Jf. adresseliste

Dato: 24.11.2005
Vår ref.: 2005/1269

Høring av utkast til forskrift om rammer for vannforvaltningen - gjennomføring av rammedirektivet for vann i Norge

Forslag til forskrift om rammer for vannforvaltningen skal sikre en helhetlig vannforvaltning av ferskvann og kystnære områder og gjennomføre EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Forskriftsforslaget sendes med dette på høring. Frist for høringsuttalelse er 10. mars 2006

Mer helhetlig vannforvaltning

Det skal gjennomføres en mer helhetlig forvaltning av ferskvann og kystnære områder i Norge ved utarbeiding av helhetlige forvaltningsplaner i henhold til EUs rammedirektiv for vann. Dette har blant annet vært varslet i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav og St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og fått tilslutning fra Stortinget. Forskrift om rammer for vannforvaltningen, som skal gjennomføre rammedirektivet for vann i norsk rett, skal etablere det administrative rammeverket for en slik helhetlig vannforvaltning.

Det er et strategisk mål for miljøpolitikken om at: "Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine område som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel."¹Utkastet til forskrift om rammer for vannforvaltningen følger opp dette miljøpolitiske målet gjennom et mål om at alle vannforekomster, både i ferskvann og kystnære områder, skal ha såkalt "god tilstand" i henhold til nærmere angitte kriterier. Dette utgangspunktet med visse hjemler for å gjøre unntak gir de overordnede rammene for regional og lokal fastsettelse av mer presise miljømål for alle norske vannforekomster.

Miljømålene skal følges opp gjennom utarbeiding av sektorovergripende tiltaksprogrammer og forvaltningsplaner, samt gjennom kartlegging og overvåking av tilstanden i vannforekomstene. Gjennom dette arbeidet skal vannrelaterte tiltak innen alle sektorer samordnes og vurderes opp mot hverandre fra et sektorovergripende perspektiv. Med dette legges grunnlaget for å identifisere og velge de mest effektive tiltakene både med tanke på miljø og kostnader.

Kort om rammedirektivet for vann

Hovedformålet med rammedirektivet for vann er å beskytte, og om nødvendig forbedre, miljøstatus i alt ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000 og vil bli innlemmet i EØS-avtalen når prosessen for innlemmelse mellom EFTA og EU-kommisjonen er sluttført. Dette ventes å skje i løpet av kort tid.

Direktivet setter som mål at det skal oppnås såkalt god tilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Der det for øvrig viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om "god tilstand", eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som kunstig eller sterkt modifisert, gjelder mindre strenge miljømål. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann fra utvalgte prioriterte stoffer som utgjør en spesiell risiko for det akvatiske miljøet.

Direktivet stiller krav til at det gjennomføres en samordnet planleggingsprosess for hvordan miljømålene skal nås. Hvert land skal dele sine vannforekomster inn i regioner som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsone, såkalte vannregioner. I hver vannregion skal det utpekes en ansvarlig myndighet, en vannregionmyndighet. Det skal utarbeides en forvaltningsplan og et tiltaksprogram for hver vannregion. Som et grunnlag for planleggingsarbeidet i vannregionene skal det i første fase av arbeidet med direktivet gjennomføres en karakterisering av tilstanden og negative påvirkninger i vannforekomstene. Direktivet stiller også krav til overvåking av vannforekomstene.

Utkast til forskrift om rammer for vannforvaltningen

Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en minimumsgjennomføring av direktivet, med unntak av forslaget om å følge EU-landenes frister for utvalgte vannområder, jf. nærmere omtale nedenfor.

Forskriftens del 2 gjengir direktivets miljømål og kriterier for å eventuelt kunne utsette måloppnåelse eller vedta mindre strenge miljømål. Målene skal legges til grunn for planleggingen i vannregionene (jf. også § 24). Direktivets krav når det gjelder karakterisering og overvåking av vannforekomstene er også nedfelt her.

De prosessuelle kravene er nedfelt i forskriftens del 3.

Det legges frem to alternative modeller for inndeling av landet i vannregioner (jf. § 21). I alternativ 1 foreslås å dele landet inn i 14 vannregioner, som i størst mulig grad følger fylkesgrensene uten å dele nedbørsfeltene (jf. § 21). I alternativ 2 foreslås å dele landet inn i fem vannregioner, der den arealmessige avgrensingen til de fem regionkontorene til Norges Vassdrags- og energidirektorat er lagt til grunn med nødvendige tilpasninger.

Utvalgte fylkesmannsembeter skal være regionalt ansvarlig myndighet (vannregionmyndighet) for gjennomføringen av direktivet. For de av vannregionene som omfatter flere fylker, angir forskriften hvilken av de aktuelle fylkesmannsembetene som foreslås som vannregionmyndighet ved de to alternative modellene for inndeling (jf. § 21).

Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med oppfølging av forskriften innenfor den enkelte vannregion, i nært samarbeid med et vannregionutvalg som vannregionmyndigheten oppretter innenfor den enkelte vannregion. Utvalget skal bestå av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Representanter for rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være knyttet opp til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe (jf. §§ 22-23).

Vannregionmyndigheten er ansvarlig etter forskriften for at det settes miljømål og for å få utarbeidet forvaltningsplan og tiltaksprogram (§§ 24-26), og skal i den forbindelse bl.a. gjennomføre høring av utkast til forvaltningsplan og deretter ferdigstille planene for behandling og vedtak i fylkestinget (§ 28). Dette arbeidet skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget og referansegruppen. Alle interesserte skal gis anledning til å delta aktivt i dette arbeidet (§ 27).

Det vil være sektormyndighetene, fylkeskommunene og kommunene som på vanlig måte har ansvar for å gjennomføre tiltak på sine ansvarsområder. Det er dermed naturlig at arbeidet med å utvikle rammer og tiltak for å oppnå miljømålene initieres av de myndigheter som har sektoransvaret, og det må opprettholdes et tilstrekkelig handlingsrom for sektormyndigheten i den konkrete oppfølging av tiltaksprogrammet i forhold til det enkelte tiltak.

Forvaltningsplanene skal utarbeides som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven, som skal behandles i fylkestinget og godkjennes av regjeringen (§ 28).

I forskriften foreslås det å følge medlemslandenes fremdrift for minst ett vannområde i hver region. Det er vannregionmyndigheten som i samarbeid med vannregionutvalget velger ut vannområder til første planperiode. Fremdriften til de resterende vannområdene vil omlag sammenfalle med de sannsynlige fristene for EØS-landene, og med medlemslandenes revidering av første plan.

En viktig grunn til at det foreslås at Norge frivillig følger EU-landenes frister for utvalgte områder, er at vi trenger denne erfaringen for å kunne ivareta Norges interesser i den tolkningen og konkretisering av direktivet som EU-kommisjonen har annonsert i årene fremover. En annen viktig årsak er at vi på denne måten vil vinne erfaring som gjør at det pliktige fullskalarbeidet i neste fase kan gjennomføres mer effektivt. For de vassdrag som krysser grensen mot Sverige og Finland vil det være viktig å følge EU-landenes frister for dermed å hente ut gevinsten, både miljø- og kostnadsmessig, av det samarbeidet direktivet forutsetter for grenseoverskridende vassdrag.

Som et supplement til forskriften, foreslås det å utarbeide rikspolitiske retningslinjer som skal sammenstille og oppsummere og eventuelt gi nye overordende politiske føringer på ulike områder for den regionale planleggingen.

Organisering og ansvar

Miljøverndepartementet er nasjonalt ansvarlig koordinerende myndighet for gjennomføringen av rammedirektivet for vann med fylkesmannsembetet som ansvarlig regional myndighet. Det er samtidig en forutsetning at dagens ansvarsfordeling med hensyn til lov og virkemidler ligger fast. Dette innebærer at Miljøverndepartementet er gitt ansvaret for å koordinere den nasjonale gjennomføringen av direktivet, rapportere om gjennomføringen til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet. Ut over dette er ansvaret for gjennomføringen av rammedirektivet for vann i Norge fordelt på flere departementer. Sektoransvaret opprettholdes, og berørte myndigheter og sektorer deltar aktivt på alle stadier i arbeidet.

Direktoratene under berørte departementer har sentrale oppgaver både i forberedelsen og gjennomføringen av direktivet. Departementene har funnet det hensiktsmessig å etablere en direktoratsgruppe for dette formålet. Direktoratsgruppen skal bl.a. legge til rette for gjennomføring av direktivets krav om karakterisering, kartlegging, fastsetting av miljømål og arbeidet med å revidere og etablere overvåkingsprogram. Direktoratsgruppen vil også være en viktig rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i europeisk samarbeid om direktivet. SFT koordinerer arbeidet på direktoratsnivå.

Hovedvekten av arbeidet skal imidlertid foregå på regionalt og lokalt nivå. Utpekte fylkesmannsembeter vil som nevnt som vannregionmyndighet ha ansvaret for å koordinere dette arbeidet og skal i denne forbindelse bl.a. opprette og lede et vannregionutvalg med tilhørende referansegruppe. En viktig oppgave vil også være å integrere det arbeidet som mange steder foregår lokalt idet regionale arbeidet på en hensiktsmessig måte og å tilrettelegge for flere slike lokale initiativer.

Ansvaret for å regulere tiltak etter ulike sektorlover vil ikke endres i forhold til i dag, slik at flere myndigheter vil ha selvstendig ansvar i både planleggings- og tiltaksfasen. Sentrale lover knyttet til vannforvaltning er bl.a. forurensningsloven som regulerer utslipp av forurensende stoffer til vassdrag, og vannressursloven som regulerer inngrep i vassdrag. Produktkontrolloven er sentral i forhold til regulering av utslipp av prioriterte stoffer. I tillegg reguleres i ulik grad spørsmål knyttet til vannforvaltning i matloven, lakse- og innlandsfiskeloven, oppdrettsloven, havbeiteloven, saltvannsfiskeloven, havne- og farvannsloven, plantevernmiddelloven, jordloven, vassdragsreguleringsloven, industrikonsesjonsloven og energiloven. Arealforvaltning og kontroll med byggetiltak skjer etter plan- og bygningsloven.

Høring

Forhold som forskriften tar stilling til, og som høringsinstansene bes spesielt om å gi eventuelle synspunkter på, er:

· Inndeling i vannregioner
· Valg av vannregionmyndighet i regionene som omfatter flere enn ett fylke
· Opprettelse av et vannregionutvalg og en referansegruppe i hver region: roller, sammensetning m.v.
· Behovet for og evt. innhold i nye rikspolitiske retningslinjer til utfylling av forskriften
· Den nasjonale fremdriften i arbeidet med gjennomføring av direktivet i Norge, der medlemslandenes frister legges til grunn for et utvalg vannområder som tas med iførste planperiode

Forslag til forskrift om rammer for vannforvaltning er nærmere omtalt i vedlagte høringsnotat. En vurdering av kostnader og nytte ved å gjennomføre utkast til forskrift om rammer for vannforvaltningen følger også vedlagt.

Høringsuttalelsene sendes SFT innen fredag 10. mars 2006.

Forslag til forskrift samt høringsdokumenter er også lagt ut på www.sft.no.

Høringskonferanser

I høringsperioden vil det bli avviklet høringskonferanser i fire landsdeler, hvor det gis en presentasjon av hovedinnholdet i forskriften og hvor det blir anledning for spørsmål og diskusjon. Et bredt sammensatt panel fra myndighetene vil svare. Det er fastsatt følgende datoer for høringskonferansene:

• Oslo: tirsdag 24. januar   
• Bergen: tirsdag 31. januar   
• Trondheim: onsdag 1. februar   
• Tromsø: onsdag 8. februar.

Konferansene vil bli holdt på dagtid fra klokka 10.00 til 15.30. For de som ikke har anledning til å møte på dette tidspunket, vil det bli avviklet et høringsmøte seinere samme dag fra klokka 16 til 19. Vi ber om at deltakere til konferanser og kveldsmøter melder seg på innen 10. januar til: konferanser@klif.no. Nærmere opplysninger om høringskonferansene vil bli lagt ut på www.sft.no.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

Trond Syversen
Ass. SFT-direktør

Kopi til:
Miljøverndepartementet. Postboks 8013 Dep., 0030 Oslo.

Vedlegg:

• Forslag til forskrift om rammer for vannforvaltningen (PDF-fil på 4387 kB)       
• Høringsnotat med nærmere gjennomgang av forskriftsforslaget (PDF-fil på 4259 kB)       
• Økonomiske og administrative konsekvenser av forskriftforslaget (PDF-fil på 47 kB)       
• Framdriftsplan for gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann i Norge (PDF-fil på 10 kB)       
• EUs rammedirektiv for vann (Utenriksdepartementet foreløpige oversettelse - PDF-fil på 1227 kB) 

Fotnote:
1 Fra Regjeringens miljøvernpolitiske resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforurensning

Adresseliste