
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Status i nullutslippsarbeidet på Draugenfeltet: SFTs vurderinger
AS Norske Shell
Postboks 2244
6503 Kristiansund N
Dato: 26.08.04
Vår ref.: 02/102-37
Status i nullutslippsarbeidet på Draugenfeltet
SFTs vurderinger
Shell har betydelige utfordringer knyttet til den store økningen i mengden produsert vann fra Draugen.Planene for injeksjon er lovende, men SFT ser at Shell kan få problemer med å nå sin egen målsetting for utgangen av 2005 på grunn av store forsinkelser knyttet til driftssituasjonen på Draugen i 2003/2004.
SFT forutsetter at Shell kan vise til flere resultater og videre forpliktende planer for utprøving og implementering av tiltak ved tidspunktet for neste års utslippsrapportering.
Vi viser til årsrapport 2003 for Draugenfeltet samt nullutslippsrapporten fra Shell datert juni 2003.
Årsrapporten i sin helhet er ikke behandlet i denne omgang. SFTs kommentarer til rapporten utover status for nullutslippsarbeidet vil eventuelt komme i et eget brev.
1. Innledning
Nullutslippsmålet ble etablert i St.meld. nr. 58 (1996-97) og gjaldt umiddelbart for nye, selvstendige utbygginger. Eksisterende innretninger skal ha satt i verk tiltak innen utløpet av 2005. Målsetningen ble utvidet og ytterligere presisert i St.meld. nr. 12 (2001-2002) og St.meld. nr. 25 (2002-2003). Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring (St.meld. nr. 38 (2003-2004)).
SFT har vurdert selskapenes rapportering for hver enkelt rapporteringsenhet i forhold til nullutslippsmålet som er spesifisert for utgangen av 2005 i St.meld. nr. 25 (2002-2003), boks 7.6:
Boks 7.6 Nullutslippsmål Miljøfarlige stoffer: · Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. tabell 8.1. · Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen SFTs svarte kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og SFTs røde kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon)1 Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: · Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) · Stoffer innen SFTs gule og grønne kategori · Borekaks · Andre stoffer som kan føre til miljøskade 1) Jf. forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001. |
I tilbakemeldingene til operatørene gir SFT en vurdering av om den graden av måloppnåelse som operatøren forventer etter implementering av planlagte tiltak er tilstrekkelig. SFTs vurdering er basert på operatørenes informasjon om tekniske muligheter, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold, samt eksisterende kunnskap om miljøforholdene i det aktuelle området.
Det er stor variasjon i måten selskapene har rapportert på. Noen rapporter er detaljerte og godt begrunnet, mens andre er mer uforpliktende. For tiltak som er planlagt, men som likevel ikke blir implementert har det vært særlig viktig med god dokumentasjon og begrunnelse. SFT vil be om mer utfyllende dokumentasjon og mer forpliktende fremdriftsplaner der SFT finner det nødvendig.
Basert på rammene gitt i Stortingsmeldingene skal operatørenes rapportering av status omfatte all petroleumsaktivitet offshore, også satellittutbygginger og aktiviteter der utslippene finner sted på andre innretninger. Operatøren for hovedinnretning skal ha vurdert tiltak for tilknyttede innretninger. Rapporteringen skal omfatte bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.
Når operatørene planlegger og velger tiltak for å redusere eller fjerne forurensning, skal de ha foretatt en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som gir best miljøeffekt. Dette betyr at både den langsiktige miljøfaren (for eksempel ved utslipp av persistente og/eller bioakkumulerende stoffer, hormonforstyrrende stoffer osv) og den lokale risikoen for miljøskade (for eksempel uttrykt ved EIF) skal ha vært vurdert. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere valg av tiltak på beregning av risiko for lokal skade alene.
Ved substitusjon av tilsatte kjemikalier forutsetter SFT at operatørene har foretatt en helhetlig vurdering av miljøfare og mulig miljøskade. Substitusjon skal alltid føre til miljøforbedring.
Forutsetningene som er lagt til grunn for operatørenes vurderinger kan endre seg over tid. Operatørene må derfor løpende vurdere om de kan oppnå ytterligere reduksjon av utslippene, for eksempel ved utvikling av ny teknologi.
SFT vil følge arbeidet nøye gjennom jevnlig kontakt med operatørene, vurdering av operatørenes senere rapportering og gjennom tilsynsaktiviteter.
2. Nullutslippsarbeidet på Draugen
2.1 Produksjon
Draugen står overfor store utfordringer knyttet til økningen i mengde produsert vann. Uten nye tiltak vil EIF øke fra 138 i 2002 til 370 i 2006. Dersom planlagte tiltak implementeres vil EIF for 2006 kunne reduseres til 92 (tall fra OLFs regneark fra 2003).
Shell har gjort en del endringer i prosessanlegget sitt og oppnådd en reduksjon i mengden dispergert olje i det produserte vannet som resultat. Videre er en pilot for injeksjon av produsert vann (PWRI pilot) satt i gang august 2004. Denne piloten er planlagt å håndtere 10-20 000 Sm3 per dag, som er 1/3 - 2/3 av den produserte mengden vann fra 2007. Shell har planlagt videre uttesting av renseteknologi for de resterende vannmengdene, men avventer vurdering av EPCON til de ser resultatene av PWRI piloten.
Nullutslippsrapporten beskriver også andre renseteknologier som Shell følger utviklingen av, men det er ikke knyttet noen forpliktende planer til disse teknologiene. I nullutslippsrapporten skrev Shell at CTour og CFU skulle testes ut i løpet av 2003. SFT er kjent med at dette ikke er gjennomført, men det er heller ikke beskrevet i årsrapporten hva som gjøres videre med disse teknologiene på Draugen. I følge årsrapporten for 2003 skulle piloten vært satt i drift 31.05.04, men dette ble utsatt til august. Shell har skissert en uttesting og evalueringsperiode på 4 måneder, men har ikke beskrevet nærmere om når beslutningene skal tas.
2.2 Kjemikaliesubstitusjon
Shell bruker få miljøfarlige kjemikalier, men har på grunn av den økte mengden produsert vann vært nødt til å ta i bruk større mengder produksjonskjemikalier i rød kategori. Her er det i 2004 testet ut alternativer i gul kategori. For boreaktiviteter er det kun gjengefett og hydraulikkvæske som gjenstår i svart og rød kategori, og i 2005 vil det sannsynligvis kun være mindre mengder gjengefett som står igjen.
2.3 Boring
Shell har i nullutslippsrapporten beskrevet flere tiltak for å redusere utslipp og risiko knyttet til boring. Dette inkluderer big-bore completion brønner og tynnhullsboring/grenboring, utfasing av oljebasert borevæske, gjenbruk av borevæske med mer.
3. SFTs vurdering av nullutslippsarbeidet på Draugen
Vannprognosene for Draugen tilsier at feltet etter hvert hører hjemme blant de store vannprodusentene på sokkelen. Dette gjør Draugen til et av de felt hvor det er spesielt viktig at tiltak iversettes og hvor SFT vil følge utviklingen nøye.
Planene for injeksjon er lovende og vil kunne gi en god nullutslippsløsning for Draugen, men SFT er usikker på om Shell har mulighet til å nå sin egen målsetting for utgangen av 2005 på grunn av de store forsinkelsene knyttet til driftssituasjonen i 2003/2004. Injeksjonspiloten er igangsatt over et halvt år for sent og Shell skriver i årsrapporten at resultatene fra pilot testen har betydning for utprøving og implementering av renseteknologi. I følge nullutslippsrapporten fra juni 2003 skulle både EPCON/CFU og CTour vært testet ut i løpet av 2003 før uttesting av injeksjonspiloten. Det kommer ikke klart frem av årsrapporten om denne utsettelsen også skyldes driftsituasjonen med lavere produksjon og mindre produsert vann. SFT forutsetter at Shell kan vise til resultater og videre forpliktende planer for utprøving og implementering av rensetiltak og eventuelt videreføring av injeksjon ved tidspunktet for neste års utslippsrapportering.
SFTs inntrykk er at Shell har god fokus på utfasing av miljøfarlige kjemikalier, og at det gjenstår svært få miljøfarlige kjemikalier. Det er imidlertid vanskelig å få oversikt over substitusjonsarbeidet. Listen over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon i årsrapporten (tabell 1.4) stemmer ikke overens med teksten i avsnitt 1.2.2 og de aktuelle kjemikalier som er brukt i 2003, jf. kap. 10.3. Vi savner også tidsplan og datoer for når utfasing er planlagt gjennomført.
Utvikling av utslippsreduserende teknologi knyttet til boring, inkludert utvikling av alternativer også for gjengefett har gått raskere den siste tiden og SFT forutsetter at Shell følger denne utviklingen og implementerer nye løsninger der dette er teknisk og sikkerhetsmessig mulig.
Med hilsen
Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef
Ann Mari Vik
avdelingsingeniør
Kopi til:
Oljedirektoratet, boks 500, 4003 Stavanger
Petroleumstilsynet, boks 599, 4003 Stavanger
Tema
