Svelvik kommune
Boks 40
3060 Svelvik

Hurum kommune
Prestegårdsalléen 4
3490 Klokkarstua

Dato: 27.10.2005
Vår ref.: 2004/1204

Ikke grunnlag for omgjøring av vedtak om tillatelse til deponering av forurensede masser i Drammensfjorden

Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til brev fra kommunene Svelvik og Hurum av 2.9.2005. med begjæring om omgjøring av SFTs vedtak av 20.12.2004 om tillatelse til deponering av forurensede masser i Drammensfjorden.

Bakgrunn
Kommunene mener at SFTs vedtak av 20.12.2005 har en saksbehandlings- og tilblivelsesfeil som samlet sett må lede til at tillatelsen må anses ugyldig. Kommunen hevder at det er fremkommet nye opplysninger i saken som viser at forurensningen antas å bli vesentlig større enn det som ble lagt til grunn da tillatelsen ble gitt.

Kommentarer til beskrivelse av sakens bakgrunn
Kommunene beskriver sakens bakgrunn feilaktig i brev av 2.9.2005 der det heter at: "Kystverket er i SFTs tillatelse pålagt tildekking av de forurensede massene på minst en meter, samt overvåking av området". SFTs tillatelse av 20.12.2005 ble gitt til Drammen Skipsreparasjon A/S og ikke til Kystverket. Kystverkets tillatelse til å deponere forurensede og rene masser fra Svelvikstrømmen i Dramstadbukta ble utstedt av Fylkesmannen i Vestfold med godkjennelse fra Fylkesmannen i Buskerud.

Kommunenes momenter og SFTs vurdering

Større forurensning enn forventet
Kommunene anfører at massene som Drammen Skipsreparasjon A/S skal deponere i Dramstadbukta er vesentlig mer forurenset enn tidligere forventet. Bakgrunnen for påstanden er artikkelen "Skyhøye TBT-verdier utenfor FMV" på www.bellona.no. Vi vil imidlertid påpeke at mudringsområdet i Fredrikstad er uvanlig grundig prøvetatt. Bellona har i en prøve fått en høyere verdi for TBT enn det som tidligere er registrert i området. SFT påpeker at denne prøven er tatt i et område som ikke skal mudres. SFT gjør videre oppmerksom på at den prøvetakingsmetoden som Bellona har benyttet ikke gir resultater fra hele mudringsdybden. SFT mener med bakgrunn i ovennevnte at massene ikke er mer forurenset enn tidligere antatt.

Hjemmel til å forurense i Svelvik?
Kommunene Svelvik og Hurum mener at Drammen Skipsreparasjon A/S kun har søkt om tillatelse til å forurense i Hurum kommune, selv om deponeringsområdet delvis ligger i Svelvik kommune. SFT forstår det slik at kommunene mener at behandling av søknaden kun hos Fylkesmannen i Buskerud ikke er tilstrekkelig, og at Fylkesmannen i Vestfold også burde ha behandlet søknaden. SFTs kommentar til dette er at Fylkesmannen representerer et statlig forvaltningsnivå. Det er riktig at det kun er Fylkesmannen i Buskerud som formelt har vurdert søknaden fra Drammen Skipsreparasjon A/S. Det har imidlertid ingen forvaltningsmessig betydning at ikke også Fylkemannen i Vestfold formelt fattet vedtak i saken. I slike saker som geografisk ligger på grensen mellom to fylker er det praktisk at ansvaret for oppfølging legges til en av de involverte fylkemennene. Dette er en vanlig og juridisk holdbar ansvarsfordeling.

Svikt i de faktiske premissene for skjønnet, brudd på utredningsplikten
Kommunene mener at lokaliteten for deponering er plassert noe lenger ut mot strømmen enn det som ble vurdert i miljøkonsekvensutredningen. NIVA viser i sitt brev til at anbefalingen om plassering av deponiet sør-øst i bukta var ut fra stabilitetshensyn til de utlagte massene. SFT påpeker at NIVA har overvåket hvordan massene oppfører seg under deponering. SFT mener at massene fra Svelvikterskelen, som alt er deponert, ligger i det området som Fylkesmannen i Vestfold i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud har gitt tillatelse til. SFT mener at Kystverkets overvåking viser at deponiet ligger stabilt og at massene er deponert i godkjent område. Deponeringen er utført i samsvar med tillatelsene fra Fylkesmannen. SFT ser ingen grunn til at forhold ved deponeringsstedet må utredes ytterligere pr i dag. SFT påpeker at Fylkesmannen også fremover vil følge opp saken gjennom utforming og oppfølging av overvåkingsplanen.

Mangelfull begrunnelse
Kommunene viser til at det under saksgangen ble argumentert fra flere hold for en løsning som innebar landbasert lagring av de forurensede massene hos NOAH på Langøya. Drammen Skipsreparasjon A/S har vurdert denne og andre løsninger, men har funnet det lite regningssvarende. Kommunene anfører at SFT ikke uten videre kan legge til grunn det én av partene anfører, uten å foreta en selvstendig vurdering av om dette er holdbart. SFT har erfaring fra andre saker om kostnadsnivået i slike saker. SFT mener at saken er tilstrekkelig opplyst. SFT mener at deponeringen i Dramstadbukta, slik det ble søkt om, er en miljømessig god løsning og ser derfor ingen grunn til å gå nærmere inn på dette.

Konklusjon
SFT finner ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket av 20.12.2005 om tillatelse til deponering i Dramstadbukta.

Med hilsen

Vibeke Riis (e.f.)
seksjonssjef

Hilde Aarefjord
overingeniør

Kopi til:
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Buskerud
Drammen Skipsreparasjon A/S
Aksjonsgruppa Drammensfjordens Venner v/Inger Solberg
Drammens Sportsfiskere