Tjuvholmen KS
Postboks 1333 Vika
0112 OSLO 

Dato: 03.02.2005
Vår ref.: 2003/1427

Utbygging av Tjuvholmen i Oslo. Tillatelse etter forurensningsloven. Varsel om at det kan bli gitt pålegg om ytterligere tiltak.

SFT gir med dette Tjuvholmen KS tillatelse til å håndtere forurenset masse i forbindelse med utbyggingen på Tjuvholmen. 

Videre varsler SFT at Tjuvholmen KS vil bli pålagt å sette av kroner 5 millioner i form av en bankgaranti eller tilsvarende til eventuell senere opprydding i sjøen utenfor utbyggingsområdet. Beløpet vil bli utløst i forbindelse med en helhetlig opprydding i området. 

Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 30.06.2003 samt til senere oversendelse av ytterligere opplysninger.

Selvaagbygg AS har søkt SFT om tillatelse for gjennomføring av planlagte tiltak i forurenset grunn i forbindelse med utbyggingen av Tjuvholmen i Oslo, jf. forurensningsloven § 11. Senere er utbyggingsselskapet blitt organisert slik at grunneier og ansvarlig søker nå er Tjuvholmen KS.

Utslippstillatelse

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir med dette utslippstillatelse i forbindelse med utbyggingen av Tjuvholmen på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf § 16. SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har SFT videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker.

Det er stilt vilkår om at områder med forurenset sediment som blir vanskelig tilgjengelig for eventuell senere opprydding etter utbygging skal dekkes til eller behandles slik at miljøgiftene i sedimentene ikke blir utsatt for videre spredning eller blir tilgjengelige for sedimentlevende organismer.

De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 2. For virksomheter hvor slike stoffer benyttes som innsatsstoffer eller dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning.

Det understrekes at all forurensning fra arbeidene isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til SFTs hjemmesider på internett, www.sft.no.

Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart.

Sammendrag av saksfremstilling og begrunnelse

Arbeidet skal gjennomføres i flere byggetrinn. Det er planlagt å starte opp i 2005 og arbeidet vil foregå frem til ca. år 2010. Bygningene skal benyttes til boliger og diverse offentlige aktiviteter. Utbyggingen skal til dels foretas på dagens Tjuvholmen og til dels på en betongplattform som fundamenters på peler sydvest for denne.

Utgraving for bygninger skal skje ned til nivå for middelvannstand. Det skal i tillegg graves 2 kanaler med dybde 2 meter gjennom Tjuvholmen.

Det er gjennomført undersøkelser som viser at løsmassene på Tjuvholmen består av fyllmasser som er moderat forurenset av tungmetaller, arsen, olje og PAH, med enkelte begrensede områder med sterkere forurensning. Forurensingene i grunnen på området er uregelmessig fordelt. Det er antatt at det er som følge av at området stort sett består av utfyllinger utført i perioden 1920 - 1950. Under utfyllingen var det lite kontroll med utfyllingsmassene. Det er derfor viktig at det føres kontroll med utgravde masser. De skal sorteres i henhold til forurensningsgrad og enten gjenbrukes i fyllinger på området eller leveres til godkjente mottak.

Under gravearbeidene er det planlagt å hindre spredning av forurensede masser ved hjelp av spuntvegg eller ved å bevare eksisterende kaifront mot sjøen.

Med unntak av kultursenteret på Skjæret vil alle utbygde områder bli bygget med en underetasje som skal utnyttes til en sammenhengende, luftet garasje og eventuelle kjellerboder. Videre vil underste gulv være vanntett for å hindre inntrengning av vann i bygget ved springflo. Dette vil sikre mot inntrengning av forurensning fra undergrunnen etter at huset er bygget. Risikovurdering viser også at opphold i kjelleren ikke vil medføre helsefare som følge av forurensning i grunnen.

Kontroll av turbiditet i sjø vil bli gjennomført før og under utbyggingen. Det skal utarbeides rutiner for tiltak dersom turbiditeten overstiger aksepterte grenseverdier.

Sjøbunnen utenfor Tjuvholmen er forurenset av PAH, PCB, TBT, tungmetaller og arsen. Deler av bunnen sydvest for Tjuvholmen skal dekkes over av en betongplate som skal fundamenteres på peler. SFT mener det er viktig å gjøre tiltak for å hindre spredning av miljøgifter fra sedimenter der det vil være vanskelig å komme til på et senere tidspunkt. Områdene under betongplaten er et eksempel på et slikt område. SFT stiller derfor vilkår om at sjøbunnen under platen og andre områder som blir vanskelig tilgjengelig skal dekkes med rene masser før byggingen av betongplaten starter.

Det skal settes i verk tiltak for å hindre at utfyllinger i sjøen fører til spredning av forurensning.

Frister

Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Klageadgang

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Varsel om pålegg om tiltak

SFT har tatt et initiativ overfor Statens Vegvesen, Oslo Havnevesen og Oslo Kommune for å få til samordnede tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Oslo Indre Havn. SFT mener at grunneiere langs sjøkanten i havnen også må bidra til denne oppryddingen. For å få full effekt av tiltaket, er det imidlertid en forutsetning at alle tiltak som kan påvirke hverandre foregår tilnærmet til samme tid. SFT kommer derfor å pålegge tiltak for å sikre at grunneierne på Tjuvholmen også skal bidra med sin del når den helhetlige oppryddingen blir satt i verk.

SFT har fått opplyst at området under utviklingen vil bli delt i flere eiendommer. For å motvirke en svært vanskelig ansvarssituasjon som følge av mange eiere m.v., planlegger SFT å gi pålegg om at Tjuvholmen KS som nåværende grunneier innen 1. juni 2005 skal sette av kr. 5 mill. til opprydding på sjøbunnen. Beløpet skal sikre at grunneierne på Tjuvholmen bidrar til den helhetlige oppryddingen i samsvar med eiendommens grenser (ut til 30m utenfor etablert kaikant når utbyggingen er utført).

Beløpet settes av i form av en bankgaranti eller tilsvarende. Tiltakene vil etter SFT vurdering bli iverksatt i løpet av utbyggingen eller innen en femårsperiode etter at utbyggingen er sluttført. Tiltak skal kunne bekostes i løpet av hele perioden. Garanti for udisponert beløp inntil kr. 5 millioner skal vare i inntil 5 år etter at utbyggingen av Tjuvholmen er avsluttet.

Vedtaket om å bidra til den helhetlige oppryddingen vil bli hjemlet i forurensningslovens § 7. Forhåndsvarselet er gitt med hjemmel i forvaltningslovens § 16.

Varselet er allerede meddelt Tjuvholmen KS, og kommentarer er mottatt i brev fra Sweco Grøner datert 27. januar 2005. Eventuelle ytterligere merknader til varselet om pålegg sendes SFT senest 14 dager etter at dette brevet er mottatt.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Kari Kjønigsen (e.f.)
prosjektleder

Per Antonsen
seniorrådgiver

Vedlegg:

Kopi til:

Sweco Grøner AS
Postboks 400
1327 Lysaker

Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Postboks 8111 Dep
0032 Oslo

Statens vegvesen
Region øst
Postboks 1010 Skurva
2605 Lillehammer

Att: Bjørvikaprosjektet
Oslo kommune
Havnevesenet
Postboks 230 Sentrum
0103 Oslo

Tillatelse til gjennomføring av tiltaksarbeider i forurenset grunn og sedimenter i forbindelse med utbygging av Tjuvholmen i Oslo.

Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11, jfr. § 16, og i medhold av forskrift om begrensning av forurensning, kap. 22 av 1. juli 2004. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 30.6.2003 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 2 til og med side 7. Selvaagbygg AS må på forhånd avklare skriftlig med SFT endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning.

Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal Selvaagbygg AS sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Tiltaksarbeidet med utbygging av Tjuvholmen er plassert i kontrollklasse 2 jf forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for SFTs konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt.

1. Hva tillatelsen omfatter

Tillatelsen gjelder utviklingen av Tjuvholmen i Oslo, og omfatter følgende aktiviteter som kan medføre fare for forurensning:

• Ramming av peler gjennom forurenset sjøbunn 
• Graving og disponering av forurenset masse fra utbyggingsområdet. 
• Utfylling over forurenset sjøbunn i sjøkant samt etablering av fyllinger i sjøen. 
• Oppføring av bygninger og etablering av friområde på forurenset grunn.

Arbeidene skal starte i 2005 og er anslått å vare fram til 2010. Tillatelsen gjelder inntil arbeidene er avsluttet eller annet er bestemt, jf. vilkår 2.4.

2. Generelle vilkår

2.1. Det forutsettes at tiltakene gjennomføres som angitt i søknad fra Selvaagbygg AS av 30.6.2003 med underliggende dokumenter dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, andre vedtak eller på annen måte er avklart med SFT.

2.2. KS Tjuvholmen er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet.

2.3. Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for tilsyn.

2.4. SFT kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven § 18 er til stede. SFT har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidene.

2.5. Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak.

2.6. De deler av tiltaksområdet på land hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmennheten.

2.7. KS Tjuvholmen skal iverksette tiltak for å forhindre spredning av avfall/ partikler utenfor tiltaksområdet.

2.8. Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning.

3. Internkontroll, beredskap og varsling

3.1. KS Tjuvholmen plikter å ha en oppdatert internkontroll, jamfør forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

3.2. KS Tjuvholmen plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for utslipp. Slike tiltak skal være basert på systematisk gjennomgang av alle elementer tilknyttet aktiviteten.

3.3. KS Tjuvholmen skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jamfør forurensningsloven § 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. Beredskapsplanen skal utarbeides før arbeider etter tillatelsen settes i verk.

3.4. KS Tjuvholmen skal varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.

3.5. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

4 Etablering av fylling i sjøen og tildekking av forurenset sjøbunn.

4.1 Forurenset sjøbunn som bygges over, eller på andre måter blir vanskelig tilgjengelig for en eventuell senere opprydding skal behandles slik at miljøgiftene i sjøbunnen ikke er utsatt for spredning eller tilgjengelig for sedimentlevende organismer.

4.2 Masser som skal benyttes til tildekking og utfylling i sjø skal karakteriseres som rene, dvs. innhold av miljøgifter skal tilsvare klasse II eller bedre i SFTs klassifiseringssystem. Forslag til prøvetakingsfrekvens sendes SFT innen 02.05.05.

4.3 Fyllinger i sjøen skal etableres etter at de forurensede sedimentene under fyllingen er dekket over slik at forurensede sedimenter ikke trenger opp i fyllingen. Andre konstruksjoner i sjøen, som for eksempel peler, skal etableres uten at et skjer spredning av forurensning.

4.4 Utleggingen av rene masser skal foregå med en metodikk og på en slik måte et det forårsaker minst mulig oppvirvling og spredning av stedlige, forurensede masser. Massen skal legges ut på en slik måte at de så raskt som mulig synker til bunns og ikke medfører stor partikkelspredning. Det stilles krav til turbiditet jf pkt 6.3 og iverksetting av tiltak for å forhindre spredning av avfall utenfor tiltaksområdet jf pkt 2.7.

4.5 Massene skal legges så jevnt som mulig utover de forurensede sedimentene. Utlegging skal skje på en slik måte at topplaget ikke blir forurenset med miljøgifter fra sjøbunnen. Tykkelsen på tildekkingslaget skal som et minimum være 40 cm.

5. Forurenset grunn

5.1 Oppgraving av forurenset masse må foregå slik at den ikke medfører spreding av forurensning. Forurensede masser skal ikke blandes med rene masser.

5.2 Utgravingen skal foregå som seksjonsvis utgraving med tilhørende analyse- og kontrollprogram. Enkeltgjenstander større enn 50 mm uten belegg betraktes som rene og kan disponeres fritt. Forurenset masse under 50 mm skal vurderes før det tas stilling til behandlingsform. Kjemiske analyser skal utføres på representative prøver fra masse mindre enn 2 mm.

5.3 Når det foregår rive- eller gravearbeider som kan medføre fare for spredning av forurenset vann eller partikler til sjø, skal det være montert fysisk sperre i eller mot sjø for å hindre spredning av partikler mv. Denne sperren skal være på plass så lenge det gjennomføres gravearbeid og så lenge forurenset masse er eksponert mot sjøen.

5.4 Graving av forurensede masser med fritt vannspeil i gravegropen skal minimeres. Når det graves under fritt vannspeil skal det foretas overvåking av utstrømmende vann på utsiden av barrieren for å sikre at denne virker etter hensikten. Dersom konsentrasjonen av PCB, THC, PAH og tungmetaller overskrider verdiene i følgende tabell:

Parameter	Konsentrasjon
THC	500 µg/l
Cu	10 µg/l
Pb	2 µg/l
Cd	1 µg/l
Zn	30 µg/l
∑PAH	0,5 µg/l
∑PCB	10 ng/l (deteksjonsgrense)

, må det umiddelbart settes i verk tiltak for å redusere utslippene til tillatt nivå. Opplegg for kontroll av dette vannet skal sendes SFT innen 2. mai 2005 jf pkt 6 og 6.1.

5.5 Det skal så langt det lar seg gjøre iversksettes tiltak for reduseres tilstrømming av overflatevann til byggegrop. Før en eventuell utpumping av vann fra byggegrop eller før kaifrontene rives, skal vannet i byggegropene analyseres for innhold av miljøgifter. Vannet tillates bare sluppet ut dersom grenseverdiene i tabellene i pkt. 5.4 ikke overskrides.

5.6 En eventuell mellomlagring av forurenset masse skal foregå innenfor tiltaksområdet. Massene må ikke lagres slik at forurensning spres utenfor tiltaksområdet. Massene skal lagres slik at masser med ulik forurensingsgrad eller ulik type forurensning ikke blandes.

5.7 Transport av masser skal foregå slik at det ikke medfører spredning av forurensning langs transportruten eller innenfor tiltaksområdet. Det skal treffes tiltak mot avrenning og støvflukt, og en eventuell avblåsing av masse.

5.8 Masser som har en forurensnigsgrad under SFTs norm (definert i SFT-rapport 99:01A, tabell 1), regnes ikke å være forurenset, og kan disponeres fritt dersom annet lovverk ikke er til hinder for det. For utfylling i sjø gjelder grenseverdiene definert i vilkår 4.2.

Øvrige masser skal sendes deponier med tillatelse til å ta imot masser med tilsvarende forurensningsgrad.

5.9 I områder der det blir liggende igjen, eventuelt plassert forurensede masser over den ovennevnte norm, skal det på de aktuelle eiendommer tinglyses en rådighetsbegrensning. Følgende tekst skal tinglyses:
Vedtak etter forurensningslovens § 7: På denne eiendommen befinner det seg forurensede masser. Bygge- og gravearbeider på eiendommen kan ikke finne sted uten at forurensningsmyndigheten er varslet og eventuelt har gitt tillatelse til slike arbeider. Ved fradeling av eiendom skal heftelsen følge med til fradelte eiendommer. Videre skal forurensningsmyndigheten varsles dersom faktisk bruk av eiendommen endres vesentlig. Denne heftelse kan bare slettes etter samtykke fra forurensningsmyndigheten.

5.10 Tinglysningen bør følges av et kart. Oppgravde forurensede masser må legges over grunnvannsspeilet og under tette flater eller 0,5 m rene masser. Dokumentasjon på foretatt rådighetsbegrensning skal vedlegges sluttrapporten.

5.11 I tillegg til tinglysning i grunnboken, jf. vilkår 5.9, skal opplysninger om at eiendommen er forurenset registreres i SFTs oversikt over forurensede eiendommer i Norge. (www.sft.no/grunn). Frist for innsendelse av registreringsskjema som finnes på dette nettstedet settes til 1. mars 2005.

6. Kontroll og overvåking

Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av tiltaksarbeidene i henhold til et kontroll- og måleprogram. Kontroll- og måleprogrammet skal inngå i virksomhetens internkontroll. Programmet skal være tilstrekkelig omfattende til å avdekke eventuelle spredning av forurensning i forbindelse med gjennomføring av tiltakene, og eventuelle lekkasjer fra anleggsområdet etter tiltaksgjennomføringen.

Programmet skal bygge på de krav som følger nedenfor under pkt 6.1-6.3, og skal sendes SFT innen 2.5.05.

Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. Laboratorier / tjenester med relevant akkreditering skal benyttes der dette er mulig.

6.1. Forurensning på land

Under anleggsarbeidet skal det tas prøver av følgende:

· Utgravde masser for å avgjøre forurensningsgrad og dermed disponeringsmåte
· Masser for å avdekke eventuelle "hot spots"
· Gjenværende masser i byggegropene
· Evt. sigevann fra mellomlagrede masser.
· Grunnvann innenfor byggeområdet.
· Evt. utslippsvann fra byggegrop.
· Vann fra byggegroper med åpent vannspeil før evt utpumping til sjø og/eller riving av kaifront.
· Ved graving under fritt vannspeil skal det foretas overvåking på utsiden av barrieren for å sikre at denne virker etter hensikten.

Prøvene skal være representative og dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes.

6.2. Overvåking i sjøen

Under anleggsarbeid som kan medføre utslipp til sjø eller spredning av partikler i sjøen skal følgende prøver/målinger tas:

· Måling av turbiditet i 2 stasjoner, en øst og en vest for anleggsområdet og på en referansestasjon som er representativ for området. Grenseverdien for turbiditet settes lik 5 NTU over turbiditeten på referansestasjonen. Ved overskridelse av grenseverdien skal arbeidene stanses umiddelbart, årsaksforholdene avklares og nødvendige tiltak gjennomføres. Prosessen kan ikke startes opp før turbiditeten er nede på stabile nivåer under grenseverdien. Rutiner og eventuelle tiltak skal beskrives i system for internkontroll.

Etter at tildekkingen er gjennomført skal følgende prøver/målinger tas:

· Utbredelse og dekningsgrad til overdekkingslaget.
· Tykkelsen til overdekkingslaget etter at tildekkingsmaterialet har sedimentert og konsolidert.
· Innhold av miljøgifter i sedimentet etter at tildekkingen er gjennomført og etter at alt anleggsarbeid med fare for utslipp er avsluttet.

7. Rapportering

7.1. Det skal føres logg over resultater fra overvåking av graving, mudring og tildekking. Loggen skal som et minimum inneholde måleresultater, eventuelle overskridelser og korrigerende tiltak.

7.2. Det skal sendes en rapport til SFT pr. 1. mars hvert år inntil anleggsarbeidet er avsluttet, samt en sluttrapport innen 3 måneder etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Rapporten skal inneholde:

- Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid
- Beskrivelse av erfaring med utstyr, teknologi, osv.
- Beskrivelse av hvordan utgravde masser på land er håndtert frem til disponeringssted
- Resultater fra kjemiske analyser av gravemasser tatt under graving.
- Resultater fra turbiditetsmålinger og eventuelle vannanalyser
- Resultater fra analyser av sedimentene etter eventuell overdekking og etter at arbeidene er avsluttet.
- Dekningsgrad til overdekkingslaget
- Beskrivelse av eventuelle avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak

VEDLEGG 2
Liste over prioriterte stoffer, jfr punkt 2.1.

Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning

Metaller og metallforbindelser:

Organiske forbindelser:

Vedlegg 3.
Begrunnelse

Bakgrunn
Selvaagbygg AS søkte 30.6.2003 om tillatelse til graving i forurenset grunn i forbindelse med utbyggingen av Tjuvholmen i Oslo.

Arbeidet skal gjennomføres i flere byggetrinn. Det er planlagt å starte opp i 2005 og arbeidet vil foregå frem til ca. år 2010. Bygningene skal benyttes til boliger og diverse offentlige aktiviteter. Utbyggingen skal til dels foretas på dagens Tjuvholmen og til dels på en betongplattform som fundamenteres på peler sydvest for denne.

Utgraving for bygninger skal skje ned til kote 0. Det skal i tillegg graves 2 kanaler med dybde 2 meter gjennom Tjuvholmen. I bukten vest for Tjuvholmen, mellom dagens Tjuvholmen og Filipstad skal det etableres fylling i sjø som skal fungere som ny byggegrunn.

Det er gjennomført undersøkelser som viser at løsmassene på Tjuvholmen består av fyllmasser som er moderat forurenset av tungmetaller, arsen, olje og PAH, med enkelte begrensede områder med sterkere forurensning. Utgravde masser skal sorteres i henhold til forurensningsgrad og enten gjenbrukes i fyllinger på området eller leveres til godkjente mottak. Under gravearbeidene er det planlagt å hindre utlekking av forurensede masser ved hjelp av spuntvegg eller ved å bevare eksisterende kaifront mot sjøen.

Sjøbunnen utenfor Tjuvholmen er forurenset av PAH, PCB, TBT, tungmetaller og arsen. Det er i søknaden beskrevet flere alternativer for å hindre at utfyllinger i sjøen fører til spredning av forurensning. Utbygger mener at den planlagte rammingen av peler ikke vil føre til vesentlig spredning av forurensning.

Kontroll av utslipp til sjø, samt turbiditet i sjø vil bli gjennomført før og under utbyggingen. Det skal utarbeides rutiner for tiltak dersom turbiditeten overstiger aksepterte grenseverdier.

Søknaden er sendt på høring til Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Indre Oslofjord fiskerlag, Havnevesenet i Oslo, Miljøstiftelsen Bellona og Naturvernforbundet. Den ble kunngjort i Aftenposten, Dagsavisen og Norsk Lysningsblad. Høringsfristen ble satt til 3. november 2003.

Innkomne uttalelser
SFT har mottatt følgende høringsuttalelser:

Oslo kommune, Havnevesenet
Påpeker at byggingen av en betongplattform fundamentert på peler sydvest for Tjuvholmen vil vanskeliggjøre en samlet opprydding av havneområdet. Havnevesenet anser at en tildekking i området rundt Tjuvholmen vil være nødvendig, men sier at hele området må sees i helhet, og at det ikke kan bli aktuelt med tildekking før eventuelt nyttetrafikken fra Filipstadkaia opphører.

Havnevesenet anser at utfylling i sjøen mellom dagens Tjuvholmen og Filipstadkaia gir en mulighet for forsvarlig tildekking i sjøen, og bidrar til at forurensede sedimenter ikke spres videre til andre deler av havna. De er også positive til at det er planer om å gjenbruke overskuddsmasser lokalt i prosjektet.

Til slutt påpeker Havnevesenet at den skisserte rekkefølgen for utbyggingen av Tjuvholmen kan komme i konflikt med skipstrafikken til Filipstadkaia, og at dette må avklares nærmere.

Statens Vegvesen, Bjørvikaprosjektet.
Uttaler seg i forbindelse med at det planlegges en senketunnel mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen i Oslo. Prosjektet har i den forbindelse søkt om tillatelse til å etablere deponier for forurensede sedimenter i Bjørvika og Bispevika. I tillegg vil prosjektet generere en stor mengde rene overskuddsmasser som kan benyttes til tildekking av forurenset sjøbunn i Indre Oslofjord. Vegvesenet påpeker derfor at de vil ha nytte av å bli orientert om andre tiltak som omhandler tiltak i / på forurensede sedimenter i området.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Fylkesmannen påpeker at det er viktig at det foreligger godkjente planer for massedisponering før tillatelse til iverksetting av tiltaket gis. Dette for å unngå unødvendig hastverk i forbindelse med saksbehandling av søknader om massedisponering.

Fylkesmannen er i ferd med å utarbeide tiltaksplan for forurensede sedimenter i indre Oslofjord. Sjøbunnen i hele området fra Sjursøya til Filipstad er sterkt forurenset. Det er derfor sannsynlig at dette området blir en del av planen, og at tiltak må settes i verk for å bedre situasjonen. Fylkesmannen vurderer at det er viktig at tiltak som iverksettes ved Tjuvholmen må dimensjoneres i forhold til den fremtidige påvirkningen og oppvirvlingen av sedimenter som vil skje som følge av fritidsbåter og annen aktivitet.

SFT har vurdert de innkomne uttalelser og kommenterer disse i sammenheng med vår vurdering.

SFTs vurdering

Forurenset grunn
Grunnen på Tjuvholmen er for en stor del bygget opp av fyllmasser med varierende sammensetning. Under topplaget som består av en kombinasjon av asfalt og betong, har massene varierende sammensetning og forurensningsgrad. Det antas at forurensingene i hovedsak er tilført området sammen med fyllmassene som er hentet fra gravearbeider i Oslo og omegn i perioden 1920 - 1950.

Undersøkelser viser at fyllmassene er forurenset av PAH, olje, samt tungmetaller og arsen. En av ni undersøkte prøver som er analysert etter PCB viser også PCB-forurensning.

Hoveddelen av utgravingen på land skal foregå ned til middelvannsstanden, om lag 2,5 meter under dagens terrengoverflate. Det betyr at masser fra 2,0 til 2,5 meter dybde graves ut under dagens grunnvannsstand. Alle masser skal lagres internt på tomten før det sorteres og disponeres på godkjente anlegg i henhold til forurensningsgrad. Vi stiller som vilkår at graving med fritt vannspeil i byggegropen skal minimeres, men vurderer at det vil være en fare for at det vil bli stående varierende mengde vann i byggegropen under utgravingen under grunnvannsstanden. Vanligvis stiller SFT krav om at graving i forurenset masse skal skje i tørr byggegrop. Begrunnelsen for dette er at utgraving av forurensede masser med fritt vannspeil i gravegropen, gir økt fare for spredning av forurensning som følge av gravingen.

I denne saken har Selvaagbygg AS søkt om å benytte eksisterende kaifronter som sikring mot vanninntrengning og spreding av forurensning under anleggsperioden. Dette vil til en viss grad hindre inn- og utstrømning av vann fra byggegropen under anleggsarbeidet, men ikke gi en fullgod sikkerhet mot spredning. SFT stiller derfor krav om at fritt vann i gravegropen og grunnvann på tomten skal overvåkes nøye under anleggsarbeidet. Det stilles ikke spesielle krav til konsentrasjonen i grunnvannet eller gravevannet inne på tomten, men det skal etableres et system for å sikre representative prøver av vann som lekker ut fra tomten. Dersom konsentrasjonen av dette vannet overskrider definerte verdier, skal det settes i verk tiltak umiddelbart for å redusere disse verdiene.

I tillegg skal det graves ut to kanaler gjennom dagens utfylling med ferdig dybde på 2 meter under havnivå. Det er foreslått å sikre mot utlekking av forurensning ved å beholde eksisterende kaifront under utgravingen. Dersom den eksisterende kaifronten ikke er tilstrekkelig til å stanse utlekkingen av forurenset vann fra utgravingen må det etableres ytterligere sikringstiltak umiddelbart.

SFT vurderer at dette tiltaket vil gi tilfredsstillende sikkerhet mot utlekking av forurensning under gravearbeidene.

En del av arbeidene på land foregår helt i sjøkanten, og består blant annet i å rive eksisterende kaikonstruksjoner. Dette er arbeider som gir risiko for spredning av skrot og løsmasser til sjø. Det er derfor stilt krav om at det skal være etablert siltgardin i sjøen utenfor anleggsområdet mens det foregår arbeider som gir risiko for slik forurensning.

Forurenset sjøbunn
Sjøbunnen utenfor Tjuvholmen er forurenset med tungmetaller samt PCB, PAH og TBT. Undersøkelsene viser at sjøbunnen i 0-2 cm dyp generelt er mindre forurenset enn sedimentene i dypere lag. Dette indikerer at sedimentkvaliteteten er i ferd med å bli bedre. Imidlertid, vurderer SFT at det vil være behov for å rydde områdene utenfor Tjuvholmen sammen med øvrige områder i Oslo Havn dersom det kommer i stand en helhetlig opprydding i området.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er i ferd med å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for indre havn i Oslo. I sammenheng med at Statens vegvesen skal bygge ny E18 i senketunnel mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen har SFT tatt et initiativ overfor Oslo kommune og Statens vegvesen for å benytte de rene leirholdige overskuddsmassene fra prosjektet til tildekking av forurenset sjøbunn i indre havn. Vi vurderer det som rimelig at utbyggerne av Tjuvholmen bidrar til den helhetlige opprydding innenfor 30 meter fra kanten på kaien. Dette tilsvarer det området som eierne av kaier kan sies å ha rådighet over i følge gjeldende norsk lovverk.

Av hensyn til behovet for en helhetlig opprydning, vil SFT ikke pålegge KS Tjuvholmen å iverksette opprydning nå, men varsler i stedet pålegg om å avsette midler til framtidig opprydning.

Deler av den fremtidige bygningsmassen skal bygges på en betongplate som er fundamentert på peler ute i sjøen. For at effekten av en eventuell samlet opprydding av sjøbunnen skal bli optimal, er det viktig at også områder innunder kaier og overbygg blir tatt med. Fordi områder som bygges over vil bli vanskelig tilgjengelige for rensing etter utbyggingen, krever SFT at disse områdene skal dekkes til før pelearbeidene starter. En slik tildekking vil både hindre spredning av forurensning under fundamenteringen, og sikre at disse områdene ikke bidrar til spredning av forurensning etter en eventuell helhetlig opprydding i indre havn.

SFT krever at områdene der det skal drives anleggsarbeid etter tildekking, skal dekkes med et lag med rene masser som er minst 40 cm tykt. Dette begrunnes med at tildekkingen vil være utsatt for påvirkning under anleggsarbeidene, og tykkelsen er nødvendig for å sikre at tildekkingen fortsatt har tisiktet effekt etter at anleggsarbeidene er avsluttet.

I prosjektet skal det etableres flere fyllinger i sjøen. SFT stiller krav om at massene som skal benyttes i disse fyllingene skal være rene. Det er videre stilt krav om at det skal gjøres tiltak slik at ikke forurensede sedimenter virvles opp under utlegging, eller forurensede masser trenger opp i fyllingen etter at den er lagt ut.

Overvåking
SFT vurderer at det er tre elementer i dette prosjektet som krever særlig oppmerksomhet for at spredning av forurensning skal hindres. Det er:

· Spredning av partikler til sjø fra fyllinger, arbeid i strandkantene og avrenning fra anleggsområdet
For å kontrollere dette er det stilt krav om at det skal etableres turbiditetsmålere i umiddelbar nærhet av tiltaksområdet. Dersom målinger i nærheten av tiltaksområdet overstiger 5 x verdi på referansestasjonen(e), skal årsaksforholdene avklares og arbeidene som fører til partikkelspredningen stanses inntil nødvendige tiltak for å stanse spredningen er gjennomført. Dette er en verdi som fanger opp vesentlig partikkelspredning, samtidig som den tar høyde for at det kan være lokale forskjeller på grunn av båttrafikk og varierende strømforhold i havneområdet.
· Spredning av forurenset vann til sjø fra anleggsområdet.
Oppgraving og håndtering av forurenset jord som til dels er vannmettet, gir fare for spredning av miljøgifter via overskuddsvann. Det at utgravingstomten er utsatt for påvirkning fra flo og fjære, samt at utgravingene til dels foregår under grunnvannsstanden øker faren for at miljøgifter kan frigjøres og spres via avrenningsvann.
SFT har derfor stilt krav om at det skal etableres et opplegg for kontroll av avrenningsvannet fra anleggsområdet, i tillegg skal konsentrasjonen av miljøgifter i grunnvann og overflatevann på anleggsområdet kontrolleres.
· Spredning av oppgravde forurensede masser.
Undersøkelsene på forhånd har ikke detektert spredning fra Tjuvholmen slik den ligger i dag. Det er imidlertid klart at grunnen inneholder forurenset masse i varierende grad. Siden massene i hovedsak består av tilkjørte masser fra forskjellige steder i byen i løpet av en relativt lang tidsperiode, er det viktig å kontrollere miljøgiftinnholdet i oppgravde masser nøye.

Beredskap
SFT påpeker bedriftens plikt til å sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven § 40. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning.

Rapportering
Prosjektet er planlagt å starte opp i 2005, og utbyggingen er ikke planlagt ferdig før i løpet av 2010. I tillegg til sluttrapporten har derfor SFT stilt krav om at KS Tjuvholmen skal levere årlig rapport pr. 1. mars. Årsrapporten skal omfatte de samme temaene som sluttrapporten så langt det er hensiktsmessig.