
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Status i nullustlippsarbeidet på Ula og Tambar: SFTs vurderinger
BP Norge AS
Postboks 197
4065 Stavanger
Dato: 27.08.2004
Vår ref.: 2002/1153
SFTs vurderinger
BP valgte injeksjon som tiltak allerede i 1994. Injeksjonsraten for produsert vann ligger under normale driftsforhold på over 90 %. EIF for feltene er beregnet til 24 i 2000 og til 15 i 2006.
SFT ser positivt på de løsninger som er valgt for feltene. Det er viktig at den høye injeksjonsraten opprettholdes eller forbedres, samt at BP opprettholder fokus på substitusjon av kjemikalier for ytterligere å redusere risikoen for miljøskade.
Vi viser til årsrapport 2003 for Ula og Tambarfeltene samt nullutslippsrapporten fra BP datert 1. juni 2003.
Årsrapporten i sin helhet er ikke behandlet i denne omgang. SFTs kommentarer til rapporten utover status for nullutslippsarbeidet vil eventuelt komme i et eget brev.
1. Innledning
Nullutslippsmålet ble etablert i St.meld. nr. 58 (1996-97) og gjaldt umiddelbart for nye, selvstendige utbygginger. Eksisterende innretninger skal ha satt i verk tiltak innen utløpet av 2005. Målsetningen ble utvidet og ytterligere presisert i St.meld. nr. 12 (2001-2002) og St.meld. nr. 25 (2002-2003). Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring (St.meld. nr. 38 (2003-2004)).
SFT har vurdert selskapenes rapportering for hver enkelt rapporteringsenhet i forhold til nullutslippsmålet som er spesifisert for utgangen av 2005 i St.meld. nr. 25 (2002-2003), boks 7.6:
Boks 7.6 Nullutslippsmål Miljøfarlige stoffer: · Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. tabell 8.1. · Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen SFTs svarte kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og SFTs røde kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon)1 Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: · Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) · Stoffer innen SFTs gule og grønne kategori · Borekaks · Andre stoffer som kan føre til miljøskade 1) Jf. forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001. |
I tilbakemeldingene til operatørene gir SFT en vurdering av om den graden av måloppnåelse som operatøren forventer etter implementering av planlagte tiltak er tilstrekkelig. SFTs vurdering er basert på operatørenes informasjon om tekniske muligheter, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold, samt eksisterende kunnskap om miljøforholdene i det aktuelle området.
Det er stor variasjon i måten selskapene har rapportert på. Rapportene er dels detaljerte og godt begrunnet, mens andre er mer uforpliktende. For tiltak som er planlagt, men som likevel ikke blir implementert har det vært særlig viktig med god dokumentasjon og begrunnelse. SFT vil be om mer utfyllende dokumentasjon og mer forpliktende fremdriftsplaner der SFT finner det nødvendig.
Basert på rammene gitt i Stortingsmeldingene skal operatørenes rapportering av status omfatte all petroleumsaktivitet offshore, også satellittutbygginger og aktiviteter der utslippene finner sted på andre innretninger. Operatøren for hovedinnretning skal ha vurdert tiltak for tilknyttede innretninger. Rapporteringen skal omfatte bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.
Når operatørene planlegger og velger tiltak for å redusere eller fjerne forurensning, skal de ha foretatt en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som gir best miljøeffekt. Dette betyr at både den langsiktige miljøfaren (for eksempel ved utslipp av persistente og/eller bioakkumulerende stoffer, hormonforstyrrende stoffer osv) og den lokale risikoen for miljøskade (for eksempel uttrykt ved EIF) skal ha vært vurdert. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere valg av tiltak på beregning av risiko for lokal skade alene.
Ved substitusjon av tilsatte kjemikalier forutsetter SFT at operatørene har foretatt en helhetlig vurdering av miljøfare og mulig miljøskade. Substitusjon skal alltid føre til miljøforbedring.
Forutsetningene som er lagt til grunn for operatørenes vurderinger kan endre seg over tid. Operatørene må derfor løpende vurdere om de kan oppnå ytterligere reduksjon av utslippene, for eksempel ved utvikling av ny teknologi.
SFT vil følge arbeidet nøye gjennom jevnlig kontakt med operatørene, vurdering av operatørenes senere rapportering og gjennom tilsynsaktiviteter.
2. Nullutslippsarbeidet på Ula og Tambar
Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform som opereres fra Ula. Det er ingen prosesserings- eller lagringsfasiliteter på Tambar. Ula gikk av platå i 93-95, men produksjonen fikk et oppsving etter innfasing i 2001.
BP betrakter Ulafeltet i dag å være et modent felt i haleproduksjon som i praksis har oppnådd nullutslipp allerede. EIF for feltet er beregnet til mellom 10 og 20 i 2006.
2.1 Produksjon
BP har helt siden 90 tallet valgt reinjeksjon som tiltak for å ivareta miljøhensyn.
Injeksjon
Reinjeksjon av vann ble startet opp i 1995, med en rate på nær 90 % under normale driftsforhold. Forsøk på vannavstengning har gitt liten effekt.
BP reinjiserer oljeholdig sand/kalk fra produksjonen.
Selskapets anslag antyder at utslipp av dispergert olje har blitt redusert med over 75 % siden 2000. Utslippet er forventet å utgjøre i overkant av 5 tonn olje til sjø i 2006.
Oljekonsentrasjonen i produsert vann som går til sjø har de siste to år variert mellom 10 og 20 ppm.
2.2 Kjemikaliesubstitusjon
BP holder kontinuerlig fokus på potensielt miljøfarlige kjemikalier. Selskapet har faset ut to kjemikalier i rød- og tre kjemikalier i svart kategori i løpet av 2003. Det var ikke utslipp av kjemikalier i svart kategori i 2003. Utslippet av driftskjemikalier i rød kategori var på 2.3 tonn, mindre enn 10 % av rammen i utslippstillatelsen.
BP har ført opp en tabell med kjemikalier som er prioritert for substitusjon.
2.3 Boring
BP har hatt reinjeksjon av borekaks siden 1994, samt injeksjon av overskuddsement og rengjøringsvolum fra sementtanker.
Gjenvinning og gjenbruk av borevæsker utføres nå i større grad enn tidligere grunnet samarbeid med Sørfeltalliansen (ConocoPhillips).
Ilmenitt er vurdert og forkastet grunnet usikkerhet i forhold til loggerespons, samt behov for økt rengjøring. BP vil fortsatt se på alternativer til barytt, men hevder samtidig at dette ikke utgjør noe stort potensial for miljøskade så lenge barytt i hovedsak blir injisert sammen med øvrig borevæske og kaks.
2.4 Rørledninger
BP har eliminert behovet for biosid ved trykktesting av nye rørledninger på grunn av bruk av karbonstål og trykktesting med ferskvann. Dette reduserer kjemikaliebruken og utslippene til sjø.
3. SFTs vurdering av nullutslippsarbeidet på Ula og Tambar feltene
Utslippene fra Ula og Tambar er begrenset som følge av injeksjonstiltak for boring og produksjon. BP opprettholder også fokus på substitusjon av kjemikalier. Etter SFTs oppfatning har BP arbeidet målrettet og strategisk i sitt nullutslipparbeide for Ula og Tambar og oppnådd gode resultater.
Utslippene av dispergert olje i produsert vann er beregnet til mer enn 5 tonn i 2006 med eksisterende tiltak. BP har redusert disse utslippene kraftig siden 1994. SFT betrakter det planlagte utslippet i 2006 som ikke ubetydelig utslipp. SFT forutsetter derfor at BP fortsatt arbeider for å oppnå høyest mulig injeksjon av produsert vann (både injeksjonsrate og regularitet), samt optimaliserer prosessene slik at oljeinnholdet i vann som slippes til sjø er på et absolutt minimum. Her er det ennå et forbedringspotensiale som kan bidra til å redusere miljøbelastningen.
SFT forventer også at BP følger utviklingen av utslippsreduserende teknologi knyttet til boring og produksjon, inkludert utvikling av alternativer for gjengefett og at selskapet implementerer nye løsninger der dette er teknisk og sikkerhetsmessig mulig.
Med hilsen
Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef
Einar Lystad
overingeniør
Kopi til:
OD
Ptil
Tema
