FNs klimapanel har vedtatt å starte arbeidet med en rapport om ekstremvær og klimakatastrofer, en rapport Norge har tatt initiativ til.

Tørke, oversvømmelser, hetebølger og stormer rammer mange samfunn hardt. Men først og fremst er det mangelen på forebygging og vår manglende beredskap til å håndtere krisene som truer menneskers sikkerhet.

Noen av de første og mest alvorlige klimaendringene som vil gripe inn i hverdagen vår, er knyttet til vann – for mye og for lite vann. I dag er ”nærhet til sjøen” og ”strandlinje” gode salgsargumenter for hytter ved kysten.  Om få år kan det hende du heller lar deg lokke av annonser for hytter som ligger i ”trygg avstand til sjøen”. Men våre utfordringer her hjemme er utvilsomt små i forhold til katastrofene i andre deler av verden.

Hyppigere, mer intenst og uforutsigbart ekstremvær vil gi tørke, oversvømmelser, sykloner og hetebølger. Alt dette vil ha stor innvirkning på livene våre. Verden må ruste opp evnen til å forebygge og håndtere store katastrofer i de områdene som blir rammet av mat- og vannmangel. Helsemyndighetene må takle sykdomsutbrudd og omfattende død som følge av flere hetebølger. Alle disse utfordringene skal klimapanelet jobbe med i den nye spesialrapporten.

Tilpasning nytter

På deltaet mellom den syklonherjede Bengalbukta og de smeltende isbreene i Himalaya finner vi Bangladesh. Menneskene og landbruket i Bangladesh er særlig sårbare for klimaendringene, og befolkningen her kjenner allerede klimaendringene på kroppen. Flommene er blitt større og syklonene kraftigere.

Men Bangladesh har tatt tak i problemene. Etter at rismarkene gang på gang hadde blitt ødelagt av sjøvann, gikk bøndene over fra risdyrking til krabbeoppdrett. Bønder som drev med høns, driver nå med ender. Dyrking av grønnsaker skjer på flåter, som flyter oppå de stadige oversvømmelsene. Samtidig bygger de mer solide hus – høyere oppe.

Sykloner dreper langt færre i Bangladesh i dag enn de gjorde for 10 til 15 år siden, og langt færre enn i nabolandet Burma. Bangladesh har vist at tilpasning nytter.

To tanker på én gang

Det er mange som ikke har ønsket å snakke om tilpasninger i klimapolitikken. Kritikerne påpeker at vi må kutte i utslippene for å unngå klimaendringer. Dette er både riktig og viktig. Derfor leder Statens forurensningstilsyn arbeidet med Klimakur 2020, som vurderer tiltak og virkemidler for å kutte norske utslipp med 15 til 17 millioner tonn før 2020. Vi må kutte i utslippene, for ellers blir klimaendringene så omfattende at vi ikke klarer å tilpasse oss.

Samtidig kan vi ikke stikke hodet i sanden. EU og Norge har som mål at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke skal øke mer enn to grader. To grader høres kanskje ikke så mye ut, men to graders økning kan true drikkevannsforsyningen til mange millioner mennesker. Og når vi fra Norge og EU snakker om hvor viktig det er å stabilisere den globale temperaturøkningen ved to grader, blir representantene for de små øystatene i verden både rasende og fortvilte. De vet at en økning på to grader vil gi så stor havnivåstigning at mange av øyene deres blir ubeboelige eller rett og slett forsvinner. Også New York, Miami og New Orleans ligger svært utsatt til for flom når havet stiger.

Vi kan ikke sitte og vente på at millioner av mennesker skal bli uten vann, vi må finne måter å håndtere dette på nå. Prisen for å tilpasse seg klimaendringene vil bli høy. Men jo lenger vi venter og jo mer klimagasser vi slipper ut, jo dyrere blir det.

Vi har noen få år på oss til å kutte i utslippene, og her i Norge må vi samtidig tilpasse oss gradvise endringer som stigende havnivå og mer ekstremvær. Svenskene har allerede begynt å regne på hva det vil koste å flytte Gøteborg lenger inn i landet. Kan vi heve Bryggen i Bergen? Og hva vil det koste?

Klima, konflikt og kapital

FN har slått fast at vi aldri vil nå tusenårsmålene dersom vi ikke får klimaendringene under kontroll. Da er det fare for at mange års arbeid for utvikling vil være bortkastet. Resultatene av utviklingssamarbeidet vårt kan bokstavelig talt bli skylt på sjøen.

Derfor skal norsk utviklingspolitikk framover både bekjempe fattigdom og legge vekt på å redusere fattige lands sårbarhet overfor klimaendringene. I stortingsmeldinga ”Klima, konflikt og kapital” fra februar i år slår regjeringen fast at miljø og klima er den sektoren som vil øke mest på bistandsbudsjettet framover. Utviklings- og fattigdomsstrategiene våre skal bli klimarobuste. Da trenger vi kunnskap, og den nye spesialrapporten vil gi viktig kunnskap for både rike og fattige land. Rapporten skal være en guide for hvordan vi kan komme i gang med praktiske tiltak i land som er sårbare for klimaendringene.

Da møtet i FNs klimapanel åpnet denne uka, ble forslaget om spesialrapporten ønsket velkommen av representantene fra både FNs miljøprogram, Verdens meteorologiorganisasjon og FNs klimakonvensjon.

Må jobbe med utviklingslandene

Vi trenger samarbeid på tvers av landegrenser for å sikre menneskeli.  I FNs klimapanel slipper også forskerne fra utviklingslandene til med  kunnskap om hva som skal til for å sikre menneskeliv og verdier. Dette er viktig, også fordi kunnskapen til klimapanelet har stor betydning for klimaforhandlingene.

De fattigste utviklingslandene har bidratt minimalt til klimaendringene, og ingen kan forvente at de skal bære alle kostnadene for tilpasningene selv. De rike landene må være med og dele kostnadene. Og vi trenger kunnskap om hva som virker og hva vi må gjøre først. Dette er viktig for å få de fattige landene til å prioritere tilpasningstiltak, og det er viktig for både stater og humanitære organisasjoner når de forbereder seg på behovene de vil møte i framtida.