
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Leteboringer i Barentshavet vinter/vår 2005
Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 OSLO
Dato: 03.05.2005
Vår ref.: 2004/1085-54
Leteboringer i Barentshavet vinter/vår 2005
Konklusjoner fra granskning av utslipp fra Eirik Raude og SFTs vurderinger av leteaktiviteten framover
PTil og SFT har gjennomført en granskning av hendelsen på Eirik Raude 12.04.05. Statoil og Ocean Rig har også gjennomført omfattende granskning av hendelsen. PTil og SFT konkluderer med at utslippet av hydraulikkolje skjedde som følge av en kombinasjon av svakheter ved teknisk design og vedlikeholdssystemet.
Med bakgrunn i de omfattende tiltakene som ble iverksatt for å unngå utslipp i et miljøsårbart område, ser SFT og Ptil alvorlig på at det har vært flere utilsiktede utslipp i forbindelse med de to siste leteboringene i Barentshavet. At det er avdekket mangler ved noen av tiltakene, er alvorlig og krever bevisst HMS-fokus fra operatørene og riggselskapene. SFTs faglige vurdering av utslippene tilsier imidlertid at disse ikke har hatt noen miljømessige effekter av betydning.
PTil og SFT konkluderer med at de tiltak som Statoil og Ocean Rig nå har satt inn er tilstrekkelige for å minimere sannsynligheten for nye tilsvarende utslipp og opphever vedtak om stans av boring på Guovca.
PTil og SFT vil overfor letesamarbeidet NoBaLes og eventuelt nye aktører i Barentshavet legge vekt på at operasjonserfaringene brukes aktivt ved nye boringer i Barentshavet. Videre vil det legges vekt på at nytt utstyr og nye rutiner er tilstrekkelig innarbeidet før andre rigger og operatører kan starte ny boreaktivitet.
Bakgrunn og status for leteboringene i Barentshavet
Det er i forbindelse med letekampanjen i Barentshavet i 2005, et samarbeid mellom Norsk Hydro, Statoil ASA og ENI Norge, per i dag gitt tillatelser til utslipp fra 3 leteboringer, Hydros Obelix og Satoils brønner Uranus og Guovca. Hydro har avsluttet boringen på Obelix. For alle tre boringene er det inngått avtale med Ocean Rig om å benytte riggen Eirik Raude.
Det var to utilsiktede utslipp fra boringen av Hydros brønn Obelix, og et fra Statoils brønn Guovca. Ptil og SFT har i dag opphevet/lukket kravet om stans i boringen på Guovca, og det forventes at denne boringen vil gjennomføres i løpet av 2-3 uker. Den neste boringen i Barentshavet vil etter planen være Statoils Uranus som tidligst kan starte i august i hht. boretidsvinduet.
ENI Norge har søkt om tillatelse til å bore tre brønner høsten 2005. I følge søknaden skal boringen gjennomføres med riggen Eirik Raude, men dette er så vidt SFT bekjent ikke kontraktfestet enda. Høringsfristen for disse søknadene gikk ut 29.04.05. SFT forventer at en avgjørelse vil foreligge i juni. Planlagt borestart er 01.09.05.
Riggen Eirik Raude skal etter planen bore Statoils brønn Tulipan i Mørebassenget etter avsluttet boring på Guovca.
Utilsiktede utslipp fra Eirik Raude i Barentshavet
Hydro Obelix
Det oppsto en lekkasje fra utblåsningssikringsventilen (BOP) 08.02.05. Totalt 6 kubikkmeter BOP-væske (vannbasert hydraulikkvæske for operasjon av ventiler) rant ut i sjøen. To kubikkmeter var vann, og resten var en blanding av glykol og Pelagic GZ i vann. Disse er klassifisert som kjemikalier i grønn kategori. Utslippet skyldes svakheter i design av BOP.
16.02.05 var det igjen et utilsiktet utslipp som besto av vannbasert borevæske, hvorav 160 kilo var stoff i gul kategori. Utslippet skyldtes primært svakheter i design av utslippsbarrierer på stigerøret.
Miljømessig var disse to hendelsene av liten/ingen betydning siden mengdene var begrensede og det ikke var miljøfarlige stoffer i utslippene (ikke miljøfarlige iboende egenskaper).
Statoil Guovca
12.04.05 gikk det hull på en hydraulikkslange og ca. 1000-1600 l hydraulikkolje gikk i sjøen.
De økotoksikologiske egenskapene til hydraulikkoljen er ikke helt kartlagt da denne brukes i et system som skal være lukket og hvor det ikke er et stort behov for etterfylling. Det er derfor ikke krav til dokumentasjon i form av HOCNF for denne oljen i dette systemet. Ut fra opplysninger i HMS-datablad og hva vi vet om innholdet kan vi med sikkerhet si at oljen er i rød eller i verste fall svart kategori.
På grunn av grov sjø i området har oljen sannsynligvis dispergert i vannmassene og blitt raskt fortynnet. Statoils vurdering er at utslippet i en kort periode vil kunne ha rammet enkeltindivider som har blitt utsatt for en skadelig konsentrasjon av oljen. Men det er ikke sannsynlig at utslippet har medført noen signifikant langvarig skade eller skade på bestandsnivå.
Konklusjoner etter Ptil og SFTs oppfølging av det utilsiktede utslippet under boring på Guovca
Petroleumstilsynet (Ptil) og SFT har gjennomført en granskning av hendelsen på Eirik Raude 12.04.05. Statoil og Ocean Rig (OR) har også gjennomført omfattende granskning av hendelsen. Ptil og SFT konkluderer med at utslippet av hydraulikkolje skjedde som følge av en kombinasjon av svakheter ved den tekniske utformingen av det aktuelle hydraulikksystemet og vedlikeholdssystemet knyttet til dette.
Med bakgrunn i de omfattende tiltakene som er iverksatt for å unngå utslipp i et miljøsårbart område, ser SFT og Ptil alvorlig på at det har vært flere utilsiktede utslipp i forbindelse med de to siste leteboringene i Barentshavet. At det er avdekket mangler ved noen av tiltakene, er alvorlig og krever bevisst HMS-fokus fra operatørene og riggselskapene. SFTs faglige vurdering av utslippene tilsier imidlertid at disse ikke har hatt noen miljømessige effekter av betydning.
OR og Statoils har som følge av pålegget gjennomført flere aktiviteter for å identifisere eventuelle svakheter i forhold til det arbeidet som har blitt gjort som forberedelse til aktiviteten i Barentshavet. I tillegg er det gjennomført granskninger i regi av OR/Statoil og Ptil/SFT for å identifisere direkte og bakenforliggende årsaker til denne aktuelle hendelsen.
Som et resultat av dette arbeidet er det gjennomført en rekke tiltak for så langt som praktisk mulig å redusere risikoen for at tilsvarende hendelser skal kunne inntreffe igjen. Basert på det arbeidet som nå er gjennomført, konkluderer OR og Statoil med at sikkerhet og miljø kan ivaretas på en forsvarlig måte i forbindelse med gjenopptakelse av boreaktiviteten.
Ptil og SFT har vurdert oversendt dokumentasjon, presentasjoner og avklaringer gitt i møter opp mot bl.a. funn i vår egen granskning. Basert på dette vurderer vi at OR og Statoils gjennomgang i tilstrekkelig grad belyser forholdene knyttet til forberedelse til boring i Barentshavet og selve hendelsen. Ptil og SFT konkluderer med at tilstrekkelige tiltak er satt inn for å minimere sannsynligheten for nye tilsvarende utslipp og lukker påleggene til Statoil og OR. Dette innebærer at selskapene nå kan gjenoppta boringen på Guovca (se eget brev til Statoil med vedlegg).
Vi vil understreke at det i forbindelse med de to første boringene er høstet mye viktig erfaring og at riggen nå er bedre rustet for videre aktivitet i Barentshavet. Det er stilt særlig strenge krav til utslipp i Barentshavet og forutsetningene for at operatørene skal få slippe til her, er at de kan demonstrere at de klarer kravene som er definert i St. meld. Nr. 38 (2003-2004). Erfaringene så langt er at kravene til utslippsbegrensninger i henhold til nullutslippsmålene overholdes ved normal drift. SFT og Ptil er inneforstått med at man aldri kan garantere at det ikke skjer uhell, men at sannsynligheten for uhell skal være minimal i Barentshavet. Sannsynligheten reduseres ved gjennomtenkt design av barrierer, gode arbeidsrutiner og systemer for oppfølging og vedlikehold.
Ptil og SFT vil følge opp erfaringene overfor letesamarbeidet NoBaLes og andre aktører i Barentshavet. Boringen i Barentshavet har krevd særlige teknisk og operasjonelle tiltak på innretningen i tillegg til spesielt utstyr for å håndtere kaks. Vi forutsetter at operatørene gjennom sitt letesamarbeid sørger for at operasjonserfaringene brukes aktivt ved nye boringer i Barentshavet. I dette ligger det også at nytt utstyr og nye nullutslippsrutiner må være tilstrekkelig innarbeidet i organisasjonen før nye operasjoner i Barentshavet.
Med hilsen
Håvard Holm
SFT-direktør
Ingrid Bjotveit
Direktør for Næringslivsavdelingen
Tema
