Naturkraft AS
Pb 358
1326 Lysaker 

Dato: 10.05.2005
Vår ref.: 2002/549-

Tillatelse for Naturkraft AS
Utvidet tillatelse til gasskraftverk på Kårstø

Tillatelse av 06.10.200 til utslipp fra gasskraftverket på Kårstø utvides med hensyn til ramme for installert effekt. Det gis i tillegg tillatelse til utslipp av ammoniakk til luft som følge av installasjon av SCR-renseteknologi for NO_X.

Det vises til søknad fra Naturkraft av 24.11.2004 og til tillatelse til utslipp fra gasskraftverk på Kårstø, av 06.10.2000.

Naturkraft søker om at tillatelsens ramme utvides til å gjelde for gasskraftverk med installert effekt på opp mot 430 MW i stedet for 380 MW som den har vært basert på. Dette vil medføre at elektrisitetsproduksjonen øker med ca. 13%, og forutsetter økning i gassforbruk fra 550 mill Sm³/år til ca. 600 mill Sm³/år og ca. 10% økning i CO2-utslipp.

Bedriften søker videre om tillatelse til å slippe ut inntil 63 tonn ammoniakk pr år, med konsentrasjon inntil 5 ppm, i tillegg til utslippene som er omfattet av tillatelsen av 06.10. 2000.

Bakgrunn
Naturkraft søkte den 19.12.97 om tillatelse etter forurensningsloven til utslipp fra gasskraftverk på henholdsvis Kårstø og Kollnes. Søknaden var basert på at de to gasskraftverkene hver skulle ha installert effekt på ca.380 MW. SFT ga tillatelser og utslippsvilkår den 21.01. 99 som senere ble omgjort av Miljøverndepartementet i vedtak av 06.10.2000.

De sentrale punkter i omgjøringsvedtaket var utslippsvilkårene for CO₂ og NO_X.

Installert effekt og utslipp av CO₂
Naturkrafts søknad av 22.12.97 omfattet utslipp av CO₂ på 1 120 000 tonn/år for hvert av kraftverkene. CO₂-utslippet var beregnet utifra aktuell turbinteknologi med installert effekt på ca. 380 MW og elektrisitetsproduksjon på ca. 3 TWh pr år.

Det sentrale spørsmål i saken var om det skulle kreves tiltak i form av CO₂-separasjon og deponering. Miljøverndepartementets omgjøringsvedtak av 06.10. 2000 innebar at utslippsgrensen for CO₂ ble satt til 1 120 000 tonn/år for hvert av kraftverkene, begrunnet med at CO₂-utslipp i hht søknaden representerte beste kommersielle teknologi og ville tilfredsstille Stortingets forutsetninger og IPPC-direktivet. Det ble ikke krevd reduksjon av CO₂-utslippene i forhold til det omsøkte, men istedet satt vilkår om at Naturkraft skulle legge til rette for separasjon og deponering av CO₂ og delta aktivt i forskning og utvikling av slik teknologi slik at den kan tas i bruk.

Naturkrafts søknad av 24.11.2004 om å få øke installert effekt fra ca. 380 MW til ca.430 MW, er begrunnet med at turbinleverandørene har utviklet turbinteknologien videre, slik at det i dag er denne turbinstørrelsen som aktuell for gasskraftverk av den type Naturkraft har tillatelse til, og at den representerer beste tilgjengelige teknologi mht energieffektivitet. Større installert effekt sammen med en økning i forventet brukstid, gir en produksjonsmulighet på opptil 3,5 TWh, som er ca. 13% mer enn da utslippstillatelsen ble gitt. Gassforbruket øker fra ca. 550 mill Sm3/år til ca. 600 mill Sm3/år , dvs. ca. 10 %. Utslippet av CO₂ øker tilsvarende gassforbruket, dvs med ca. 10%. Naturkraft angir at energieffektiviteten (virkningsgraden) i anlegget dermed vil øke med ca. 2% i forhold til hva utslippstillatelsen er basert på.

Lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) ble vedtatt 17. desember 2004. Samtidig ble det tilføyd et nytt annet ledd i forurensningsloven § 11, hvoretter det må innhentes særskilt tillatelse til utslipp av CO₂som omfattes av klimakvoteloven. Etter søknad fra Naturkraft av 14.01.2005 om særskilt tillatelse til utslipp av CO₂ fra gasskraftverk på Kårstø og om å få tildelt kvoter for 2007, fattet Miljøverndepartementet vedtak om hhv særskilt tillatelse for CO₂ -utslipp og tildeling av kvoter den 15.03.2005.

Den særskilte tillatelsen av 15.03.2005 gjelder utslipp av CO₂ fra forbrenning av naturgass til produksjon av elektrisitet i gasskraftverket på Kårstø der gasskraftverket skal være et kombinasjonsanlegg med en gassturbin og en dampturbin. Det framgår av pkt 1 i den særskilte tillatelsen at den er basert på tillatelsen av 06.10.2000 til gasskraftverk med kapasitet på 380 MW.

Utslipp av NO_X og ammoniakk NH₃
Utslippstillatelsen som er gjeldende etter Miljøverndepartementets omgjøringsvedtak av 06.10.2000, tillater utslipp av NO_X på 5 ppm (og inntil 150 tonn/år).

Utslippsgrensen kan overholdes ved tredjemannstiltak som alternativ til rensing av utslipp på gasskraftverket, forutsatt at utslippet fra gasskraftverket ikke overskrider 25 ppm NO_X.

Utslippsnivå på 25 ppm er i dag innenfor garantinivået som turbinleverandører gir for nye gasskraftverk med lav-NO_X-teknologi.

Ved behandlingen av Naturkraft sine søknader fra 1997, var grunnlaget for SFT og senere Miljøverndepartementets vurderinger av utslipp av NO_X i stor grad basert på utredninger i rapporten "Konsekvenser av utslipp av NO_X og NH₃ til luft fra gasskraftverk, Kårstø " (NILU OR 71/97) som fulgte søknaden.

Vurderingene tok utgangspunkt i at Kårstø ligger i det området av Norge som har høyest nitrogenbelastning fra langtransportert luftforurensning. Den årlige nitrogenavsetningen var beregnet til 1200-1600 mg N/m².

Dominerende og viktig vegetasjon i Kårstøområdet er kystlyngheier. I tillegg til kystlyngheier, er nedbørmyrer en av de mest sårbare og utsatte naturtyper/kulturlandskap vi har i Norge i dag. Tålegrensen for nedbørmyrer i Tysvær og omkringliggende kommuner er sterkt overskredet, mens man nærmer seg tålegrensen for kystlyngheier, hvilket innebærer at denne vegetasjonstypen er i faresonen. Videre har dagens svovel- og nitrogenavsetning ført til at naturens tålegrense for tilførsler av syre til overflatevann er overskredet i deler av Kårstøområdet (dvs. at området mottar mer syre enn det som kan nøytraliseres i nedbørfeltene slik at overflatevannet blir forsuret).

Ut fra en samlet vurdering mht. områdets sårbarhet og nye forventede NO_X-forpliktelser etter Gøteborgprotokollen, kom SFT til at bedriften skulle redusere NO_X-konsentrasjonen i avgassen til 5 ppm eller lavere innen år 2005. SFT konkluderte videre med at SCR (selektiv katalytisk rensing) ikke ville være en god metode for å oppnå akseptable NO_X-verdier før ammoniakkutslippet kunne bringes ned mot null. Denne vurderingen var basert på NILUs beregninger i nevnte utredning. NILU kom til at utslippet av NH₃ som ville følge av installasjon av SCR-utslipp, sammen med rest-utslippet av NO_X, på ca. 5 ppm, ville gi en minst like stor nitrogenavsetning i de sårbare områdene som et utslipp av NO_X på 25ppm uten noe ammoniakk-tillegg. Årsaken var at ammoniakk bidro forholdsmessig mye mer til nitrogenavsetning i området enn NO_X gjorde.

Utslippsgrensen på 5 ppm NO_X (og uten tillegg av ammoniakk) som ble fastsatt av SFT, ble ikke endret i Miljøverndepartementets omgjøringsvedtak, men departementets vedtak åpnet for at Naturkraft kunne oppfylle utslippsgrensen gjennom tredjemannstiltak forutsatt at utslippet av NO_X fra selve gasskraftverket ikke oversteg 25 ppm.

NILU har i 2004 revidert avsetningsmodellen som inngår i spredningsberegningene. Dette gjelder både for NH₃ og NO_X. Etter den nye modellen beregnes maksimal gjennomsnittelig avsetning over 10 x 10 km av 5 ppm NO_X og 5 ppm NH₃ til henholdsvis 3,5 mg N/m² pr år og 3,8 mg N/m² pr år. Samlet nitrogenavsetningen som følger av utslipp av NO_X og NH₃ fra gasskraftverk på Kårstø, bidrar ifølge disse beregningene vesentlig mindre til nitrogentilførsel til området enn hva som ble lagt til grunn i vedtakene i 1999/2000. De nye beregningene viser også at utslipp av NH₃ ikke bidrar til større nitrogenavsetning i dette området enn tilsvarende utslipp av NO_X. Dette betyr at den laveste nitrogenavsetningen oppnås når det sammenlagte utslipp av NO_X og NH₃ er lavest, uavhengig om det er NO_X eller NH₃ som utgjør hovedandelen i utslippet.

NILU konkluderer i sin rapport OR 7/2004 med at de ikke lenger vil fraråde selektiv katalytisk rensing av NO_X-utslipp på Kårstø, fordi tillegget av ammoniakk som følger av denne renseteknologien, ikke gir så stort bidrag til nitrogenavsetning som tidligere beregnet.

Saksbehandlingen
Søknaden fra Naturkraft om endring av utslippstillatelsen mht turbinens installerte effekt og mht søknad om tilleggutslipp av inntil 63 tonn/år ammoniakk med en konsentrasjonsgrense på opptil 5 ppm, ble kunngjort i to lokalaviser og sendt til lokale myndigheter og miljøorganisjoner til eventuell uttalelse.

Det kom inn uttalelser til søknaden fra Tysvær kommune, Fiskeridirektoratet og Natur og Ungdom.

Tysvær kommune er positive til planer om utbygging av gasskraftverk, men understreker at det er en forutsetning av det benyttes beste tilgjengelige teknikker slik at utslippene blir minst mulig. Kommunen påpeker at det ikke er gjort greie for eventuell økning i kjølevannsmengde, og ber samtidig om at kjølevannet stilles til disposisjon ved yttergrensen av Kårstø.

Fiskeridirektoratet finner det positivt at det tidligere estimat av nitrogenavsetningen i området fra et gasskraftverk er mindre enn tidligere beregnet, og har ingen øvrige kommentarer.

Natur og Ungdom er sterkt imot at Naturkraft skal få slippe ut mer klimagasser. Internasjonale forpliktelser og miljøhensyn tilsier at det ikke må gis tillatelse til økte utslipp. Organisasjonen mener at Naturkraft må pålegges å gjøre sammenlignende beregninger av forurensninger fra et norsk gasskraftverk og forurensning fra importert kraft for hele gasskraftverkets levetid. Videre mener Natur og Ungdom at CO₂-håndtering av BAT. De er positive til at NO_X-utslipp fra gasskraftverket reduseres, men mener dette må gjøres uten økning i CO₂-utslippet.

SFTs vurdering
SFT legger til grunn Naturkrafts opplysninger om at leverandørenes aktuelle turbinstørrelse for et gasskraftverk av typen Naturkraft vil bygge, er utviklet fra 380 MW til 430 MW og gir en større energieffektivitet enn tidligere.

Utslippstillatelsens rammer på hhv installert effekt og gassforbruk angir grunnlaget for fastsettelse av utslippsvilkår. I noen tilfeller kan størrelsen på virksomhet, for eksempel installert effekt, være avgjørende for om virksomheten (energianlegg) faller inn under et bestemt regelverk eller ikke, og også for hvilke utslippsgrenser som skal gjelde. LCP-direktivet for store forbrenningsanlegg setter utslippsgrenser for NOx som varierer med anleggenes installerte effekt, men for gassturbiner er det felles grense for alle > 50 MW. Økning i installert effekt fra 380 MW til 430 MW medfører ikke at utslippsgrenser fastsatt på basis av generelle forskrifter og direktiver må endres.

I den særskilte tillatelsen til kvotepliktige utslipp, gitt av Miljøverndepartementet 15.mars 2005 i medhold av forurensningslovens §11 andre ledd, er det lagt til grunn en anleggskapasitet på 380 MW. Miljøverndepartementets vedtak ble etter det opplyste truffet på grunnlag av Naturkrafts konsesjon fra 6. oktober 2000, fordi departementet ikke ønsket å forskutere utfallet av den angjeldende utvidelsessøknaden som da var under behandling hos SFT. Som en konsekvens av systemet med særskilt tillatelse for kvotepliktige utslipp, og at SFT nå går inn for å utvide den tidligere konsesjonen til å gjelde for en turbinutnyttelse på 430 MW, får Naturkraft samtidig en ny utslippstillatelse for CO2 basert på denne utnyttelsen.

De øvrige utslippskomponenter som er omfattet av tillatelsen av 06.10.2000 vil ifølge søker fortsatt holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene. Økningen i installert effekt vil dermed ikke medføre behov for å endre utslippsgrenser for gasskraftverket for disse. Dette gjelder også kjølevannsutslippet, som Tysvær kommune kommenterer. Ifølge søknaden legges det ikke opp til kjølevannsutslipp utover hva som er tillatt i nåværende utslippstillatelse. SFT vil her understreke at utslippsvilkår 7.1.1.2 b om utnyttelse av energiinnholdet i kjølevannet fortsatt gjelder.

Utover økningen i CO₂ -utslipp, er det etter SFTs vurdering ingen nevneverdige miljømessige ulemper ved at denne økningen i installert effekt. Økningen i CO₂ -utslipp vil være regulert gjennom kvoteplikten.

I vurderingen av de miljømessige konsekvenser av tilleggsutslipp av ammoniakk på inntil 63 tonn/år som følge av bruk av SCR-teknologi på eget anlegg, legger SFT vekt på NILUs beregninger og konklusjoner i sin siste rapport (OR/7/2004) og til tilleggsuttalelse fra NILU som er vedlagt søknaden. SFT kan utifra dette ikke se at det er vesentlige grunner til ikke å ta SCR-teknologi i bruk for å redusere NOx-utslippet. SFT vil legge til grunn samme praksis som ved avgjørelse for gasskraftverk i Midt-Norge, der utslippsgrensen ble satt til hhv 5 ppm for NO_x og 5 ppm NH_{3 ,} men sammenlagt 8 ppm. Dette ansees å være teknisk mulig å få til ved god drift av SCR-anlegget.

Konklusjon
Med hjemmel i forurensningslovens § 11, finner SFT å kunne utvide utslippstillatelsen av 06.10.2000 til Naturkraft AS for gasskraftverk på Kårstø til å gjelde for installert effekt på 430 MW og for et tilleggsutslipp av ammoniakk på inntil 63 tonn/år. Omgjøringen gjelder også at rammen for gassforbruk økes til ca. 600 mill Sm³ /år

Oppdaterte utslippsvilkår for tillatelsen av 06.10. 2000 følger vedlagt. SFT har ikke sett behov for å endre andre vilkår enn de som har sammenheng med de omsøkte tillegg eller er en følge av kvotereguleringen.

Det gis videre, med hjemmel i forurensningslovens § 11 andre ledd, særskilt tillatelse til kvotepliktige CO₂ -utslipp fra gasskraftverk med installert effekt på 430 MW.

Dette er en utvidelse av den særskilte tillatelse gitt av Miljøverndepartementet den 15.03.05, jamfør punkt 1 i denne. Den særskilt tillatelsen følger som vedlegg.

Klageadgang

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet frem. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes.

Klagen bør begrunnes og skal sendes Statens forurensningstilsyn.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for næringslivsavdelingen

Anne-Grethe Kolstad
seksjonssjef

Vedlegg:
Utslippsvilkår for tillatelse gitt 06.10.2000 med endringer av 10.05.2005 (PDF-fil på 61 kB)
Særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp av CO2, gitt 15.03.2005, med endring av 10.05.2005 (PDF-fil på 19 kB) 

Kopi til:
Miljøverndepartementet, Pb 8013 Dep.,0030 Oslo
NVE, Pb 5091, Majorstua, 0301 Oslo
Tysvær kommune, Rådhuset, 5575 Aksdal
Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger
Natur og Ungdom, Pb 4783 Sofienberg, 0506 Oslo.
Fiskeridirektoratet, Pb 2009 Nordnes, 5817 Bergen
Petroleumstilsynet, Pb 599, 4003 Stavanger
DN, Tungesletta 2, 7485 Trondheim
Bellona, Pb 2141 Grunerløkka, 0505 Oslo
Norges Naturvernforbund, Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo