Norsk Hydro ASA
Postboks 2525
3908 Porsgrunn

Dato: 29.04.2004
Vår ref.: 2003/2022-

Varsel om at det kan bli stilt krav om ytterligere undersøkelser og tiltak

Norsk Hydro ASA får tillatelse til å fjerne ca 18 000 m³ muddermasse fra området utenfor Hovedkai, Vestre kai, Dypvannskai, Eramets kaier og Tinfoskai/Krankai. Muddermassene tillates plassert i strandkantdeponi i Gunneklevfjorden.

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 21.05.03, revidert søknad av 19.09.03 og annen dokumentasjon oversendt i forbindelse med behandlingen av søknaden.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har behandlet søknaden og har besluttet å gi Norsk Hydro tillatelse til mudring i Frierfjorden og deponering av muddermassene i strandkantdeponi i Gunneklevfjorden. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. SFT har i avgjørelsen lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved virksomheten sammenstilt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vilkårene i tillatelsen er basert på denne interesseavveiningen. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jamfør § 16, og i medhold av § 6 i forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Begrunnelse

Norsk Hydro har søkt om å fjerne 18 000 m³ muddermasse fra området utenfor Hovedkai, Vestre kai, Dypvannskai, Eramets kaier og Tinfoskai/Krankai. Ved flere av kaiene er det i dag ikke tilstrekkelig dybde for skipstrafikken. Dette forårsaker driftsmessige vanskeligheter og mudringen er primært begrunnet i behovet for å gjenvinne opprinnelig dybde ved kaiene.

Sedimentene som skal mudres er sterkt til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse IV - V) med tungmetaller, klorerte hydrokarboner (KHK) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). I følge kartleggingen vil mudringen ikke endre det totale miljøgiftstiuasjonen på sjøbunnen i særlig grad. SFT har stilt krav om at det skal mudres ned til masser som ikke er mer forurenset enn de som utgjør dagens sjøbunn, for å unngå at mer forurensede sedimenter eksponeres og fører til ytterligere spredning i Frierfjorden. Vi har ikke stilt krav om at det skal gjennomføres mudring av hele arealet som er influert av manøvreringen ved kaiene. En utvidelse av mudringsomfanget ved at det må mudres ned til rene masser og i hele arealet som influeres av manøvreringen ved kaiene vil i følge søker gi en dramatisk økning med hensyn til kostnader og vil forsinke prosjektet betraktelig. Det er ikke sannsynlig at den omsøkte mudringen vil kunne gi målbar effekt i forhold til kostholdsråd eller andre målbare miljøparametre.

Muddermassene skal plasseres i Gunneklevfjorden som et strandkantdeponi. Søker har angitt at massene skal stabiliseres med blant annet sement.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i henhold til forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jamfør forurensningsloven § 56.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Varsel om at det kan bli stilt krav om ytterligere undersøkelser og tiltak

Miljømyndighetene v/fylkesmannen arbeider for tiden med tiltaksplan for Grenlandsfjordene. "Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Telemark; fase 1. Miljøtilstand, kilder og prioriteringer" laget av NIVA for fylkesmannen i Telemark, angir at Gunneklevfjorden, kaiområdet ved utløpet av Skienselva og hovedkaia ned til Versvika i Frierfjorden er vurdert til å være potensielle høyrisikoområder og/eller ha behov for supplerende kartlegging.

Det er ikke tatt stilling til om mer omfattende mudring kan være et relevant tiltak for å forbedre forholdene i Grenlandsfjordene, men dette vil bli vurdert i det videre arbeidet. SFT vil med dette gi varsel om at Norsk Hydro, dersom det skulle vise seg å være behov for det, må påregne og bidra med ytterligere undersøkelser og tiltak i området.

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Anne-Grethe Kolstad (e.f.)
seksjonssjef
Eli Mathisen
overingeniør

Vedlegg:
- Tillatelse for Norsk Hydro til mudring av havnesedimenter og etablering av et strandkantdeponi for forurensede sedimenter
- Begrunnelse for tillatelse

Kopi til:
- Grenland Havnevesen, Boks 20, 3991 Brevik
- Eramet Norge AS Porsgrunn, Postboks 82, 3901 Porsgrunn
- Fylkesmannen i Telemark, Statens Hus, 3708 Skien
- Porsgrunn kommune, Floodsgt. 6, 3915 Porsgrunn
- Telemark fylkeskommune, Fylkeshuset, 3706 Skien
- Fiskeridirektoratet Region Skagerakkysten, Østre Strandgt. 12 A, 4610 Kristiansand S.
- Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim
- Havforskningsinstituttet, Postboks 1870-Nordnes, 5817 Bergen
- Kystverket 1. distrikt, Grenland Sjøtrafikkavdeling, 3950 Brevik
- Miljøstiftelsen Bellona, Postboks 2141 Grunerløkka, 0505 Oslo
- Naturvernforbundet i Grenland, Øysteinsgt. 4, 3722 Skien
- Langesund Fiskerlag, v/ Åsmund Vinje, Sundbyveien 235, 3960 Stathelle
- Herøya Vel, v/ T. Bastiansen, Postboks 11, 3903 Porsgrunn
- Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Telemark, v/ Trond Eirik Silsand, Postboks 1076, 3704 Skien
- Thomas Hesmyr (t-hesmyr@online.no)

Tillatelse for Norsk Hydro ASA til mudring av havnesedimenter og etablering av et strandkantdeponi for forurensede sedimenter

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6,§ 11, jfr. § 16, og i medhold av § 6 i forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i revidert søknad av 19.09.03 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 2 til og med side 6. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med SFT endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning.

Tillatelsen gjelder fra 29.04.04.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

1. Hva tillatelsen gjelder

1.1. Tillatelsen gjelder:
- Mudring av ca 18 000 m³ muddermasser ved Hovedkai, Vestre kai, Dypvannskai, Eramets kaier og Tinfoskai/Krankai som spesifisert i søknaden
- Etablering av strandkantdeponi i Gunneklevfjorden, for deponering av disse muddermassene

2. Generelle vilkår

2.1. Det forutsettes at tiltakene gjennomføres som angitt i revidert søknad av 19.09.03 med underliggende dokumenter, dersom ikke annet er avklart med SFT.

2.2. Norsk Hydro er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet.

2.3. Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for tilsyn.

2.4. SFT kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven § 18 er til stede. SFT har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet.

2.5. Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak.

2.6. De deler av tiltaksområdet på land hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmennheten.

2.7. For eventuelle framtidige eiere / ansvarlige for tiltak skal det gjøres kjent at det er begrensninger på arealbruken i det aktuelle området (båndlegging). Deponiområdet skal tinglyses med begrensninger for framtidige aktiviteter i grunnen /sedimentene. Den planlagte arealbruken skal være forenlig med reguleringsbestemmelsene. Frist for tinglysing er 6 måneder etter avsluttet tiltak.

2.8. Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning.

2. Internkontroll, beredskap og varsling

2.1. Norsk Hydro plikter å ha en oppdatert internkontroll, jamfør forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

2.2. Norsk Hydro plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten.

2.3. Norsk Hydro skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jamfør forurensningsloven § 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. Beredskapsplanen skal utarbeides før arbeider etter tillatelsen settes i verk.

2.4. Norsk Hydro skal varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

2.5. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

3. Mudring og transport av muddermasser

3.1. Opptak av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av forurensning, og skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Mudringsteknologi må være slik at et minimum av vann blandes med massene under opptak og gir minst mulig spredning av sedimenter. Teknologien skal vurderes ut fra beskaffenhet på muddermassene og skal også vurderes underveis i arbeidene. Kriterier for bytte av teknologi (for eksempel turbiditet, konsistens på massene) skal beskrives i internkontrollen.

3.2. Det skal som et minimum gjennomføres mudring ned til et nivå som ikke er mer forurenset enn opprinnelig (dagens) sjøbunn er i samme område.

3.3. Mengder og tidspunkt for opptak av muddermasser skal registreres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved en eventuell kontroll.

3.4. Eventuell avvanning av mudrede sedimenter må foregå slik at ikke forurensede partikler spres til omkringliggende områder.

3.5. Transport og overføring av masser til deponi skal gjøres uten at det skjer spredning av forurensning fra muddermassene. Eventuelt spill fra lekter eller lastebiltransport skal loggføres.

3.6. Farlig avfall av en annen beskaffenhet, som for eksempel fat med farlig avfall, som eventuelt påtreffes og som kan identifiseres og sorteres ut skal leveres til godkjent mottak.

4. Strandkantdeponi

4.1. Plassering av deponiet i Gunneklevfjorden forutsettes gjort som angitt i søknaden med underliggende dokumenter.

4.2. For å minimere partikkelspredning under utlegging, skal det først legges ut fiberduk og et ca. 25 cm tykt sandlag. Fiberduken og sandlaget legges under hele sjete- og motfyllingsarealet. Fiberduken må ha tilstrekkelig strekkstyrke slik at den ikke ødelegges under utlegging. Det må sørges for at oppvirvling av sedimentene under utlegging av fiberduk og sandlag begrenses mest mulig.

4.3. Det må benyttes barrieremateriale som ikke gir økt utlekking av miljøgifter i forhold til utlekkingspotensialet fra selve sedimentene. Barrierematerialet skal hindre spredning av partikler ut av deponiområdet.

4.4. Det skal sikres homogen innfylling i deponiet. Massene må plasseres slik at avrenning og utskilling av forurensning minimaliseres. Totale utslipp av Hg og dioksiner fra deponiet under innfylling skal ikke overskride de verdier som er angitt i miljøgiftbudsjettet i den reviderte søknaden. Rutiner for å sikre homogen innfylling samt for å kontrollere utslippene skal beskrives i internkontrollen.

4.5. Norsk Hydro skal til enhver tid kunne dokumentere innfyllingsvolum og mengde miljøgifter i deponiet.

4.6. Kjemisk stabilitet i deponiet skal dokumenteres ved ristetester og diffusjonstester.

4.7. Etter avsluttet innfylling skal deponiet avsluttes med tett dekke. Deponikanten mot sjøen skal settes i stand på tilsvarende måte som sjøkanten var tidligere. Plan for avslutning av deponiet skal sendes SFT før avslutning iverksettes. Denne planen skal blant annet beskrive krav til tettheten på deponioverflaten.

5. Kontroll og overvåking

5.1. Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av tiltaksarbeidene i henhold til et kontroll- og måleprogram. Kontroll- og måleprogrammet forutsettes gjennomført som angitt i søknaden, og det skal inngå i virksomhetens internkontroll. Måleprogrammet skal blant annet beskrive utvelgelse av måleperioder, fastlegging av målemetode og prøvetakingsmetode samt eventuelle beregningsmodeller.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. Laboratorier / tjenester med relevant akkreditering skal benyttes der dette er mulig.

Overvåkingen skal ha et slikt omfang og innhold at det er mulig å:

- Avdekke eventuell spredning av forurensning fra mudring og deponering
- Påvise lekkasje før dette medfører miljøfare eller miljøproblemer
- Lokalisere utlekkingsstedet
- Avdekke eventuelle lekkasjer fra anleggsområdet etter tiltaksgjennomføringen.

Programmet skal bygge på de krav som følger nedenfor, punkt 6.2-6.4, og mer detaljert kontroll- og måleprogram skal sendes SFT til informasjon før anleggs-arbeidene starter. Det må sendes over slik at SFT har tilstrekkelig tid til å gjennomgå dette før arbeidene starter.

6.2. Overvåking av turbiditet
Det skal utføres systematiske og representative turbiditetsmålinger mens prosessene (mudring, transport, etablering av deponi og innfylling) foregår.

5 NTU (Nephelometric Turbidity Unit) settes som varslingsgrense i overvåkingen av mudring. Ved overskridelse av grenseverdien skal prosessen (arbeidene) stanses umiddelbart, årsaksforholdene avklares og nødvendige tiltak gjennomføres. Prosessen kan ikke startes opp før turbiditeten er nede på stabile nivåer under grenseverdien. Rutiner og eventuelle tiltak skal beskrives i internkontrollen.

6.3. Oppfølging av mudring - etterkontroll. Når mudringen er gjennomført i et delområde, skal det gjennomføres en etterkontroll. Forurensningsnivå på "ny sjøbunn" skal dokumenteres i forhold til aktuelle forurensningskomponenter. Denne prøven skal være representativ for de øverste 10 cm av "ny sjøbunn".

6.4. Overvåking av deponiområdet i Gunneklevfjorden
Det skal utføres systematiske og representative målinger av utlekking til vann under etablering og fylling av deponiet, og i fasen etterpå. Denne skal dokumentere om sedimentene holdes tilbake i deponiet og hvilken utlekking som forekommer av løste miljøgifter fra deponiet. Det er utarbeidet et miljøgiftbudsjett for arbeidene, og utlekkingen skal ikke overskride de utslipp som er estimert i dette.

Kontroll- og måleprogrammet skal minimum omfatte følgende komponenter:

- Totalt suspendert materiale
- Tributyltinn-forbindelser (TBT)
- Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
- Heksaklorbensen (HCB) (som modellsubstans for dioksiner)
- Kvikksølv (Hg)
- Metylkvikksølv

Dioksinanalyser skal gjennomføres dersom HCB analysene er høye. Grenseverdier skal defineres i internkontrollen.

6.5. Utslipp til vann fra deponiet
Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

Komponent	Utslippsgrenser (µg/l)	Gjelder
Hg	0,24	Fra stabilisering er gjennomført (14 dager etter at stabilisering er avsluttet)
HCB	0,32	Fra stabilisering er gjennomført (14 dager etter at stabilisering er avsluttet)

Utslippsgrensen gjelder som et gjennomsnitt over spesifiserte prøvepunkter. Midlingsperioden settes til løpende 3. måneders middel.

Det skal utarbeides et overvåkingsprogram, hvor prøvepunkter spesifiseres, for overvåking av utslipp fra deponiet etter stabilisering. Dette skal sendes SFT til informasjon før stabilisering er avsluttet.

6.6. Ved mistanke om lekkasjer, eller dersom verdiene overskrides for en eller flere av parametrene, skal årsaken analyseres og avklares, og om nødvendig skal det iverksettes avbøtende tiltak umiddelbart. Analysene må gjennomføres så raskt som mulig og analysetid skal beskrives i internkontrollen.

6.7. Norsk Hydro skal utarbeide en oversikt som viser hvilke tiltak som skal iverksettes hvis deponiet viser seg å ikke fungere tilfredsstillende. Oversikten skal oversendes SFT før innfylling i deponiet starter.

7. Rapportering

7.1. Det skal føres daglig logg over resultater fra overvåking av mudring og innfylling i deponi. Loggen skal som et minimum inneholde måleresultater, eventuelle overskridelser og korrigerende tiltak.

7.2. Det skal sendes en rapport til SFT innen 3 måneder etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Rapporten skal inneholde:

- Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid
- Beskrivelse av erfaring med utstyr, teknologi, osv.
- Beskrivelse av hvordan sedimentene er håndtert frem til disponeringssted
- Resultater fra kjemiske analyser på sedimenter tatt under utgraving / mudring
- Dokumentasjon på forurensningsnivå på "ny sjøbunn" etter mudring
- Resultater fra turbiditetsmålinger og eventuelle vannanalyser
- Beskrivelse av eventuelle avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak
- Mengde utslipp av Hg, HCB og dioksin fra deponiet fra innfylling starter og fram til ferdigstillelse av deponiet
- Beskrivelse av overvåking etter avslutning

/P>

Begrunnelse

Bakgrunn

Norsk Hydro ASA søkte, på vegne av Grenland Havnevesen, Eramet Norge AS og seg selv, om tillatelse til mudring og disponering av masser i sjø ved Herøya Industripark, 21.05.03. SFT bad i brev av 08.07.03 om tilleggsopplysninger til søknaden, og revidert søknad ble oversendt 19.09.03.

Mudringslokalitetene omfatter nedre deler av Skienselva utenfor følgende kaier:

· Hovedkai; eier Norsk Hydro ASA
· Vestre kai; eier Norsk Hydro ASA
· Dypvannskai; eier Grenland Havnevesen
· Eramets kaier; eier Eramet Norge AS
· Tinfoskai / Krankai; eier Grenland Havnevesen

Søknaden omfatter inntil 18 000 m³ muddermasse. Ved flere av kaiene er det i dag ikke tilstrekkelig dybde for skipstrafikken. Dette forårsaker driftsmessige vanskeligheter og mudringen er primært begrunnet i behovet for å gjenvinne opprinnelig dybde ved kaiene. Søker har gjentatte ganger gjort SFT oppmerksom på at det haster å få igangsatt mudring. I brev av 03.03.04 gjør søker oppmerksom på at Kystverket Sørøst ved Losoldermannen i Grenland har satt krav om at største tillatte dyptgående fartøy reduseres ved flere av kaiene fra 11.02.04 på grunn av for lite tilgjengelig dybde.

Sedimentene i området som skal mudres er kartlagt ved grunnboringer og prøvetaking fra flåte utenfor kaiene. Kartleggingen viser at sedimentene som skal mudres er sterkt til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse IV - V) med tungmetaller, klorerte hydrokarboner (KHK) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

I følge kartleggingen vil mudringen ikke endre den totale miljøgiftsituasjonen på sjøbunnen i særlig grad. Etter mudringen vil sjøbunnen også være i tilstandsklasse IV - V.

Muddermassene er planlagt plassert i Gunneklevfjorden som et strandkantdeponi. Massene skal stabiliseres med blant annet sement, og deponiet er etter ferdigstilling planlagt benyttet som industriareal i fremtiden.

Søknaden er sendt på høring til Porsgrunn kommune, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Havforskningsinstituttet i Bergen, Fiskeridirektoratet Region Skagerakskysten, Norges Fiskarlag, Langesund Fiskarlag, Herøya Vel, Sundjordet Vel, Miljøstiftelsen Bellona, Naturvernforbundet i Grenland og Norsk Ornitologisk Forening, Avdeling Telemark. Den ble kunngjort i Varden, Telemarksavisa og Norsk Lysningsblad i uke 43. Høringsfristen ble satt til 15.12.03.

Innkomne uttalelser

Telemark fylkeskommune, Norsk Sjøfartsmuseum
Norsk Sjøfartsmuseum har ingen innvendinger mot gjennomføring av tiltaket, men påpeker kravet om meldeplikt dersom kulturhistorisk materiale skulle påtreffes.

Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen
Fylkesmannen mener at mudring i det omsøkte området bør gjøres ned til ren sjøbunn. De mener at det som et minimum må kreves at den "nye sjøbunnen" ikke skal være mer forurenset enn dagens sjøbunn, og at SFT bør vurdere å pålegge Norsk Hydro å mudre hele arealet som er influert av manøvreringen ved kaiene. Fylkesmannen anbefaler at SFT innhenter de nødvendige opplysningene slik at en kan vurdere miljøgevinstene og kostnadene ved å mudre så dypt og så store arealer at de ovenfornevnte forholdene tilfredsstilles.

Fylkesmannen påpeker videre at Norsk Hydro bør redegjøre for hvilke tiltak som skal gjennomføres hvis turbiditetsgrensen overstiges ved mudringen og etableringen av strandkantdeponiet. De mener videre at det vil være viktig å få resultatene fra utlekkingstestene før det gis tillatelse til etablering av strandkantdeponi.

Fylkesmannen savner en redegjørelse for mulige tiltak under og etter etableringen av deponiet hvis spredningen/utlekkingen av miljøgifter blir større enn det som er forventet og det forurensningsmyndigheten kan akseptere. De minner ellers om at tiltaket må vurderes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i forhold til vassdragslovens § 8 om konsesjonsplikt.

Porsgrunn kommune
Porsgrunn kommune har ingen merknader til søknaden. De påpeker at ved en eventuell deponering i Gunneklevfjorden, bør det samtidig vurderes hvordan problemene med forurensningen fra fjorden og mulighetene for å redusere fjærmyggplagen, kan avbøtes. En uttalelse fra Porsgrunn Idrettsråd, med uttalelse fra Porsgrunn Roklubb, følger vedlagt. Porsgrunn Roklubb bemerker at slamdeponi som ikke forstyrrer et konkurransetrekk over Gunnekleiva vil være akseptabelt. De ser imidlertid at det kan bli konflikter mellom slamdeponering og klubbens aktiviteter i anleggsperioden. Porsgrunn Roklubb ber om at utforming av deponi og deponering utføres i nøye samarbeid med dem.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF), Avdeling Telemark
NOF - Telemark ønsker at det ikke gis tillatelse til deponering i Gunneklevfjorden. De frykter at et "pilotprosjekt" med gjenfylling av en liten del av Gunneklevfjorden vil skape forventning om å tillate en mye større gjenfylling av fjorden senere. NOF påpeker at Gunneklevfjorden er et meget viktig område for vilt, spesielt for vannfugler. Selv en mindre utfylling som det nå er søkt om vil virke negativt inn på viltets bruk av området, både på grunn av tapte gruntvanns-/beiteområder, og på grunn av forstyrrelser under tiltaksperioden. De påpeker at fjorden fungerer som en "blå lunge" mellom industriområder og boligbebyggelse. Den miljøgevinsten som vil oppnås med eventuelle "miljødeponier" i stor skala i fjorden, mener de kan forventes å oppnås ved naturlige prosesser som dessuten er kostnads- og risikofrie.

De mener det må kreves konsekvensutredning for alle større tiltak i fjorden, slik som deponeringen av mudder blant annet for å belyse konsekvenser for naturverdiene. De ber om at tiltaket vurderes i forhold til vassdragslovens bestemmelser, for eksempel når det gjelder tiltak på breddene som utfyllinger, forbygninger, etc.

Herøya Velforening
Herøya Vel protesterer mot utfylling/deponering i Gunneklevfjorden. Som ett moment fremheves at beboerne langs fjorden i vår- og sommerhalvåret er sterkt plaget av fjærmygg. Herøya Vel mener årsaken til dette er tidligere forurensning fra industrien, samt innsnevring (utfyllinger) av inn/utløp til fjorden. Gunneklevfjorden trekkes videre frem som et viktig vannspeil og en buffersone for beboerne på Herøya. De påpeker at fjorden har blitt grunnere og grunnere. Dette skaper store problemer for småbåtene. Herøya Vel frykter at en deponering kan gi enda mer heving av fjordbunnen. Herøya Vel anbefaler at muddermassene fra Frierfjorden deponeres på NOAHs anlegg på Langøya.

Naturvernforbundet i Telemark
De forutsetter at kunnskapene som er fremkommet gjennom prosjektet "Dioksiner i Grenland" (DIG) benyttes ved gjennomføringen av mudringsprosjektet.

Naturvernforbundet i Telemark poengterer at på noen av de aktuelle mudringsstedene vil bunnsedimentene etter mudring være mer forurenset enn de massene som er planlagt mudret. De mener det må vurderes om det ikke bør mudres ned til forurensningsfrie sedimenter.

Naturvernforbundet i Telemark ser ikke noe godt alternativ til etablering av et strandkantdeponi i Gunneklevfjorden. For å redusere spredning av forurensede sedimenter mest mulig, mener de det bør benyttes sugemudring og transport av muddermassene gjennom rør. Hvis grabbmudring tillates, må det gis pålegg om bruk av siltskjørt. De påpeker videre at det er viktig at overvåkingsprogrammet som skal gjennomføres under mudringen og deponietableringen, blir utført og rapportert på en tilfredsstillende måte. Naturvernforbundet i Telemark er kritisk til en mer omfattende utfylling av Gunneklevfjorden.

Bellona
Bellona mener at der massene som avdekkes ved mudring har et høyere innhold av miljøgifter enn området før mudring, bør det iverksettes ytterligere tiltak for å hindre økt spredning av forurensning i forhold til dagens situasjon. De sier seg enig i at miljøforbedringen i selve deponeringsområdet er reell med tanke på at den forurensede bunnen blir tildekket, men at for Gunneklevfjorden i sin helhet blir miljøforbedringen uvesentlig. De forutsetter at resultatene fra utlekkingstestene legges frem for høringspartene før endelig tillatelse foreligger.

Thomas Hesmyr
Thomas Hesmyr uttaler at befolkningen i Grenland ikke har råd til å miste en eneste kvadratmeter av Gunneklevfjorden. Han påpeker videre at dette vil være den billigste og enkleste løsningen for Norsk Hydro, at det vil være fare for at det blir mer utfylling i Gunneklevfjorden senere og at Norsk Hydro ønsker dette som areal å anlegge industri på. Han ønsker at muddermassene blir fraktet til Langøya for deponering.

Kystverket Sørøst, Grenland Sjøtrafikkavdeling
Grenland Sjøtrafikkavdeling har ingen kritiske merknader til søknaden. Mudringen vil tvert i mot føre til bedrede arbeidsforhold for Kystverkets loser ved manøvrering av fartøyer til og fra kai i nevnte område.

Langesund Fiskerlag
Langesund Fiskerlag er svært bekymret for forurensningssituasjonen og forutsetter at det sørges for at ikke situasjonen forverres.

Fiskeridirektoratet, Fiskerikontoret Flekkefjord
De påpeker at når det gjelder plassering av mudringsmassene i strandkantdeponi, så må det være en forutsetning at massene plasseres på en slik måte i deponiet at avrenning og utskilling av forurensning minimaliseres. De henviser også til uttalelse fra Langesund Fiskerlag.

Havforskningsinstituttet (HI)
HI påpeker at mulighetene for inntrenging av H₂S-holdig vann over bunnen burde vært vurdert i rapporten. Dersom slik inntrenging kan forekomme mener de søknadsdokumentet også burde ha vurdert hvorledes H₂S-holdig vann blant annet virker på "nytt"/blottlagt sediment med for eksempel frigjøring av forurensningskomponenter.

Direktoratet for naturforvaltning (DN)
DN vil ikke komme med noen spesiell uttalelse til denne saken.

Søknaden er supplert med utlekkingstester, innsendt i brev av 21.01.04. Disse er forelagt Bellona etter deres anmodning.

Søkeren har kommentert høringsuttalelsene i brev av 21.01.04.

SFT har vurdert de innkomne uttalelser og kommenterer disse i sammenheng med vår vurdering.

SFTs vurdering

Forurensede sedimenter
Det er søkt om å mudre inntil 18 000 m³ muddermasse. Sedimentet som skal mudres er sterkt til meget sterkt forurenset (klasse IV - V) med tungmetaller, klorerte hydrokarboner (KHK) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Kartleggingen viser at mudringen ikke vil endre den totale miljøgiftsituasjonen på sjøbunnen i særlig grad. Etter mudringen vil sjøbunnen også være i klasse IV - V.

Ved flere av kaiene er det i dag ikke tilstrekkelig dybde for skipstrafikken. Dette forårsaker driftsmessige vanskeligheter, og mudringen er derfor begrunnet i behovet for å gjenvinne opprinnelig dybde ved kaiene.

Fylkesmannen i Telemark og Bellona ber SFT vurdere om det skal kreves mudring ned til rene masser eller eventuelt andre tiltak for å hindre forurensning. SFT har kommet til at mudring som et minimum må gjennomføres ned til et nivå som ikke er mer forurenset enn opprinnelig (dagens) sjøbunn er. Dette for å unngå at mer forurensede sedimenter eksponeres og fører til ytterligere spredning og forurensning i Frierfjorden. Det er også stilt krav om at forurensningsnivå på "ny sjøbunn" skal dokumenteres i forhold til aktuelle forurensningskomponenter.

SFT må ta i betraktning at forurensningsgraden i det aktuelle mudringsområdet ikke skiller seg vesentlig ut i forhold til andre deler av Frierfjorden og utløpet av Skienselva. NIVA-rapport O-895903 "Sedimentenes betydning for forurensningstilstanden i Frierfjorden....", viser at utbredelsen av Hg er 1-5 mg Hg/kg sedimenter utover i Frierfjorden. Det er stor aktivitet av båter i Frierfjorden, og de kainære områdene som er planlagt mudret vil sannsynligvis raskt bli tildekket av sedimenter fra andre nærliggende deler av Frierfjorden.. Et vilkår om mudring utover de kainære områdene vil eventuelt kun fjerne forurensede sedimenter i et svært lite område i forhold til det totale areal med forurensede sedimenter.

Søkeren har på SFTs anmodning estimert kostnader og konsekvenser ved et mudringsomfang som innebærer mudring ned til rene masser i den mudringsoperasjonen som nå skal gjennomføres og mudring av hele arealet som er influert av manøvreringen ved kaiene. Norsk Hydro antar at dette vil medføre mudring av opp til 100 000 m³ sedimenter med anslått kostnad på ca. 50 millioner kroner. Det omsøkte mudringsbehovet er ca. 18 000 m³ med en kostnad på ca. 18 millioner kroner. Strandkantdeponiet i Gunneklevfjorden vil anslagsvis måtte 5-dobles og prosjekteringen og byggeplanene måtte vurderes på nytt. En slik utvidelse av mudringsomfanget vil være en dramatisk økning med hensyn til kostnader og vil forsinke prosjektet betraktelig.

Ifølge NIVA er det de forurensede sedimentene i fjorden (hver enkelt fjord) via næringsnett som har størst betydning for et fortsatt kostholdsråd i Frierfjorden og de øvrige fjordene i Grenland. Det er ikke sannsynlig at den omsøkte mudringen vil kunne gi målbar effekt i forhold til kostholdsråd eller andre målbare miljøparametre.

Den aktuelle mudringsoperasjonen er ikke å betrakte som et tiltak for å forbedre forurensningssituasjonen i Frierfjorden, selv om det tas opp muddermassser med høyt innhold av miljøgifter. Miljømyndighetene v/fylkesmannen arbeider for tiden med tiltaksplan for Grenlandsfjordene. "Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Telemark; fase 1. Miljøtilstand, kilder og prioriteringer" laget av NIVA for fylkesmannen i Telemark, angir at Gunneklevfjorden, kaiområdet ved utløpet av Skienselva og hovedkaia ned til Versvika i Frierfjorden er vurdert til å være potensielle høyrisikoområder og/eller ha behov for supplerende kartlegging. Det er ikke tatt stilling til om mer omfattende mudring kan være et relevant tiltak for å forbedre forholdene i Grenlandsfjordene, men dette vil bli vurdert i det videre arbeidet.

SFT finner med bakgrunn i det overnevnte at det ikke er faglig grunnlag for å stille vilkår om utvidet mudring i forbindelse med den omsøkte operasjonen.

Når det gjelder teknisk gjennomføring av mudringsoperasjonen, stiller SFT krav om at mudringen skal gjennomføres med utstyr som sikrer at et minimum av vann blandes med massene under opptak, og at oppvirvling av sedimenter unngås så langt som mulig. I søknaden er det angitt at fjerningen av sedimenter fra kaiene vil bli utført ved grabbmudring som er spesielt konstruert for mudring i forurensede sedimenter. Vellykket grabbmudring forutsetter at det ikke er store steiner i massene som skal mudres. SFT har stilt krav om at det skal velges mudringsteknologi ut fra beskaffenhet på muddermassene og fare for oppvirvling av sedimenter og at dette skal vurderes løpende underveis i arbeidene.

I tillegg til krav til komponentene totalt suspendert materiale, PAH, HCB, Hg og metylkvikksølv i overvåkingsprogrammet, har SFT satt som vilkår at vannprøver også skal analyseres på TBT (Tributyltinn-forbindelser). TBT benyttes for å hindre begroing på skip. TBT er en farlig miljøgift og har hormonhermende egenskaper. Rapporten "Undersøkelse av TBT i sedimenter og biota fra Grenlandsfjordene", av 23.05.02, viser at 13 av 24 sedimentprøver tatt i Grenlandsfjordene inkludert Skienselva inneholdt TBT-konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV (sterkt forurenset).

Turbiditet
Ved skipstrafikk er det målt turbiditetsnivåer opp mot 30 NTU. Det vil være vanskelig å følge med på turbiditet forårsaket av mudring i perioder med skipstrafikk. SFT aksepterer 5 NTU som varslingsgrense i overvåkingen av mudringen. SFT anser 5 NTU som en akseptabel partikkelkonsentrasjon, hvor spredningsfaren er liten. Ved overskridelse av bakgrunnsverdiene for turbiditet iverksettes, om nødvendig, korrigerende tiltak for å minske turbiditeten. SFT har stilt krav om at aktuelle tiltak skal beskrives i internkontrollen.

Det føres daglig logg over resultatene fra målingene hvor det foruten måleresultatene angis eventuelle overskridelser samt eventuelle korrigerende tiltak.

Beredskap
Mudringen skal foregå i et havneområde med stor skipstrafikk, og arbeidene må tilpasses trafikken ved kaiene. Erfaring fra Operaprosjektet i Oslo viser at det er store praktiske problemer knyttet til opprettholdelse og drift av en siltgardin i en trafikkert havn. I tiltaksområdet er det stor båttrafikk og i tillegg sterk strøm i elva. Båtene som trafikkerer kaiene må inn og ut av området i mudringsperioden. En eventuell siltgardin vil måtte åpnes hver gang båter skal inn eller ut. Dette vil gjøre det problematisk å operere en siltgardin her. SFT legger videre til grunn at sedimentene i store deler av Frierfjorden er like forurenset som de sedimentene som skal fjernes, og det vil dermed være begrenset nytte med siltgardin. Siltgardinen kan føre til at de oppvirvlede partiklene sedimenterer på mudringsstedet, men de kan etter at siltgardinen er fjernet igjen bli spredd utover i fjorden. Konsekvensen av en begrenset spredning til omkringliggende områder regnes som marginal. SFT stiller ikke krav om bruk av siltgardin.

SFT har ikke stilt krav til når mudringen skal gjennomføres. Søker har gjentatte ganger gjort oppmerksom på at det haster å få satt i gang mudringsarbeidene, og SFT har valgt å ikke begrense mudringen til vinterhalvåret. Vår vurdering er at mudring i sommerhalvåret ikke vil forstyrre de friluftsinteresser som er i nærheten av tiltaksområdet i særlig grad.

Strandkantdeponi
Søker ønsker å deponere muddermassene i strandkantdeponi i Gunneklevfjorden. Alternativt ønsker de å levere muddermassene til NOAHs anlegg på Langøya. Søker oppgir at kostnadene ved det omsøkte tiltaket er av samme størrelsesorden som om de mudrede massene hadde blitt levert til Langøya, men med tanke på eventuelle framtidige mudringer vurderer søker det til å være viktig å få praktiske erfaringer med denne type strandkantdeponier. Søker legger vekt på at det er viktig å få lokal erfaring med det omsøkte tiltaket da det er begrenset overføringsverdi fra andre tilsvarende mudringsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Deponiet vil bidra til å hindre spredning av miljøgifter fra Gunneklevfjorden til Frierfjorden, og etablering av deponi vil også gi mulighet for å utnytte arealet.

De fleste av høringsuttalelsene gjelder etableringen av et strandkantdeponi. Enkelte av høringsinstansene påpeker at tiltaket med etablering av strandkantdeponi i Gunneklevfjorden må vurderes av NVE i forhold til vannressurslovens § 8 om konsesjonsplikt. SFT har vært i kontakt med NVE om dette spørsmålet, og NVE har gitt tilbakemelding om at de ikke har behov for å få saken til uttalelse.

En av høringsinstansene anmoder om at denne saken konsekvensutredes i henhold til plan- og bygningsloven. Etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven er det ingen alminnelig plikt til å foreta konsekvensutredning. SFT anser saken som tilstrekkelig belyst gjennom søknaden som har vært på høring og tilleggsutredningen. SFT har vurdert positive og negative konsekvenser av saken, saken har vært sendt på høring og de tilleggsutredninger som SFT har bedt om er gjennomført.

Porsgrunn kommune har i sin uttalelse spesielt fokusert på fjærmyggplagen i Gunneklevfjorden, og muligheten for å redusere denne i forbindelse med tiltaket. Etter SFTs vurdering kan den begrensede deponering neppe tenkes å ha vesentlig innvirkning på dette. SFT har for øvrig bedt andre fagmiljøer om bistand for å kunne besvare problemstillingen fra Porsgrunn kommune som en generell problemstilling. SFT har ikke mottatt noen synspunkter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) på denne henvendelsen.

Samtidig som søknaden ble sendt til SFT, ble det sendt søknad til Porsgrunn kommune om en rammetillatelse etter plan- og bygningsloven til å etablere deponi i Gunneklevfjorden. Saken har også vært sendt på høring til Porsgrunn kommune, og de kom med sine vurderinger i brev av 15.12.03. SFT viser til kommunens behandling av saken og forutsetter kommunen har vurdert og ivaretatt de innkomne synspunkter fra Porsgrunn Roklubb i sin behandling av saken.

Uttalelse fra Porsgrunn Roklubb følger som vedlegg til uttalelsen fra Porsgrunn kommune. Porsgrunn Roklubb bemerker at det kan bli konflikter mellom slamdeponering og klubbens aktiviteter i anleggsperioden. De ber om at utforming av deponi og deponering utføres i nøye samarbeid med dem. SFT regner med at Norsk Hydro har informert de berørte parter om tiltaket, og at de vil ha en løpende dialog i anleggsperioden for å tilrettelegge forholdene på best mulig måte.

Muddermassene fra Frierfjorden vil bli lagt i et strandkantdeponi i Gunneklevfjorden. Det planlagte deponiet utgjør 10 dekar. Dette utgjør en begrenset andel av fjorden, og SFT kan ikke se grunn til at deponiet skal virke negativt inn på fugler og viltets bruk av området. I henhold til beregninger gjort av NGI, skal tiltaket ikke påvirke dybden i fjorden. SFT har stilt krav om at sjøkanten skal settes i stand på samme måte som den var før etablering av deponiet. Deponiet utgjør et så lite område at det ut fra SFTs vurdering ikke vil påvirke vannspeilet og det estetiske uttrykket om det blir etablert. En av høringsinstansene uttrykker bekymring for at det vil bli mer utfylling i Gunneklevfjorden senere. SFT vil presisere at det ikke er søkt om eller vurdert om det skal gis tillatelse til ytterligere utfylling i Gunneklevfjorden.

Ved etablering av sjeteen, er det viktig at de forurensede sedimentene i Gunneklevfjorden ikke virvles opp eller blander seg med massene som skal utgjøre sjeteen. SFT har derfor stilt krav til at det skal legges geotekstilduk og sand på de forurensede sedimentene før utlegging av sjeteen starter. Formålet med dette er å hindre at massene som skal benyttes til sjeteen blandes med sedimentene på sjøbunnen.

I midten av 70-årene foretok NIVA en omfattende kartlegging av overflatesedimentene i Gunneklevfjorden. Undersøkelsen viste at sedimentene inneholdt ca. 100-200 mg Hg/kg sediment i de nordlige delene og ca. 200-300 mg Hg/kg sediment i de sørlige delene av fjorden. En oppfølging ble gjort i 1997 hvor det ble tatt en overflateprøve hvor Hg-innholdet var 16 mg Hg/kg sediment. Dette tyder på at det over tid har lagt seg mindre forurensede sedimenter over de mer forurensede sedimentene. Dette er en prosess som tar lang tid. Tildekking av sedimentene ved etablering av strandkantdeponi vil være en løsning som gir varig tildekking.

Den totale miljøeffekten av et strandkantdeponi avhenger av hvor stor utlekkingen av miljøgifter fra de deponerte massene vil være. Resultatene fra utlekkingsforsøk bedriften har fått gjennomført, ble oversendt SFT i januar 2004.

Utlekkingsforsøkene, som omfatter ristetest og diffusjonstest, har vist at stabilisering av sedimentene med 160 kg FA-sement (flyveaskesement fra Norcem) / m³ sediment ga de beste resultatene. Risteforsøkene viste økt utlekking av komponentene olje, Cu, Ni og Hg ved stabilisering. Stabiliseringen fører til at permeabiliteten går ned. Det framgår av NGIs rapport at 95-99 % av alle stoffene, etter stabilisering, forblir i det faste materialet. Analysen viser at selv om den kjemiske mobiliteten til Hg øker ved stabilisering med FA-sement vil tiltakseffektiviteten fremdeles være god. Uforutsette situasjoner som fører til graving i, eller annen forflytning av stabiliserte masser kan føre til at disse massene blandes med vann og på denne måten gir økt utlekking av blant annet Hg. SFT har stilt krav om at dette må unngås i størst mulig grad. For de øvrige miljøgiftene blir det en reduksjon eller ingen endring i mobiliteten.

Den lave permeabiliteten i både stabiliserte og ustabiliserte masser betyr at lite vann vil strømme gjennom de deponerte massene sammenlignet med det som vil strømme omkring disse massene i sandlag og barriere materialet som vil omgi deponiet. Den viktigste transporten ut av de deponerte massene vil skje gjennom diffusjon fra overflaten av massene til vannet som strømmer i de omkringliggende massene.

Resultatene fra risteforsøkene viser at inngrep i de deponerte massene etter stabilisering kan gi økt utlekking. Med bakgrunn i dette er det viktig at massene ligger uforstyrret etter stabiliseringen. Massene som skal legges i deponiet, må plasseres på en slik måte at avrenning og utskilling av forurensning minimaliseres. Det er stilt krav i tillatelsen for å sikre homogen innfylling i deponiet.

Overvåking av deponi
Med de tiltak det er stilt vilkår om i tillatelsen, skal avrenning eller utskilling av sedimenter fra de deponerte massene i strandkantdeponiet i Gunneklevfjorden bli liten. For å kontrollere dette, er det stilt vilkår om turbiditetsmålinger, prøvetaking av vann i Gunnklevfjorden og prøvetakingsbrønner plassert i selv sjeteen og i deponiet. Prøvetakingsprogram skal beskrives i internkontrollen. Det skal gjennomføres målinger både under etablering og fylling av deponiet, og i fasen etterpå.

Konklusjon

SFT vurderer det som lite sannsynlig at den omsøkte mudringsoperasjonen og deponering av muddermassene i strandkantdeponi i Gunneklevfjorden vil medføre en endring i negativ retning for forurensningssituasjonen i Frierfjorden.