Norsk Hydro Produksjon a.s
Postboks 7190
5020  BERGEN

Dato: 07.07.2005
Vår ref.: 2005/202-10

Boring på Ormen Lange

Oversendelse av vedtak om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Statens forurensningstilsyn har ferdigbehandlet søknaden fra Hydro Olje & Energi av 16.02.05 og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelse til virksomhet med tilhørende vilkår følger vedlagt.

Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap i forbindelse med boring på Ormen Lange feltet.

Vi viser til Deres søknad av dato 16.02.05 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel forurensningsloven § 11 jf § 16, jf aktivitetsforskriften §§ 55 b og 57. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 40, jf aktivitetsforskriften § 64.

SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har SFT videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker

Virksomhet som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt 3 flg, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det understrekes at all forurensning fra virksomheten isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter virksomheten å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt HMS-forskriftene og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene.

Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

1. Bakgrunn

Norsk Hydro er utbyggingsoperatør for Ormen Lange, mens Norske Shell vil overta som operatør i driftsfasen. Norske Shell er gitt ansvaret for gjennomføringen av boreaktiviteten på vegne av Hydro. SFTs vedtak er rettet mot Norsk Hydro.

Ormen Lange feltet ligger 120 km utenfor kysten av Møre og Romsdal. Vanndypet på feltet er 800-1100 meter. Feltet er det nest største gassfeltet på norsk sokkel og vil bli bygget ut ved at gassen ilandføres og prosesseres på Nyhamna i Aukra kommune. Derfra vil tørket og komprimert gass bli sendt i rør til Storbritannia via Sleipnerfeltet, mens kondensat vil bli transportert med skip.

Ormen Lange utbyggingen planlegger med totalt 24 brønner og boringen vil bli delt opp i ulike tidsperioder. Denne søknaden omfatter boring og komplettering av 8 brønner (fase 1 av boreprogrammet) samt boring av 8 åpningsrør for neste borefase. Planlagt borestart med boreskipet West Navigator er 01.08.05 og borefase 1 vil pågå frem til 01.10.07 som er tidspunkt for planlagt produksjonsstart på Ormen Lange. Utslipp i forbindelse med de resterende brønnene på Ormen lange vil bli søkt om på et senere tidspunkt. Søknader knyttet til andre deler av Ormen Lange utbyggingen, dvs undervannsutstyr, rørledninger og landanlegg vil også bli utarbeidet som separate dokument.

Søknaden om utslippstillatelse omfatter forbruk og utslipp av stoffer i svart, rød, gul og grønn kategori knyttet til bruk av vannbasert borevæske, sementkjemikalier, kompletteringskjemikalier, hjelpekjemikalier og gjengefett. Videre søkes det om utslipp til luft knyttet til avgasser fra motorer på boreskipet samt fra brønntester og opprensning av brønner.

Operatørens analysegrunnlag og krav til beredskap mot akutt forurensning framgår av brev av 12.04.05, Oppsummering av resultatene fra miljørisiko - og beredskapsanalysen, og av miljørisiko- og beredskapsanalysen av 03.12.2004. I oljedriftsmodelleringen er det tatt utgangspunkt i kondensat fra Kristinfeltet. Modelleringen viser at gjennomsnittlig filmtykkelse er lavere enn det som er bekjempbart med mekanisk oppsamlingsutstyr.

I miljørisiko- og beredskapsanalysen framgår det at miljørisikoen som følge av uhellsutslipp fra gass- og kondensatproduksjon på Ormen Lange er lav. Det er gjennomført skadebasert miljørisikoanalyse for sjøfugl, som har høyest risiko. I år med høyest aktivitet er risikonivået mindre enn 9 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Operatøren beredskapskrav er oppgitt til ett opptakssystem av NOFO standard innen 12 timer, i tillegg til fjernmåling og etterkantundersøkelser ifølge NOFOs planverk.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens dokumenter.

2. Saksgang

2.1 Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft

SFT behandler søknader om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.

I tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er

beskrevet i HMS forskriftene om krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1:

- A (bore og brønnkjemikalier)
- F (hjelpekjemikalier)

Videre inngår utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger, jf

HMS-forskriften om krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet tabell 7.1 b.

2.2 Beredskapskrav

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Sentrale bestemmelser tilknyttet etablering av beredskap mot akutt forurensning er rammeforskriften §§ 9, 29 og 30; styringsforskriften §§ 1,2,13,15 og 16; innretningsforskriften §§ 41 og 42; og aktivitetsforskriften §§ 49, 50, 64-70.

Dokumenter som SFT behandler er miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan.

SFT kan stille krav til beredskap utover forskriftskravene og for boringen av produksjonsbrønner på Ormen Lange er det fattet et vedtak om krav til beredskap mot akutt forurensning.

3. Høring

Både søknad om utslippstillatelse og miljørisiko- og beredskapsanalyse er sendt på høring med høringsfrist 03.06.05. Kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på høringsuttalelsene følger nedenfor. SFT har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i vår behandling av saken.

3.1 Søknad om utslippstillatelse

SFT har mottatt uttalelser vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Møre og Romsdal fylke.

Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet påpeker at det ikke foregår fiskeriaktivitet i selve boreområdet, men at det både langs eggakanten, innenfor og på selve platået foregår et betydelig fiske både med trål, garn, line og ringnot med varierende intensitet gjennom hele året. Det antas at eventuelle merknader i forhold til utslipp av kjemikalier ivaretas av Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet har imidlertid ikke uttalt seg.

Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag registrerer at brønnene på Ormen Lange feltet ligger i et område der myndighetene ikke har satt spesielt strenge miljøkrav og at selskapene dermed litt friere kan velge teknologiske løsninger og ikke i så stor grad må finne alternative og miljøvennlige løsninger. Samtidig blir det fremstilt som om utslippene av kjemikalier ikke har noen effekt på miljøet da mengdene enten er svært lave eller er klassifisert i gul eller grønn kategori.

Norges Fiskarlag viser spesielt til produktet Bio-Paq som inngår i borevæsken og som innholder rødt stoff. Det hevdes at operatørens beskrivelse av utslippsmengdene for dette kjemikaliet er misvisende. Nye tester kan ifølge operatøren medføre at Bio-Paq endrer klassifisering fra rød til gul. At et og samme stoff kan få endret klassifisering (fra rød til gul) bare som følge av flere tester gjør Norges Fiskarlag skeptisk til myndighetenes system for kjemikalieklassifisering.

Ut fra beskrivelsen om at de fysiske forhold i sjøen kan medføre forhøyet konsentrasjon i enkelte områder og for enkelte organismer krever Norges Fiskarlag at SFT setter strenge krav til hva som kan slippes ut og hvilke mengder som kan aksepteres.

Møre og Romsdal fylke
Møre og Romsdal fylke har ingen kommentarer til søknaden, men forutsetter at SFT stiller krav i tillatelsen som sikrer havområdene utenfor fylket på en miljømessig forsvarlig måte.

Kommentarer til uttalelsene fra A/S Norske Shell
Bio-paq er en polymer bestående av 100 % modifisert stivelse. Opprinnelig bionedbrytbarhetstest viste under 20 % nedbrytning etter 28 dager, og kjemikaliet ble derfor klassifisert som rødt i henhold til gjeldende klassifiseringssystem. Leverandøren var imidlertid usikker på testresultatet og det ble derfor gjennomført re-testing ihht gjeldende krav. Den nye testen ga en biodegradering på 27 % etter 28 dager. Sammen med eksisterende økotoksikologiske data ga dette grunnlag for å reklassifisere kjemikaliet til gult. Testen vil videre pågå i inntil 60 dager for å verifisere videre nedbrytning.  Basert på teoretiske vurderinger indikeres det en sakte nedbrytning til ikke-farlige stoffer.

Utover dette tar A/S Norske Shell uttalelsene til etterretning og har ingen øvrige kommentarer.

3.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan

SFT har mottatt uttalelse vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalyse og beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning fra Kystdirektoratet.

Kystdirektoratet
Kystdirektoratet påpeker at søknad om utslippstillatelse ikke omhandler risiko for akutt forurensning knyttet til planlagt bruk av kjemikalier i rød og svart kategori. Kystdirektoratet ber SFT vurdere behov for beredskapsmessige tiltak for å hindre skader grunnet akutte utslipp av stoff i rød og svart kategori.

Kystdirektoratet påpeker at når det gjelder ressurstilgang for fjernmåling og etterkantundersøkelser, er det kun oppgitt responstid for iverksettelse av etterkantundersøkelser og vannsøyleovervåking.

Kommentarer til uttalelsene fra AS Norske Shell
A/S Norske Shell har ingen kommentar til uttalelsen fra Kystdirektoratet.

4. Begrunnelse for SFTs vedtak

4.1 Rammebetingelser og føringer

SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og hvilke vilkår som i tilfelle skal stilles, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Dette skal ivareta forurensningslovens krav til å foreta en helhetlig vurdering som inkluderer faglige vurderinger av risiko for miljøskade, samfunnsmessige fordeler og ulemper, sikkerhet for personell, samt kostnader for operatøren.

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-vâr-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

SFT legger bl.a. til grunn følgende overordnede rammer for behandling av søknaden:

· St.meld.nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling
· St.meld.nr.12 (2001-2002) Rent og rikt hav
· St.meld.nr. 38 (2003-2004) Om petroleumsvirkomheten
· St.meld.nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
· IPPC-direktivet (EUs rådsdirektiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning, 96/61 EF og relevante BREF (Reference Documents on best available techniques)

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre vâr-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøfarlige utslipp (nullutslipp) fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger. Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier.

Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" og Stortingsmelding 21 (2004-2005) "Regjeringens miljøvernpolitikk og riktes miljøtilstand" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp, samt spesifiserer et absolutt null mål for utslipp av tilsatte miljøfarlige stoffer innen utløpet av 2005.

4.2 Bruk og utslipp av kjemikalier

Reguleringen av kjemikalier er basert på en inndeling av stoffene i fargekategorier etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriteriene for plassering i fargekategori er gitt i HMS forskriften.

Operatøren har en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder innen alle kjemikaliekategorier.

SFTs regulering fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Unntak fra dette er kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori som det kun unntaksvis gis tillatelse til bruk og utslipp av.

Mer detaljerte begrunnelser for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i de ulike kategoriene er gitt i avsnitt 4.2.1- 4.2.5.

4.2.1 Kjemikalier i svart kategori
Operatøren søker om bruk og utslipp av gjengefett i svart kategori i forbindelse med boring av de 8 første brønnene på Ormen Lange inkludert 8 åpningsrør for neste borefase.

Produksjonsrøret skal ifølge operatøren bestå i over 30 år, og det må derfor kunne tåle de nødvendige belastninger og motstå korrosjon. Det eneste materialet som innehar tilstrekkelig styrke i kombinasjon med korrosjonsbestandighet, er et material kalt Superkrom. Superkrom har et høyt innhold av molybden og krom. Denne type materiale setter store krav til egenskapene til smøremiddelet (gjengefett). I tillegg er det på Ormen Lange store rør (i diameter) og økt vekt, som ytterligere øker kravene til smøremiddelet. Alternative gjengefett og gjengefettfrie koblinger har vært vurdert, men ifølge operatøren er Jet-Lube API-modifed eneste type gjengefett med tilfredsstillende egenskaper på forings- og produksjonsrør av typen superkrom og store rør. Det har vært ifølge operatøren vært dialog med andre operatører forut for valget, og disse støtter opp under konklusjonen. Basert på dette søker operatøren om utslipp av inntil 35 kg svart stoff knyttet til gjengfettet Jet-Lube API Modified på Ormen Lange

På borestrengen vil det normalt bli benyttet gjengefett i rød kategori. Ved ekstra krevende operasjoner og på bunnhullsutstyr (BHA) er det ifølge operatøren imidlertid behov for å benytte produktene Jet-Lube 21 på borestreng og Jet-Lube Kopr Kote på BHA. Operatøren opplyser at gjengefett i rød kategori ikke er akseptabelt i disse situasjonene og viser til gjennomførte inspeksjoner som viser at mengden av ødelagte gjenger har økt betraktelig pga rust når gjengfett i rød kategori har vært brukt. Normalt benyttes fjernoperert utstyr til å "brekke" rørkoblinger, men ved rust/ødelagte gjenger må en i stedet bruke manuelle tenger. Dette er en betydelig sikkerhetsrisiko for personell involvert. Basert på behovet søkes det om utslipp av henholdsvis 56 kg svart stoff knyttet til gjengefettet Jet-Lube 21 og 79 kg svart stoff knyttet til gjengefettet Jet-Lube Kopr Kote i forbindelse med borefase 1 på Ormen Lange. Det vil ifølge operatøren bli utarbeidet retningslinjer for når gjengefett i svart kategori tillates brukt for å sikre at bruken blir minimalisert.

De omsøkte gjengefettene i svart kategori inneholder kobber og/ eller en tung petroleumsfraksjon som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering. Utslippet av svart stoff knyttet til de tre omsøkte gjengefettene vil være relativt lavt. I henhold til nullutslippsmålene skal det som hovedregel ikke slippes ut tilsatte stoffer i svart kategori til sjø etter utgangen av 2005. Det er ifølge operatøren ikke identifisert alternativer som er kvalifisert for bruk. Basert på tungtveiende sikkerhetsmessige og tekniske hensyn gir derfor SFT tillatelse til bruk og utslipp av gjengefett i svart kategori i henhold til søknaden.

4.2.2 Kjemikalier i rød kategori
Operatøren søker om utslipp av 194 kg rødt stoff knyttet til bruk av gjengefett i forbindelse med boring av de 8 første brønnene på Ormen Lange inkludert 8 åpningsrør for neste borefase. På forings- og produksjonsrør av standard karbonstål er det planlagt å benytte OCR-325-AG og det søkes om utslipp av inntil 24 kg rødt stoff knyttet til dette gjengefettet. På borestreng er det planlagt å benytte Bestolife 3010 Ultra og det søkes om utslipp av 170 kg rødt stoff knyttet til dette gjengfettet. Ifølge operatøren har det vært fokus på å velge gjengefett med best mulig miljøegenskaper. OCR-325-AG og Bestolife 3010 Ultra er funnet å være de kjemikaliene med minst miljøfarlige egenskaper som samtidig tilfredsstiller de tekniske og sikkerhetsmessige krav.

Kjemikalier som inneholder et eller flere miljøfarlige stoff i SFTs røde kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette er stoff som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. I henhold til nullutslippsmålene skal det som hovedregel ikke slippes ut tilsatte stoffer i rød kategori til sjø etter utgangen av 2005. Basert på begrunnede sikkerhetsmessige og tekniske hensyn gir SFT tillatelse til bruk og utslipp av en viss mengde stoff i rød kategori på Ormen Lange i henhold til søknaden. Total mengde miljøfarlige stoff som tillates sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen.

Det er planlagt å bruke gjengefettet Bestolife 3010 Ultra på borestreng. Ved søknadstidspunktet var dette ifølge operatøren det miljømessig beste alternativet. SFT er imidlertid kjent med at det nylig er utviklet gjengefett for borestreng med miljømessig bedre egenskaper, Bestolife NM Special. Basert på iboende egenskaper er Bestolife NM Special et gjengefett i gul kategori. Dette gjengfettet er blitt benyttet ved boringer i Barentshavet med godt resultat. Selv om planlagt bruk og utslipp av Bestolife 3010 Ultra er begrenset skal operatøren vurdere om Bestolife NM Special eller tilsvarende kan benyttes som alternativt gjengefett for borestreng på Ormen Lange.

I tillegg ble det opprinnelig søkt om en betydelig mengde bruk og utslipp av rødt stoff knyttet til innhold av kjemikaliet Bio-Paq i den vannbaserte borevæsken. Biopac er en polymer bestående av 100 % modifisert stivelse. Kjemikaliet var opprinnelig klassifisert som rødt fordi bionedbrytbarhetstesten viste under 20 % nedbrytning etter 28 dager. Under søknadsprosessen har dette kjemikaliet blitt testet for bionedbrytning på nytt. De nye testdataene viser 27 % nedbrytning etter 28 dager og dette gir ifølge operatøren grunnlag for å klassifisere Bio-Paq som et kjemikalie i gul kategori. Ny test ble ifølge operatøren og leverandøren av kjemikaliet utført fordi en faglig vurdering av kjemien tilsa en moderat nedbrytning av stoffet. For å verifisere nedbrytbarheten ble derfor stoffet testet på nytt. Det nye resultatet som viste 27 % nedbrytning, er ifølge leverandøren mer i henhold til forventet verdi.

SFT er kjent med at det er en viss usikkerhet i testmetodene som benyttes. Å benytte gjentatte tester med håp om å få reklassifisert kjemikaliene er etter SFTs oppfatning generelt sett en ikke akseptabel løsning å møte substitusjonskravene på. Det vil ikke gi bedring i faktiske utslipp og en slik løsning vil også kunne bidra til å undergrave vårt kjemikaliereguleringssystem. Imidlertid må det gjennomføres en faglig vurdering av dette i hvert enkelt tilfelle. Basert på stoffets kjemi og de forventede økotoksikologiske egenskapene for dette kjemikaliet aksepterer derfor SFT en ny klassifisering av kjemikaliet Bio-Paq. Omsøkt utslipp av Bio-Paq er derfor inkludert i anslått bruk og utslipp av gule stoffer.

4.2.3 Kjemikalier i gul kategori
Kjemikalier i gul kategori har ikke spesifikke krav til substitusjon og de antas ikke å ha uakseptable miljøegenskaper. De brytes relativt raskt ned i marint miljø, viser lavt potensial for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. Operatørene skal foreta en vurdering av potensiell miljøskade også for kjemikalier i gul kategori da utslippssted, tidspunkt og mengde vil påvirke risiko for miljøskade.

Stoffene i gul kategori som operatøren planlegger å benytte i forbindelse med boring av de 8 første brønnene på Ormen Lange inkludert 8 åpningsrør for neste borefase antas ikke å ha uakseptable effekter, og tillates derfor brukt og sluppet ut i nødvendige mengder. Mengdene som brukes og slippes ut skal rapporteres i henhold til gjeldende krav i HMS forskriftene.

Det er søkt om utslipp av hydraulikkvæsken Oceanic HW443 i forbindelse med undervannsutstyr på Ormen Lange. Utslippsmengden er oppgitt til 1980 kg hvorav 180 kg er gult stoff. Med bakgrunn i et lite nedbrytbart nedbrytningsprodukt fra dette kjemikaliet er det i tilknytning til store og åpne hydraulikksystemer på sokkelen stilt et spesifikt substitusjonskrav for kjemikaliet. SFT er kjent med at det nå er utviklet et miljømessig bedre alternativ, Oceanic SW40, som også skal være kompatibelt med Oceanic HW443. Selv om omsøkt mengde på Ormen Lange er begrenset skal operatøren vurdere om Oceanic SW40 eller tilsvarende kan benyttes som alternativ.

4.2.4 Kjemikalier i grønn kategori
For PLONOR-kjemikaliene (grønn kategori) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om på Ormen Lange ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Mengdene som brukes og slippes ut skal rapporteres i henhold til gjeldende krav HMS forskriftene.

4.2.5 Oljebasert borevæske
Søknaden for borefase 1 og åpningsrør for neste borefase på Ormen Lange omfatter ikke bruk av oljebasert borevæske.

4.3 Utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoffer

4.3.1 Utslipp av olje med drenasjevann
Dreneringssystemet på West Navigator er ifølge operatøren lukket og alt slop og dreningsvann fra dekksområder, boremodul og maskinrom samles opp. Vann og slop fra de ulike områdene samles i en babord sloptank. Vannet blir deretter behandlet i en separator for utskilling av olje fra vannfasen. Oljefasen blir samlet opp og sendt til land. Vannfasen blir ifølge operatøren kontrollert for å sikre at oljeinnholdet er lavere enn 40 mg/l før det går til sjø. Dersom grensene ikke overholdes, er det mulighet for pumping til båt for viderebehandling på land.

Utslipp av olje med drenasjevann er regulert i aktivitetsforskriften §§ 55 a og 61. Da mengdene olje med drenasjevann normalt er relativt lave har ikke SFT funnet grunnlag for å regulere disse utslippene utover kravene i forskriften. SFT vil imidlertid understreke at mengden olje som slippes ut skal minimeres og det forutsettes at kontrollen som er planlagt utført vil gi representative tall for utslippet.

4.3.2 Utslipp av borekaks
Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften § 59. I henhold til forskriften kan kaks boret ut med vannbasert borevæske slippes til sjø.

I OEDs utredning av konsekvenser for helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten/Barentshavet (ULB, 2003) og i Stortingsmelding 38 (2003-2004) "om petroleumsvirksomheten" spesifiseres målene om null utslipp fra petroleumsvirksomhet i dette området. Det er konkretisert at det ikke skal være utslipp av borekaks, også når det bores med vannbasert borevæske i dette området. Det kan imidlertid gis unntak ved boring av topphull dersom dette ikke medfører fare for naturressurser i influensområdet.

For boringene i Barentshavet vinteren/våren 2005 er føringene gitt i ULB og Stortingsmeldingene fulgt. Det er gitt tillatelse til utslipp av kaks fra boring av topphullet. For de påfølgende seksjoner (etter at BOP er satt) vil det ikke være utslipp av kaks og borevæske. Ulike metoder for håndtering av kakset fra disse seksjonene vil bli benyttet.

Teknologi for håndtering av kaks fra topphullet (RMR-teknologien) er ikke endelig kvalifisert for bruk, men vil bli testet ut videre. Teknologiene for håndtering av kaks fra de underliggende seksjoner er også nye og erfaringene så langt fra boringene i Barentshavet er at det har vært en del tekniske problemer med utstyret og det er identifisert behov for utbedringer. Flere erfaringer med dette utstyret fra Barentshavet vil imidlertid gi verdifull kunnskap for fremtidige aktiviteter.

Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske vil imidlertid i de fleste tilfeller ikke medføre effekter av betydning for det marine miljøet. For boringer i områder utenfor Barentshavet, herunder boringene på Ormen Lange, vil derfor SFT på et generelt grunnlag per i dag ikke stille spesifikke krav til håndtering av kaks boret med vannbasert borevæske. Basert på helhetlige miljøvurderinger og erfaringene fra boringene i Barentshavet vil imidlertid SFT vurdere hvordan dette bør reguleres på sokkelen i fremtiden.

4.4 Utslipp til luft

Planlagte utslipp til luft i borefasen på Ormen Lange vil i hovedsak være CO₂, NO_x nmVOC og SO_x fra motorene på boreskipet og CO₂, NO_x, nmVOC, CH₄ og SO_x fra brønntesting og opprenskning av brønner.

Boreskipet West Navigator holder sin posisjon på borelokasjonen ved å bruke DP (Dynamic Positioning). Kraftgenereringen om bord foregår med seks dieselmotorer som går kontinuerlig. To av disse er av typen lav-NO_x. For beregning av utslipp til kraftgenereringen er det brukt OLFs standardfaktorer unntatt for NO_X fra lav-NO_X motorene der leverandørdata er benyttet. Totalt forventet dieselforbruk er 1500-2000 m³ per måned.

For utslippene til luft i forbindelse med brønntesting er det benyttet standard OLF-faktorer. De estimerte brente volumene er ifølge operatøren maksimumstall. For brent NGL er det benyttet OLF faktorer for olje for CO₂, NO_X, nmVOC og CH₄.

Utslippene til luft fra boringen på Ormen Lange utgjør ikke isolert sett en stor andel av de totale luftutslippene på sokkelen, Imidlertid er mange borerigger/boreskip i aktivitet hele året og boreaktiviteten som sådan gir et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene. SFT ser det derfor som viktig at det settes fokus på utslippsreduserende tiltak også på de flyttbare innretningene. Vi er inneforstått med at det kan være vanskelig å gjennomføre nye tiltak etter at boreinnretning er valgt og forutsetter derfor at operatørene vurderer de teknologiske løsningene for utslippsreduksjon ved valg av innretning og ved kontraktsinngåelser.

Norge har gjennom Gøteborgprotokollen også forpliktet seg til å redusere utslippene av NO_x ned til 156 000 tonn per år innen 2010. Dette innebærer en reduksjon av utslippene med ca 30 % i forhold til dagens nivå. På denne bakgrunn er det viktig å vurdere alle kilder og iverksette kostnadseffektive tiltak der det er mulig.

SFT gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt, men forutsetter at det opprettholdes et høyt fokus på økt energieffektivitet og miljømessig gode løsninger i forbindelse med boringen på Ormen Lange. SFT finner også grunn til å stille krav om at utslippet av SO_x skal minimeres ved at det benyttes diesel med lavt svovelinnhold.

4.5 Krav til beredskap mot akutt forurensning

4.5.1 Mekanisk opptak
Det framgår av modelleringen at antatt filmtykkelse vil være for liten til at det kan foretas mekanisk opptak. Det er ikke tatt stilling til behov for videreutvikling av NOFOs opptakssystemer med hensyn på å håndtere kondensat. Operatøren fikk tilbakemelding om dette fra SFT 22.02.05. Selv om modelleringen viser at kondensatet vil fordampe og løses opp, bør det sikres at best tilgjengelige teknikker for opptak av utslipp med liten filmtykkelse og bruk av absorberende materialer tas i bruk. Dette gjelder særlig ved utslipp i de perioder av året der sjøfugl vil kunne bli påvirket av et utslipp. Det vil også kunne bli aktuelt å styre et kondensatflak med lenser for å hindre det i å komme i kontakt med større sjøfuglkonsentrasjoner. Jf. Aktivitetsforskriften § 68, der det framgår at bekjempelsestiltak for å begrense akutt forurensing skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig. Det er tatt utgangspunkt i kondensat fra Kristinfeltet. Det bør snarest mulig foretas karakterisering av Ormen Langes kondensat, jf kravet gitt i aktivitetsforskriften § 54. På basis av resultatene fra denne karakteriseringen bør det foretas en revidert beredskapsanalyse.

4.5.2 Fjernmåling
I operatørens krav til fjernmåling er det ikke oppgitt responstidskrav. Det framgår imidlertid av miljørisiko- og beredskapsanalysen at det forutsettes at data fra satellitt- og radarovervåking vil kunne tolkes innen to timer. Fjernmålingsresultater skal brukes som beslutningsgrunnlag for å iverksette vannsøyleovervåking, skjerming av sjøfugl eller bruk av absorberende materiale. Responstidskrav må derfor settes, både i forhold til å oppdage utslippet og til å kartlegge det.

5. Gebyr

Operatøren skal i følge forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.04, kapittel 39, betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under § 39-4, der gebyrsatsen er kr 99.500,-. Faktura på beløpet er vedlagt.

6. Klageadgang

Vedtaket, herunder også plasseringen i gebyrsats, kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f)
seksjonssjef

Hanne Marie Øren
senioringeniør

Vedlegg:
Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Faktura for behandling av søknaden

Kopi til:
Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 Stavanger
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger
Kystdirektoratet, Serviceboks 2,6025 Ålesund
Norges Fiskarlag, Pirsenteret, 7462 Trondheim
Fiskeridirektoratet, Postboks 2009 Nordnes, 5817 Bergen
Møre og Romsdal fylke, fylkeshuset, 6404 Molde

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

For boring fase 1 på Ormen Lange
Norsk Hydro Produksjon a.s

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11 jf. § 16 jf. aktivitetsforskriften §§ 55b og 57. Krav til beredskap er gitt i medhold av forurensningsloven paragraf 40, jf. aktivitetsforskriften § 64. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 16.02.05 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Operatøren må på forhånd avklare skriftlig med SFT endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brev. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanser

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

Tillatelsen gjelder forurensning eller fare for forurensning fra følgende aktiviteter på Ormen Lange:

- boring og komplettering av 8 produksjonsbrønner (fase 1 av boreprogrammet)
- boring av 8 åpningsrør for fase 2 av boreprogrammet
- energiproduksjon
- normal drift og vedlikehold

Tillatelsen er begrenset av de rammer som framgår av søknaden.

2. Generelle vilkår

2.1. Utslippsbegrensninger

Operatøren skal ha et system for substitusjon av kjemikalier. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt 3 flg, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

2.2. Overholdelse av grenseverdier

Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene, skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

Utslipprammene som er gitt er basert på operatørens samlede anslag for boring av 8 brønner i borefase 1 og 8 åpningsrør for neste borefase. Operatøren må i sin årlige utslippsrapportering til SFT vurdere mengdene i forhold til andel av aktivitetene som er utført.

2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig

All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter operatøren å redusere sine utslipp, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også bruk av kjemikalier og utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.

Der utslippene er proporsjonale med aktivitetsnivået, skal eventuell reduksjon av aktivitetsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare

Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner. Opplysninger om endring i risiko for forurensning og iverksatte korrigerende tiltak sendes SFT i tråd med HMS-forskriftene.

3. Forbruk og utslipp av kjemikalier

3.1 Generelle krav

Operatøren skal dokumentere at mengden miljøfarlig stoff brukt eller sluppet ut reduseres og at det oppnås resultater når det gjelder substitusjon til mindre miljøfarlig stoff.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder stoff i svart kategori som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Maksimalt tillatte mengder skal ikke overskrides. Endringene skal rapporteres i henhold til gjeldende krav i HMS-forskriftene.

Mengden stoff i rød kategori som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel stoff i rød kategori eller til kjemikalier med stoff i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde bruke og slippe ut andre kjemikalier med stoff i rød kategori enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde stoff i rød kategori ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til gjeldende krav i HMS-forskriftene.

3.2 Krav til kjemikalier med stoff i svart kategori

Tabell 3.2.1 omfatter kjemikalier med stoff i svart kategori med tillatt forbruk og utslipp.

Tabell 3.2.1. Tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori for boring av 8 brønner borefase 1 og 8 åpningsrør for neste borefase på Ormen Lange.

3.3. Krav til kjemikalier med stoff i rød kategori

Tabell 3.3.1 omfatter total mengde rødt stoff som kan forbrukes og tillates sluppet ut. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

Med bakgrunn i nyutviklede gjengefett med bedre miljøegenskaper enn Bestolife 3010 NM skal operatøren vurdere om Bestolife NM Special eller tilsvarende kan benyttes som alternativt gjengefett for borestreng på Ormen Lange.

Tabell 3.3.1: Tillatelse til forbruk og utslipp av stoff i rød kategori for boring av 8 brønner borefase 1 og 8 åpningsrør for neste borefase på Ormen Lange.

3.4 Krav til kjemikalier med stoff i gul kategori

Utslipp av kjemikalier med stoff i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier. Anslag over planlagt utslipp av type og mengde kjemikalier med stoff i gul kategori er oppgitt i operatørens søknad.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av kjemikalier med stoff i gul kategori i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene.

Med bakgrunn i et lite nedbrytbart nedbrytningsprodukt fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443 skal operatøren vurdere om Oceanic SW40 eller tilsvarende kan benyttes som alternativ.

Tabell 3.4.1: Anslåtte utslipp av kjemikalier med stoff i gul kategori for boring av 8 brønner borefase 1 og 8 åpningsrør for neste borefase på Ormen Lange.

3.5 PLONOR-kjemikalier (kjemikalier med stoff i grønn kategori)

Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for PLONOR-kjemikalier. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til kravene i HMS-forskriftene.

3.6 Krav til oljebasert borevæske

Tillatelsen omfatter ikke bruk av oljebasert borevæske.

4. Injeksjon

Tillatelsen omfatter ikke injeksjon.

5. Utslipp til sjø av olje og naturlig forekommende stoffer

5.1 Oljeholdig vann til sjø

Oljeinnholdet i drenasjevannet som slippes til sjø er regulert i HMS-forskriftene.

5.2 Utslipp av kaks, sand og faste partikler

Krav til utslipp av borekaks er gitt i HMS forskriftene.

6. Utslipp til luft

6.1. Energieffektivitet

Operatøren skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv kraftproduksjon.

6.2 Utslippsbegrensninger for energianlegg

Utslippene til luft fra motorer på boreskipet i forbindelse med boringen på Ormen Lange er estimert ut fra et forventet dieselforbruk. Forventet dieselforbruk er 1500-2000 m³ per måned. Forventede utslipp til luft i forbindelse med brønntest og opprenskning av brønner er basert på tall for brent gass og brent NGL.

Tabell 6.2.1 viser anslåtte utslipp til luft for boring av 8 brønner borefase 1 og 8 åpningsrør for neste borefase på Ormen Lange. Operatøren skal dokumentere eventuelle økte utslipp og rapportere disse i henhold til kravene i HMS-forskriftene.

Tabell 6.2.1 Anslåtte mengder utslipp til luft for boring av 8 brønner borefase 1 og 8 åpningsrør for neste borefase på Ormen Lange.

Diffuse utslipp fra bore- og produksjonsaktiviteter og fra lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig.

Utslippet av SO_x i forbindelse med boringen på Ormen Langeskal minimeres ved at det benyttes diesel med lavt svovelinnhold.

7. Avfall

Håndtering av avfall er regulert i HMS-forskriftene.

8. Beredskap mot akutt forurensning

8.1 Generelle krav

Krav til beredskap mot akutt forurensning er gitt i forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

8.2 Varsling av akutt forurensning

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende krav i HMS-forskriftene.

8.3 Spesifikke krav

8.3.1 Karakterisering

Karakterisering av Ormen Langes kondensat skal gjennomføres så snart tilstrekkelig mengde kondensat fra Ormen Lange er innhentet. Ved endring av betydning i kondensatsammensetning skal det gjennomføres en revidert beredskapsanalyse basert på karakteriseringen.

8.3.2 Mekanisk opptak

Et NOFO opptakssystem skal være operativt innen 12 timer. NOFO opptakssystem er beskrevet i NOFOs planverk. I tillegg skal opptakssystemet i størst mulig grad være tilrettelagt opptak av kondensat fra Ormen Lange.

8.3.3 Fjernmåling

Akutt forurensning skal kunne oppdages innen en time, og første kartlegging skal være gjennomført innen to timer. Kartleggingen skal deretter videreføres med best tilgjengelige teknikker, jfr. operatørens beskrivelse av ressurstilgang av 12.04.05. Plan for kartlegging skal framgå av operatørens plan for utføring av aksjon mot akutt forurensning, jf. aktivitetsforskriften § 70.

9. Unntak

Tillatelsen omfatter ikke unntak

10. Måling og beregning av utslipp

Krav til måling og beregning av utslipp er gitt i HMS forskriftene.

11. Rapportering til SFT

Generelle krav til rapportering til SFT er gitt i HMS-forskriftene.

12. Overvåking av resipient

Krav til overvåking av ytre miljø, herunder krav til samarbeid, fjernmåling av akutt forurensning, grunnlagsundersøkelser, miljøovervåking, etterkantundersøkelser og karakterisering av olje og kjemikalier, er gitt i HMS-forskriftene.

13. Utskifting av utstyr

Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal SFT på forhånd gis melding om dette.

All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes.

14. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

15. Tilsyn

Operatøren plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.

Henvisninger:
PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentene finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/vann/petroleum/ eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT.

Fotnoter
1 Jf Forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for SFTs konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt