Miljø og samferdselskomiteen
Bystyret
Rådhuset
0030 Oslo
Att: Rune Gerhardsen

Dato: 24.01.2006
Vår ref.: 2003/2078

Svar vedrørende mudring i Oslo havn

Opprydding i Oslo havn er ledd i en nasjonal opprydding i forurensede sedimenter. Hensikten med oppryddingen er å fjerne forurensede sedimenter som spres pga oppvirvling fra skipstrafikken. Oppryddingen i Oslo havn består i å mudre og fjerne masser, samt å dekke til bunnen med rene masser. Vedlagt figur viser hvor det skal mudres og hvor det skal tildekkes.

Det har vært bred enighet i fagmiljøer, og blant politikere i Oslo, om at det skal ryddes opp i havna. Uenigheten har stått mellom valg av deponeringsløsning for de forurensede sedimentene. Mudring må imidlertid gjennomføres uansett deponiløsning.

I forbindelse med oppryddingen har SFT gitt ulike tillatelser, og alle disse har vært sendt på høring. Til grunn for våre tillatelser ligger blant annen erfaring fra ulike pilotprosjekter, som det i Sandefjord. Det er imidlertid flere vesentlige forskjeller mellom pilotprosjektet i Sandefjord og den helhetlige oppryddingen i Oslo havn. Oppryddingen i Oslo skal gjennomføres i et langt større i omfang enn i Sandefjord, det skal ryddes opp der hvor fergene legger til og det skal mudres ned til ren sjøbunn.

SFT har ved flere anledninger gitt informasjon om at det vil være spredning av miljøgifter i forbindelse med mudring i havna. Denne informasjonen er gitt muntlig i møter, skriftlig i tillatelser og på vår nettside www.sft.no. En spredning vil imidlertid være av begrenset varighet.

Vi viser til brev datert 19.01.06 hvor det ble stilt en rekke spørsmål til mudring og opprydding i Oslo havn.

Bakgrunn for oppryddingen
Opprydding i Oslo havn er ledd i en nasjonal opprydding i forurensede sedimenter. Det er utarbeidet tiltaksplaner for 17 områder i Norge, hvor Oslo havn er et av disse områdene. Arbeidet i Oslo havn er imidlertid fremskyndet noe i forhold til de andre områdene for å kunne koordinere arbeidet med bygging av senketunnelen.

Hensikten med å rydde opp i Oslo havn er å fjerne forurensede sedimenter slik de ligger i dag. Det foregår daglig en spredning av forurensede sedimenter pga oppvirvling fra skipstrafikken. Tidligere er det brukt mye penger på å bedre vannkvaliteten i fjorden ved å stanse utslipp fra land. Nå skal det gjennomføres tiltak i sedimentene, en av de gjenværende store kildene til spredning av miljøgifter i området.      

Helhetlig løsning
SFT anser en helhetlig opprydding i Oslo havn som svært viktig. Under arbeidet med forurenset sjøbunn i Oslo havn har det da også vært bred enighet i fagmiljøer og blant politikere i Oslo om at det skal ryddes opp. Uenigheten har stått mellom valg av deponeringsløsning for de forurensede sedimentene. SFT har sagt at både dypvannsdeponi og levering av massene til NOAHs anlegg på Langøya begge er gode miljømessige løsninger. Mudring må imidlertid gjennomføres uansett deponiløsning for de forurensede sedimentene.

Alternativet til den helhetlig løsningen, som det nå er lagt opp til i Oslo havn, er å gi pålegg om opprydding til de aktører som vil kunne sies å ha et juridisk ansvar i saken. Sannsynligvis vil dette medføre at det vil ta svært lang tid å rydde opp, det vil bli en stykkevis og delt opprydding, og totalt sett vil det bli mye mer kostbart og med dårligere miljøgevinst.

I forbindelse med oppryddingen i Oslo havn har SFT gitt tillatelser til tiltaksarbeid til bygging av senketunnel (14.01.05), etablering av dypvannsdeponi (20.09.05) og til mudring av forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt (8.12.05). Alle søknadene har vært sendt på høring. Til grunn for tillatelsene ligger blant annen erfaring fra ulike pilotprosjekter. Kunnskapen fra pilotprosjektene har vist at det er utfordringer knyttet til opprydding ved mudring, og nettopp denne kunnskapen er tatt hensyn til i arbeidet med Oslo havn.

Det er flere vesentlige forskjeller mellom pilotprosjektet i Sandefjord og den helhetlige oppryddingen i Oslo havn. I Oslo skal det ryddes opp i et mye større område enn hva som var tilfelle i Sandefjord og på Herøya i Telemark. I Sandefjord ble det ikke ryddet opp der hvor fergene kommer inn til kai. Dette medførte at fergene spredde forurenset sediment inn i det områder hvor det allerede var mudret. I Oslo derimot skal det også ryddes opp ved fergene. I tillegg er vanndybden i Oslo større enn det den er i Sandefjord. Dette er en fordel da mudringsoperasjoner i grunne områder slik som i Sandefjord, er ansett å være mer utfordrende. Det siste store forskjellen mellom opprydding i Oslo og pilotprosjektet i Sandefjord, er at i Oslo skal det mudres ned til ren sjøbunn dvs. klasse II, noe som ikke var utgangspunktet for oppryddingen i Sandefjord.

Spredning under mudring
SFT har ved flere anledninger gitt informasjon om at miljøgifter vil kunne spres i forbindelse med mudring i havna. Denne informasjonen er gitt muntlig i møter, skriftlig i tillatelser og på vår nettside www.sft.no. Vi har således ikke fremstått som noen garantist for at mudring vil skje uten noen som helst spredning av forurensning. En spredning vil imidlertid være av begrenset varighet. Under mudringen i havna har SFT derfor lagt vekt på kontroll og overvåking av partikler i sjøen (turbiditet). Dersom turbiditeten overskrider grenseverdien satt i tillatelsen, skal mudringen stanses.

Erfaring fra andre mudringsprosjekter har vist at det ofte forekommer et tynt, fluffy forurenset lag oppå den rene sjøbunnen etter mudring. I begrunnelsen til vår tillatelse til mudring i Oslo havn står dette beskrevet. I Sandefjord bidro fergene til at dette laget vedvarte selv etter at pilotprosjektet var avsluttet. Vi vil minne om at i Oslo skal det mudres ned til ren sjøbunn, dvs. klasse II. Dette i seg selv er en stor miljøforbedring sammenlignet med dagens situasjon.

Det hevdes i ditt brev at SFT under behandling av saken i bystyret argumentert sterkt for metodikk for mudring. Dette medfører ikke riktighet. Da vi deltok på møtet i Samferdsels- og miljøkomiteen den 18.10.05 argumenterte vi for behovet for å mudre for å hindre oppvirvling av forurensede sedimenter, men på det tidspunktet var ikke mudringsmetodikk valgt. Vi hadde heller ikke gitt tillatelse til mudring i Oslo havn. Derimot sa SFT at dypvannsdeponi er en god miljømessig løsning.

Det stilles også spørsmål i brevet hvorfor ikke byenes myndigheter ble forlagt rapporten fra Sandefjord (rapport 5059). Denne rapporten er som alle andre rapporter offentlig tilgjengelig informasjon. Resultatene fra pilotprosjektet i Sandefjord ble første gangen lagt ut som nyhetsmelding på vår nettside 10.11.03. Siden den gangen har det blitt gjennomført oppfølgende undersøkelser, og det er utarbeidet erfaringsnotater fra alle pilotprosjektene. Rapporter og lenker til disse er tilgjengelig på vår nettside. Erfaringsnotatet fra Sandefjord, som nevnes i ditt brev, ble lagt frem for Nasjonalt råd for sedimenter den 13.09.05 og er således godt kjent av fagmiljøene og miljøorganisasjonene.

Valg av mudringsmetodikk
Oslo Havn KF og Statens Vegvesen har begge valgt tett grabb til sine mudringsprosjekter i Oslo havn. Valget har de gjort basert på en helhetsvurdering, og tiltakshaver må forholde seg til krav både fra SFT og fra andre myndigheter slik som kulturminnemyndighetene.

Vi ønsker også å presisere at alle mudringsteknologier har sine fordeler og ulemper. Sugemudring, som det refereres til i Sandefjordrapporten, generer svært mye vann. Dette vannet er forurenset og må håndteres.

Når SFT tar beslutning om gjennomføring av tiltak i et område er det flere forhold som legges til grunn for vår beslutning. Vi håper at dette er svar på spørsmål reist i brevet. Dersom du har flere spørsmål, ta gjerne kontakt.

Med hilsen

Kari Kjønigsen (e.f.)
seksjonssjef

Ingvild Marthinsen
senioringeniør

Vedlegg:
Kart over Oslo havn

Kopi til:
Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel, Rådhuset, 0030 Oslo
Oslo Havn KF, Pb 230 Sentrum, 0103 Oslo
Statens Vegvesen Region øst, Pb 1010 Skurva, 2605 Lillehammer