Statoil
Postboks 7200
5020 Bergen

Dato: 26.08.2004
Vår ref.: 2002/109

Statoil ønsker ikke å implementere renseteknikken Epcon på Gullfaks B da tester har vist at tilsetting av kun flokkulant reduserer innholdet av olje i produsert vann tilnærmet like mye som både Epcon og flokkulant. Statoil går for tilsetting av flokkulant som nullutslippsløsning for Gullfaks B. Utredninger pågår stadig på Gullfaks A og C.

SFT mener tilsetting av flokkulant ikke er en akseptabel BAT-løsning, og påpeker at kostnadseffektiviteten knyttet til implementering av Epcon faller innenfor rammene bransjen selv har satt. SFT ber Statoil dokumentere at tilsetting av flokkulant er beste miljømessige løsning.

Vi viser til årsrapport 2003, nullutslippsrapporten fra juni 2003, samt møte mellom SFT og Statoil Gullfaks 21.06.2004 og brev datert 21.07.2004 om oppdatert status på nullutslippsarbeidet på Gullfaksfeltet.

Årsrapporten er ikke behandlet i denne omgang. SFTs kommentarer til rapporten utover status for nullutslippsarbeidet vil eventuelt komme i eget brev.

1. Innledning

Nullutslippsmålet ble etablert i St.meld.nr.58 (1996-97) og gjaldt umiddelbart for nye, selvstendige utbygginger. Eksisterende innretninger skal ha satt i verk tiltak innen utløpet av 2005. Målsetningen ble utvidet og ytterligere presisert i St.meld.nr.12 (2001-2002) og St.meld.nr.25 (2002-2003). Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring (St.meld.nr.38 (2001-2002)).

SFT har vurdert selskapenes rapportering for hver enkelt rapporteringsenhet i forhold til nullutslippsmålet som er spesifisert for utgangen av 2005 i St.meld.nr.25 (2002-2003), boks 7.6:

I tilbakemeldingene til operatørene gir SFT en vurdering av om den graden av måloppnåelse som operatøren forventer etter implementering av planlagte tiltak er tilstrekkelig. SFTs vurdering er basert på operatørenes informasjon om tekniske muligheter, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold, samt eksisterende kunnskap om miljøforholdene i det aktuelle området.

Det er stor variasjon i måten selskapene har rapportert på. Noen rapporter er detaljerte og godt begrunnet, mens andre er mer uforpliktende. For tiltak som er planlagt, men som likevel ikke blir implementert har det vært særlig viktig med god dokumentasjon og begrunnelse. SFT vil be om mer utfyllende dokumentasjon og mer forpliktende fremdriftsplaner der SFT finner det nødvendig.

Basert på rammene gitt i Stortingsmeldingene skal operatørenes rapportering av status omfatte all petroleumsaktivitet offshore, også satellittutbygginger og aktiviteter der utslippene finner sted på andre innretninger. Operatøren for hovedinnretning skal ha vurdert tiltak for tilknyttede innretninger. Rapporteringen skal omfatte bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.

Når operatørene planlegger og velger tiltak for å redusere eller fjerne forurensning, skal de ha foretatt en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som gir best miljøeffekt. Dette betyr at både den langsiktige miljøfaren (for eksempel ved utslipp av persistente og/eller bioakkumulerende stoffer, hormonforstyrrende stoffer osv) og den lokale risikoen for miljøskade (for eksempel uttrykt ved EIF) skal ha vært vurdert. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere valg av tiltak på beregning av risiko for lokal skade alene.

Ved substitusjon av tilsatte kjemikalier forutsetter SFT at operatørene har foretatt en helhetlig vurdering av miljøfare og mulig miljøskade. Substitusjon skal alltid føre til miljøforbedring.

Forutsetningene som er lagt til grunn for operatørenes vurderinger kan endre seg over tid. Operatørene må derfor løpende vurdere om de kan oppnå ytterligere reduksjon av utslippene, for eksempel ved utvikling av ny teknologi.

SFT vil følge arbeidet nøye gjennom jevnlig kontakt med operatørene, vurdering av operatørenes senere rapportering og gjennom tilsynsaktiviteter.

2. Statoils nullutslippsstrategi for Gullfaks

Boring

Oljeholdig boreavfall injiseres til Utsiraformasjon, mens avfall fra borerigger benyttet på Gullfaks satelitter blir reinjisert på en av de andre installasjonene på feltet, eller transportert til land for behandling. Statoil har ifølge nullutslippsrapporten planer om å installere nytt reinjeksjonsanlegg på både Gullfaks A og B, samt oppgradere anlegg på Gullfaks C. I tillegg skal det installeres nytt kalkreinjeksjonsanlegg på Gullfaks C. Ifølge årsrapporten er arbeidet med installasjon av anleggene noe forsinket, men det arbeides med å ferdigstille installasjonene.

Statoil skal dessuten ta i bruk tynnhullsboring i løpet av 2003, hvilket medfører en reduksjon borevæske. I tillegg bores det horisontal og flergrensbrønner som medfører reduksjon av boreavfall fra feltet.

Kjemikaliesubstitusjon

H₂S- fjerner på Gullfaks A og C og korrosjonsfjerner på Gullfaks B er en betydelig bidragsyter til feltets Environmental Impact Factor (EIF, indikator for miljørisiko). Statoil har installert ProPure-miksere for å bedre effektiviteten av H₂S-fjernere for derved å redusere forbruket, samt startet injeksjon av brukt H₂S-fjerner og arbeider for å utfase korrosjonsfjerner. På Gullfaks B er bruken av korrosjonshemmer avsluttet i prosess på grunn av at alle rør på plattformen er skiftet til bedre stålkvalitet.

SFT ser positivt på at arbeidet med å nå målsetningen for kjemikaliesubstitusjon er godt i gang.

Produksjon

De største utfordringene på Gullfaksfeltet med tanke på produsert vann er, ifølge Statoils nullutslippsrapport fra 2003, stor vannproduksjon med avtagende oljeproduksjon, sammen med betydelig H₂S-produksjon. Den økte reservoarforsuringen på Gullfaks gjør at Statoil har kommet frem til at injeksjon av produsert vann tilbake til reservoar ikke er mulig på grunn av forsuring. I tillegg er Gullfaks et gammelt felt med begrensninger på tilgjengelig areal og vekstkapasitet.

I brev av 21.07.04 informerer Statoil om oppdatert status på Gullfaksfeltet. Oppgradering og forbedret drift av eksisterende renseanlegg har ført til at oljeinnholdet i det produserte vannet på feltet har blitt redusert fra et snitt på 20 mg/l olje i vann i 2002 til et snitt på 14 mg/l i 2003. Utslippene er mest redusert på Gullfaks B, hvor reduksjonen er fra 23,4 mg/l til 14 mg/l.

I forbindelse med forberedelsene knyttet installasjon av renseteknikken Epcon på Gullfaks B er det gjennomført en forstudie for å gi bedre estimat på investeringskostnadene. Epcon renser produsert vann for innhold av olje og løste komponenter. For å optimalisere effekten av Epcon benyttes flokkulant, og på Gullfaks B er det utført vellykkede tester med ulike flokkulanter. Resultatene av tester med kun flokkulant viste at oljeinnholdet i produsert vann kan gå ned til 5,7 mg/l. Resultatene av test med Epcon og flokkulant viste 12 % ytterligere reduksjon i EIF i forhold til test med kun flokkulant. Basert på dette resultatet ønsker ikke Statoil å implementere Epcon renseenhet på Gullfaks B, da Statoil mener det ikke er kost/effektivt i forhold til den renseeffekten som oppnås med kun tilsetting av flokkulant.

På Gullfaks A og C var det prosjektert med installering av rensemetoden C-tour, som baserer seg på ekstraksjon av kondensat. Foreløpige prognoser viser at mengden produsert vann vil øke betydelig i forhold til tidligere anslag. Ifølge Statoil innebærer dette at mengden kondensat ikke dekker behovet til denne rensemetoden. I tillegg pågår vurdering av innfasing av Skinfaks satelittfelt på Gullfaks C, hvilket innebærer mulig økning i kondensat. Statoil vurderer også installasjon av Epcon-anlegg på Gullfaks A og C i tillegg til B, men endelige beslutninger om dette tas 4. kvartal 2004.

3. SFTs vurdering

Boring

Statoil har beskrevet ulike tiltak implementert på Gullfaks hovedfelt for å redusere utslipp. SFT ser positivt på at Statoil er i gang med et omfattende oppgraderingsarbeid av eksisterende anlegg og installasjoner. SFT savner likevel mer konkrete målsetninger for nullutslippsarbeidet knyttet til boreaktiviteter. SFT ber Statoil synliggjøre nullutslippsmålsetningene knyttet til boreaktiviteter i årsrapport for 2004.

Produsert vann

Gullfaks har nest høyest vannproduksjon på norsk sokkel, utslippene av produsert vann var i 2003 ca 27 millioner m³, og utslipp av olje var på 382 tonn. Utslippene av produsert vann er også forventet å øke betydelig i tiden frem mot avslutning av feltet. Gullfaksfeltet er en betydelig bidragsyter til utslipp av olje til sjø på norsk sokkel. SFT har derfor høye forventninger til Statoils arbeid med å utslippsreduserende tiltak.

SFT er i utgangspunktet usikre på om Statoils forslag om å forkaste installasjon av Epcon til fordel for en løsning med kun tilsetting av flokkulant er en akseptabel Best Available Technology (BAT)-løsning. Økt kjemikaliebruk er for øvrig generelt lite ønskelig som miljøtiltak.

Slik SFT forstår Statoil er en ytterligere reduksjon på 12 % i EIF ikke tilstrekkelig miljøgevinst til at Statoil vil implementere Epcon i tillegg til tilsetting av flokkulant. Ifølge Statoil er renseeffekten (reduksjon i utslipp) ved bruk av kun flokkulant for dispergert olje på 59 %, mens både Epcon og flokkulant gir en renseeffekt på 75 %. Gullfaks har utslipp av svært store vannvolum og selv en ytterligere reduksjon på få prosent har betydning for netto reduksjon av utslipp av dispergert olje til sjø. Opp til flere tonn mindre dispergert olje til sjø er etter SFTs oppfatning en ikke uvesentlig miljøgevinst.

Implementering av Epcon på Gullfaks B har ifølge nullutslipprapporten en tiltakskostnad på 70 millioner kroner, og en kostnadseffektivitet per EIF på 50 200 kroner. Bransjen satte i 2003 selv en anbefalt øvre grense på kostnadseffektivitet på 200 000 kroner. Implementeringen av Epcon på Gullfaks B er godt under denne grensen.

Vi vil forøvrig påpeke at Statoil som operatør på Visund oppgir reduksjon av flokkulant i produsert vann som et nullutslippstiltak, mens derimot tilsetting av flokkulant er nullutslippsløsning på Gullfaks.

Basert på vurderingene ovenfor kan ikke SFT se at Statoil har valgt en akseptabel BAT-løsning. Som en betydelig bidragsyter til utslipp av dispergert olje og løste forbindelser på norsk sokkel bør Statoil søke en løsning som vil redusere utslippene så langt det er mulig. SFT vil derfor be Statoil utdype årsaken til at valg av flokkulant som rensemetode er den beste miljømessige løsningen for Gullfaks B.

Når det gjelder planlagte tiltak på Gullfaks A og C har SFT generelt tilsvarende høye forventninger til utslippsreduksjoner på Gullfaks A og C som på Gullfaks B.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef

Nina Mari Jørgensen
rådgiver

Kopi til:
Ptil, Postboks 499, 4003 Stavanger
OD, Postboks 500, 4003 Stavanger