Perpetuum Holding AS
Tromsøysundv 38
9020  Tromsdalen

Dato: 06.05.2005
Vår ref.:2004/31

Vurdering av miljøstandard på Stormoen deponi Perpetuum Holding

SFT viser til Perpetuum Holding AS sine brev datert 5.1.2004 og 13.5.2004 samt senere korrespondanse både per e-post og brev. Vi beklager sen tilbakemelding.

Perpetuum ønsker SFTs uttalelse om den doble bunn- og sidetettingen ved Stormoen deponi i Balsfjord kommune er i tråd med forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 9, vedlegg I, pkt 3.

Perpetuum Holding anla en konstruert geologisk barriere på Stormoen deponi i Balsfjord kommune da det ikke kunne bevises at den naturlige barrieren ville oppfylle kravene til bunntetting iht avfallsforskriften. Den konstruerte barrieren er en sandwich-konstruksjon bestående av 2 cm tykke bentonittmembraner over og under et lag med 50 cm sand. Sandlagt har en permeabilitet på mellom K=10^-3 og 10^-5 m/s. Den konstruerte barrieren er til sammen ca. 54 cm.

I avfallsforskriften er det krav til at en supplerende barriere til den geologiske barrieren skal være minst 0,5 m og permeabiliteten skal være K= 10^-9 m/s på deponi for ordinært avfall. SFT tolker intensjonen bak kravet om permeabilitet og tykkelse til geologisk barriere dit hen at konstruksjonen i tillegg til å være tett nok, skal være robust og stabil. Det innebærer at barrieren må kunne stå imot ytre påvirkning som nedbør, tele, erosjon og fare for utglidninger og ras (spesielt aktuelt for sidetetting), mekanisk påvirkning fra anleggsvirksomheten og bruken som ved pålegging av avfall og høyere sigevannstrykk når tetningsmembranen forvitrer.

Vekselvirkninger mellom den naturlige og den konstruerte barrieren er ikke godt nok dokumentert

Iht. SFTs veileder TA1951/2003 skal det vurderes om den konstruerte barrieren og den naturlige barrieren til sammen oppfyller kravet til dobbel bunn- og sidetetting. Det betyr at den naturlige barrierens egenskaper og utbredelse må kartlegges både horisontalt og vertikalt. Søknaden inneholder ikke dokumentasjon på at den konstruerte bunntettingen er vurdert sammen med den naturlige barrieren på stedet. De stedegne massenes stabilitet og opptreden under deponiet er ikke beskrevet. Søknaden beskriver for eksempel ikke om bunntettingen vil bli utsatt for tøyninger som følge av sig eller setninger i massene under deponiet, eller sig i de deponerte massene over bunntettingen. Søknaden beskriver heller ikke om sanden vil fungere som filter for bentonittmembranen, det vil si om sanden har mekaniske egenskaper som gjør at bentonittkrystaller som vaskes ut av bentonittmembranen holdes tilbake og ikke infiltrerer sandlaget.

SFT mener derfor at man ikke har tilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre om den konstruerte barrieren vil opprettholde tettheten med samme grad av robusthet som et homogent lag på 0,5 meter.

SFT er kritisk til bruk av ren natursand i den konstruerte barrieren

I henhold til dokumentasjonen har Stormoen deponi hatt tillatelse til å ta imot kromholdig slam, brukt blåsesand, oljeholdig avfall, asbestavfall som er farlig avfall. Deponiet har søkt om å få fortsette å deponere dette avfallet på deponiet samt ta imot andre farlig avfallstyper slik som kreosotholdig avfall, trykkimpregnert trevirke med mer. Dette tilsier at man bør være konservativ med tanke på alternativ løsning på dobbel bunntettingen for å hindre spredning av sigevann som inneholder prioriterte miljøgifter.

SFT er generelt skeptisk til den foreslåtte bruken av sand barrieren. Natursand har dårlige pakkeegenskaper og liten elastisitet. Sandlaget vil derfor i liten grad bidra til å holde konstruksjonen på plass og sanden vil i liten grad fordele kraften fra eventuelle ytre påvirkninger over et større areal. Ved et eventuelt brudd i bentonittmembranen vil sanden i seg selv ha liten tilbakeholdelseskraft. SFT anser også tykkelsen av hver bentonittmembran som kritisk i denne konstruksjonen. En bentonittmembran alene er ca 0,7 cm tykk ved utlegging og ca 2 cm tykk etter svelling. Selv om svellingen bidrar til å tette mindre sår og skader som måtte oppstå ved utleggingen, vil et sjikt på kun 2 cm fortsatt være sårbart for ytre påvirkninger i ettertid.

Vi vet fra andre skandinaviske land at det med hell er blitt brukt kunstige blandinger av løs bentonitt og sand. Massene er lagt lagvis og komprimert for å oppnå en homogen permeabilitet. Ellers kan ensartede materialer som finstoffholdig morene eller leireholdige jordarter være aktuelle å bruke i bunn- og sidetetting.

Med hilsen

Hans Aasen (e.f.)
seksjonssjef

Lise Kristin Jensen
rådgiver

Kopi til:
Fylkesmannen i Troms, PB 6105, 9291 Tromsø