Statoil ASA
4035 Stavanger

Dato: 17.02.2005
Vår ref.: 2004/1085

Statoil fikk 21.12.2004 tillatelse til utslipp i forbindelse med boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca i Barentshavet. Ved en feiltagelse hadde ikke Statoil søkt om utslipp av ilmenitt i borevæske. Ilmenitt er et kjemikalie i grønn kategori. SFT gir tillatelse til utslipp som omsøkt, da vi vurderer utslippet isolert sett til å ha liten eller ingen effekt på miljøet.

Vi viser til vårt vedtak om tillatelse til utslipp datert 21.12.2004, samt revidert søknad om utslippstillatelse datert 06.01.2005.

Oppdatert vedtak med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier er gitt med hjemmel i aktivitetsforskriften § 57 jf. forurensningsloven §§ 11 og 16.

Brudd på vedtak etter forurensningsloven er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

1. Bakgrunn

Søknaden gjelder reviderte tall for utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) i forhold til opprinnelig søknad i forbindelse med boring, formasjonsevaluering og tilbakeplugging av brønn 7131/4-1 Guovca i utvinningstillatelse PL 233.

Statoil planlegger å bore letebrønnen 7131/4-1, Guovca, lokalisert øst på norsk sokkel i Barentshavet. Letebrønnen ligger ca 115 km fra nærmeste land, Berlevåg. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Eirik Raude, som er spesielt bygget for krevende operasjoner på dypt vann og i arktiske strøk. Vanndybden på lokaliteten er 332 meter og det skal bores ned til 1325 meter. Topphullet er på ca 443 meter. Boringen er forventet å ta ca 30 dager, og oppstart er planlagt medio mars.

Statoil fikk 21.12.2004 tillatelse til utslipp av blant annet 272 tonn stoff i grønn kategori. Statoil oppdaget at de ved en feiltagelse ikke hadde søkt om utslipp av 222 tonn kjemikalie i grønn kategori. Kjemikaliet er vektstoffet ilmenitt i borevæske. Bruk av 363 tonn ilmenitt var oppført, men utslippsdelen manglet. Videre var NaCl feilaktig ført opp med bruk og utslipp av 138 tonn. Statoil søker derfor om reviderte utslippstall for stoff i grønn kategori, det nye utslippet er anslått til 357 tonn.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens dokumenter.

2. Saksgang

2.1 Tillatelse etter forurensningsloven
I saksbehandling av revidert tillatelse til boring og brønnoperasjoner inngår kjemikalier i de kategoriene som er beskrevet i rapporteringskravene (opplysningspliktforskriftens vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet pkt 4.1):

· A (bore og brønnkjemikalier)

3. Høring

Revidert søknad om utslippstillatelse er sendt på høring 13.01.05 med høringsfrist 31.01.05. Kort oppsummering av uttalelsene følger nedenfor. Statoil ved Njål Corneliussen har på telefon 16.02.05 bekreftet at de ikke har kommentarer til høringsuttalelsene. SFT har vurdert høringsuttalelsene i vår behandling av saken.

3.1 Utslippsøknaden
SFT har mottatt uttalelser vedrørende utslippsøknaden fra Fylkesmannen i Finnmark, Fiskeridirektoratet, Fiskarlaget, Bellona, Norges Miljøvernforbund og Kystdirektoratet.

Fylkesmannen i Finnmark (FM Finnmark)
FM Finnmark har ingen kommentarer utover det de allerede har gitt som uttalelse. I forbindelse med forrige høring kommentererte FM Finnmark at det er vanskelig å se kjemikaliesammensetning skjult under hevdnavn/kjemikalienavn. Videre regnet FM Finnmark med at alle kjemikalier som tenkes brukt er i hht. krav til økotoksikologisk dokumentasjon og vurdering av kjemikalier.

Fiskeridirekoratet
Fiskeridirektoratet mener det bør settes strenge krav til teknologiske løsninger slik at kravene om null utslipp kan etterleves tilnærmet fullt ut. Fiskeridirektoratet mener dette er spesielt viktig siden det kan bli økt aktivitet i området fremover.

Norges fiskarlag
Norges fiskarlag mener det er uheldig at det ikke har vært bedre kontroll enn at en har glemt å nevne et av de viktigeste stoffene. Norges Fiskarlag mener videre det finnes tilstrekkelig teknologi for å unngå utslipp til sjø ved boring og produksjon, og at det bør settes krav om dette til alle nye felt og nye brønner i eksisterende felt. Norges Fiskarlag mener dette vil bidra til at det marine miljø fortsatt vil opprettholdes som et rent miljø hvor det hentes verdifull mat.

Bellona
Bellona mener Statoil har utført et hastverksarbeide i forbindelse med flere av søknadene sine angående boring av letebrønner i Barentshavet, og at dette må få konsekvenser.

Bellona mener videre at de miljømessige konsekvensene ved bruk av henholdsvis barytt og ilmenitt som vektmateriale i borevæske bør belyses nærmere, da det ved bruk av ilmenitt er betydelig høyere forbruk av riggvaskekjemikalier.

Norges Miljøvernforbund (NMF)
NMF opprettholder kravet om at Statoil må pålegges å bruke topphullsteknologi ved leteboringen i Barentshavet.

NMF viser til veilederen til aktivitetsforskriften § 57 hvor det åpnes for at SFT i særlige tilfeller kan stille vilkår til krav om utslipp også for PLONOR-kjemikalier ved utslipp i områder med særlig sårbare miljøressurser. NMF krever at SFT stiller slike vilkår. NMF mener videre det må foretas uavhengige målinger av kjemikalieutslipp.

Kystdirektoratet
Kystdirektoratet fremhever at i kraft av sin rolle har de primært kommentert på Statoils planer for beredskap. De henviser derfor til sine tidligere kommentarer.

4. Begrunnelser for SFTs vedtak

4.1 Rammebetingelser og føringer
SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 9 omhandler prinsippene for risikoreduksjon, og spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med miljølovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig. Paragrafen presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Stortingsmelding nr. 58 (1996-97) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" understreker viktigheten av føre var-prinsippet og substitusjonsplikten. Den inneholder målsetninger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra petroleumssektoren. Som hovedregel skal det ikke tillates miljøskadelige utslipp fra nye funn med selvstendige utbyggingsløsninger (nullutslipp). Hensynet til det ytre miljøet skal derfor tillegges stor vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved utvelgelse av kjemikalier. Stortingsmelding 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav" og Stortingsmelding 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk" viderefører denne målsettingen, og inkluderer blant annet naturlig forekommende stoff i produsert vann i målsettingen om reduksjon av miljøfarlige utslipp, samt spesifiserer et absolutt null mål for utslipp av miljøfarlige stoffer innen utløpet av 2005.

I OEDs utredning av konsekvenser for helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten/Barentshavet (ULB, 2003) og i Stortingsmelding 38 (2003-2004) "om petroleumsvirksomheten" (oljemeldingen) spesifiseres regjeringens mål om null utslipp fra petroleumsvirksomhet i dette området. Dette er konkretisert med at det ikke skal være utslipp av borekaks, også når det bores med vannbasert borevæske. Det gis unntak ved boring av topphull dersom dette ikke medfører fare for naturressurser i influensområdet. St.meld. nr. 38 sier at utslipp utenom borekaks/borevæske og produsert vann, og i tilfeller hvor det forekommer utslipp av borekaks og produsert vann, vil være underlagt de generelle nullutslippsmålsetningene, jf. St.meld. nr. 25 (2002/2003). Dette betyr at utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori skal vurderes i henhold til risiko for miljøskade og kan tillates sluppet ut dersom risiko er ubetydelig med de aktuelle mengder, samt tid og sted for utslippet.

4.2 Begrunnelse for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier
SFT følger i vår saksbehandling opp de forutsetningene som er lagt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet, gjennom St.meld. 38 (2003/2004) om petroleumsvirksomheten. SFT legger til grunn forurensningslovens krav til å foreta en helhetlig vurdering som inkluderer faglige vurderinger av risiko for miljøskade, samfunnsmessige fordeler og ulemper, sikkerhet for personell samt kostnader.

Statoils boring er planlagt med et minimum av utslipp i forhold til en standard leteboring ellers på norsk sokkel. Selv om utslippene er små forventer SFT at Statoil fortsetter arbeidet med utvikling av ny teknologi og alternative kjemikalier for å redusere utslipp og at slik ny teknologi tas i bruk så snart det er mulig.

Mer detaljert begrunnelse for tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier er gitt i avsnitt

4.2.1.
SFTs regulering av kjemikalier fokuserer på de miljøfarlige stoffene og ikke på handelsproduktene. Reguleringen er basert på en inndeling av stoffene i fargekategorier etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper. Kriteriene for plassering i fargekategori er gitt i Aktivitetsforskriften vedlegg 2. Operatørene har også en spesifikk plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt).

4.2.1 Kjemikalier i grønn kategori
For PLONOR-kjemikaliene (kjemikaliene i grønn kategori) finnes det en liste vedtatt i Oslo-Paris-kommisjonen (OSPAR). Det stilles normalt ikke krav i tillatelsen til bruk eller utslipp av disse. Etter SFTs vurdering vil utslipp av PLONOR-kjemikalier fra de aktivitetene det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.

Statoil søker om utslipp av til sammen 357 tonn stoff i grønn kategori. De grønne stoffene inngår i borevæsker, sement og riggkjemikalier, og består hovedsakelig av stoffer som finnes naturlig i sjøvann som salter og leiremineraler.

Det ble påpekt i forbindelse med høringen at SFT burde foreta en gjennomgang av forholdet mellom bruk av barytt og ilmenitt i borevæske. En slik vurdering ble foretatt blant annet i forbindelse med vedtaket for Statoils letebrønn Uranus 15.11.04. SFT sa her at det er svært liten forskjell i totalt innhold av tungmetaller i ilmenitt og beste baryttkvalitet, men sammensetningen av de ulike metallene er forskjellig. Blant annet er det mer blyforurensning i barytt mens ilmenitt hovedsakelig er forurenset med krom og sink. Det er gjort mange studier på biotilgjengelighet av tungmetaller i vektmaterialer uten at det er funnet klare indikasjoner på at metallene faktisk lekker ut i sjøvann og medfører effekter. For å kartlegge eventuelle effekter gjennomføres det miljøundersøkelser ved oppstart av boring samt hvert tredje år. SFT har på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å anbefale det ene vektmaterialet foran det andre. Det vi er kjent med er at ilmenitt kan være et arbeidsmiljøproblem fordi mineralet er svartfarget og vanskelig å vaske bort, i tillegg til at det kan være vanskelig å bruke i avviksbrønner på grunn av magnetiske egenskaper. Det er korrekt som påpekt under høringen at det vanligvis benyttes mer riggvaskemidler ved bruk av ilmenitt, siden mineralet er svarfarget. Det benyttes dermed mer kjemikalier i gul kategori fremfor å benytte barytt med høyere innhold av bly. Avveining om hva som er mest miljønyttig er vurdert av Statoil, og vi har i vår vurdering opprettholdt standpunktet fra forrige vedtak om å ikke anbefale bruk av det ene fremfor det andre.

Norges Miljøvernforbund påpekte at SFT burde stille vilkår til utslipp av grønne kjemikalier. SFT anser det som utført, da vi stiller krav til utslipp av mengde kjemikalier i grønn kategori som tillates sluppet ut. På norsk sokkel ellers stiller vi ikke krav om dette.

SFT gir tillatelse til bruk og utslipp av omsøkt mengde stoff i grønn kategori og vurderer med bakgrunn i at stoffene som skal slippes ut hovedsakelig er vannløselige og i tillegg naturlige forbindelser at utslippene ikke vil medføre effekter av betydning for det marine miljø.

5. Tilsyn

SFT vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir etterlevd. Dette er blant annet beskrevet i rammeforskriften § 55 Tilsynsmyndighet.

6. Gebyr

Operatøren skal ifølge forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.04, kapittel 39, betale gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter forurensningsloven. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 1 under § 39-5 Gebyr for endring av tillatelser, der gebyrsatsen er kr 40 800 ,-. Endringen av tillatelsen er ikke omfattende, men årsaken til plassering i sats 1 er den omfattende saksbehandlingen med høringsrunde som fulgte saken. Faktura på beløpet er vedlagt.

7. Klageadgang

SFTs vedtak om endring av tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra mottak av dette brev. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og skal sendes SFT.

I tillegg kan vedtaket om gebyrsats påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker etter at dette brev er mottatt. Eventuell klage må begrunnes og sendes SFT. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljøverndepartementet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert.

Partene har i henhold til forvaltningsloven § 18 jf. 19 rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
direktør i næringslivsavdelingen

Signe Nåmdal
seksjonssjef

Vedlegg:
Revidert utslippstillatelse etter forurensningsloven
Faktura for gebyr for behandling av søknaden

Kopi til:
Petroleumstilsynet, Pb 599, 4003 Stavanger  
Oljedirektoratet, Pb 600, 4003 Stavanger  
Bellona, Pb 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo  
Natur og Ungdom, Pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo  
Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 Bergen  
Greenpeace, Boks 6803 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Kystdirektoratet, beredskapsavdelingen, Pb 125, 3191 Horten  
Fiskeridirektoratet, Postboks 185, 5002 Bergen
Fylkesmannen i Finnmark, Damsveien 1, 9800 Vadsø
Midt-Finnmark IUA. Nordkapp Havnevesen, Postboks 123, 9615 Hammerfest

Referanser:
Forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, http://www.npd.no/regelverk/r2002/frame_n.htm  
St. Meld. nr. 58 (1996-1997) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling"  
St. Meld. nr. 12 (2001-2002) "Rent og rikt hav"  
St. Meld. nr. 25 (2002-2003) "Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk", http://odin.dep.no/md/norsk/publ/stmeld/bn.html  
St. Meld. nr. 38 (2003-2004) "Om petroleumsvirksomheten", http://odin.dep.no/oed/norsk/publ/stmeld/bn.html  
Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB), juli 2003. http://odin.dep.no/oed/norsk/

Tillatelse etter forurensningsloven
For boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca
Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven er gitt i medhold av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001 § 57 jf. lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11 jf. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 24.09.04, revidert søknad 06.01.05 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden.

Tillatelsen gjelder fra mottak av dette brevet. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal operatøren sende SFT en redegjørelse vedrørende dette slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Aktiviteter som omfattes av tillatelsen

- Tillatelsen gjelder boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca med boreriggen Eirik Raude.

2. Krav til bruk og utslipp av kjemikalier

2.1 Generelle krav
Forurensning fra aktivitetene er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter operatøren å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder bruk og utslipp av stoff det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for.

Også utslipp som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som inneholder stoff i svart kategori som er spesifisert i tillatelsen til et annet som er miljømessig likt eller bedre innen samme funksjon og spesifikt bruksområde. Endringene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Mengden stoff i rød kategori som brukes og slippes ut skal reduseres, for eksempel ved bytte til kjemikalier med mindre andel rødt stoff, eller til kjemikalier i gul eller grønn kategori. Operatøren kan innen hvert bruksområde slippe ut andre kjemikalier enn de omsøkte så lenge total tillatt mengde rødt stoff ikke overskrides. Operatøren skal dokumentere endringene, og rapportere i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

2.2 Overholdelse av grenseverdier
Operatøren plikter så langt som mulig å hindre at det oppstår forhold som forårsaker at utslippsgrensene overskrides, og å redusere eller innstille aktiviteten under slike forhold hvis nødvendig av miljømessige grunner, jf. § 9 i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften).

2.3 Utslipp av stoff i svart kategori
Tillatelsen omfatter ikke utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori.

2.4. Utslipp av stoff i rød kategori
Tabell 2.4 omfatter total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut. Disse mengdene er beregnet ut fra andel rødt stoff i hvert av handelsproduktene.

Tabell 2.4: Total mengde stoff i rød kategori som tillates sluppet ut.

2.5 Utslipp av stoff i gul kategori
Utslipp av stoff i gul kategori tillates i det omfanget som er nødvendig for gjennomføring av den planlagte aktiviteten. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte kjemikalier og mengde kjemikalier.

Operatøren skal dokumentere eventuell økt bruk og utslipp av gule kjemikalier i forhold til anslagene, og utslippene skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 2.5: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori

2.6 Utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori)
Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier (kjemikalier i grønn kategori) er tillatt. Krav til substitusjon og prinsippet om minst mulig bruk og utslipp gjelder også for disse kjemikaliene. Bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier skal rapporteres i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet.

Tabell 2.6: Anslåtte utslipp av stoff i grønn kategori

2.7 Kjemikalier som planlegges brukt og som ikke slippes ut på feltet
Tillatelsen omfatter ikke forbruk av stoff i svart eller rød kategori som ikke har en utslippsandel.

2.8 Utslipp av borekaks
Tillatelse gis til utslipp av kaks boret ut med vannbasert borevæske fra topphullet.

Operatøren skal levere en redegjørelse for erfaringer og konklusjoner som gjøres på grunnlag av utprøving av teknologi for kakshåndtering en måned etter at siste boring i Barentshavet vinteren 2005 er avsluttet (etter boring av 7220/6-1 Hydro, 7227/11-1S og 7131/4-1 Statoil).

3. Injeksjon

Tillatelsen omfatter ikke tillatelse til injeksjon.

4. Krav til utslipp til luft

4.1 Generelle krav
All forurensning fra aktiviteten er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

4.2 Energieffektivitet
Bedriften skal ha et system for regelmessig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv kraftproduksjon.

4.3 Utslippsbegrensninger
Tabell 4.3 viser utslippsgrenser for utslipp til luft ved et forbruk av 32 tonn diesel per dag. Det er ikke tatt høyde for et eventuelt økt behov for diesel på grunn av klimatiske forhold i Barentshavet. Utslippsgrensene som er gitt nedenfor er basert på at boreaktiviteten vil pågå i 30 dager. Operatøren skal dokumentere eventuelle økte utslipp og rapportere disse i henhold til opplysningspliktforskriftens § 9 jfr. vedlegg Krav til rapportering fra offshore petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Tabell 4.3 Utslippsgrenser for utslipp til luft

5. Unntak fra HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten

Tillatelsen omfatter ikke unntak fra HMS-forskriftene.

6. Risikoklasse

Bedriften er plassert i risikoklasse 1.

7. Utskifting av utstyr

Dersom operatøren skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf. § 19 i forurensningsloven.

8. Skifte av operatør

Ved skifte av operatør skal SFT varsles senest en måned før skiftet finner sted.

Henvisninger:

PLONOR-listen: liste over stoff som brukes og slippes ut offshore og som antas ikke å ha miljøeffekt av betydning, "Pose Little Or No Risk to the Environment". Listen utarbeides av Oslo-Paris-kommisjonen, og oppdateres regelmessig.

Dokumentet finnes på http://www.sft.no/arbeidsomr/petroleum/ eller fås tilsendt ved henvendelse til SFT.