Gassco AS
Postboks 93
5501 Haugesund

Vår dato: 29.6.2005
Vår ref.:  2002/6

Tredjepartstiltak for Gassco Kårstø - gassdrevet forsyningsskip

SFT gir tillatelse til det omsøkte tredjepartstiltaket, der Gassco/Statoil har bidratt til overgang til gassdrevet forsyningsskip som trafikkerer i Tampen-området. Halvparten av reduksjoner i utslipp av NOx oppnådd ved tredjepartstiltaket kan godskrives Gassco som bidrag til oppfyllelse av kravene til NOx-utslipp i utslippstillatelsen for gassbehandlingsanlegget på Kårstø datert 6.10.2004. Tiltakets utforming og planlagte gjennomføring tilfredsstiller etter SFTs vurdering rammevilkårene som er fastsatt for tredjepartsløsninger i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer. Før utslippsreduksjoner kan godskrives Gassco, må det gjennomføres en uavhengig verifikasjon av utslippsreduksjonen som er oppnådd som følge av tiltaket det aktuelle året.

Det er igangsatt et arbeid med ny regulering av utslipp til luft fra skip. Godkjenningen av det omsøkte tiltaket innebærer ingen beskyttelse mot at nye virkemidler overfor utslipp av NOx fra skip i Norge gjøres gjeldende også for omsøkt tredjepartstiltak.

Bakgrunn

Vi viser til søknad datert 1.11.2002 om godkjenning av tredjepartstiltak knyttet til Gasscos tillatelse av 27.6.2001 for gassbehandlingsanlegget på Kårstø og endrede utslippstillatelser for Kårstø datert 29.9.2003 og 6.10.2004. Videre viser vi til brev fra Gassco datert 28.11.2003 der det orienteres om at tredjepartssøknaden også omfatter oppfyllelse av krav strengere enn BAT for ny kjele fra 2005, jfr. den endrede utslippstillatelsen av 29.9.2003.

Det omsøkte tiltaket søkes godkjent for å bidra til oppfyllelse av utslippsgrenser i utslippstillatelsen for gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Adgangen til å få godkjent slike tredjepartstiltak er nedfelt i utslippstillatelsen for gassbehandlingsanlegget på Kårstø fastsatt i Miljøverndepartementets vedtak av 27.6.2001 samt i endret utslippstillatelse av 29.9.2003. Miljøverndepartementet fastsatte 23. juni 2000 retningslinjer for behandlingen av søknader om utslippstillatelser for gasskraftverk etter forurensningsloven. Retningslinjene gir også en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som må være tilstede for behandling og godkjenning av tredjepartsløsninger.

I retningslinjene nevnt over la Miljøverndepartementet til grunn at en tredjepartsløsning på visse vilkår kan utformes på en måte som gjør den akseptabel innenfor lovens ramme. Et hovedvilkår er at miljøhensynene blir minst like godt ivaretatt ved en slik løsning som der utslippskravene blir oppfylt fullt ut i den aktuelle konsesjonspliktige virksomheten. Videre må utslippskrav tilsvarende det som må anses å følge av IPPC-direktivet og forurensningslovens krav om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT), under enhver omstendighet oppfylles i den konsesjonspliktige virksomheten. Konsesjonssøker kan bare godtgjøres reduksjoner i utslipp som er lovlige for tredjepart og som dessuten ikke er regulert gjennom andre virkemidler. Utslippsreduksjonene som følge av tredjepartstiltak kan videre bare godskrives konsesjonshaver i den grad de har virkning innenfor det området som var dimensjonerende for fastsettingen av utslippskravene for den konsesjonspliktige virksomheten. Konsesjonshaver skal kunne dokumentere miljøeffekten av tredjepartstiltakene. Det er også en forutsetning at forurensningsmyndigheten sikres kontroll med at utslippsreduksjonene faktisk skjer. Et tredjepartstiltak må godkjennes av SFT, som kan fastsette nærmere vilkår.

Søknaden

Gassco AS har søkt om tredjepartstiltak i ett forsyningsskip som trafikkerer Tampen-området som alternativ til å redusere NO_X -utslipp fra gassturbinene i Åsgard-anlegget og i ny kjele fra 2005. Tiltaket innebærer å legge om driften av ett forsyningsskip fra diesel til gass. Dette tiltaket ble gjennomført i 2003. Statoil ASA fikk, i brev av 28.6.2001 fra Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, forsikringer om at de kunne benytte tiltak om overgang fra diesel til gass i to forsyningsskip som grunnlag for søknad om tredjepartstiltak for Statoils anlegg, herunder gassbehandlingsanlegget på Kårstø som Statoil var operatør for i 2001.

Gassco har inngått avtale med Statoil ASA som er ansvarlig for drift av forsyningsskip i Tampen-området. Forsyningsskipet går i dag mellom basene på hhv. Sotra og Florø og ut til de ulike Statoil-opererte feltene i Tampen-området.

Høring av søknaden

Søknaden ble sendt på høring 29.8.2003 og Gassco kommenterte innkomne uttalelser i brev av 12.11.2003. Nedenfor er hovedmomentene i hver enkelt uttalelse gjengitt.

Olje- og energidepartementet (OED)viser til intensjonsavtale mellom myndigheter og Statoil i forbindelse med gassdrevne forsyningsskip, Miljøverndepartementets vedtak datert 27.6.2001 om utslippsvilkårene for gassbehandlingsanlegget på Kårstø samt det pågående interdepartementale arbeidet for kostnadseffektiv oppfyllelse av Gøteborg-protokollen. OED mener Gasscos engasjement har utløst implementering av gassdrevne forsyningsskip. Videre mener OED at tiltak for å redusere NO_X -utslipp bør vurderes på tvers av sektorer og at omsøkte tiltak representerer et kostnadseffektivt tiltak.

Vegdirektoratet påpeker at pålitelig dokumentasjon av NO_X -utslippene er en svakhet i avtaleforslaget i vedlegg B i Gasscos søknad. De mener det er behov for å oppgradere miljøregnskapet og at ny rapportering må fange opp evt. driftsavhengige parametre. Det er videre for langt intervall mellom de foreslåtte måletidspunktene på hhv. to og fem år.

Rogaland fylkeskommune har ingen prinsipielle innvendinger mot at det gis tillatelse til bruk av tredjepartstiltak som alternativ til reduksjon av NO_X -utslipp i gassbehandlingsanlegget på Kårstø. De mener imidlertid at slike tiltak må forbeholdes skip som har regulær trafikk innenfor inkfluensområdet for NO_X -utslipp fra anlegget på Kårstø. Rogaland fylkeskommunen ber derfor SFT om å ta hensyn til de geografiske forholdene i bestemmelsen av utslippsreduksjonen som kan godskrives.

Fylkesmannen i Rogaland mener bruk av tredjepartstiltak kan sammenliknes med et kvotesystem. De påpeker at det mangler en nasjonal plan for reduksjon av NO_X -utslippene og at kvotesystem bør vurderes i en slik plan. Angående utslippenes influensområde, påpeker Fylkesmannen i Rogaland at Tampen-området og Sotra ligger et stykke unna Kårstø slik at kun en mindre del av utslippet skjer innenfor områdene i Rogaland der tålegrensen for forsuring og overgjødsling er overskredet.

Angående søknadens foreslåtte periode for godskriving av utslippsreduksjoner fra tiltaket siterer Finansdepartementet retningslinjene for behandling av søknad om utslippstillatelse der det heter: "Det må legges til grunn for konsesjonsbehandlingen at det kan bli innført endret virkemiddelbruk for å oppfylle Gøteborg-protokollen kostnadseffektivt. Dette kan etter noe tid innebære at utslippskravene til gasskraftverkene og potensialet for akseptable tredjepartsløsninger endres... ." Etter Finansdepartementets mening tilsier dette at utslippskreditter fra tredjepartstiltak begrenser seg til "1)utslipsreduksjoner som finner sted før virkemidler mot tredjepart er innført 2) utslippsreduksjoner som overgår utslippsreduksjonene som vil finne sted som følge av innførte virkemidler overfor tredjepart. Disse begrensingene i godskriving av utslippsreduksjoner hos tredjepart vil gjelde selv om det ved kontraktsinngåelse mellom konsesjonssøker og tredjepart ikke foreligger konkrete forslag og planer om innføring av virkemidler rettet mot tredjepart." Finansdepartementet understreker at dette må komme klart frem i en evt. godkjennelse av tredjepartstiltaket.

Gasscos kommentarer til høringsuttalelsene:

Gassco uttaler at kostnadseffektivitet er et viktig kriterium i miljøvernpolitikken og at tredjepartstiltak er et virkemiddel i denne politikken. De viser til vedtak fra Miljøverndepartementet datert 27.2.2001 der heter det at Gassco kan oppfylle differansen mellom utslippskravet og det som kan oppnås ved bruk av lav NO_X -brenner ved bruk av tredjepartstiltak.

Gassco legger til grunn at hele det forsuringsutsatte området på Vestlandet kan vurderes som et utvidet influensområde for NO_X -reduserende tiltak på Kårstø.

Videre er Gassco enig med Finansdepartementet i at dersom det innføres utslippskrav på ferger, så vil også utslippsreduksjonene i tiltaket som kan godskrives reduseres. I baseline har Gassco lagt til grunn IMO-kurven og de forventer at dette vil være baseline inntil det evt. kommer andre krav med tilbakevirkende kraft for slike typer skip som forsyningsskip. For øvrig har ikke Gassco spesifikke kommentarer til høringsuttalelsene.

SFTs vurderinger

Grunnvilkår for godkjenning av tredjepartstiltak

Miljøhensyn ivaretas like godt ved tredjepartstiltak
Et hovedvilkår for å godkjenne tredjepartsløsninger er at hensynet til miljøet må ivaretas minst like godt som dersom konsesjonshaver gjennomførte utslippsreduksjonene fullt ut i eget anlegg. I selve prinsippet for tredjepartsløsninger ligger et åpenbart krav om at det faktisk er konsesjonshaver som kan anses for å gjennomføre de aktuelle utslippsreduksjonene hos tredjepart, med andre ord at disse utslippsreduksjonene ikke kan antas å ville blitt gjennomført uansett.

Omsøkte tredjepartstiltak ble gjennomført allerede i 2003. Statoil ASA fikk imidlertid ved brev av 28.6.2001, dvs. forut for igangsettingen av tiltaket, forsikringer fra Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet om at tiltaket om overgang fra diesel til gass i to forsyningsskip kunne brukes som grunnlag for søknad om tredjepartstiltak i andre Statoil-opererte virksomheter, herunder gassbehandlingsanlegget på Kårstø. SFT finner å måtte legge disse forsikringene til grunn ved vurderingen av hvorvidt grunnvilkårene for godkjenning av tredjepartstiltak kan anses oppfylt på dette punktet. At operatøransvaret for gassbehandlingsanlegget på Kårstø senere er overført fra Statoil til Gassco, er uten betydning i denne sammenheng.

Regulering av tredjeparts utslipp
Konsesjonssøker kan bare godskrives utslippsreduksjoner tiltaket har medført så langt dette gjelder utslipp som ville vært lovlige hos tredjepart, og som heller ikke ville vært redusert som følge av regulering gjennom andre virkemidler. Dette innebærer at konsesjonshavers mulighet til å få godskrevet utslippsreduksjoner gjennom tredjepartstiltak vil bortfalle fra det tidspunkt og i den utstrekning utslippene fra tredjepart eventuelt blir ulovlige eller måtte påregnes redusert også uten tiltaket, som følge av regulering gjennom andre virkemidler.

Utslipp av NO_X fra skip i norsk farvann, herunder forsyningsskip som går mellom norske havner og petroleumsfelt på norsk sokkel, er foreslått regulert gjennom forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m. av 6.6.1983 med hjemmel i Sjødyktighetsloven. Utkast til forskriftsendring er under høringsbehandling. Utkastet går ut på en gjennomføring av IMOs bestemmelser i norsk lovgivning. SFT anser at utslippene fra forsyningsskipet drevet med dieselmotorer som oppfyller ovennevnte utkast til forskrift i dag ville tilsvart regulær og lovlig drift uten det omsøkte tredjepartstiltaket. Dette ville således i dag blitt lagt til grunn som baseline ved beregningen av hvilken utslippsreduksjon fra tiltaket som kan godskrives Gassco Kårstø.

Forholdet til endringer i virkemiddelbruk
En godkjenning av det omsøkte tiltaket innebærer ikke noen beskyttelse mot at skjerpede utslippskrav eller andre nye virkemidler overfor utslipp av NO_X fra skip i Norge gjøres gjeldende for forsyningsskip på norsk sokkel. Om det fra et senere tidspunkt blir aktuelt å ta i bruk for eksempel økonomiske virkemidler overfor tredjepart som er egnet til å redusere NO_X -utslippene derfra, vil det kunne medføre at konsesjonshavers adgang til å få godskrevet utslippsreduksjoner fra tiltaket blir redusert tilsvarende. Godskrevne utslippsreduksjoner fra tredjepartstiltak skal da begrense seg til 1) utslippsreduksjoner som finner sted før virkemidler mot tredjepart er innført, og 2) utslippsreduksjoner knyttet til tredjepartstiltaket som går ut over utslippsreduksjoner som må antas ville funnet sted som følge av de innførte virkemidlene.

I St.meld. nr. 21 (2004-2005) om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, står det at regjeringen vil fastsette krav til utslipp til luft for nye og eksisterende skip for å overholde NO_X -forpliktelsene i Gøteborg-protokollen. Det må derfor anses som aktuelt at dagens regulering overfor NO_X -utslipp fra skip vil bli skjerpet, eventuelt at andre nye virkemidler overfor skip iverksettes. Dersom en slik endring finner sted, vil da Gasscos mulighet til å få godskrevet utslippsreduksjoner gjennom tiltaket bli redusert i tilsvarende grad.

Tredjepartstiltakets influensområde - bestemmelse av andel av tiltakets utslippsreduksjon som kan godskrives Gassco Kårstø
Gassbehandlingsanlegget på Kårstø ligger i et område som allerede er sterkt belastet med nitrogenavsetninger. Dette var bakgrunnen for at det ble satt strenge krav til NOx-utslipp fra de nye turbinene i Åsgard-anlegget, og det står også sentralt i behandlingen av tredjepartsløsninger. I Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av søknad om utslippstillatelser for gasskraftverk av 23.6.2000 og i departementets omgjøringsvedtak av 6.10.2000 for gasskraftverk beskrives det nærmere hvordan hensynet til miljøtilstanden skal ivaretas ved eventuelle tredjepartsløsninger. Utslippsreduserende tiltak for NOx-utslipp som gjennomføres hos andre må ha virkning innenfor det geografiske området som var dimensjonerende ved fastsettelsen av utslippsgrensen for det konsesjonspliktige anlegget. Dette må ses i sammenheng med grunnvilkåret om at miljøhensynene som begrunnet utslippskravene i konsesjonen må bli minst like godt ivaretatt ved tredjepartsløsninger. For å kunne godkjennes, må derfor et tredjepartstiltak ha virkning innenfor området hvor utslipp fra gassturbinene har virkning (influensområdet) og hvor miljøets tålegrense er overskredet. Og en godskrivning av utslippsreduksjoner fra tiltaket må begrense seg til den del av reduksjonen som kan anses for å ha hatt effekt innenfor dette området.

NO_X -utslipp fra stasjonære punktkilder, som Kårstø-anlegget, og fra skip er langtransporterte forurensninger. Dette innebærer at kun mindre deler av utslippet fra kilden avsettes i nærområdet til kilden. Både Kårstø-anlegget og skip som går i området til omsøkt tredjepartstiltak, bidrar til avsetning i områder der miljøets tålegrense er overskredet. Reduksjoner fra omsøkt tiltak bidrar imidlertid i mindre grad enn tilsvarende reduksjoner fra Kårstø-anlegget. Det må derfor bestemmes en faktor som angir hvilken andel av reduksjonene i tredjepartstiltaket som kan godskrives Gassco Kårstø. Utslippsreduksjonene fra forsyningsskipet vil være et stykke lenger nord og vest enn Kårstø-anlegget slik at det ikke vil være riktig å benytte en faktor på 100 %.

Meteorologisk institutt (DNMI) gjennomførte i 2003 en studie av spredning av utslipp til luft fra ulike fartøysgrupper (Det norske meteorologiske institutt 2003: A study of contribution from the Norwegian fishing fleet to acidifaction and eutrofication, EMEP/MSC-W Note 7/2002). I denne studien er NO_X -utslippets relative avsetning i områder der naturens tålegrenser er overskredet beregnet for ulike fartøygrupper, dvs. hvilken andel av utslippet i prosent som avsettes i disse områdene. Til tross for at studien ikke omfatter sammenlikning av den relative avsetningen i det aktuelle influensområde av utslipp fra Kårstø-anlegget og forsyningsskipet, mener SFT resultatene fra studien gir et forsvarlig utgangspunkt for fastleggingen av en konservativt anslått faktor for hvor stor andel av reduksjonene fra forsyningsskipet som kan godskrives Gassco Kårstø.

Resultatene fra ovennevnte studie viser at avsetningen i områder der tålegrensen anses overskredet er mellom 4,6 og 0,8 % av NO_X -utslippet avhengig av fartøysgruppe. NO_X -utslippene fra fartøysgruppen som går langs kysten har større prosentvis avsetning enn fartøysgrupper som går lenger ut i havet. Utslippene fra Kårstø-anlegget kan sammenliknes med fartøysgruppen som går langs kysten, men vil etter SFTs vurdering ha en noe høyere prosentvis avsetning i anleggets influensområde. Ut fra en samlet vurdering finner SFT at gassbehandlingsanlegget på Kårstø kan få godskrevet 50 % av tredjepartstiltakets reduksjoner. Andelen er konservativt anslått for å sikre oppfyllelse av vilkåret om at miljøet ikke skal komme dårligere ut med tredjepartstiltak enn med reduksjoner i eget anlegg. Ved å legge til grunn at ikke mer enn 50 % av reduksjonene fra forsyningsskipet har tilsvarende miljøvirkning i den del av Kårstø-anleggets influensområde der tålegrensen er overskredet, vurderer SFT at dette grunnvilkåret i avsnittet foran således må anses oppfylt.

Dersom Gassco ønsker å gjennomføre nye, spesifikke spredningsberegninger for NOx-utslipp fra forsyningsskipet og Kårstø-anlegget, vil SFT naturligvis kunne vurdere resultatene av disse med sikte på en evt. justering av denne faktoren. Vi understreker imidlertid at usikkerheten ved slike spredningsberegninger er stor og at en slik faktor uansett må fastsettes konservativt. Spredningsberegninger må gjennomføres av faglig kompetente og uavhengige fagmiljøer.

Omfang av utslippsreduksjoner som eventuelt kan godskrives Gassco knyttet til BAT i gassturbinene i Åsgard-anlegget og ny kjele
For nye anlegg kreves det at beste tilgjengelige teknikker (BAT) er installert og benyttes ved oppstart. Av Miljøverndepartementet vedtak 27.6.2001 fremgår det at bruk av lav NOx-brennerteknologi, som av produsent garanteres maksimumsutslipp på 25 ppm, på vedtakstidspunktet ble ansett som BAT for gassturbinene i Åsgard-anlegget. Videre framgår det at det er differansen mellom utslipp som tilsvarer oppfyllelse av kravet om bruk av BAT på eget anlegg og kravene fastsatt i utslippstillatelsene som kan oppfylles gjennom tiltak hos tredjepart. Det må understrekes i denne sammenheng at kravet om BAT ikke bare innebærer et krav om installering av visse tekniske løsninger, men også at anlegget drives optimalt.

I BAT referansedokument (BREF) for store forbrenningsanlegg ligger utslippsnivået for BAT i intervallet 10-25 ppm (ved 15 % O₂) for gassturbiner og mindre enn 25 ppm (ved 3 % O₂) for kjeler. Ved optimal drift må det kunne påregnes lavere utslippskonsentrasjoner enn 25 ppm. Hvilket utslippsnivå som kan sies å representere BAT ved anvendelse av tredjepartsløsninger må baseres på hva som kan anses som påregnelig utslippsnivå ved optimal drift. BAT-begrepet er videre et dynamisk begrep som vil endre seg over tid som følge av den teknologiske utviklingen. Hva som må anses som BAT-nivået i relasjon til NOx-utslippene fra gassturbinene i Åsgard-anlegget og ny kjele knyttet til CO₂ -separeringsenheten i 2005 vil således endre seg over tid som følge av den teknologiske utviklingen på området. Dette innebærer at den delen av utslippsforpliktelsen som kan oppfylles ved tiltak hos tredjepart vil kunne bli redusert tilsvarende.

Utslippsreduksjonene fra det omsøkte tiltaket vil legges til eventuelle utslippsreduksjoner oppnådd gjennom andre godkjente tredjepartstiltak. Gassco kan imidlertid ikke få godskrevet samlede utslippsreduksjoner som overstiger differansen mellom det som må anses som BAT-nivået for gassturbinene i Åsgard-anlegget og kravene fastsatt i utslippstillatelsen.

Baseline

Forsyningsskipet som går mellom basene på Sotra, Florø og i Tampen-området, var inntil 2003 et konvensjonelt dieseldrevet forsyningsskip. Baseline for tiltaket skal ta utgangspunkt i at alternativet til gassdrift ville vært nytt konvensjonelt dieseldrevet forsyningsskip med tilsvarende driftsmønster som for gassdrevet forsyningsskip. For å kunne beregne tiltakets effekt i form av reelle utslippsreduksjoner må det beregnes hvilke utslipp ny konvensjonelt dieseldrevet forsyningsskip ville gitt, sammenlignet med forsyningsskipet tredjepartstiltaket skal finansiere.

Gasscos søknad er basert på at baseline for tiltaket vil tilsvare et utslippsnivå som følger IMO-kurven som tilsvarer utslippskravene for nytt konvensjonelt dieseldrevet forsyningsskip, jf. utkast til endring av forskrift om hindring av forurensning fra skip m.m. av 6.6.1983. Som nevnt tidligere må det, i forbindelse med oppfyllelse av Gøteborg-protokollen og med referanse til St. meld. nr. 21 (2004-2005) om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, anses som aktuelt å innføre endrede utslippsvilkår for skip i nær framtid.

Etter SFTs vurdering kan det per i dag tas utgangspunkt i IMO-kurven for nye skip med omsøkt størrelse ved bestemmelsen av baseline for tredjepartstiltaket. Det presiseres imidlertid at baseline vil måtte være gjenstand for en konkret vurdering hvert år når SFT skal ta stilling til hvor stor utslippsreduksjon Gassco for det enkelte utslippsår skal godskrives som oppfyllelse av forpliktelsene etter konsesjonen for Kårstø av 6.10.2004. SFTs standpunkt til dette spørsmål vil ta utgangspunkt i den verifiserte rapporteringen knyttet til tredjepartstiltaket og baseres på en skjønnsmessig vurdering av hvor store utslippene mest sannsynlig ville vært uten tredjepartstiltaket. En slik vurdering kan medføre at baseline må fastlegges med utslipp som ligger lavere enn IMOs kurve.

Beregning av NO_X -utslipp

For beregning av utslippene som skal utgjøre baseline tas det utgangspunkt i utslippskoeffisientene i IMO-kurven, skipets motorytelse og driftsmønster samt drivstofforbruk. Det vises for øvrig til kapittel A7.1 Beregning av utslipp og A8 Prognose for tiltakets reduksjonspotensial i vedlegg A til søknaden av 1.11.2002. For bestemmelse av de årlige utslippene ved gassdrift, skal utslippskoeffisient ved gassdrift bestemmes ved at det gjennomføres representative målinger for de relevante lastene og forbruket av gass måles.

Ansvarlig etter konsesjonen

Konsesjonsinnehaveren er ansvarlig etter konsesjonen og forurensningsloven for at utslippsgrensene overholdes. Gassco er således ansvarlig for at nødvendige utslippsreduksjoner knyttet til tredjepartstiltaket faktisk oppnås. Dersom dette ikke skjer og forholdet medfører at utslippsbegrensningene i konsesjonen for gassanlegget på Kårstø overskrides, vil SFT forholde seg til Gassco som ansvarlig. I relasjon til eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 48 a jfr. forurensningsloven § 78 for ulovlig forurensning ved slike overskridelser, må Statoil ASA anses som en oppdragstaker som handler på vegne av Gassco. Det understrekes i den forbindelse at Gassco plikter å ha den nødvendige styring og kontroll med at de utslippsreduksjoner i tredjepartstiltaket som er nødvendige for at konsesjonsforpliktelsene skal overholdes, faktisk blir oppnådd.

Tilsyn og kontroll

For at miljøhensynene skal kunne ivaretas like godt som ved ordinære konsesjoner der utslippskravene oppfylles fullt ut ved det konsesjonspliktige anlegg, må det sikres at forurensningsmyndigheten gis tilfredsstillende mulighet for tilsyn og kontroll overfor tredjeparts virksomhet mht. forhold av betydning for oppfyllelsen av konsesjonshavers utslippsforpliktelser. Konsesjonshaver skal gjennom avtale med tredjepart nærmere regulere hvordan tredjepart skal bidra til oppfyllelse av konsesjonen. Gjennom avtalen må tredjepart forpliktes til å gi SFT adgang til tilsyn og kontroll i samme utstrekning som SFT ville hatt dersom reduksjonsforpliktelsen tredjepart har påtatt seg overfor konsesjonshaver var forankret direkte i en utslippstillatelse etter forurensningsloven. Utslippstall og all relevant dokumentasjon knyttet til tiltaket skal være tilgjengelig ved kontroll fra SFT hos tredjepart.

SFT er ifølge avtalen mellom Statoil ASA og Gassco som fulgte søknaden gitt tilsynsrett i alle anliggender knyttet til tiltaket. Videre forplikter Statoil ASA seg til å etablere rutiner for egenkontroll og rapportering, og til å sørge for rapportering i henhold til Plan for overvåking og rapportering gitt i avtalen mellom Statoil ASA og Gassco Kårstø. Gassco er ansvarlig for rapportering til SFT og for at de får nødvendige data fra Statoil ASA til bruk i rapporteringen. SFT vil i denne sammenheng bare forholde seg til konsesjonshaver. Statoil ASAs forpliktelser i denne sammenheng vil være overfor Gassco og ikke overfor SFT. Gassco anses som ansvarlig for at SFT mottar all nødvendig rapportering. SFT kan gi pålegg om endring i rapporteringsrutiner.

Det omsøkte tiltaket med de fremlagte avtalene mellom Gassco og Statoil ASA tilfredsstiller etter SFTs vurdering kravene som må stilles m.h.t. tilsyn og kontroll med tredjepartstiltak.

Konklusjoner

Det omsøkte tredjepartstiltaket, overgang til gassdrift i ett forsyningsskip som går mellom Sotra, Florø og Tampen-området, tilfredsstiller etter SFTs vurdering vilkårene som er fastsatt for tredjepartsløsninger i hhv. Miljøverndepartementets retningslinjer av 23.6.2000 og departementets omgjøringsvedtak av 6. oktober 2000 for gasskraftverk samt departementets vedtak av 27.6.2001 for gassbehandlingsanlegget på Kårstø.

SFT godkjenner at det omsøkte tredjepartstiltaket kan gi grunnlag for godskrivning av utslippsreduksjoner som bidrag til oppfyllelse av kravene til gassturbinene i Åsgard-anlegget og til ny kjele knyttet til CO₂ -fjerningsenheten i utslippstillatelsen av 6.10.2004 for gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Godskrivning av utslippsreduksjoner for det enkelte utslippsår avgjøres etter nærmere retningslinjer fastsatt nedenfor.

Vilkår

Baseline

Utarbeiding av utslippsfaktorer
Som utgangspunkt for baselineberegning for tiltaket brukes hva utslippet ville vært med tilsvarende drivstofforbruk i en nytt dieseldrevet forsyningsskip med samme driftsmønster. Tiltakets utslippsreduksjon regnes mot forbruket av LNG i forsyningsskipet.

Det må beregnes en faktor for NOx-utslipp per energiekvivalent drivstofforbruk for henholdsvis diesel og gass, tilpasset driftsprofilen ved transporten. Utslippsfaktorene skal utarbeides av en uavhengig instans og godkjennes av SFT. Dersom Gassco ønsker å benytte tredjepartstiltaket for oppfyllelse av de aktuelle utslippsforpliktelsene på Kårstø for året 2005, må slike beregninger sendes SFT innen 31. oktober 2005.

Beregningen av utslipp skal valideres med periodiske NOx-målinger. Utslippsfaktorene skal revideres ved behov, blant annet hvis det skjer endringer i drivstoffkvalitet eller motoreffekt.

Beregning og omfang av utslippsreduksjoner som kan godskrives Gassco Kårstø

Før utslippsreduksjonene som er oppnådd ved tredjepartstiltaket for det enkelte utslippsår kan godskrives Gassco Kårstø som bidrag til overholdelse av forpliktelsene for gassturbinene i Åsgard-anlegget og i ny kjele på Kårstø, må det gjennomføres en ekstern verifikasjon av utslippsreduksjonen som er oppnådd det aktuelle året som følge av tiltaket. Verifikasjonen skal utføres av en uavhengig godkjentinstans. Gassco utpeker selv et uavhengig verifikasjonsorgan. Dette skal godkjennes av SFT.

Verifikasjonen skal omfatte drivstofforbruk, skipets driftsmønster og NOx- utslippsfaktorer slik det er beskrevet ovenfor ('Utarbeiding av utslippsfaktorer').

Dersom verifikasjonsrapporten angir at tiltaket har gitt en netto utslippsreduksjon i forhold til baseline og SFT finner at rapporten kan legges til grunn, vil 50 % av denne reduksjonen bli godskrevet Gassco for oppfyllelse av utslippskravene til gassturbinene i Åsgard-anlegget og ny kjele i konsesjonen til gassbehandlingsanlegget på Kårstø.

Den foreliggende godkjenning av tredjepartstiltaket innebærer ingen forsikring om godskriving av fremtidige utslippsreduksjoner for det enkelte utslippsår. Godskriving av utslippsreduksjoner som skyldes tiltaket vil være avhengig både av hva som i framtiden må anses som baseline for tiltaket, og av hva som må anses som BAT m.h.t. NOx-utslippene fra gassturbinene i Åsgard-anlegget og ny kjele.

Utslippskontroll og rapportering

Gassco skal som konsesjonspliktig årlig rapportere fra tiltaket til SFT som en del av den årlige egenrapporteringen fra gassbehandlingsanlegget på Kårstø. Dette skal inkludere informasjon om eventuelle endringer i tiltaksgjennomføringen, framdrift i forhold til innfasingen av gassferjer samt verifikasjon av utslippsreduksjonene som kan anses oppnådd gjennom tiltaket. Rapporteringen skal omfatte data om årlig forbruk av LNG. Videre skal drivstoffets brennverdi oppgis og oppdateres dersom det skjer endringer. Brennverdi for dieselkvaliteten som anses som baseline-drivstoff skal oppdateres når det skjer endringer i kvaliteten.

Gassco har ansvar for at representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, kan føre tilsyn med gjennomføringen av tiltaket til enhver tid. Gassco plikter å dekke kostnader forbundet med kontroller rettet mot tredjepartstiltaket.

Endringer i de faktiske forutsetningene som lå til grunn for godkjenningen skal meddeles SFT og kan medføre endrede vilkår. Vesentlige brudd på vilkår eller grunnleggende forutsetninger kan medføre at godkjenningen trekkes tilbake eller endres.

Klageadgang

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 5 uker fra brevets dato. En eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes.

Eventuell klage fører ikke uten videre til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef

Annicken Hoel
senioringeniør

Kopi til:
adresseliste