredninger til sin søknad om utslippstillatelse. Det forutsettes at SFT avviser den nye metodikken i FB`s søknad, der A-veiing avløser C-veiing, og nye dose-responskurver benyttes for å gi lavere plagegrad enn tidligere. SFT bør vurdere vilkår ut fra kravene i Rødsmoenkonsesjonen og vurdere skjerping av disse. RØ innebærer ny og kompleks støyende aktivitet i et område som har vært preget av ro og stilhet. Det må komme klart fram hvilke kriterier som gir rett til tiltak og innløsing. FB tar ikke tilstrekkelig hensyn til at ny støyende aktivitet bør vurderes strengere enn eksisterende. Tilgang på stille områder i rimelig nærhet blir redusert. SINTEFs tilnærmingsmåte, at en viss grad av tilvenning har skjedd, er urimelig. Antall skudd ligger langt over det som ble forelagt Stortinget. Det må vises stor forsiktighet ved beregning av sumstøy fordi mange av kildene gir støy ved svært ujevne mellomrom. Det samme gjelder nattstøy. Støyen vil i liten grad maskeres av annen støy i dette området. Marked for eiendommer er i dag omtrent dødt og prisene fallende. Støyende øvelser bør ikke finne sted under temperaturinversjon. Meteorologidata mangler.

All militær lufttrafikk må omfattes av konsesjonen med klart definerte tidsperioder. En detaljert virksomhetsplan med virksomhetsfrie perioder mangler. Virksomhetsfrie perioder må defineres klart i konsesjonen. All aktivitet skal være etterprøvbar og kontrollerbar. Støy ved fritidsbebyggelse må være minst like restriktiv som for øvrig bebyggelse. FB foretar en ansvarsfraskrivelse når det gjelder innvirkning av støy på husdyr.

Utslipp til vann og grunn.

Når det gjelder vannutslipp må SFT sette vilkår som hindrer avrenning i snøsmeltingen, og at WP bare brukes under tørre forhold. Primært bør bruk av WP forbys. Hvert enkelt målområde bør beskrives, dette for vurdering av tiltak. Hva som er større og mindre vassdrag må defineres. Det må legges stor vekt på etterprøving og kontroll. Skader på insektsliv må belyses. Et beredskapsprogram for uforutsette utslipp må foreligge.

Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet (SRØ),v/ Einar Gjems.

Etableringen av RØ utgjør en enorm belastning i form av forurensning av jord og vann og støylegging av, fram til nå, rolige områder. Prinsipielt bør dette ikke tillates.

NIVA har skrevet at store deler av RØ-området fra naturens side er lite egnet til å anlegge feltskytebaner. Deponering av store mengder tungmetaller vil, på sikt, sannsynligvis føre til at tungmetallkonsentrasjonene i elver og bekker vil øke. Det er uhyre viktig med nøye overvåking av vannkvaliteten i området. SRØ krever totalforbud mot bruk av WP i feltet.

SFT må følge opp Stortingets vedtak om etablering av RØ i 1999. Forsvaret må opplyse om alle kjemiske stoffer som skal brukes i RØ. Bygging av HFK kreves utskifting av store mengder myr. Det er ikke beskrevet hvordan disse skal deponeres.

Støyberegningene er svært usikre. SINTEF sier at stridsvognstøy ikke er verre enn veitrafikk, noe som gir inntrykk av at det er foretatt noen merkelige grep for å minimere støyen fra feltet. SRØ krever at SFT får forelagt hele reguleringsplanen samtidig, ikke "stykkevis og delt", og at det ikke gis byggetillatelse før utslippstillatelsen er avgjort.

Norsk Forening mot støy.

Konsesjonen må sikre forutsigbarhet med løsninger som er kontrollerbare og som det ikke er knyttet faglig usikkerhet til. Prinsippene i Rødsmoenkonsesjonen bør legges til grunn. Plage som følge av stridsvognstøy er trolig større enn beregnet i søknad. Sumstøy av fire typer militærstøy som i RØ beregnes i dBA er ikke egnet som grunnlag for en støykonsesjon for RØ/Rødsmoen øvingsområde og Rena leir. Virksomhetsfrie perioder må inngå som vilkår og omfatte RØ såvel som Rena Leir/Rødsmoen.

Forsvarsbygg (FB) har brutt med alle tidligere forutsetninger og konsekvensutredninger i sin søknad. I alle tidligere utredninger har enhet maksimalstøy vært dBCE og LCDN over året. I EUs regelverk inngår ikke C-veiet, men kun A-veiet støy. Militærstøy inngår ikke. FB har tatt i bruk nye dose-respons sammenhenger som ikke er dokumentert, og metoden SINTEF har lagt frem er helt ny og ikke hjemlet i noe regelverk. Tung militærstøy kan ikke sammenlignes med vanlig biltrafikk. FB/SINTEF gir de forskjellige støytypene forskjellig "straffetillegg". Dette er antagelig for lavt. For tung artilleristøy er tillegget dBA, mens en ledende internasjonal ekspert sier at det kan være så mye som dBA. Alle våpen kan ikke gis samme korreksjonsfaktor. Tunge våpen skal ha større korreksjon enn lette. Det blir umulig for lokalbefolkningen å måle, beregne eller kontrollere om de fastsatte støygrenser overholdes dersom disse settes som sumsttøy i LA_DEN . Målinger i terrenget blir nærmest verdiløse. Befolkningen i Åmot kommune må ikke bli prøvekaniner for nye støyfaglige eksperimenter. Det er svært komplisert, selv for støyfaglige, å finne fram i SINTEFs rapporter, dels p.g.a. av svært intrikate og kompliserte formler, p.g.a. sammenhenger det er vanskelig å kontrollere og p.g.a. presentasjonsmåten. Grunnlagsdata er heller ikke godkjent i støyfaglige miljøer. Nye støyende aktiviteter må vurderes strengere en eksisterende støy. Teoretiske beregninger og laboratorieforsøk kan ikke aksepteres som konsesjonsgrunnlag. Senere tyske undersøkelser viser at antall sterkt plagede vil bli 16 %, ikke 7-8 %.

Norges Naturvernforbund.

Naturvernforbundet mener det er en rekke åpenbare mangler i konsesjonen som må avklares før tillatelse kan gis. Dette er:

- Endelig plassering og konstruksjon av skytebaner. Avbøtende tiltak.

- Mengder giftstoffer som faktisk deponeres.
- Gjennomføring av utgraving for å hindre tungmetall- og WP-forurensning.
- Presentasjon av utlekkingsscenarier.
- Risikovurdering av alle kjemiske stoffer i ammunisjon.
- Hvordan faunaendringer skal kunne skilles fra naturlige variasjoner og andre feilkilder.
- Hvordan innhente tilstrekkelig baseline-data for overvåkingsprogrammet.
- Entydige grenseverdier og utslipp
- Mengder og håndtering av blindgjengere, forurenset jord og rensemedium.

Det er satt opp 4 hovedmålsettinger og en del hovedkriterier for forurensninger til vann og grunn. Når det gjelde mangler i søknaden er disse utdypet. Endelig utbyggingsplan foreligger ikke og det er uavklarte konflikter i målsettinger i planen. Spredning av stoffer, bl.a. WP, er dårlig dokumentert. Informasjon om farlige stoffer i eksplosiver er tilbakeholdt. Konsulentrapportene har til dels svake metodedeler. Det mangler fortsatt opplysninger om naturtilstand og naturlige variasjoner. Det er misvisende tall for beskrivelse av utslipp, bl.a. for WP. Referansetilstand, grenseverdier og hvor det skal måles må defineres klart. For kobber er antagelig omsøkt grenseverdi for høy og for WP for upresis. Det forefinnes både ikke omtalte forurensninger og ikke omtalte forurensningseffekter på fisk. Egne miljøtiltak for blindgjengere bør utarbeides. Når feltet er i bruk bes om mulighet for innsyn for interesserte parter.

Den Norske Turistforening (DNT).

Det har skjedd store endringer i planene for RØ etter Stortingets vedtak 23.03.99. Dette gjelder både arealbruk, bruksomfang og intensitet (Forsvarsbygg oppfatter perioder uten virksomhet, stille perioder, helt annerledes enn Stortinget og opinionen) og utslippsmengder.

I tillegg er RØ planlagt for en langt større hær enn i dag, 13 brigader med 200.000 mann, mens det i dag er to brigader og 15.000-20.000 mann. Feltet er dimensjonert for fire bataljoner, mens det i praksis er en som vil øve her. Hæren får ikke øve sammen med Sjøforsvaret. Disse endringene er så dramatiske at planene om RØ bør skrinlegges.

Søknaden har klare mangler, i denne sammenheng pekes særlig på at Forsvarsbygg bruker en helt ny og lite dokumentert metode for å regne ut og vurdere støy i RØ. I tillegg har ikke Forsvarsbygg godtgjort at utslipp av 3,5 tonn kvitt fosfor/år kan skje uten å skade flora og fauna. Det samme gjelder forurensning av elver/bekker i og utenfor RØ pga deponering av tungmetaller. Forsvarsbygg vil ha aktiviteter i "virksomhetsfrie perioder" bl.a. ved rydding og søking etter blindgjengere, eventuelt p.g.a. øvingsbehov ved utenlandsoppdrag m.m.

Når det gjelder utslipp til vann og grunn, er søknaden er upresist utformet. Den er altfor lite konkret når det gjelder utslipp av WP, innvirkning på fisk, bunnfauna m.m. til at det er mulig å etterprøve. Det er ikke bevist at man har gode nok måleserier på referansetilstanden.

Miljøkonsekvensene ved utslipp av flere tungmetaller og organiske mikroforurensninger er ikke utredet. Det mangler opplysninger om alle stoffer som finnes i ammunisjon. DNT vil ha totalforbud mot bruk av hvitt fosfor. Myr/våtmark må ellers unngås så langt det er mulig.

M.h.t. støyutslipp tar Forsvarsbygg i bruk en helt ny måte å beregne støy på. Det vil ha sumstøy og nattstøy i dBA som kriterier, mens alle tidligere støyutredninger bruker

C-veiet støy for tunge våpen. Støygrensene for Rødsmoen bør brukes som grunnlag.

Dose-responskurver og tillegg for tungevåpen på 12 dBA i sumstøy er ikke riktige.

Direktoratet for Naturforvaltning.

DNs uttalelse bygger på NINA oppdragsrapport 723 og NINA notat til Forsvarsbygg som er relevante dokumenter i saken. I NINAS rapport er det sagt at det ikke er registrert rødlistearter. Oter er en rødlisteart som ikke er er vurdert. Den lever i et kjerneområde som strekker seg inn i RØ. DN savner en konkret vurdering av miljøpåvirkninger for høyerestående dyr/predatorer i den akvatiske næringskjeden. Mårdyr som for eksempel oter, er kjent for å vise forhøyde nivåer av bioakkumulerende stoffer, og DN mener oter, som spiser 1-2 kg fisk pr. dag og blir ca 10 år gammel, vil bli utsatt for betydelig høyere belastning over tid enn hva som er beregnet for fisk. Det anbefales at det settes i verk tiltak for å unngå at bioakkumulerende giftstoffer drenerer til aktuelle vassdrag hvor man har oterforekomst. Rødlistearter av fugler er det mange av og de finnes flere steder. Det foreslås at det opprettes en 500 meter buffersone rundt hver lokalitet hvor det bør være aktivitetsfritt fra april/mai til juni. Valg av områder bør gjøres i samråd med NINA og/eller regionale miljømyndigheter.

DN mener det bør føres kontroll med at referansetilstanden i vann opprettholdes samt at det tas prøver av oter som fallvilt.

Åmot, Elverum, Trysil og Rendalen kommuner. Hedmark fylkeskommune.

Åmot kommune, nabokommunene og fylkeskommunen har opprettet et administrativt samarbeid når det gjelder høringsuttalelser. Dette medfører at, spesielt når det gjelder støy, er uttalelsene nokså like. Det er derfor funnet mest hensiktsmessig å slå sammen gjennomgangen av disse høringsuttalelsene.

Åmot kommune har sendt over vedtak av 28.05.2003 i Åmots kommunestyre vedrørende høringsuttalelse til forsvarets søknad om utslipptillatelse. Høringsuttalelsen til Åmot kommunen er delt opp i punkter som kan sammenfattes slik:

1. STØY.

1. Søknaden fra FB bryter med avtalen i Felles Planprogram med kommunen om felles faglig grunnlag for kommuneplan og konsesjonssøknad.
2. Åmot kommunen avviser forsvarets beregningsmetoder (plagegrad og maksimalstøy om natten) og krever at SFT benytter kjente og tidligere benyttede metoder.
3. Nye støyberegningsmetoder som skal benyttes i offentlig forvaltning må være gjenstand for høring og bred drøfting. Nye metoder kan komme ved revisjoner av konsesjonen.
4. Søknaden er i strid med vedtatt kommuneplan. Rødsmoenkonsesjonen og kommuneplanen må legges til grunn for ny konsesjon.
5. Ny konsesjon må binde opp i konkrete rammer dB, antall skudd, antall km, antall netter antall/flytimer, flykorridorer m.m. Plagegrad generelt er vanskelig å etterprøve.
6. Forutsigbare rammer for den militære aktiviteten er av stor viktighet. Rammene for aktivitet må konkretiseres, ikke minst gjelder dette virksomhetsfrie perioder.
7. Det må gis klare støygrenser også i forhold til fritidsbebyggelse.
8. Det bør kreves en aktivitetsplan for flyaktivitet, all miltitær flyaktivitet bør med.
9. Åmot kommune har flere innvendiger til søknaden, det vises til saksutredningen.

2. Utslipp til vann og grunn.

1. Tidspunktene for aktivitet har vesentlig betydning for risiko for skadelige utslipp. Det bør settes rammer for aktivitet og rutiner ut fra årstid og fare for utslipp.
2. Et godt overvåkingsprogram er av stor betydning. Referansetilstand må kartlegges bedre enn det forsvaret legger opp til.
3. Åmot kommune har flere innvendinger til søknaden, det vises til saksutredningen.

3. Andre forhold.

1. Det bes om at SFT avholder møter i berørte kommuner etter at høringen er over.
2. Det bes om at det vurderes om det skal kreves fysiske tiltak eller gis økonomisk tilskudd, jfr. forurensningslovens § 16.
3. Åmot kommune forutsetter at det tas kontakt før avgjørelse m.h.t. relasjonen til kommuneplanen.
4. Kommunestyret henstiller om at all bruk av hvit fosfor forbys.

Elverum kommune behandlet saken i møte 28.05 og ga der sin høringsuttalelse.

Støy.

Høringsuttalelsen er, med unntak av forholdet til kommuneplan for Åmot (pkt.4), omtrent identisk med uttalelse fra Åmot kommune.

Utslipp til vann og grunn.

Elverum kommune er enig med Åmot kommune når det gjelder forhold til store vassdrag, men mener det stadig er mangler og viser til de innvendinger som er reist i notat av Ole-Håkon Heier i notat av 18.03.2003.

Formannskapet i Trysil kommune har i møte 28.05.2003 avgitt uttalelse til utslippssøknaden.

Støy.

Høringsuttalelsen er noenlunde identisk med uttalelsene fra Elverum kommune. Trysil kommune peker imidlertid spesielt på at for denne kommunes del er det ikke relevant å påstå at det er lav aktivitet i regionfeltet når fritidshus benyttes. Vintersesongen er høysesong og følgelig må det gis klare støygrenser også i forhold til fritidshus.

Trysil kommune har ikke spesielt tatt opp utslipp til vann og grunn.

Rendalen kommune behandlet saken i møte i kommunestyret 22.05.2003.

Rendalen kommunen har gitt en samlet uttalelse som er delt i 5 pkt. Når det gjelder pkt 1 og 2 er disse i tråd med pkt. 1 og 2 i Åmot kommunes uttalelse. I pkt 3 krever kommunen at forsvarsbygg må gi tilskudd eller treffe tiltak som kan kompensere for at bruken av områder blir skadelidende, jfr. pkt. 2 under andre forhold i Åmot kommunes uttalelse.I pkt 4 kreves at i perioden før og under kalvingsperioden for rein må det ikke drives flyaktiviteter i nærheten av kalvingsområdene.

Under pkt. 5 tar Rendalen kommune opp en rekke støyfaglige spørsmål. Utenom de forhold som allerede er tatt opp av nabokommunene gjelder dette bl.a. at nattstøynivået er satt for høyt, at søvnforstyrrelse bør være kriterium for nattstøy, beregningsmetodikkens tilgjengelighet m.m.

Hedmark Fylkeskommune v/Hovedutvalget for samferdsel, miljø og plan avga på møte 21.05.2003 høringsuttalelse.

Støy.

Fylkeskommunens høringsuttalelse er i store trekk identisk med uttalelsen til Åmot kommunen.

Utslipp til vann og grunn.

Fylkeskommunens høringsuttalelse er i store trekk identisk med uttalelsen til Åmot kommunen.

Fylkesmannen i Hedmark.

Støy.

Fylkesmannen peker på at forslaget til Forsvarsbygg om nytt støyregime (bare sumstøy og maks. nattstøy) bryter radikalt med kravene i Rødsmokonsesjonen, hvor det er fast detaljerte krav til omfang og utslipp fra enkeltaktiviteter. Forslaget bryter også med utgangspunktet om felles planprogram for kommuneplan og konsesjon. Forskjellen i beregningsmetodikk kommer tydelig fram ved at kurven for gjennomsnittlig plagegrad på 25 % i søknad faller sammen med kurve for 40 % plagegrad i tidligere notat. Det er altså ikke samsvar mellom kommuneplan og søknad, et forhold som må avklares. Den nye beregningsmetoden er ikke benyttet tidligere. Fylkesmannen mener det er relevant å etterspørre erfaringer fra Rødsmoen i denne sammenheng. Det stilles spørsmål ved om støy fra stridsvognkjøring i terreng kan sammenlignes med veitrafikkstøy og om støy fra militær lufttrafikk kan sammenlignes med sivil luftfart. Fylkesmannen mener det kan bli feil å ta i bruk det nye støyregimet.

Utslipp til vann og grunn.

Miljøkonsekvenser er ikke utredet for alle forurensninger (noen tungmetaller og mikroforurensninger). Det må stilles klare krav til tillatte utslippsmengder, målområder og målarrangementer og fjerning av prosjektiler. Bruk av WP må vurderes nøye. Overvåkingsprogrammet må omfatte både god kartlegging av førsituasjonen og tilfredsstillende oppfølgingsprogram i driftsfasen.

Andre forhold.

Foreslåtte løsninger for sanitæravløp anses som kurante.

Det tas til etterretning at virksomheten ikke vil bidra i særlig grad til luftforurensning. Avfallshåndteringsopplegget virker bra. SFT må sette krav til fjerning av ammunisjonsrester i målområder.

Forsvarsbyggs kommentarer til høringsuttalelsene.

SFT sendte over høringsuttalelsene, i alt 14 stk., 04.06.2003 til Forsvarsbygg. Ennå en uttalelse, fra Den Norske Turistforening, ble ettersendt i brev av 11.07.2003. Forsvarsbygg sendte sine kommentarer til høringsuttalelsene i brev av 17.07.2003.

Innledningsvis peker Forvarsbygg på at det har vært avholdt en rekke informasjonsmøter, ca 10 stk., med sakens parter i løpet av høringsperioden. Ellers tar Forsvarsbygg opp de enkelte punkter på et mer prinsipielt plan:

Virksomhetsplan.

Kravet om at Forsvarets virksomhet i større grad må detaljreguleres for å skape forutsigbarhet m.h.t. å redusere støysjenansen mener Forsvarsbygg allerede er dekket opp på tilfredstillende måte. Rammene for virksomheten i regionfeltet er fastsatt av Stortinget og forutsetter 3 mnd virksomhetsfri periode i perioden St.Hans til 1. november. 8 uker av denne har Forsvarsbygg fastsatt som virksomhetsfrie for flere år. Det vil årlig bli utarbeidet aktivitetsplaner som gjøres kjent i god tid før gjennomføring.

Vann og grunn.

Forsvarsbygg har i søknaden foreslått grenseverdier for vassdrag innenfor området og for hovedvassdragene utenfor. Referansetistanden i hovedvassdragene (Slemma, Søre Osa, Rena og Glomma) skal ikke påvirkes.

Mange av høringsuttalelsene mener det er mangler i søknaden m.h.t. effekter på mindre vassdrag innenfor øvingsområdet. Dette mener Forsvarsbygg er dekket opp ved at grenseverdier for laveste biologiske risikonivåer (LBRL) er innført, samt at det er de elementer som forurensningsmessig kan bli en utfordring som er beskrevet. Grunnlaget er den kunnskap NIVA ha bygget opp etter flere års overvåking av skytefelt i Norge. Etter Forsvarsbyggs mening kan svært mye av den fremkomne kritikk besvares med søknadens fokus på grenseverdier i forhold til effekter på miljøet.

Støy.

Forsvarsbygg har i søknaden lagt vekt på å få fram den mest presise og mest oppdaterte kunnskap m.h.t. beregningsmetodikk og konsekvensvurderinger. Det foreslås en enkel forvaltningsmodell som tar høyde for god miljøkvalitet i sivile omgivelser og tilstrekkelig handlefrihet for Forsvaret. I en stor del av høringsuttalelsene fremsettes påstanden om at forslaget til Forsvarsbygg er et regime som ikke er diskutert og omforent i fagmiljøene og støyforvaltningen, og gir inntrykk av at det er stor faglig uenighet om prinsippene. Forsvarsbygg er ikke enig i dette. I meget stor grad samsvarer metoder og forvaltningsmodell med praksis og standarder som benyttes i den nasjonale støyforvaltningen. Diskusjonen har vist at det er rom for små justeringer, noe som Forsvarsbygg vil vurdere nærmere.

Overvåking.

I høringsuttalelsene kreves en detaljert beskrivelse av opplegg og innhold for overvåking av utslipp til vann og grunn. Forsvarsbygg deler ikke denne oppfatningen. Et helhetlig overvåkingssystem vil være en del av Forsvarets internkontrollsystem, og vil finne sin form i tiden fram mot driftsstart i samarbeid med fagrådgivere, lokale og regionale rådgivere i samsvar med krav i utslippstillatelsen.

VEDLEGG 4. DEFINISJONER.

"Skyting" defineres som skudd med skarpt og løsammunisjon med tunge og lette våpen.

"Sprengning" defineres som detonasjon av sprengstoff i forskjellige typer ladninger.

"Tunge våpen" defineres som våpen med ammunisjon større enn 20 mm samt sprengninger.

"Lette våpen" defineres som våpen med ammunisjon 20 mm og mindre.

"Bebyggelse" defineres som boliger eller hytter/fritidsboliger.

"Dag" defineres som kl 0700-1900.

"Kveld" defineres som kl 1900-2300.

"Natt" defineres som kl 2300-0700.

"Øvelse" defineres som døgnkontinuerlig militær virksomhet med personell, løsammunisjon og materiell uten særlige støyrestriksjoner på dagtid.

Tunge våpen er våpen med kulediameter over 12,7 mm.

Lette våpen er våen med kulediameter opp til og med 12.7 mm.

A-veiing
A-filteret er et standardisert veiefilter for støyanalyse. A-filteret er en etterligning av ørets følsomhet ved ulike frekvensområder. Vanlig brukt for angivelse av støynivå fra de fleste støykilder.

C-veiing
C-filteret er et standardisert veiefilter for støyanalyse. C-filteret er en etterligning av ørets følsomhet ved ulike frekvensområder, når støynivået er høyt. Brukes bl.a. for angivelse av høye momentane støynivåer med betydelig bassinnhold.

dBAI
Måleenhet for A-veiet støynivå, målt med Impulse måletidskonstant eller dB(A,I)

L_CE
Måleenhet for C-veiet støydose, midlet over 1 sekund.

Desibel (dB)
Måleenhet for lydstyrke. dB er et logaritmisk forholdstall.

Ekvivalentnivå
Det gjennomsnittlige støynivået over en tidsperiode.

Maksimalnivå
Det høyeste støynivået som normalt skal kunne forekomme. Benyttes her med enhetene dB_CE og dB(A,I).

Andre benevnelser for maksimalt støynivå:

L_pAImax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant på 32 ms (millisekunder).

L_pAFmax, er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "fast"på 125 ms.

L_pASmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant "slow" på 1 s (1000 ms).

Impuls tidskonstant
Standard integrasjonstid (35 millisek.) ved måling av svært kortvarige lydsignaler.

Støysjenanse
Forstyrrelse av kommunikasjon, arbeid, hvile er objektiv sjenanse. Den generelle sjenansen den enkelte gir uttrykk for ved forespørsel er subjektiv sjenanse.

L_den
A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L_den er nærmere definert i Direktiv 2002/49/EC, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. I disse retningslinjene vil imidlertid definisjonen kunne avvike fra direktivets definisjon ved at det kan brukes andre midlingsperioder for L_den-verdien enn årsmiddel. Hvilken midlingstid som er brukt framgår av beregningsmetodikk for den enkelte kilde.

L_night
A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra 23-07 som er definert i Direktiv 2002/49/EC. I disse retningslinjene vil imidlertid definisjonen kunne avvike fra direktivets definisjon ved at det kan brukes andre midlingsperioder for L_night-verdien enn årsmiddel. Hvilken midlingstid som er brukt framgår av beregningsmetodikken for den enkelte kilde.

Frittfelt lydnivå
Frittfelt eller direktefelt har vi når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Frittfeltverdi er lydnivå når man kun tar hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med.

Impulslyd
Kortvarig, støtvise lydtrykk som for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell og lignende eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter.

Plagegrad
Plagegrad viser på en skala fra 0 til 1 hvor mye en person er plaget av et gitt lydnivå fra en gitt lydkilde. Plagegrad er utledet fra spørreundersøkelser hvor folk blir bedt om å angi hvor mye de er plaget av støyen de er utsatt for. Ut fra disse undersøkelsene utleder man en "Gjennomsnittlig plagegrad" som viser hvor mye plage en gjennomsnittsperson opplever ved ulike lydnivåer fra ulike kilder på en plagegradsskala fra 0 til 1.

Uteplass
Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål.

Støysoner
Område rundt støykilde.

Flyplass
Alle typer sivil og militær landingsplass på sjø og på land for motordrevne luftfartøy

Flybevegelse
Avgang eller landing.

Skytebaner
Omfatter militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Aktiviteten dekker også bruk av militære sprengladninger inntil 50 gram ekvivalent TNT.

Skytefelt
Militært anlegg for skyting med tunge våpen fra 20 mm og oppover, samt militære sprengninger (>50 gram ekvivalent TNT).

LBRL
Grenseverdier for laveste biologisk risikonivå

Virksomhetsfrie perioder.
Virksomhetsfrie perioder defineres som perioder uten militær øvingsaktivitet.

Innenfor disse perioder er det en årlig periode for rydding av gjenværende blindgjengere, opprydding, samt vedlikehold, utbedring og videreutvikling av veier og anlegg

I virksomhetsfrie perioder skal støygrensene og tidsbegrensinger som er fastsatt i pkt. 6.2 overholdes.

Av sikkerhetsmessige grunner vil det være nødvendig med med noe helikopterflyging ved blindgjengerrydding. Dette skal normalt begrenses til en sikringsrunde om morgenen og en midt på dagen.