Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0032 OSLO

Dato: 30.11.2004
Vår ref.: 2003/1353

Forurensningen av Jærvassdragene
Vurdering av status for vannkvaliteten i Jærvassdragene og prognose for utviklingen.

Vannkvaliteten i Jærvassdragene varierer fra mindre god til meget dårlig, både mellom vassdragene og innen ett og samme vassdrag. For å oppnå en tilfredsstillende vannkvalitet er det etter SFTs mening fortsatt behov for en aktiv innsats for å redusere utslippene fra kommunalt avløp og landbruket, etablere bedre driftsformer i landbruket, vurdere tiltak rundt eller i vassdragene - og å overvåke utviklingen i vassdragene som grunnlag for videre oppfølging og evaluering av tiltak.

SFT vil anbefale at det etableres et samarbeid mellom Morsaprosjektet (Vansjø) og Aksjon Jærvassdrag når det gjelder å utrede tiltak som kan være av felles interesse.

Eutrofiproblemene retter søkelyset mot behovet for å styrke eutrofiovervåkingen på landsbasis.

Det vises til brev av 06.10.04 hvor Miljøverndepartementet ber om SFTs vurdering av status for vannkvaliteten i Jærvassdragene og en prognose for utviklingen fremover, og at en rapport om dette oversendes departementet innen 1. desember.

Vi har innhentet uttalelse fra sekretariatet i Aksjon Jærvassdrag og fylkesmannen i Rogaland som sammen har gitt en helhetlig framstilling av situasjonen. Videre har vi gjennomgått evalueringsrapporten fra Rogalandsforskning og Aksjon Jærvassdrag sin handlingsplan for 1998 -2002.

Status for vannkvalitet

Ut fra foreliggende data varierer vannkvaliteten fra mindre god til meget dårlig, både mellom vassdragene og innen ett og samme vassdrag. Naturforholdene er noe forskjellige for vassdragene ved at det bare er Orre- og Ims- Lutsi- vassdragene som har betydelige innsjøer nederst. De øvrige er mer "elvepreget" og har dermed en raskere vannutskifting. Dette vil normalt gi mindre sårbarhet mot problemer knyttet til oksygensvikt og interngjødsling.

Tilstanden medfører forringede muligheter for bading og friluftsliv, begrensninger i utnyttelse til landbruksformål, jevnlig fiskedød og fare for oppblomstringer av til dels giftproduserende blågrønnalger.

Overvåkingen viser at vannkvaliteten i Jærvassdragene jevnt over er bedre i dag enn på midten av 80-tallet, med mindre oppblomstring av blågrønnalger. En viktig årsak er endringer som skjedde i landbruket på 80-tallet. Etter at Aksjon Jærvassdrag startet opp i 1993 er det ut fra tilgjengelige data ikke mulig å se en entydig utvikling i vannkvaliteten. De fleste vassdragene har en tiltagende forurensning fra de øvre til de nedre områdene fordi de mest intensive landbruksområdene og største befolkningskonsentrasjonene ligger nærmere utløpet. Ims-Lutsi og Orre-vassdragene har innsjø i nedre del som en kunne forvente ville gi en reduksjon av næringssalter som følge av biologisk omsetning. Likevel viser målinger fra Orre-elva en betydelig dårligere vannkvalitet ved utløpet enn i Frøylandsvannet lenger opp. Dette kan skyldes en betydelig interngjødsling i innsjøene, men det mangler godt nok datagrunnlag for å kunne si noe sikkert om dette.

Resultatene av gjennomførte tiltak

I 1993 ble det startet opp en egen aksjon for vassdragene på Jæren på grunn av den alvorlige forurensningstilstanden i Jærvassdragene, som var blant de mest forurensede i landet. Handlingsplanen 1998 - 2002 angir mål for vannkvalitet, fastsatt av kommunene, ivaretakelse av natur- og bruksverdi og andre utfordringer en står overfor i hvert enkelt vassdrag - og beskriver sentrale tiltak for å redusere forurensningen..

I 1997 ble de totale årlige tilførslene av næringsstoffer til vassdragene beregnet til 52 tonn fosfor og 1240 tonn nitrogen, med fosfor som hovedårsak til problemene. For de enkelte vassdragene ga dette en belastning som varierte fra et nivå omkring økologisk tålegrense i de beste områdene, til omkring syv ganger tålegrensen i de hardest belastede områdene. Det ble beregnet at ca 70 % av tilførslene var knyttet til landbruket, hvorav mesteparten var arealavrenning. 18 % av tilførslene kom fra kloakkutslipp, mens det øvrige (12 %) var bakgrunnsavrenning - det vil si avrenning fra lynghei, skog, friområder og lignende.

I sin evaluering beregnet Rogalandsforskning at fosfortilførslene til alle vassdragene var redusert med 4,7 tonn etter at handlingsplanen startet opp i 1998. Av dette stammet ca 3,6 tonn fosfor fra reduksjoner innen landbruket, mens ca 1,1 tonn var fra avløpstiltak. Tilsvarende reduksjon av nitrogen er beregnet til 185 tonn hvor landbrukstilførslene er redusert med 173 tonn og avløpstilførslene med 12 tonn. Det er rimelig å anta at tilførslene er ytterligere redusert fram mot 2004 som følge av tiltak som er gjennomført etter at evalueringen fant sted.

Rogalandsforskning mener at det er vanskelig å se direkte sammenheng mellom forbedring av vannkvalitet og beregnet reduksjon i fosforutslippet som er oppnådd i de senere år (9% i middel). Dette har nok sammenheng med at reduksjonen er liten sett i forhold til den naturlige variasjon. For Orre-vassdraget er det indikasjoner på intern selvgjødsling fra fosfor lagret i sedimentene i innsjøene. Med enkelte unntak i mindre utsatte områder, er det fortsatt et godt stykke igjen før det er oppnådd en miljømessig tilfredsstillende vannkvalitet.

I perioden 1998 - 2004 har Aksjon Jærvassdrag gitt støtte til i alt 288 tiltak. I tillegg kommer tiltak som er støttet med midler som kommunene fikk direkte over rammetilskuddet i 2004. Til sammen er det gitt 22,6 millioner i støtte fra Aksjon Jærvassdrag, hvorav 15,4 millioner er statlig støtte, mens de øvrige 7,2 millionene har kommet fra Rogaland fylkeskommune. Dette har utløst ca 106 millioner fra kommunene og andre aktører.

Støttesatsen fra Aksjon Jærvassdrag har variert mellom forskjellige typer tiltak. Renseparker i landbruket har mottatt 15 % støtte, avløpsprosjekter 20 % (statlige midler), mens friluftsprosjekter, kulturminneprosjekter, informasjonstiltak og økologiske tiltak har fått støtte på mellom 10 % og 50 %. Resten av kostnadene er hovedsaklig dekket av kommunene, med unntak av renseparkene i landbruket som har fått inntil 70 % støtte fra statlige (nå kommunale) landbruksmidler. I tillegg har kommunene i forskjellig omfang gjennomført tiltak uten støtte fordi det ikke har vært anledning til å gi støtte til mer enn ca halvparten av de tiltakene som har vært omsøkt hvert år.

Prognoser for utviklingen framover

Aksjon Jærvassdrag opplyser at de fortsatt vil gi støtte til prosjekter innenfor rammene av handlingsplanen. Beløpet vil være avhengig av framtidige fylkeskommunale bidrag og eventuelle statlige overføringer.

Videre opplyses at det er aktuelt å vurdere om tiltak som ikke er prioritert, eller ikke er tatt med i handlingsplanen, kan være aktuelle å gjennomføre for raskere å oppnå forbedret vannkvalitet. Vurderingene av slike tiltak er foretatt i samråd med Rogalandsforskning, med spesiell fokus på vassdrag der det på grunn av interngjødsling kan se ut til at det vil ta ekstra lang tid før en ser forbedringer.

Styringsgruppa for Aksjon Jærvassdrag har besluttet å øke satsingen på frivillige tiltak i landbruket og å få satt i gang et helhetlig og faglig gjennomarbeidet overvåkingsprogram som dekker alle vassdragene. Det er etablert et treårig prosjekt med to prosjektledere i hel stilling som skal drive informasjons- og motivasjonsarbeid overfor gårdbrukere langs vassdragene på Jæren. Fra 2005 vil det også bli satt i gang et koordinert overvåkings- program som omfatter alle vassdragene. Hensikten er å videreføre de viktigste eksisterende måleseriene og samtidig å legge til rette for en framtidig overvåking i tråd med nye krav etter rammedirektivet for vannforvaltning.

Etter SFTs mening er det fortsatt behov for å forbedre vannkvaliteten i Jærvassdragene til et tilfredsstillende nivå. Dette vil kreve en fortsatt aktiv innsats med vekt på:

· tiltak for ytterligere reduksjon av tilførslene av næringssalter, med hovedvekt på fosfor, fra kommunale avløp og avrenning/punktutslipp fra landbruket,
· å stimulere til endrede driftsformer i landbruket som kan redusere belastningen på vassdragene,
· å finne fram til tiltak som i tillegg til utslippsreduksjon kan gi positiv effekt på vannkvaliteten. Dette er tiltak som må vurderes spesielt for det enkelte vassdrag og kan spenne over tiltak i randsonen til tiltak i selve vassdraget,
· overvåking for å avklare effekten av gjennomførte tiltak, og for å få tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for vurdering av nye tiltak.

SFT ser det som viktig at det fortsatt legges hovedvekt på å gjennomføre utslipps-reduserende tiltak etter de prinsippene om kostnadseffektivitet som er lagt til grunn i handlingsplanen, og som også omfatter tiltak i landbruket.

Opplegget med å etablere en oppfølgings- og informasjonstjeneste overfor aktørene i landbruket vil være til nytte for å fremme god drift og nye tiltak tilpasset den enkelte driftsenhet.

Når det gjelder tiltak knyttet til randsonen eller i selve vassdraget er det manglende kunnskap og erfaringer. Dette betinger en nøye utredning før tiltakene eventuelt settes i verk. SFT vil anbefale at det etableres et samarbeid mellom Morsaprosjektet og Aksjon Jærvassdrag når det gjelder tiltak som kan være av felles interesse.

Det er viktig at det regionale miljøprogrammet i landbruket også innrettes mot tiltak som kan redusere forurensningen. SFT ser positivt på at det gjennom dette er fremmet konkrete forslag til hvilke tiltak som bør gis en mer grundig vurdering. Her mener SFT at det også bør tilstrebes et samarbeid med landbruksprogrammet i Østfold for oppfølging av Vansjø.

SFT støtter iverksettelsen av et nytt overvåkingsprogram for Jærvassdragene slik som det er beskrevet. Overvåking er viktig som grunnlag for å gjennomføre tiltak, og for evaluering av iverksatte tiltak. Det er viktig å tilpasse seg strukturen i EUs Vannrammedirektiv. SFT kan bidra med faglig veiledning i denne forbindelse.

Problemene knyttet til Jærvassdragene retter, i likhet med bl.a. Vansjø, søkelyset mot mangelen på oppdatert kunnskap om eutrofitilstanden for norske vassdrag og innsjøer. Denne mangelen tilsier at det er behov for å styrke denne typen overvåkning. Dette bør organiseres slik at en kan få bedre kunnskap om sammenhengen mellom tilstand og påvirkning som det vil bli satt fokus på i Vannrammedirektivet. Slik situasjonen er i dag har vi dårlig grunnlag for å kunne anslå hvor stor andel av norske innsjøer som har, eller kommer til å få, eutrofiproblemer på samme nivå som Vansjø- og Jærvasdragene.

Med hilsen

Trond Syversen (e.f.)
Assisterende SFT-direktør

Ulf Andersen
Direktør Organisasjons- og miljøinformasjonsavdelingen

Vedlegg:
Utredning fra fylkesmannen i Rogaland og Aksjon Jærvassdrag

Kopi til:
Fylkesmannen i Rogaland
Rogaland fylkeskommune / Aksjon Jærvassdrag
Rogalandsforskning