I vinter skal 70 000 kubikkmeter (m3) mudringsmasse fra innseilingsområdet til Vesterelva ved Fredrikstad deponeres i Dramstadbukta. Dette har ført til bekymring hos deler av lokalbefolkningen i Drammensområdet.

SFT tar disse bekymringene alvorlig og derfor ønsker jeg å redegjøre ytterligere for situasjonen. Gjennom redaksjonelle artikler og leserinnlegg har det blitt stilt en rekke spørsmål, som hvilke miljøgifter som finnes i massene, hvorfor Dramstadbukta er et egnet sted for deponering, og om det fortsatt vil være trygt å bade og spise fisken i området.

Drammen Skipsreparasjon AS utfører oppdrag for større båter ved tidligere Fredrikstad Mekaniske verksted. Verftet har den største dokken i Oslofjorden, og kan håndtere de store cruisebåtene og fergene som går i Oslofjorden. Mudringen som skal foretas, vil gi en sikkerhetsmessig gevinst, der hele Oslofjord- området får en nødhavn for større båter ved havari.

I innbuktingen mot tørrdokken i innseilingsområdet ved Vesterelva, samler det seg leire, silt og organisk materiale på sjøbunnen. Disse sedimentene er forurenset med stoffer som TBT, PCB, PAH, bly, krom, nikkel, kopper, kadmium og kvikksølv. Derfor må de deponeres på et egnet sted.

Etter nøye vurderinger og undersøkelser ga SFT i desember i fjor tillatelse til deponering av massene i Dramstadbukta. Kystverket skal deretter mudre og deponere 700 000 m3 rene masser på samme sted, som vil legge seg som et tykt lokk over de forurensede massene.

Vi mener dette er en god løsning. Massene skal ligge på 100-120 meters dyp, og de blir overdekket med minst en meter ren masse (opp mot 3-4 meter i enkelte deler av deponiet). Normalt regnes 25-50 centimeter med tildekking av rene masser som tilstrekkelig i slike saker. Det er tidligere dumpet skip og forurensede masser fra andre steder i Drammensområdet i Dramstadbukta, blant annet fra Svelvik havn.

I 2004 deponerte Kystverket 140 000 m3 forurensede masser i det samme området. Når Drammen Skipsreparasjon AS har deponert de 70 000 m3 som de har fått tillatelse til, vil de rene massene fungere som et lokk over deponiet på bunnen av Dramstadbukta.

Gjennom leserinnlegg har det blitt stilt spørsmål om ”gamle synder” skal rettferdiggjøre ny deponering. Det skal det ikke. Her er det to problemer som løses på en miljømessig god måte. Kystverket har allerede deponert 140 000 m3 forurensede masser på stedet, og har tillatelse til å deponere ytterligere 700 000m3 rene masser på samme sted.

Dette tildekkingsarbeidet er ferdig i 2006. Da vil massene, fra Kystverket og fra Fredrikstad, ligge stille på et dyp der det er lite oksygen og lite dyreliv, og representerer ingen miljøfare i næringskjeden.

Folk kan fortsatt trygt bade og fiske i området. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) konkluderer med at sannsynligheten for at miljøgiftene skal komme ut og tas opp i organismer i bukta, er meget liten. Stoffene vil heller ikke virvles opp av båter eller annen aktivitet.

Hva så med forurensning under selve deponeringen? Tidligere deponering fra Kystverket gir god kunnskap om hvordan massene vil oppføre seg under dette arbeidet. Undersøkelser foretatt av NIVA under Kystverkets deponering i Dramstadbukta i 2004, viser at massene synker raskt uten å spre seg.

Resultater av vannanalyser viser også at omgivelsene er lite påvirket. SFT har stilt strenge krav til gjennomføringen av deponeringen, blant annet krav om beredskapsplikt og overvåkning. Fylkesmannen i Buskerud skal følge opp tillatelsen.

Hvorfor kan så ikke Fredrikstad beholde de forurensede massene? Forurensning er et nasjonalt problem, som krever helhetlige løsninger for trygg oppbevaring av forurensede masser. Langs store deler av kysten vår finnes tilsvarende behov for mudring og deponering av forurensede masser, som de som nå skal deponeres i Dramstadbukta. Denne typen opprydningsarbeid har foregått flere steder tidligere, og vil foregå flere steder i framtiden.

Tiår med forurensende aktiviteter krever opprydning. Trygg deponering av forurensede masser langs kysten er et ledd i opprydningsarbeidet. Når noen stiller spørsmål ved om Dramstadbukta er utpekt som et nasjonalt dumpingsted, så stemmer ikke det. Miljøvernmyndighetene har ingen planer om å gi ytterligere tillatelser til slik deponering i Dramstadbukta.

Jeg tar lokalbefolkningens bekymringer på alvor og ser positivt på det sterke miljøengasjementet folk viser. Arbeidet som er gjort - og som vil gjøres i framtiden - for å bedre miljøet i Drammensfjorden, er viktig. Likevel ser vi ikke deponeringen som nå skal foretas som en motsetning til dette. De rene massene som skal legges over det aktuelle området vil sørge for en forsvarlig lagring, og således også være en del av opprydningen for et bedre miljø totalt.

Et spørsmål som også går igjen er hvorvidt sedimentprøvene, som ligger til grunn for beregningen av tilstanden på de aktuelle massene, er representative. Hittil er det gjennomført to runder med prøvetaking av sedimenter innenfor mudringsområdet.

Den første ble foretatt høsten 2001. Sedimentprøvene er tatt på fire forskjellige prøvetakingssteder. Prøvetakingen anses å gi et godt bilde av miljøgiftinnholdet i mudringsmassene. Analysene av sedimentene er utført av akkrediterte laboratorier. Mer informasjon finnes i Norconsult sin redegjørelse i søknaden fra Drammen Skipsreparasjon AS om å deponere massene (12.7.2004 ). Resultatene viser at miljøgiftnivået i massene kan sammenlignes med innholdet i de 140 000 m3 med masse som ble deponert i 2004.

Likevel har Fylkesmannen i Østfold, med bakgrunn i presseoppslag og bekymring hos lokalbefolkningen, pålagt Drammen Skipsreparasjon AS å ta sedimentprøver i to nye prøvepunkter helt ned til mudringsdybden på 7,5 meter. Prøvene skal analyseres på en blandprøve av hele kjernen. Det skal analyseres på de samme miljøgiftene som tidligere.

Selv om vi mener at tidligere prøvetaking har vært god nok, har vi bestemt at det skal tas ytterligere fire nye prøver, for å skape trygghet lokalt om at massene ikke er mer forurenset enn forutsatt. Resultatene fra de ekstra prøvene skal foreligge når SFT behandler klager på Fylkesmannen i Østfolds vedtak. Det skal ikke mudres, og følgelig ikke deponeres, før dette er avklart.

Ordførerne i Svelvik og Hurum, i samarbeid med SFT, inviterer til et folkemøte i Ebbestadhallen i Svelvik fredag 4. mars klokken 18.00 for å informere om saken. SFT har også lagt ut mer informasjon på vårt nettsted www.sft.no.