Viken Fjernvarme AS
Postboks 2468 Solli
0202 Oslo

Dato: 15.09.2004
Vår ref.: 2002/667

Statens forurensningstilsyn har ferdigbehandlet søknaden fra Viken Fjernvarme av 22.05.03 og 26.01.04 og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt.

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 22.05.2003 og 26.01.2004.

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir med dette utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16. SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har SFT videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter hvor slike stoffer benyttes som innsatsstoffer eller dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til SFTs hjemmesider på internett, www.sft.no.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

Begrunnelse

Viken Fjernvarme AS har i søknad av 27.05.2003 og 26.01.2004 søkt SFT om endring av eksisterende utslippstillatelse av 29.12.94 for Hoff varmesentral. Endringen omfatter to nye oljefyrte kjeler, hver på 45 MW.

SFT ser på utbygging og bruk av fjernvarme som et positivt bidrag til arbeidet med å redusere luftforurensningene i Oslo, fordi fjernvarmen kan erstatte små oljefyrte anlegg og mindre effektiv teknologi. Deler av varmen som i dag leveres til fjernvarmenettet produseres av varmepumper, og fra forbrenning av avfall og biobrensler. Utbygging av fjernvarmenettet kan øke andelen av varmeproduksjon fra slike energikilder, og SFT mener dette er en gunstig utvikling miljømessig sett.

Bedre tilgang på spisslast er imidlertid en forutsetning for videre utbygging av fjernvarmenettet. Oljekjelene som skal brukes til å produsere spisslast ved Hoff varmesentral vil være moderne og energieffektive, men likevel gi noe utslipp av luftforurensende stoffer.

SFT har i sin vurdering lagt vekt på at de nye kjelene som installeres ved Hoff Varmesentral skal være basert på beste tilgjengelige teknologi (BAT), samt at kontrollmålinger skal utføres hyppig. Utslippsgrenser og måleprogram er fastsatt i henhold til EUs direktiv om utslipp fra store forbrenningsanlegg (88/609/EØF), med tilhørende referansedokument om BAT (BREF). Utslippskravene er stilt for i størst mulig grad å minimalisere utslippene i et område som i utgangspunktet er belastet med luftforurensninger.

Skøyen området er belastet med luftforurensninger, og i første rekke partikler og NO_X. Kildene er først og fremst forbrenningsutslipp fra oppvarming av boliger og næringsbygg, samt vegtrafikk. Vegtrafikken er den største kilden til utslipp av NOx, og den viktigste årsaken til de høye konsentrasjonene av partikler (svevestøv).

I forurensningsforskriftens (01.07.2004) kapittel om lokal luftkvalitet angis grenseverdier for NO₂, PM10, SO₂ som ikke skal overskrides etter 2005 og / eller 2010. Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i forskriften skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene, blir overholdt og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen. Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes, herunder gi pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene.

Etter en samlet vurdering som blant annet er basert på uttalelser fra Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, regner SFT med at Oslo vil oppfylle forskriftens grenseverdier for SO₂. I Skøyenområdet vil grenseverdiene for NO₂ sannsynligvis også bli overholdt. I andre deler av Oslo kan det imidlertid bli vanskelig å oppnå årsmidlene for NO₂. Det er også usikkerhet knyttet til om grenseverdiene for partikler blir oppnådd.

Bidraget til luftforurensningene som følge av utvidelsen av Hoff varmesentral er imidlertid så lite at utvidelsen ikke kan sies å øke forurensningsbelastningen i særlig grad.

Utbygging av fjernvarme vil kunne gi et positivt bidrag til arbeidet med å redusere luftforurensningene i Oslo, fordi fjernvarmen kan erstatte små oljefyrte anlegg og mindre effektiv teknologi.

Ved fastsettelsen av støykrav er det i utslippstillatelsen benyttet enheten L_den, som er et mål på lydnivået over et helt døgn. L_den beregnes ut fra en formel der støybidragene på dag, kveld og natt vektes ulikt, ved at A-veide ekvivalente lydnivåer på kveld og natt påplusses henholdsvis 5 og 10 dB for å kompensere for den økte ulempen som støy på disse tidene av døgnet representerer. Det vises til ny felles planretningslinje for støy for en nærmere definisjon og omtale av dette.

Med de vilkår som er stilt, mener SFT at det ikke er fare for at anlegget vil gi vesentlige negative bidrag til den lokale luftforurensningssituasjonen. Dersom det likevel skulle vise seg at bedriftens virksomhet forårsaker uforutsette effekter av betydning for helse eller miljø, vil SFT senere kunne ta bedriftens utslipp og brenselkategorier opp til ny vurdering og fastsette nye og strengere utslippskrav.

For en utdypet begrunnelse av avgjørelsen henvises det til vedlegg til utslippstillatelsen.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT

Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Anne-Grethe Kolstad (e.f.)
seksjonssjef

Fredrik Weidemann
rådgiver

Vedlegg:
Utslippstillatelse
Begrunnelse
Adresseliste

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
for Hoff varmesentral, Viken fjernvarme AS

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16, og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 22.05.2003 og 26.01.2004, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 8. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.

Tillatelsen gjelder fra 15.09.2005, og erstatter fra da av utslipptillatelsen av 18.03.92 med endring av 29.12.1994.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold

Tillatelsen gjelder for utslipp fra Hoff varmesentral med en netto kjelkapasitet på 110 MW; fordelt på to nye oljefyrte kjeler hver på 45 MW, samt tre eksisterende oljekjeler på til sammen 20 MW.

Årlig produksjon skal maksimalt være 180 GWh som tilsvarer innfyrt oljemengde på 16200 tonn, og et CO₂ utslipp på ca 51360 tonn. Det antas at behovet for maksimal produksjonskapasitet inntreffer etter 2020.

Anleggets driftstid skal maksimalt være 180 døgn per år.

Utslippene fra Hoff varmesentral som tillatelsen gjelder for, kommer fra produksjon av spisslast til fjernvarmenettet som eies og drives av Viken fjernvarme AS. Med spisslast menes her varme til fjernvarmenettet som i kalde vinterperioder kommer i tilegg til grunnlasten.

2. Generelle vilkår

2.1. Utslippsbegrensninger
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

2.2. Overholdelse av grenseverdier
Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene, skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig
All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare
Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.

Bedriften skal så snart som mulig informere SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt 10.4.

2.5. Internkontroll
Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette³. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.

3. Utslipp til vann

3.1. Overflatevann
Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

3.2. Sanitæravløpsvann
Bedriften må sørge for å innhente særskilt tillatelse til eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann der dette er påkrevd etter forurensningsforskriften⁴. Ved tilknytning til offentlig avløpsnett fastsetter den ansvarlige for nettet nærmere krav.

3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l.
Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende og i henhold til forurensningsforskriften⁵

4. Utslipp til luft

4.1. Olje-/gassfyringsanlegg
Følgende utslippsgrenser gjelder:

1) Referert til 3 % O2 for olje og gass, Temp. 273 K, Trykk 101,3 kPa

Utslippsbegrensningene gitt som timesmiddel er gjennomsnittsverdien for en time, og skal overholdes 95 % av driftstiden. Begrensningene gjelder for alle kjelene som er installert ved Hoff varmesentral, med samlet effekt på 110 MW.

Utslippsbegrensningene er gitt som maksimalverdier for enkeltmålinger der måleperioden er av tilstrekkelig lengde til å gi et pålitelig måleresultat.

Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.

4.2. Kontrollmåling av utslipp fra oljefyringsanlegg
Følgende kontrollmålinger skal gjennomføres en gang per år:

¹⁾ Bestemmes som TOC, rapporteres som CH₄-ekvivalenter. Bestemmelsen av VOC som TOC kan utføres på bakgrunn av at teoretisk vil den totale mengden organisk karbon (TOC) hovedsakelig stamme fra de flyktige organiske forbindelsene (VOC).

NO_x skal måles kontinuerlig, og rapporteres som NO₂-ekvivalenter. Prøvetakingsmetode skal være i prEN 14211, eventuelt annen anerkjent internasjonal standard, herunder ISO 10849.

Resultatene fra første kontrollmåling skal rapporteres til SFT senest 3 mnd etter oppstart av anlegget.

4.3. Forbruk av brensel
Det kan brukes inntil 10233 kg lettoljepr. time.

For bruk av fyringsolje gjelder forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter av 8. oktober 2001.

4.4. Krav til utslippshøyde
Avgassene fra forbrenningsanlegget ved Hoff varmesentral skal slippes ut med en høyde over bakken på minimum 47 meter.

Utslippshøyden skal beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen ved eventuelle nærliggende luftinntak, eller ved bakkenivå i områder der avgassene treffer bakken, ikke overskrider grenseverdiene for tiltak fastsatt forskrift om lokal luftkvalitet av 10.04.2002, nr 1088.

Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene.

SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn det etter SFTs mening var grunn til å anta ut fra de krav som er stilt i tillatelsen.

5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter

Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet.

Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.

Graving eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn trenger tillatelse etter forurensningsloven.

6. Testing og substitusjon av kjemikalier og råstoffer

Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m.m.

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent i henhold til Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert i henhold til NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.⁶

7. Støy

Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

Følgende midlingstider for ekvivalentnivå skal legges til grunn ved beregning av L_den og L_night:

L_day (07-19): 12 timer

L_evening (19-23): 4 timer

L_night (23-07): 8 timer

Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.

8. Energi

Energianleggets virkningsgrad over året skal være > 90% .

9. Avfall

9.1 Generelt
Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig.

Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften.

Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen.

10. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

10.1. Miljørisikovurdering
Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal dokumenteres og omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikovurderingen oppdateres.

Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

10.2. Forebyggende tiltak
På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.

10.3. Etablering av beredskap
Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år.

10.4. Varsling av akutt forurensning
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift⁷. Bedriften skal også så snart som mulig underrette SFT i slike tilfeller.

11. Måling og beregning av utslipp. Rapportering til SFT

11.1. Måling og beregning av utslipp
Bedriften skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. De skal sikre og dokumentere at gjeldende krav i tillatelsen (jfr punkt 2.1.) og i relevante forskrifter overholdes.

Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp. De skal omfatte både de komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier og andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på www.sft.no.

Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måle- og beregningsprogrammet skal blant annet beskrive fastlegging av målemetode og prøvetakningsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes.

Bedriften skal i forbindelse med utarbeidelse og revidering av måle- og beregningsprogrammet vurdere usikkerheten i målingene, og søke å redusere denne mest mulig.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter CEN-standard eller Norsk Standard (NS). Dersom disse ikke finnes, kan annen utenlandsk / internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret.

Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier / konsulenter for prøvetaking og analyse, skal akkrediterte laboratorier / tjenester benyttes der dette er mulig.

11.2. Rapportering til SFT
Bedriften skal rapportere innen 1. mars året etter utslippsåret på standardiserte skjemaer som sendes ut av SFT.

Rapportering skal skje i henhold til SFTs veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.sft.no.

Bedriften skal i forbindelse med rapportering av utslippsdata til SFT angi og kommentere usikkerheten i datamaterialet.

14. Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal SFT på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.

15. Eierskifte

Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet.

16. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

SFT kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. SFT kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).

Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.

17. Tilsyn

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

VEDLEGG 1
Liste over prioriterte stoffer, jfr punkt 2.1.

Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 og etterpåfølgende punkter, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning

Metaller og metallforbindelser:

Organiske forbindelser:

1 Jf Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven
2 Jf Forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for SFTs konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt
3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter - forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)
4 Forurensningsforskriften kapittel 16 om utslipp fra mindre avløpsanlegg
5 Forurensningsforskriften kapittel 13 om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler
6 Jf Produktkontrolloven av 11.06.79 nr. 79 § 3a
7 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269

Begrunnelse for avgjørelsen

Beskrivelse av hva saken gjelder
Viken Fjernvarme AS har i søknad av 27.05.2003 og 26.01.2004 søkt SFT om endring av eksisterende utslippstillatelse av 29.12.94 for Hoff varmesentral. Endringen omfatter to nye oljefyrte kjeler, hver på 45 MW. Brenselet som skal brukes er en lett oljekvalitet som maksimalt inneholder 0,06% svovel. Bakgrunnen for utvidelsen er økt behov for spisslastforsyning i fjernvarmenettet på kalde vinterdager.

Med eksisterende og nye kjeler vil Hoff varmesentral få en samlet effektinstallasjon på 135 MW, mot 45 MW tidligere. Av dette leveres 25 MW fra en elektrokjel, og 90 MW fra to nye oljefyrte kjeler, og 20 MW fra tre eksisterende oljefyrte kjeler. Virksomheten medfører utslipp til luft.

Saksbehandlingen
Søknaden av 27.05.03 ble sendt på offentlig høring 13.06.03, og kunngjort i pressen 03.07.03. Fristen for uttalelser ble opprinnelig satt til 01.09.03, men ble for enkelte patrer forlenget til 10.10.03. SFT mottok 06.10.03 meldning om at Viken Fjernvarme ønsket å søke om utslippstillatelse fra et større anlegg enn tidligere antatt, og ny søknad ble sendt SFT 26.01.04. Denne søknaden ble også sendt på høring, men begrenset til å omfatte de partene som kommenterte saken da den opprinnelige søknaden ble lagt ut på høring. Fristen ble satt til 08.03.04.

Beskrivelse av omgivelsene og resipienten
De nye kjelene skal installeres ved Hoff Varmesentral, Harbitzalléen 1, på Skøyen i Oslo. Tomten som disponeres av Hoff varmesentral er regulert til industriformål, men det er boligområder i nærheten. Avstanden til nærmeste bolig er ca 30 m. Området rundt Skøyen og Hoff er trafikkbelastet, med nærhet til veisystemer med mye trafikk, blant annet E-18, med rusj-trafikk ut og inn av Oslo. På Skøyen er det også jernbanestasjon og bussterminal, og Oslos havneområder ligger i nærheten.

Luftforurensningssituasjonen
Skøyen området er belastet med luftforurensninger, og i første rekke partikler og NOx. Kildene er først og fremst forbrenningsutslipp fra oppvarming av boliger og næringsbygg, samt vegtrafikk. Vegtrafikken er den største kilden til utslipp av NOx, og en av de viktigste kildene til de høye konsentrasjonene av partikler (svevestøv). Typiske maksimale forurensningsnivåer for Skøyen området er angitt i Tabell 1. Dataene er hentet fra Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, og er basert på de siste års målinger.

Tabell 1. Typiske maksimale forurensningsnivåer for Skøyen. Konsentrasjonene av partikler er fra målinger foretatt på Skøyen. Konsentrasjonene av NO₂ og SO₂ er imidlertid beregnet på bakgrunn av målinger fra andre deler av byen.

Forurensningsforskriften av 01.07.2004 sier at fra 2010 skal timesmidlet for NO₂ ikke overstige 200 µg/m³ mer enn 18 ganger per år, og årsmidlet skal ikke overstige 40 µg/m³_. Om partikler sier forskriften at døgnmiddelet ikke skal overstige 50 µg/m³ mer enn 35 ganger per år, etter 2005, og at årsmidlet ikke skal overstige 40 µg/m³.

Etter en samlet vurdering som blant annet er basert på uttalelser fra Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, regner SFT med at Oslo vil oppfylle forskriftens grenseverdier for SO₂. I Skøyenområdet vil grenseverdiene for NO₂ sannsynligvis også bli overholdt. I andre deler av Oslo kan det imidlertid bli vanskelig å oppnå årsmidlene for NO₂. Det er også usikkerhet knyttet til om grenseverdiene for partikler blir oppnådd.

Høringsuttalelser
Bydelsoverlegen i Bydel Ullern i Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, samt Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, mener utbygging av fjernvarme på sikt vil være positivt for den lokale luftkvaliteten i Oslo. De mener likevel at det bør settes strenge utslippskrav til virksomheten. Dette er spesielt viktig i områder som er særlig belastet med luftforurensninger, herunder Skøyenområdet. Det bør derfor i størst mulig grad satses på bruk av fornybar energi, og mindre bruk av olje.

Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune sier videre at utslippene kan påvirke års-, time- og døgnnivåene av NO_X, NO₂ og PM₁₀, men at de likevel ikke vil gi vesentlige bidrag til totalkonsentrasjonene. Utvidelsen av kapasiteten fra 66 MW til 110 MW har trolig ingen vesentlig betydning for den lokale forurensningssituasjonen så lenge høyden på skorsteinen økes. Etaten trekker fram det positive ved at utbygger iverksetter sikringstiltak overfor søl av fyringsolje, og mener at det også bør settes spesifikke støykrav til anlegget.

Bydelsoverlegen i Bydel Frogner har ingen innsigelser til søknaden, men henviser til uttalelser fra Helse- og velferdsetaten.

Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel i Oslo kommune har avgitt høringsuttalelse på vegne av Oslo kommune. De bemerker at Plan- og bygningsetaten foreløpig ikke har gitt byggetillatelse for den nye varmesentralen. Etaten fremmer ingen nye kommentarer til saken, men viser til uttalelser fra Helse- og velferdsetaten, Bydel Ullern og Bydel Frogner.

Ullern bydelsutvalg og Ullern byutviklings- og samferdselskomité i Bydel Ullern i Oslo kommune, Eiendomsspar AS, Jone Vadla i Harbitzallen 4a, og Nedre Abbediengen Vel, ønsker ikke at det installeres nye oljefyrte kjeler ved Hoff varmesentral fordi dette vil forverre luftforurensningen i området på en uakseptabel måte. Varmesentralen er lokalisert i boligområde, og utslippene vil berøre eksisterende og planlagte boligområder. Skøyen er derfor ikke et egnet sted for virksomheten. Flere av partene tror ikke varmesentralen vil erstatte private oljefyrte anlegg. Videre trekkes Kjelforeningen Norsk Energis konklusjoner i tvil. Noen av parter mener at bosetningsmønstret i området ikke er godt nokk belyst, at boligområdene er både nærmere og større enn søknaden gir inntrykk av, samt at ny blokkbebyggelse er planlagt ved siden av varmesentralen.

Eiendomsspar AS mener det søkes om bruk av fyringsolje med 0,05% svovel, men Kjelforeningen gjør beregninger ut fra svovelinnhold på 0,2%. Parten mener også at lavere last på anlegget gir mer forurensning enn beskrevet.

Jone Vadla sier at Hoff Varmesentral er betydelig utvidet i forhold til den opprinnelige bruken, at støyplagene ikke er beskrevet i utredningene, og at konsulentens beregninger viser at (beboere i) flere høyblokker i området vil bli plaget av avgassene fra varmesentralen. Videre heder Vadla at konsulentrapporten angir at avstand til nærmeste bebyggelse er 500 m, og at dette er uriktig.

Ullern bydelsutvalg mener utslippene vil medføre forurensningsnivåer som er i konflikt med lovgivningen, og at utvidet kapasitet bør dekkes av elektrokjeler.

Nedre Abbediengen Vel mener ikke det er riktig å gi Hoff varmesentral tillatelse til å utvide virksomheten sju ganger, når Apotekernes Laboratorium bare fikk tillatelse til en mindre økning av utslippene.

Bedriftens kommentarer til uttalelsene
Viken fjernvarme AS er enig med partene som mener at utbyggingen av fjernvarme kan gi positive virkninger på den lokale luftkvaliteten. Synspunktet begrunnes med at fjernvarmen vil erstatte varme fra små lokale oljekjeler med dårligere forbrenningsteknologi, og dermed redusere utslippene fra disse. Viken fjernvarme mener at spredningsberegningene som er utført viser at utslippene fra Hoff bare vil gi ubetydelige bidrag til bakkekonsentrasjonene av forurensende stoffer.

Bedriften stiller seg uforstående til at utslippene vil være i strid med forurensningsloven og nye bestemmelser om luftforurensning. Viken mener at eventuelle overskridelser av nivåene skyldes biltrafikk og fyring i gamle ovner. De fremhever at Oslo kommune selv har påpekt at utbygging av fjernvarme vil være et viktig og langsiktig tiltak for å redusere lokal luftforurensning.

Viken Fjernvarme har vurdert andre energibærere enn olje. Fjernvarme systemet kan gjøre bruk av naturgassgass i stedet for olje, under forutsetning av at gassen kan leveres i rørledning til Hoff til en akseptabel pris. Noen elektrokjeler er installert i fjernvarmesystemet, men bruk av elektrisk kraft er ingen god og langsiktig løsning. Det er knapphet på vannkraft, og bruk av importert el kraft som er produsert med fossile brensler, er dårlig energiutnyttelse totalt sett. Økt bruk av andre energikilder som avfallsforbrenning, bioanlegg og varmepumper for produksjon av varme som grunnlast til fjernvarmenettet er under vurdering.

Hoff varmesentral er valgt fordi det er behov for spisslastdekning i de vestlige delene av fjernvarmeområdet, herunder Hoff og Skøyen-området. Plasseringen er videre avhengig av at det finnes kapasitet i det omkringliggende fjernvarmenettet til å transportere varmen fra varmesentralen til kunden. Per i dag er det i følge Viken fjernvarme, ingen alternative plasseringer.

Oljekjelene det søkes om å installere, skal fyres med lettolje som i henhold til forskrifter maksimalt skal inneholde 0,2 % svovel. I følge opplysninger Viken har skaffet til veie er svovelinnholdet lavere, og i utslippsberegningene er svovelinnhold på 0,05 % lagt til grunn. Fordi svovelinnholdet varierer søker Viken likevel om å benytte lettolje med svovelinnhold på 0,2 %, som er i henhold til forkriftene.

Utslippene fra Hoff varmesentral varierer med produksjonsvolumet, og vil være størst på kalde dager. Viken mener imidlertid at utslippene hittil har vært i henhold til utslippstillatelsen. I følge Viken fjernvarme vil Hoff varmesentral oppfylle alle forskriftsmessige krav til støy og sikkring mot oljesøl.

Viken fjernvarme arbeider med søknad om byggetillatelse for Hoff varmesentral. Søknaden vil bli sendt til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Området der Hoff varmesentral ligger er regulert til industri og næringsvirksomhet. Viken tar til etterretning at noen mener at den planlagte skorsteinen gir et dårlig visuelt inntrykk, men påpeker at det allerede finnes tre skorsteiner på det aktuelle industriområdet. Det er få boliger i umiddelbar nærhet. I søknadsskjemaet fra Viken fjernvarme oppgis avstanden til nærmeste bolig å være 30 m. Boligområdene rundt Skøyen og Hoff skal i følge Viken fjernvarme ikke bli berørt av utslippene på en negativ måte.

SFTs kommentarer til uttalelsene, og begrunnelse for avgjørelsen
SFT vurderer utbygging av fjernvarme som et tiltak som vil kunne få positiv innvirkning på den lokale luftkvaliteten i Oslo.

Store deler av varmen som i dag leveres til fjernvarmenettet produseres av varmepumper, og forbrenning av søppel og biobrensler. Varmepumper og biobrensler utnytter fornybare energikilder, og søppelforbrenning kan sies å være energigjenvinning. Utbygging av fjernvarmenettet vil gjøre det mulig å produsere mer energi fra slike energikilder. Når disse bygges ut på riktig måte kan det bidra til å redusere problemene med luftforurensningen i Oslo.

Viken Fjernvarme ønsker å bygge ut fjernvarmenettet med slike fornybare energikilder men det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig kapasitet i systemet til å dekke varmebehovet i vinterperioder hvor etterspørselen etter varme er stor. Dette løses ved å ha varmeproduksjon tilgjengelig som raskt kan produsere spisslast. I følge Viken fjernvarme er tilgang på tilstrekkelig spisslast en forutsetning for den videre utbyggingen av fjernvarme i Oslo, der grunnlast kan produseres av energikilder som søppelforbrenning, varmepumper og biobrensler.

Utbygging av spisslasten kan derfor sies å være et tiltak som på noe lengre sikt kan fremme bruken av alternative energikilder, og redusere luftforurensningene i Oslo.

Bruk av el kraft til produksjon av spisslast er sannsynligvis ingen god løsning på lengre sikt, og i følge Viken fjernvarme kan tilgangen på elkraft bli vanskelig i perioder hvor etterspørselen er stor. Dette er i de kalde vinterperiodene da Viken har behov for kraft til produksjon av spisslast.

Flere har hevdet at Skøyenområdet er et uegnet sted for oljekjeler til produksjon av varme som spisslast. I følge Viken må anlegget for spisslast til den vestlige delen av fjernvarmenettet i Oslo ligge i nærheten av selve fjernvarmenettet. Det er derfor hensiktsmessig å bygge ut den eksisterende varmesentral på Hoff. I følge søknaden vil ikke utvidelsen medføre vesentlige eksteriørmessige endringer. Den viktigste endringen vil være at skorsteinen på Hoff varmesentral blir forlenget fra 28 til 47 m. Området er regulert for industri, og annen industri ligger i umiddelbar nærhet. Det finnes det allerede 3 skorsteiner i dette området. Den nye skorsteinen kan derfor ikke sies å være til stor ulempe.

Det kan hevdes at varmesentralen burde ligget et annet sted i Oslo, hvor luftforurensningen er mindre. Selv om konsentrasjonene av NOx og PM10 vil variere noe mellom de ulike delene av Oslo er det knapt mulig å finne sentrale byområder i Oslo som ikke er belastet med luftforurensninger. Beregningene av forurensningssituasjonen som følge av utvidelsen av Hoff varmesentral viser at bidragene til dagens situasjon blir relativt små, og det meste av tiden vil bidraget være ubetydelig.

SFT kan ikke se at det foreligger informasjon som tyder på at utvidelsen av Hoff Varmesentral vil påføre beboerne i området nevneverdig ulempe i form av forurensning, støy eller annet. Den 47 m høye skorsteinen vil sørge for at det maksimale bidraget av NOx og PM10 vil være henholdsvis 26 og 1,3 µg/m³ i en avstand av 2,3 km fra skorsteinen. På bakgrunn av spredningsberegningen er det Kjelforeningens vurdering at utslippene fra skorsteinen heller ikke vil medføre ulempe for høyblokkbebyggelsen i nærområdet. I følge vurderingen vil bidraget til luftforurensing ikke bli høyere på toppen av disse blokkene enn det maksimale bidraget ved bakkenivået for øvrig.

SFT kjenner ikke til at det foreligger klager på støy fra Hoff Varmesentral. Tillatelsenes vilkår vil imidlertid sikre at anlegget ikke lager støy utover det som legges til grunn i generelle retningslinjer.

Noen høringsparter tviler på at fjernvarme vil erstatte mindre private fyringsanlegg i nevneverdig grad. Hvor mange slike anlegg fjernvarmen faktisk vil erstatte, og hvor mye det betyr for luftforurensningssituasjonen er vanskelig å kvantifisere. Beregninger Kjelforeningen har foretatt viser imidlertid at luftforurensningen i Skøyenområdet hadde vært betydelig verre uten dagens fjernvarmenett. Bruk av fjernvarme kan imidlertid ikke løse forurensningsproblemene som er knyttet til veitrafikken.

Kjelforeningens spredningsberegninger blir av enkelte parter trukket i tvil. SFT har ingen innvendinger mot Kjelforeningens spredningsberegninger.

Forurensningsforskriften
I Forurensningsforskriftens (01.07.2004) kapittel om lokal luftkvalitet angis grenseverdier for NO₂, PM10, SO₂ som ikke skal overskrides etter 2005 og / eller 2010. Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i forskriften skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene, blir overholdt og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen. Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes, herunder gi pålegg om gjennomføring av tiltak for å sikre overholdelse av kravene.

NO₂
Maksimalt bidrag til bakkekonsentrasjonene av NO₂ fra Hoff varmesentral er beregnet til å være 26 µg/m³, i en avstand av 2,3 km fra utslippspunktet. Dette under forutsetning av at hele NOx-utslippet omdannes til NO₂. Det går fram av en uttalelse fra Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune, at denne situasjonen neppe inntreffer. Under forhold der NO₂ konsentrasjonene i Oslo-lufta kan nå nivåer som er kritisk høye i forhold til grenseverdiene, vil NO_x i liten grad bli omdannet til NO₂. Bidraget til bakkekonsentrasjonene av NO₂ fra Hoff varmesentral vil under slike forhold sannsynligvis være 2,5 µg/m³. Konklusjonen på dette er at i perioder med høye nivåer av NO₂ forurensning vil bidraget fra varmesentralen være ca 1 %.

Forskriften setter krav om at timesmiddel for NO₂ bare kan overstige 200 µg/m³ maks 18 ganger per år, etter år 2010. I Skøyenområdet er de maksimale timesmidlene for konsentrasjoner av NO₂ beregnet til være 150 - 250 µg/m³. Beregningen er gjort på bakgrunn av målinger ved Kirkeveien, og målinger i indre by. I Skøyen området skal det i følge Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune være mulig å nå kravet i forskriften, og bidraget fra Hoff varmesentral vil ikke svekke mulighetene i vesentlig grad. I andre deler av Oslo er det større problemer med å klare dette kravet.

Årsmidlet for NO₂ skal i følge forskriften ikke overstige 40 µg/m³ etter 2010. I følge Helse- og velferdsetaten ligger vintermidlet for Skøyen i området 40 - 50 µg/m³, men årsmidlet kan antagelig være lavere en grenseverdien på 40 µg/m³. Det forventes at årsmidlet for NO₂ i Oslo vil reduseres mot 2010, men dette er usikkert. Den viktigste årsaken til reduksjoner i utslippen av NO₂ er teknologi forbedringer innenfor mobile (veitrafikk) og stasjonære (oppvarming) kilder. Helse- og velferdsetaten sier i sin høringsuttalelse at utslippene fra Hoff ikke vil gi vesentlige bidrag til disse årskonsentrasjonene av NO₂.

SFTs konklusjon er derfor at utslippene fra Hoff varmesentral neppe vil være til hinder for oppfyllelse av forskriftens krav overfor NO₂. Utslippet er likevel av en slik størrelse at Hoff varmesentral kan i henhold til forskriftene om lokal luftforurensning, bli pålagt å gjennomføre utslippsreduserende tiltak dersom grenseverdiene ikke overholdes.

Partikler
Under de mest ugunstige værsituasjoner vil det maksimale bidraget til bakkekonsentrasjonen av partikler fra Hoff Varmesentral være 1,3 µg/m³.

I Skøyenområdet er forskriftens grenseverdier for partikler i utgangspunktet overskredet, fordi døgnmiddelkonsentrasjonene er høyere enn 50 µg/m³ mer enn 35 ganger i året. I Skøyenområdet kan de maksimale døgnmidlene være 100 - 140 µg/m³. Selv om utslippet av partikler fra Hoff kommer i tilegg til konsentrasjonsnivåer som er høyere enn grenseverdiene i forskriften, vil bidraget fra Hoff varmesentral være svært lite.

SFT mener likevel ikke det er riktig å avslå utslippsøknaden med begrunnelse i at et relativt sett lite partikkelutslipp fra Hoff varmesentral vil komme i tillegg til forurensningsnivåer som overskrider kravene i forskriften, når en viktig begrunnelse for utbygging av fjernvarme i Oslo er å bidra til å redusere luftforurensningene, selv om bidraget er lite. De høye konsentrasjonsnivåene av partikler skyldes i første rekke svevestøv fra veitrafikken, men noe kommer også fra andre forbrenningskilder. Utbyggingen av fjernvarme vil forhåpentligvis føre til reduserte utslipp av partikler fra mindre forbrenningsanlegg med dårligere forenningsteknologi.

SO₂
Forskriftens krav om maksimalkonsentrasjoner av SO₂ vil ikke bli overskredet i området rundt Skøyen. Utvidelsen av Hoff Varmesentral øker ikke faren for at dette skal skje.

LCP-direktivet
Vilkårene som er satt i denne utslippstillatelsen medfører at teknologien som skal installeres ved Hoff varmesentral tilfredsstiller utslippskravene i EUs direktiv om utslipp fra store forbrenningsanlegg (DIRECTIVE 2001/80/EC).

BAT i henhold til EUs referansedokumentet
Nye oljekjeler med samlet effekt under 100 MW, og med utslipp av NO_X i området 150 - 250 ppm regnes for å være BAT (beste tilgjengelige teknikker) i henhold til EUs referansedokument. Ved Hoff varmesentral skal det installeres to nye oljekjeler med samlet effekt på 90 MW.

Utslipp på 200 - 300 ppm NO_X fra eksisterende oppgraderte oljekjeler med samlet effekt under 100 MW regnes også for å være BAT i henhold til EUs referansedokument. På Hoff varmesentral er det per dags dato installert 3 oljefyrte kjeler med samlet effekt på 20 MW.

SFT har derfor vurdert at utslipp på 200 ppm kan gjøres gjeldende både for de nye og de eksisterende kjelene, og at dette kan regnes for å være BAT. Varmesentralens samlede effekt inkludert nye og eksisterende kjeler, vil etter dette være 110 MW.

Tillatelsens vilkår for utslipp av SO₂ og partikler fra anlegget er også i samsvar med de EUs forslag til referansedokument om BAT for denne typen teknologi.

Gøteborgprotokollen
Vilkårene som tillatelsen setter for utslipp fra forbrennings teknologien, og til svovelinnholdet i fyringsolje er i overensstemmelse med Gøteborgprotokollens Annex IV og V.

I følge Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen skal utslippene i 2010 av NOx og SO₂ maksimalt være henholdsvis 156 000 og 22 000 tonn.

Utslippene av NOx og SO₂ fra Hoff varmesentral i 2010 er beregnet til å være ca 23 og 9 tonn

Det ser ut som om Norge vil oppfylle forpliktelsene om maksimalutslipp av SO₂. Utslippene fra Hoff har derfor ingen særlig betydning i denne sammenhengen.

Forpliktelsen om maksimalutslipp av NO_x kan imidlertid bli vanskeligere å nå. Utslippene av NOx fra Hoff varmesentral er beregnet til å være ca 23 tonn i 2010. I forhold til det nasjonale regnskapet er bidraget lite, men kommer tilsynelatende i tillegg til dagens utslipp. Utbyggingen av fjernvarme vil imidlertid kunne erstatte mindre oljekjeler med høyere NOx utslipp. På noe sikt kan derfor bruk av fjernvarme bidra til mindre NOx utslipp fra oppvarming av boliger og næringsbygg, og tilgangen på spisslast er nødvendig for utbyggingen av fjernvarme.

Kyotoprotokollen
For å nå forpliktelsene i Kyotoprotokollen må de norske utslippene av CO₂ og andre klimagasser ikke være større enn 53 millioner tonn CO₂-ekvivalenter etter år 2008.

Utslippene av CO₂ fra Hoff varmesentral er beregnet til å være ca 32.000 tonn i 2010. Det samlede norske utslippet av CO₂ i 2003 var ca 43 millioner tonn. I forhold til det nasjonale regnskapet er bidraget fra varmesentralen lite, men det kommer tilsynelatende i tillegg til dagens utslipp. Det kan imidlertid også argumenters for at bruk av fjernvarme kan bidra til å redusere CO₂ utslippene fra oppvarming av boliger og næringsbygg.

Store deler av varmen som i dag leveres til fjernvarmenettet produseres av varmepumper, og forbrenning av søppel og biobrensler. Varmepumper og biobrensler utnytter fornybare energikilder, og søppelforbrenning kan sies å være energigjenvinning. Bruk av slike energikilder er gunstige i forhold til utslipp av klimagasser. Utbygging av fjernvarmenettet vil gjøre det mulig å produsere mer energi fra fornybare energikilder. Bruk av fjernvarme kan derfor under visse forutsetninger regnes som utslippsreduserende tiltak med hensyn til klimagasser.

Bedre tilgang på spisslast er imidlertid en forutsetning for videre utbygging av fjernvarmenettet. Et vilkår for tillatelsen er at teknologien som skal installeres ved Hoff varmesentral er energieffektiv, det vil si at den har høy virkningsgrad. Anlegget vil derfor ha et lavt CO₂ utslipp per produsert energienhet, og sannsynligvis være mer energieffektivt enn de mindre lokale oljekjelene som fjernvarmenettet er ment å erstatte.

Bruk av fjernvarme kan derfor bidra til å redusere det relative utslippet av CO₂ fra oppvarming av boliger og næringsbygg.

Konklusjoner
SFT regner med at utbygging og bruk av fjernvarme vil gi et positivt bidrag til arbeidet med å redusere luftforurensningene i Oslo. Bedre tilgang på spisslast er imidlertid en forutsetning for videre utbygging av fjernvarmenettet. Forbrenningsteknologien i oljekjelene som skal brukes til å produsere spisslast ved Hoff varmesentral vil være moderne og energieffektiv og forventes å gi lavere relative utslipp enn de mindre lokale oljekjelene som fjernvarmenettet kan erstatte.

SFT har i sin vurdering derfor lagt vekt på at beste tilgjengelige teknologi (BAT) skal installeres, samt at kontrollmålinger skal utføres hyppig. Med dette mener SFT at anlegget ikke skal gi vesentlige negative bidrag til den lokale luftforurensningssituasjonen.

Dersom det likevel skulle vise seg at bedriftens virksomhet forårsaker uforutsette effekter av betydning for helse eller miljø, vil SFT senere kunne ta bedriftens utslipp og brenselkategorier opp til ny vurdering og fastsette nye og strengere utslippskrav. Hoff varmesentral kan i henhold til forskriftene om lokal luftforurensning også bli pålagt å gjennomføre utslippsreduserende tiltak dersom grenseverdiene i forskriften ikke overholdes.


Adresser